Representantforslag om utviklingshemmedes møte med strafferettspleien

Personer med utviklingshemming møter strafferettspleien både som mulige lovbrytere, som lovbrytere og som skadelidende av andres lovbrudd. Disse møtene kan by på særskilte utfordringer både for personene med utviklingshemming og for de ulike aktørene i strafferettskjeden. Dette representantforslaget retter søkelyset mot forhold knyttet til personer med utviklingshemming (med og uten diagnose) som er mistenkt for lovbrudd og/eller dømt for lovbrudd.

I den nye tverrfaglige boken «Skyldig? Funksjonshemmedes møte med strafferettspleien» fremkommer en rekke utfordringer knyttet til personer med utviklingshemming som mistenkte og ivaretakelse av disse i møte med strafferettspleien. Disse utfordringene kan med stor sannsynlighet føre til rettsfeil, noe det også finnes flere eksempler på. Det er god grunn til å anta at personer med utviklingshemming ikke får den tilretteleggingen som de bør få, og at dette utfordrer deres menneskerettigheter.

Personer med kognitive funksjonsnedsettelser trenger ofte særlig tilretteleggelse for at de skal bli ivaretatt på lik linje med andre i samme situasjon. Dette handler ofte om kommunikasjon slik at personene det gjelder, skal forstå egne rettigheter, hva som skal skje, og også hva som har skjedd. Det handler også om at ansatte i strafferettspleien skal forstå hva personen faktisk mener og utrykker. Et viktig prinsipp må være at borgerne skal kunne forutse sin rettsstilling ved å gjøre seg kjent med lovverket og domstolenes fortolkning av dette. God kommunikasjon kommer ikke av seg selv, det krever kompetanse og tilrettelegging i alle deler av strafferettspleien.

Særlige utfordringer finnes i avhørssituasjoner, både når det gjelder kommunikasjon og asymmetrien i maktforholdet. Personer med utviklingshemming som har vært utsatt for overgrep/kriminelle handlinger, har rett til å få tilrettelagte avhør gjennom kompetent personell i barnehusene. Slike rettigheter finnes ikke når personen er mistenkt for selv å ha utøvd en kriminell handling. Det er behov for styrket kompetanse og klare rettlingslinjer for å identifisere kognitiv funksjonsnedsettelse og for å sikre tilstrekkelig tilrettelegging.

Forskning som blir gjengitt i den refererte boken, viser at så mye som 10,8 pst. av innsatte i norske fengsler skårer så lavt på kognitive tester at de oppfyller kriteriene for utviklingshemming. Dette innebærer at mange hundre personer med utviklingshemming gjennomfører soning hvert år. Forskning viser også at disse personene ofte har en vanskeligere soning enn andre. De mottar i liten grad rehabilitering og har større helseutfordringer og en mer omfattende soningshistorikk.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i sin årsmelding til Stortinget for 2022 satt søkelys på menneskerettighetsutfordringer i norske fengsler. De peker blant annet på at mange innsatte ikke får tilstrekkelig helsehjelp, og at de i for stor grad blir utelukket fra fellesskap. De løfter også særskilt frem soningsforholdene for innsatte med utviklingshemming og kommer med klare anbefalinger om at regjeringen må komme med forslag til lovendringer om hva slags soningsforhold utviklingshemmede skal ha, og at det må komme regler om hvordan utviklingshemmede i norske fengsler skal kartlegges, og om hvordan soningen for denne gruppen skal tilrettelegges.

NIM viser også til forskningen som viser at en stor andel av innsatte i norske fengsler har kognitive vansker, og at kriminalomsorgen ofte ikke er kjent med dette. Dette understreker behovet for både god kartlegging og tilrettelegging med utgangspunkt i denne kartleggingen. Mange gjennomfører soning uten at kognitive vansker blir identifisert og fulgt opp. Dette medfører et rettssikkerhetsproblem for den dømte. Det øker også faren for ny kriminalitet fordi tilpasset rehabilitering uteblir.

Forslagsstillerne er klar over at regjeringen har varslet at det skal nedsettes et utvalg som skal vurdere soningsforholdene til blant annet personer med utviklingshemming. Forslagsstillerne støtter et slikt utvalg, men må samtidig understreke at for ofte blir personer med utviklingshemming og deres behov for oppfølging og tilrettelegging utelatt i offentlige utredninger og tiltak. Forslagsstillerne vil derfor understreke viktigheten av at et slikt utvalg får et tydelig mandat knyttet til dette. Det er også, som også NIM understreker, behov for å iverksette tiltak straks.

Det er god grunn til å anta at mange personer med utviklingshemming ikke får tilstrekkelig oppfølging i oppvekst og voksenliv. Både NOU 2016:17 og Meld. St. 8 (2022–2023) understreker menneskerettighetsutfordringer. En vet at mange opplever dårlige livsbetingelser, utenforskap og manglende forståelse. Mange opplever traumer som ikke blir fanget opp eller fulgt opp av helsetjenestene eller sosialtjenestene. Dette kan bidra til at personer med utviklingshemming havner i ekstra sårbare livssituasjoner, der også kriminalitet er en del av dette. Det er behov for å undersøke nærmere hvorfor personer med utviklingshemming blir lovbrytere, og hva som skal til for å forhindre dette, samt at tiltak i tråd med dette må settes i verk.

