Representantforslag om bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten

Det å vite hva brukere og pårørende mener om helse- og omsorgstjenesten, er viktig for å kunne vurdere tjenesten og danne grunnlag for forbedring av kvalitet i tjenesten. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mange kommuner har systemer for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten og i institusjonene. Totalt rapporterer 197 av 356 kommuner at de har et system for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten, mens 193 av 356 kommuner sier de har et system for brukerundersøkelser i institusjon. Det er ofte de samme kommunene som har et system for begge deler. Men det å ha et system er ikke det samme som å ha gjennomført brukerundersøkelser om hvordan kvaliteten i tjenesten oppleves, og det er mange kommuner som heller ikke har åpenhet om resultatene av brukerundersøkelsene eller god nok oppfølging av resultatene. For pasienter, brukere og pårørende har det en særskilt verdi at den som leverer helse- og omsorgstjenester, er interessert i å spørre hvordan hjelpen oppleves, og om kvaliteten er god. Gjennomføring av systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser, og at resultatene er åpne og følges opp, kan derfor bidra til at den enkelte får økt tillit til tjenesten og en opplevelse av å bli hørt, lyttet til og tatt på alvor.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten av 2016 har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriftens § 8 omhandler plikten til å evaluere virksomhetens aktiviteter. Det fremgår av denne bestemmelsen at en del av evalueringen innebærer å

«vurdere virksomheten på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer».

Bruker- og pårørendeundersøkelser er en viktig prioritering siden de bidrar til mer kunnskap om tjenestene, og de kan også avdekke uhensiktsmessig ressursbruk.

Forbrukerrådet, som har som oppgave å ivareta forbrukernes interesser, har flere ganger vært opptatt av at kommunene gjennomfører systematiske undersøkelser av hvordan brukere og pårørende opplever helse- og omsorgstjenesten, men også at informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten i kommunene skal være åpent tilgjengelig for allmennheten. Åpenhet er viktig for å gi befolkningen innsyn i hvor god kvalitet det er i tjenestene. I 2020 gikk Forbrukerrådet gjennom Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av SSB med tall fra 2018. Da ble det avdekket at fire av ti kommuner ikke gjennomførte systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem. Det er ikke godt nok. Gode systemer i kommunene for bruker- og pårørendeundersøkelser hadde gitt viktig informasjon om hvordan det står til med brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten, og tilbakemeldingene kunne vært en viktig del av kvalitetsforbedringsarbeid og utvikling av gode helse- og omsorgstjenester.

I dokumentet blir det fremja følgjande forslag:

• Stortinget ber regjeringen sikre at alle kommuner systematisk gjennomfører bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten, og at det er åpenhet om resultatene av bruker- og pårørendeundersøkelsene.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovkrav om at kommunestyrene årlig skal behandle en rapport om tilstanden i helse- og omsorgstjenesten, der både bruker- og pårørendeundersøkelser, objektive kvalitetsindikatorer og brukertilfredshet måles.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaga.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even A. Røed, frå Høgre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og leiaren Tone Wilhelmsen Trøen, frå Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, frå Raudt, Seher Aydar, frå Kristeleg Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og frå Pasientfokus, Irene Ojala, syner til Representantforslag 217 S (2022–2023) om brukar- og pårørandeundersøkingar i helse- og omsorgstenesta. Komiteen har motteke helse- og omsorgsministeren sin uttale om forslaga i brev av 26. april 2023.

Komiteen meiner, som det er beskrive i representantforslaget, at det er viktig å vite kva brukarar og pårørande erfarer med helse- og omsorgstenestene i kommunane. Resultat frå brukar- og pårørandeundersøkingar kan bidra som eit grunnlag for å utvikle dei kommunale helse- og omsorgstenestene.

Komiteen syner til at over halvparten av kommunane har system for brukarundersøkingar i heimetenesta og på institusjon, ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, meiner medverknad for brukarar av tenesta er eit viktig prinsipp. Difor er òg brukarundersøkingar til god nytte for å utvikle tenesta. Fleirtalet vil ha ei helse- og omsorgsteneste som er nær og oppdatert. Difor er brukar- og pårørandemedverknad viktig for å vidareutvikle og styrkje vår felles helseteneste.

Fleirtalet syner til at det er utarbeidd nasjonale rettleiingar for utforming og gjennomføring av ulike brukar- og pårørandeundersøkingar.

