Representantforslag om å øke trafikksikkerheten for skolebusser, lastebiler og øvrig tungtransport

Forslagsstillerne viser til at det i dag kjører over 1 700 norske lastebil- og bussjåfører på norske vinterveier uten å ha gjennomført det som i dag heter «Sikkerhetskurs på bane» (tidligere kjent som «glattkjøringskurs»). Det viser tall som Norges Automobil-Forbund har hentet inn fra Statens vegvesen (SVV).

Dette kan være sjåfører som håndterer skolebusser, vogntog på inntil 60 tonn og 24 meters lengdehttps://www.mtlogistikk.no/24-meter-langtransport-modulvogntog/nye-regler-for-vogntogvekt-og--lengde-i-norge/166416, eller buss for kollektivtransport med plass til over 50 passasjerer.

Forslagsstillerne viser til at «Sikkerhetskurs på bane» er et obligatorisk kurs som erstatter det tidligere glattkjøringskurset. Seks av ni timer er praktiske øvelser, og kursets mål er å bidra til at deltakeren kan fatte riktige beslutninger om kjøring under vanskelige føreforhold.

Regelen i dag er at «Sikkerhetskurs på bane» må tas innen ett år etter at man har bestått den praktiske førerprøven for førerkort klasse C eller D (lastebil og buss). Forslagsstillerne viser til tall fra Statens vegvesen. Her fremgår det at de som tar førerkort klasse C eller D (tung/lett lastebil eller buss), i snitt kjører åtte måneder uten å ha gjennomført sikkerhetskurs på bane.

Norske veier og fjelloverganger kan i perioder være svært snøfylte, isete og glatte. Det trengs en egen kompetanse og en egen type førerkort for å kunne kjøre tunge biler. I motsetning til ved førerkort klasse B (personbil) kan man i dag få førerkort for tungbiler uten å ha gjennomført sikkerhetskurs på bane, og man kan være yrkessjåfør på tunge biler – skolebusser, vogntog og kjøretøy i kollektivruter – i opptil ett år uten å ha gjennomført et slikt kurs.

Forslagsstillerne mener dagens regelverk bør forbedres for å styrke trafikksikkerheten. Mangelfull opplæring utgjør en sikkerhetsrisiko. Forslagsstillerne vil understreke hvor viktig det er at sjåfører av tunge kjøretøy er trygge og pålitelige sjåfører, også på glatt føre. Forslagsstillerne mener det er svært uheldig at førere av tunge kjøretøy kan kjøre på glatt føre i inntil ett år uten å ha gjennomført sikkerhetskurs på bane. Forslagsstillerne mener derfor at unntaksbestemmelsen må fjernes.

Forslagsstillerne viser til at det har vært betydelige utfordringer med tunge kjøretøy på glatt føre de siste vintrene. Hensynet til trafikksikkerhet må veie tungt, og en regelendring knyttet til obligatorisk sikkerhetskurs på bane er derfor nødvendig.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at dagens ‘Sikkerhetskurs på bane’ må være gjennomført før det gis anledning til å gjennomføre førerprøve for førerkort klasse C og D.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til representantforslaget i Dokument 8:199 S (2022–2023) om å øke trafikksikkerheten for skolebusser, lastebiler og øvrig tungtransport og svarbrev fra statsråden 25. april 2023. Statsrådens brev følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener regelverket må endres slik at «sikkerhetskurs på bane» må være gjennomført før man kan ta førerprøve for førerkortklassene C og D, begrunnet i hensynet til trafikksikkerhet.

Komiteen viser til at gjeldende regel er at «sikkerhetskurs på bane» er obligatorisk og må tas innen et år etter at man har bestått den praktiske førerprøven. Det er ca. 1 700 personer som har ervervet førerett etter at sikkerhetskurset ble obligatorisk, og som enda ikke har gjennomført kurset.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at dagens ordning er basert på en helhetsvurdering av sikkerhet, læringseffekt, distriktshensyn og kostnader. Adgangen til å kunne avlegge førerprøven før sikkerhetskurset har tidligere vært vurdert. I en undersøkelse gjennomført i 2013 mente flertallet av elevene på sikkerhetskurset at opplevd nytteverdi var bedre enn om man måtte ha gjennomført kurset på et tidligere tidspunkt. Det fremheves også at andre deler av opplæringen som må gjennomføres før praktisk førerprøve, har minst like stor betydning for kjøreferdighet som sikkerhetskurset isolert sett. Komiteen mener på denne bakgrunn det ikke er noen grunn til å endre dagens ordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er opptatt av at vi har en føreropplæring som gir best mulig utbytte for sjåførene og god effekt for trafikksikkerheten og samtidig er organisert på en måte som gir muligheten for at tilbudet kan gis i hele landet.

Flertallet viser til statsrådens brev av 25. april 2023, der det understrekes at det er andre deler av både den obligatoriske og den ikke-obligatoriske opplæringen som har minst like stor betydning for om en er i stand til å kjøre med lav risiko, som sikkerhetskurset på bane isolert sett.

Flertallet ser ikke noen grunn til å endre dagens ordning. De vurderingene og avklaringene som er gjort, sikrer en god vekting av ulike hensyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev, der det kommer frem at en endring slik representantforslaget legger opp til, kan få dramatiske konsekvenser for den totale banedekningen i Norge. Inntekstgrunnlaget for banen på Finnsnes kan bli så svakt at Nord-Norge kan miste tilbudet på permanent basis. Samtidig vil inntektene flytte til banene ved Kristiansand samt Vålerbanen, der NAF er majoritetseier.