Etter en endring i særreaksjonslovgivningen i 2020 ble terskelen for strafferettslig tilregnelighet endret slik at domfelte med en noe høyere funksjonsevne ble erklært utilregnelige (fra IQ=55 til IQ=60). Dette har inntil nå medført mer enn en fordobling av antallet særreaksjonsdømte personer med utviklingshemming. Man står muligens i en situasjon der man enten må etablere en stor særlig kriminalomsorg for personer med utviklingshemming eller få den ordinære kriminalomsorgen til å håndtere og rehabilitere denne gruppen mennesker bedre.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen foreslå regler og rutiner som sikrer at personer med utviklingshemming (kognitiv funksjonsnedsettelse) som er mistenkt for lovbrudd, blir identifisert og får bedre tilrettelagte politiavhør.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen foreslå regler for hvordan personer med utviklingshemming (med og uten diagnose) i norske fengsler skal kartlegges.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer og andre tiltak som avklarer hvilke soningsforhold personer med utviklingshemming skal ha, som gir føringer for hvordan soningen skal tilrettelegges for denne gruppen, og som bedrer dagens soningsforhold.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Dokument 8:230 S (2022–2023) om utviklingshemmedes møte med strafferettspleien.

Komiteen viser også til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren av 22. mai 2023 som er vedlagt innstillingen.

Komiteen deler statsrådens engasjement for at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse blir godt ivaretatt i alle deler av samfunnet. Komiteen viser også til lovendringene knyttet til tilsynsråd for kriminalomsorgen. Samtlige medlemmer av komiteen, med unntak av representantene fra Fremskrittspartiet, støttet disse lovendringene, jf. Innst. 319 L (2022–2023). Lovendringene styrker det eksterne, uavhengige tilsynet med kriminalomsorgen og tydeliggjør at tilsynsrådet skal føre tilsyn med institusjoner hvor forvaringsdømte med blant annet utviklingshemming er prøveløslatt.

Komiteen merker seg også at departementet våren 2023 sendte forslag som skal forebygge isolasjon og sikre innsatte fellesskap i norske fengsler, på høring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er enig i intensjonen bak representantforslaget om behovet for å fange opp personer med kognitive funksjonsnedsettelser, sikre tilrettelegging, og ivaretakelse av deres behov og rettigheter gjennom hele strafferettspleien.

Flertallet viser til at regjeringen har oppnevnt et utvalg med mandat til nettopp å utrede ivaretakelse av siktede, domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalget skal også evaluere ordningene med forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Utvalget vil således belyse flere av de temaene som tas opp i representantforslaget. Som opplyst i statsrådens svarbrev til komiteen, skal utvalget levere sin utredning høsten 2024, og flertallet mener det derfor er mest hensiktsmessig å avvente utvalgets anbefalinger og den videre oppfølgingen av disse.

Flertallet vil for øvrig påpeke at personer med utviklingshemming etter straffeprosessloven §§ 239–239 f., som hovedregel skal avhøres ved Statens barnehus, og at det er utviklet en egen avhørsmetodikk tilpasset denne gruppen, såkalt sekvensiell avhørsmetodikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at representantforslaget illustrerer hvordan personer med funksjonsnedsettelse sitt møte med de ulike aktørene i strafferettskjeden kan by på særskilte utfordringer.

Disse medlemmer viser til den nye tverrfaglige boken «Skyldig? Funksjonshemmedes møte med strafferettspleien» (red.: Nina Christine Dahl) som beskriver at utfordringene med stor sannsynlighet kan føre til rettsfeil, noe det også finnes flere eksempel på.

Disse medlemmer viser videre til forskning referert i boken som peker på at så mye som 10,8 pst. av innsatte i norske fengsler skårer så lavt på kognitive tester at de oppfyller kriteriene for funksjonsnedsettelse. Dette innebærer at mange hundre personer med funksjonsnedsettelse gjennomfører soning hvert år. Forskning viser også at disse personene ofte har en vanskeligere soning enn andre.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev hvor hun skriver følgende:

«I en rapport fra Nordlandsforskning i 2018 fremkommer det at politi- og rettsvesen ikke i stor nok grad fanger opp om personer mistenkt for kriminelle handlinger har en lettere psykisk utviklingshemning. Mangel på kunnskap i politi og rettsvesen, og at personene det gjelder kan skjule utviklingshemmingen, kan utgjøre en fare for rettssikkerheten.»

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg som skal utrede hvordan personer med alvorlige psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelse best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet.

Disse medlemmer mener tematikken fordrer mer politisk handling. Når utfordringer på dette feltet berører rettssikkerheten til mennesker med funksjonsnedsettelse, er det nødvendig med systematisk arbeid og en rekke tiltak.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå regler og rutiner som sikrer at personer med funksjonsnedsettelse (kognitiv funksjonsnedsettelse) som er mistenkt for lovbrudd, blir identifisert og får bedre tilrettelagte politiavhør.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå regler for hvordan personer med funksjonsnedsettelse (med og uten diagnose) i norske fengsler skal kartlegges.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer og andre tiltak som avklarer hvilke soningsforhold personer med funksjonsnedsettelse skal ha, som gir føringer for hvordan soningen skal tilrettelegges for denne gruppen, og som bedrer dagens soningsforhold.»