Representantforslag om ta vare på veiene vi har

De siste årene har det blitt bevilget enorme summer til å bygge motorveier, mens de vanlige veiene over hele landet forfaller. I dag brukes kun hver femte veikrone på å ta vare på de veiene som allerede finnes. Det bør være selvsagt å prioritere de veiene som er i dårligst forfatning, men sånn er det ikke i dag.

Veiene folk kjører på hver dag, skriker etter vedlikehold. Det er fare for ras mange steder i landet, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet. Altfor mange veier er dårlig asfaltert og har farlige hull i veibanen. I 2022 kunne man for eksempel lese om Jonathan (15) på 180 cm som fikk god plass i et hull i veien.

Og slike eksempler er det mange av, alt fra dårlige veier og gjørmehav i Troms og Finnmark til stengte og manglende bruer etter brukollapsen i Tretten. Over hele landet finnes slike eksempler på at det er noe fundamentalt galt med veiprioriteringene i dette landet.

De norske hverdagsveiene står og forfaller, mens det bygges rådyre motorveier noen få steder i landet. Bygging av nye veistrekninger spiser så mye av pengesekken at det er i ferd med å ta knekken på eksisterende veinett. Det er ikke en rettferdig prioritering av veipengene. Det synes ikke folk heller. Mer enn halvparten av landets befolkning mener at veivedlikehold må prioriteres. Undersøkelser viser at vedlikehold kommer godt foran utbygging av nye veier når man spør hva folk mener politikerne bør prioritere. Denne andelen er aller størst i distriktene, der folk virkelig kjenner problemet med farlige og forfalne veier på kroppen.

Det å prioritere veivedlikehold er også en økonomisk fornuftig beslutning. Et forfalt veinett skaper store utfordringer for samfunnet. Bilister og næringsliv er avhengig av et godt utbygd veinett som holder god standard over tid.

Det har gjennom årene bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på norske veier. Infrastruktur som er viktig i folks hverdag og for næringsliv og arbeidsplasser over hele landet, forfaller. Vedlikehold er viktig fordi det sikrer et framkommelig og trafikksikkert veinett.

Manglende vedlikehold av veinettet har flere negative konsekvenser. Det øker ulykkesrisikoen, gjør at veiene oftere må stenges, og gjør at veiene forfaller enda raskere. Dårlig vedlikeholdte veier fører også til økt slitasje på bildekk, som er den største landbaserte kilden til utslipp av mikroplast i Norge.

Det koster å vedlikeholde, men det er mye dyrere å la være. Jo lenger man venter med å vedlikeholde, desto større blir regninga. Det er en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å vedlikeholde infrastrukturen, men den synliggjøres ikke i dagens nasjonale transportplan. Forslagsstillerne mener det er rom for å omprioritere mer penger fra miljøfiendtlige motorveiprosjekter til å ta vare på eksisterende veier.

Det er tverrpolitisk enighet om at det trengs mer penger til veivedlikehold. Men fortsatt er det lite som skjer. Derfor mener forslagsstillerne at det trengs en regel som forplikter politikerne til å bruke tilstrekkelige midler hvert år til å redusere vedlikeholdsetterslepet til et fornuftig nivå. Det er på tide at det blir minst like populært å klippe snor for å ta vare på eksisterende veier som det er for å åpne nye kostnadsoverskridende veiprosjekter.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene og komme tilbake med forslag til Stortinget i løpet av 2024.

• Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet av å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene og legge dette til grunn for prioriteringene i Nasjonal transportplan.

• Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til en regel for statens veibudsjetter innen statsbudsjettet for 2024, som skal sikre at vedlikehold prioriteres høyere, og at vedlikeholdsetterslepet reduseres.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til representantforslaget om å ta vare på veiene vi har.

Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev av 21. april 2023, som følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen merker seg at intensjonen i forslaget er å sikre at veivedlikehold prioriteres høyere, og at vedlikeholdsetterslepet reduseres.

Komiteen merker seg videre at statsråden i sitt svarbrev viser til det pågående arbeidet med å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på både fylkesvei og riksvei, og til arbeidet med å få på plass et oppdatert kunnskapsgrunnlag om tilstanden på veinettet. Et slikt oppdatert kunnskapsgrunnlag vil foreligge og kunne inngå i arbeidet med neste Nasjonal transportplan.

Komiteen viser til at det gjennom årene har bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på norske veier. Infrastruktur som er viktig i folks hverdag og for næringsliv og arbeidsplasser over hele landet, forfaller. Komiteenmener vedlikehold er viktig fordi det sikrer et framkommelig og trafikksikkert veinett. Manglende vedlikehold av veinettet har mange negative konsekvenser. Det øker ulykkesrisikoen, gjør at veiene oftere må stenges og gjør at veiene forfaller enda raskere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene, og komme tilbake med forslag til Stortinget som del av Nasjonal transportplan.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det koster å vedlikeholde veiene våre, men vil påpeke at det er mye dyrere å la være. Jo lenger man venter med å vedlikeholde, desto større blir regninga. Det er en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å vedlikeholde infrastrukturen, men den synliggjøres ikke i dagens nasjonale transportplan.

