Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:219 S (2022–2023) om strengere straff for alvorlig dyrekriminalitet. Komiteen viser til landbruks- og matministerens brev av 19. april 2023 med statsrådens vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om at dyrevelferden i Norge skal holde et høyt nivå. Myndighetene skal stille strenge krav, og Mattilsynet har et ansvar for å føre tilsyn med den daglige driften. I tilfeller med grove lovbrudd skal forholdene anmeldes og ettergås. Dyrevelferdsloven skal sikre dyrs rettigheter, og komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker å øke den øvre strafferammen i loven.
Komiteen deler forslagsstillernes syn om at god dyrevelferd er et kvalitetsstempel og derfor er med på å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen på kvalitet. God dyrevelferd er også avgjørende for en trygg og stabil matproduksjon.
Komiteen viser også til at de fleste aktørene i næringen er opptatt av å drive seriøst, og er enig med forslagsstillerne i at seriøse aktører må møtes med tillit og forståelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ønsker å vise til at Mattilsynets erfaring med vanskjøtsel av produksjonsdyr er at det ofte handler om bønders psykiske helse. Flertallet mener det er langt viktigere å jobbe preventivt enn å øke strafferammene. Arbeidet med å ivareta den psykiske helsen til de som arbeider i norsk landbruk, må dermed ha høy prioritet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler forslagsstillernes bekymring knyttet til dyrekriminalitet. Det er viktig at dyrevelferdsmessige avvik ikke gjentar seg over tid. Dette flertallet viser til statsrådens svar, datert 19. april 2023, om at regjeringen jobber med en helhetlig stortingsmelding om dyrevelferd. Meldingen skal omhandle produksjonsdyr, fisk og kjæledyr. Det er av dette flertallets oppfatning svært viktig at en ny stortingsmelding om temaet kommer på plass så snart som mulig.
Dette flertallet er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å prioritere saker med forekomst av alvorlig dyrekriminalitet.
Dette flertallet ønsker å vise til at i Økokrim sin årsrapport fra 8. mai 2023 står det:
«Straffene for kriminalitet mot dyr har blitt vesentlig strengere de siste årene, men samtidig avdekkes det flere grove brudd på dyrevelferdsloven. Særlig gjelder dette vanskjøtsel av produksjonsdyr, mishandling av kjæledyr og marin forsøpling som medfører dyrevelferdsbrudd.»
Dette flertallet mener Økokrim her svarer ut en del av Økokrim sine tidligere bekymringer knyttet til straffeoppfølging av kriminalitet mot dyr. Dette flertallet mener dette er en positiv trend som må følges opp videre, og viser til regjeringens arbeid med dyrevelferdsmeldingen. Denne vil kunne gi et godt grunnlag for å vurdere virkemiddelbruk og eventuelle tiltak som vil bidra til å sikre tilstrekkelige rammer i etterforskningen av grove brudd på dyrevelferdsloven.
Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne viser til funna frå Mattilsynet etter 582 uvarsla tilsyn i norske svinebesetningar. Det vart avdekt at ein fjerdedel av grisebesetningane hadde avvik knytte til manglande eller utilstrekkeleg behandling eller avliving av sjuke og skadde grisar. Desse medlemene merkar seg at det førekjem tilfelle av alvorlege brot på dyrevelferda.
Desse medlemene gjer merksam på Økokrim sine vurderingar og støttar deira forslag om å auke strafferamma for alvorleg dyrevelferdskriminalitet frå tre til seks år. Dette kan gi politiet fleire verktøy i etterforskinga av grove brot på dyrevelferdslova og signalisere samfunnet si haldning til dyremishandling på ein tydelegare måte.
Desse medlemene meiner det er viktig å understreke at dette bør gjelde dei alvorlege brota og ikkje mindre regelverksbrot. Dei aller fleste bøndene driv seriøst og har dyrevelferd høgt prioritert. Noreg har gode føresetnader for god dyrehelse og god dyrevelferd, og det er naudsynt å verdsetje og støtte dette arbeidet.
Desse medlemene meiner ein ikkje skal stemple ein heil bransje, men reagere mot rettsstridige og alvorlege tilfelle av dyremishandling og gi politiet verktøy til å avdekke fleire alvorlege tilfelle av dyreplaging. Desse medlemene meiner òg at problematikken ikkje er avgrensa til produksjonsdyr, men òg bør gjelde kriminalitet mot kjæledyr og andre dyregrupper.
Desse medlemene fremjar på bakgrunn av dette følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen i tråd med Økokrims anbefalinger fremme forslag om å øke den øvre strafferammen for alvorlig dyrekriminalitet til seks år.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at dyreeiere som ikke etterkommer pålegg fra Mattilsynet etter alvorlige og gjentatte brudd på dyrevelferdsloven, lettere fratas retten til å drive med husdyrhold.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at Mattilsynet i større grad anmelder alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.»
Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at dyr har egenverdi og skal behandles med respekt. Dyrevelferdskriminalitet kan medføre store lidelser for det enkelte dyr, enten det gjelder kjæledyr, dyr i matindustrien eller viltlevende dyr. Kriminalitet mot dyr skal tas på alvor, og derfor er det viktig at kriminalitet mot dyr blir etterforsket og straffeforfulgt. Disse medlemmer viser til at dyr er prisgitt menneskers ivaretakelse av dem, og dyremishandling er ofte vanskelig å oppdage. I saker der dyr er blitt påført lidelse, har vanstellet eller mishandlingen ofte foregått over lengre tid. For å ivareta dyrenes rettsvern mener disse medlemmer det er nødvendig å reagere strengt når dyr påføres unødige lidelser.
Disse medlemmer viser også til at den øvre strafferammen for grov dyrevelferdskriminalitet ligger på tre år, jf. dyrevelferdsloven § 37 andre ledd. I sitt innspill til arbeidet med en dyrevelferdsmelding viser Økokrim til at begrunnelsen for den øvre strafferammen på tre år var at straffenivået i daværende dyrevernlov allerede var høyere enn straffenivået i sammenlignbare lover, eksempelvis viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven mv. Økokrim viser til at miljølovgivningen har blitt skjerpet, og at de fleste miljølover har en betydelig strengere strafferamme enn dyrevelferdsloven.
Disse medlemmer understreker at den øvre strafferammen for grove dyrevelferdsbrudd sist ble endret for over 20 år siden, og at dagens lave strafferamme ikke gjenspeiler den alminnelige rettsoppfatningen eller at dyr er individer som har egenverdi. Disse medlemmer mener også den lave strafferammen reduserer handlingsrommet i straffeutmålingene, da de strengeste straffene må forbeholdes de aller mest alvorlige sakene. En økning i strafferammen ville gi retten større muligheter til å tilpasse straffen til alvorlighetsgraden i sakene.
Disse medlemmer viser også til at dagens strafferamme i dyrevelferdsloven § 37 begrenser hvilke metoder politiet kan bruke i etterforskningen av dyrevelferdskriminalitet. Eksempelvis krever innhenting av teledata at den øvre strafferammen er seks års fengsel. I sitt innspill til arbeidet med en dyrevelferdsmelding viser Økokrim til at innhenting av teledata ved flere straffesaker etter dyrevelferdsloven kan være et nødvendig og rimelig virkemiddel for å avklare hvilke personer som befant seg der det straffbare forholdet fant sted. Dette er spesielt viktig i dyrekrimsaker, da dyr ikke selv kan fortelle hva som har skjedd.
Disse medlemmer viser til at det i straffeprosessloven § 216 b listes opp flere paragrafer med strafferamme under seks år, som også gir politiet hjemmel til å innhente teledata. Ved å inkludere dyrevelferdsloven § 37 i denne opplistingen vil politiet få anledning til å innhente teledata også i straffesaker etter dyrevelferdsloven. Den økte tilgangen til etterforskningsmetoder som kan benyttes for å avdekke dyrevelferdskriminalitet, vil etter disse medlemmers syn både kunne føre til færre henleggelser og bidra til å underbygge lovens respekt for dyr og deres egenverdi.
Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å inkludere dyrevelferdsloven § 37 i opplistingen i straffeprosessloven § 216 b første ledd bokstav b.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det ofte er spesielt vanskelig å påvise grov uaktsomhet i saker om brudd på dyrevelferdsloven. Mattilsynet plikter å anmelde alle overtredelser på dyrevelferdsloven som kvalifiserer til ubetinget eller betinget fengsel. I denne vurderingen inngår aktsomhetsvurderingen. Dagens krav til bevisføring av aktsomhet gjør en del saker vanskelige å straffeforfølge.
Dette medlem påpeker at uaktsomhet overfor dyr i andre typer saker i dag straffes etter både viltloven og naturmangfoldloven. I realiteten betyr det derfor at ville dyr har sterkere strafferettslig vern enn tamme dyr i dag. Dette medlem mener det må være et selvstendig mål at straffenivået i disse regelverkene samordnes.
Dette medlem mener at uaktsomme lovbrudd i dyrevelferdsloven må gjøres straffverdige, men vil bemerke at en bonde ikke vil være strafferettslig ansvarlig for ulykker og skader som skjer av utenforliggende årsaker. Uaktsomhet er et skyldkrav, og for å bli omfattet må det foreligge en grad av skjødesløshet.
Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjøre uaktsomme lovbrudd i dyrevelferdsloven straffverdige.»
Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets vedtak 383 i Innst. 130 S (2021–2022) om å be regjeringen legge frem en helhetlig stortingsmelding om dyrevelferd, og å foreslå konkrete tiltak i meldingen blant annet om hvordan økonomiske virkemidler i landbrukspolitikken kan innrettes på en måte som gir god dyrevelferd. Disse medlemmer imøteser regjeringens oppfølging av vedtaket.