Fleirtalet er opptekne av kommunalt sjølvstyre i styringa og utøvinga av den kommunale helse- og omsorgstenesta. Med ansvaret for dei kommunale helse- og omsorgstenestene må kommunane sørge for at det vert arbeidd med kvalitetsforbetring, pasient- og brukarsikkerheit og pasient- og brukarmedverknad. Fleirtalet meiner kommunane må stå fritt i korleis dei vel å organisere dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det for pasienter, brukere og pårørende har en særskilt verdi at den som leverer helse- og omsorgstjenester, er interessert i å vite hvordan hjelpen oppleves, og om kvaliteten er god. Gjennomføring av systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser, og at resultatene er åpne og følges opp, kan bidra til at den enkelte får økt tillit til tjenesten, og at vedkommende opplever å bli hørt, lyttet til og tatt på alvor.

Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet i 2020 gikk gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA), som viste at fire av ti kommuner ikke gjennomførte systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem (tall fra 2018). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tilbakemeldinger som en del av arbeidet med å forbedre kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kommuner systematisk gjennomfører bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten, og at det er åpenhet om resultatene av bruker- og pårørendeundersøkelsene.»

Disse medlemmer vil videre understreke at selv om litt over halvparten av kommunene oppgir at de har et system for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten og/eller på institusjon, er ikke dette ensbetydende med at kommunene har gjennomført brukerundersøkelser om hvordan kvaliteten i tjenesten oppleves. Disse medlemmer viser også til at mange kommuner hverken har åpenhet rundt resultatene eller følger disse opp på en god nok måte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovkrav om at kommunestyrene årlig skal behandle en rapport om tilstanden i helse- og omsorgstjenesten, der både bruker- og pårørendeundersøkelser, objektive kvalitetsindikatorer og brukertilfredshet måles.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener bruker- og pårørendeundersøkelser er viktige for å vite hvordan det står til i tjenestene, og hvordan tjenestene oppleves av dem som bruker dem, og deres nærmeste pårørende. Det er også avgjørende for å kunne gjøre gode vurderinger og vedtak at man har et godt beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer mener at bruker- og pårørendeundersøkelser vil gjøre det vanskeligere å gjemme seg unna og la være å gjøre noe med problematiske funn i eldreomsorgen. Det vil kunne sikre økt kvalitet og bedre tjenester.

Disse medlemmer er svært positive til slike undersøkelser fordi de fører til åpenhet om resultater, slik at eldre og deres pårørende kan ta informerte valg. Mange eldre er redde for å klage på tilbudet de får, og systematiske undersøkelser kan sikre at brukerne får gitt sine tilbakemeldinger, noe som er viktig for å sikre god kvalitet.

Komiteens medlem fra Pasientfokus vil understreke betydningen av at helsetjenestene innhenter kunnskap om brukeres og pasienters erfaringer med egne tjenester. Brukere, pasienter og pårørende har verdifulle erfaringer med bruk av helsetjenestene. Disse erfaringene er viktige i utformingen og utviklingen av tjenestene. Dette medlem vil understreke at for å gi gode tjenester er det nødvendig å vite hva brukere og pårørende mener, opplever og trenger. Dette medlem er enig i at bruker- og pårørendeundersøkelser er et viktig virkemiddel for å finne fram til denne informasjonen. Andre metoder, som brukerråd og brukerpanel, er også viktige verktøy for å finne ut hva pasienter, brukere og pårørende mener om tjenestene, og hvordan de kan utvikles og forbedres.

Dette medlem viser til at kommunene har ansvaret for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, og det er etter dette medlems syn riktig at hver enkelt kommune selv bestemmer hvordan den organiserer og drifter sitt tjenestetilbud, innenfor de kravene og føringene som er gitt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) og forskrifter, som blant andre verdighetsgarantien og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Dette medlem mener det er bra at det gjennomføres nasjonale pårørendeundersøkelser, og at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Videre er det etter dette medlems syn viktig at gode modeller for hvordan brukere og pårørende kan involveres og lyttes til, spres som eksempler til etterfølgelse.

Dette medlem vil vise til at ett godt eksempel på organisering av brukermedvirkning finnes i Helse Bergen, der foretaket involverer brukerutvalg og ungdomsråd på systemnivå og i tillegg innhenter spesifikk brukererfaring på tjenestenivå gjennom brukerpanel. Hensikten med brukerpanelene er å styrke brukerperspektivet i driften av den bestemte klinikken eller avdelingen.