Dette flertallet vil særlig peke på etterslepet på vedlikehold av fylkesveier, som er svært stort. Dagens NTP har en altfor dårlig satsing på dette. I dag brukes kun hver femte veikrone på å ta vare på de veiene som allerede finnes. Det er kartlagt at behovet for å dekke etterslepet er enormt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser i den forbindelse til det pågående arbeidet med kartlegging av tilstanden på fylkesveiene og en overordnet plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene.

Disse medlemmer peker på at regjeringspartiene har en tydelig formulering i Hurdalsplattformen både om å ta bedre vare på de veiene vi har, og om å lage en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier, og sammen med fylkeskommunene en tilsvarende plan for fylkesveier og rassikring. Disse vil bli behandlet i Nasjonal transportplan tidlig i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener noe av det viktigste som kan gjøres for bedre trafikksikkerhet, er å sørge for et godt veidekke samt bygge ut ny møtefri firefeltsvei på veistrekninger som bygger landsdeler sammen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det må satses mer på samferdsel enn hva sittende regjering legger opp til. Dette gjelder å ta vare på eksisterende vegnett, men også å bygge nytt der vi må. Disse medlemmer mener likevel dette arbeidet best gjøres gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP), noe som også sikrer demokratiske og transparente prosesser rundt prioriteringer av infrastruktur i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at alle trafikanter taper på det elendige veivedlikeholdet. Konsekvensene er flere trafikkuhell og dårligere fremkommelighet. Disse medlemmer vil også vise til følgende formulering fra statsrådens svarbrev:

«Vedlikeholdsetterslep kan ha et stort spekter av konsekvenser. Deler av forfallet på veiene kan øke risikoen for direkte konsekvenser for trafikksikkerhet og fremkommelighet, mens noe forfall vil gi økte drifts- og vedlikeholdskostnader på sikt.»

Disse medlemmer merker seg denne erkjennelsen av at det dårlige veivedlikeholdet har negative konsekvenser for trafikksikkerheten, og mener det er skuffende at regjeringen ikke velger å styrke veivedlikeholdet. Disse medlemmer viser til at staten aldri har tjent mer penger eller vært rikere; samtidig velger regjeringen å tappe ressurser fra veisektoren. Dette er alvorlig med tanke på at antallet ulykker er økende, og at forhold ved veiens kvalitet ofte er en medvirkende årsak ved ulykker.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sin regjeringstid sørget for sammenhengende utbygging av ny trafikksikker firefeltsvei samtidig som vedlikeholdsetterslepet i veisektoren ble redusert. Disse medlemmer mener også at dette er trafikksikkerhetsarbeid som har effekt, fremfor Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen som erstatter veiinvesteringer med symbolske reguleringer av trafikantene. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets prioritering av veivedlikehold og rassikring i statsbudsjetter for 2023, der det ble satt av 1 ekstra vedlikeholdsmilliard til riksveiene, samt 400 mill. kroner ekstra øremerket til vedlikehold av fylkesveier. Dette ville ha gitt redusert vedlikeholdsetterslep i veisektoren og bedre trafikksikkerhet. Disse medlemmer vil avvikle vedlikeholdsetterslepet og mener at den største utfordringen er på fylkesveinettet. Den rød-grønne regionreformen som i 2010 overførte mange veier fra riks- til fylkesveier, har en betydelig del av skylden for dette. Disse medlemmer vil ha et statlig vedlikeholdsprogram for veisektoren med øremerkede midler for å redusere vedlikeholdsetterslepet i samarbeid med fylkene.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Representantforslag 193 S (2022–2023) om å opprette et slikt statlig vedlikeholdsprogram, som er til behandling i komiteen, hvor det fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Programmet skal skissere en opptrappingsplan for vedlikeholdet der etterslepet for både veier, bruer og tuneller reduseres. Det etableres en forpliktene finansieringsmodell uten bruk av bompenger.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det er tverrpolitisk enighet om at det trengs mer penger til veivedlikehold. Likevel er det fortsatt lite som skjer. Disse medlemmer mener derfor at det trengs regelverk som forplikter politikerne til å bruke tilstrekkelige midler hvert år til å redusere vedlikeholdsetterslepet til et fornuftig nivå. Det er på tide at det blir minst like populært å klippe snor for å ta vare på eksisterende veier, som det er å åpne nye kostnadsoverskridende veiprosjekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet av å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene og legge dette til grunn for prioriteringene i Nasjonal transportplan.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener videre det er rom for å omprioritere penger for eksempel fra miljøfiendtlige motorveiprosjekter til å ta vare på veiene vi har. Nye, store motorveier skaper mer privatbilisme og økte klimagassutslipp og er arealkrevende og dyre. Vi er nødt til å nedskalere unødvendige motorveiprosjekter. Istedenfor mener dette medlem at utbedring av eksisterende vei og trafikksikre riks- og fylkesveier i distriktene, samt livsviktig rassikring, er det viktigste for veipolitikken nå.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til regelverk for statens veibudsjetter innen statsbudsjettet for 2024, som skal sikre at vedlikehold prioriteres høyere, og at vedlikeholdsetterslepet reduseres.»