Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en verifiserbar aldersgrense for sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot barn

De siste drøyt ti årene har en psykisk helseepidemi uten sidestykke brutt ut i en rekke land og rammet barn og unge. Utbruddet skjedde samtidig med at unge begynte å bruke mye tid på sosiale medier. Er det en sammenheng?

Å knytte folk sammen er bra. Når man snakker om sosiale medier, snakker en altså ikke om internett generelt, e-post, videokommunikasjon som Zoom, dataspill, blogger eller smarttelefoner. Sosiale medier er digitale tjenester som har som forretningsmodell å motivere folk til å legge ut innhold på plattformen deres, dette innholdet får andre til å bli med, og personene på plattformen er produktet som selges til annonsører. Modellens pionér var Facebook, og senere har tjenester som Instagram, Tumblr, Twitter, Snapchat og TikTok kommet til.

Kraftig økning i psykiske lidelser blant unge

Økningen i unges psykiske problemer er stor i en rekke land fra rundt 2010, tross ulike sosiale og kulturelle forhold. I Norge viser Ung-HUNT-undersøkelsen at 44 pst. av jenter rapporterer som angst og depresjonssymptomer, mot 16 pst. av guttene, med en kraftig forverring fra 2006–2008 og fremover. På 1990-tallet meldte rundt 20 pst. av jentene og 10 pst. av guttene om psykiske plager. Hos voksne over 50 år, derimot, viser tallene en bedring i den psykiske helsen. Tidligere var det motsatt, fordi aldring henger sammen med sykdom og helseplager. Noe har med andre ord skjedd med barn og unges oppvekstsvilkår.

Noen mener dette bare handler om at det har blitt mindre stigma knyttet til å rapportere om psykiske plager. Begreper som «angst» og «depresjon» er riktignok blitt mer allmenne, men det er ikke disse begrepene Ung-HUNT benytter i spørreskjemaene. Her stilles spørsmål om engstelse, anspenthet, bekymringer, tristhet og håpløshet. At fortolkningen av spørsmålene har endret seg, er ikke dokumentert, og kvalitative studier viser at ungdom ikke misoppfatter spørsmålene eller overdriver i måten de svarer på.

Dessuten er det ikke bare selvrapportering som tyder på svekket psykisk helse blant unge. Her til lands vet man at antallet unge jenter som blir diagnostisert med en psykisk lidelse, har økt vesentlig siden 2010. Forekomsten av selvskading har økt, det samme har angst, depresjon og spiseforstyrrelser.

Sterk vekst i bruken av sosiale medier

Den voldsomme veksten i unges psykiske problemer faller nøyaktig sammen i tid med fremveksten av sosiale medier. Fra 2009 til 2012 ble «Liker»- og «Dele»-knappene på Facebook introdusert, Apple kom med sin første telefon med frontkamera, og Instagram ble etablert. I dag er ni av ti 9–18-åringer i Norge på sosiale medier og halvparten av alle ni- og tiåringer, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022.

Barne- og ungdomstiden er en sårbar utviklingsfase. I 10–19-årsalderen får jenter, i mye større grad enn gutter, forsterket selvbevissthet om sin egen kropp og økt usikkerhet om hvordan de passer inn i sitt sosiale nettverk. Sosiale medier, og spesielt Instagram, motiverer jenter til å legge ut bilder av seg selv, for så å bli gjenstand for den nådeløse dommen av antall liker-klikk og kommentarer fra andre. Popularitet blir et nummer som alle kan se.

Sosiale mediers algoritmer, som skal gjøre at brukerne bruker mest mulig tid på plattformene, kan også være problematiske. De kan bidra til polarisering ved at de leder til stoff som omhandler flere av de samme standpunktene og tankene som man i utgangspunktet har. Sosiale medier kan dermed skape ekkokammer og mangel på forståelse for andre synspunkter i den offentlige debatten. Algoritmene premierer meninger som er sterke og skarpe, fordi det skaper «engasjement» og oppmerksomhet. Moderate stemmer drukner. Dette problemet forsterkes av at terskelen for å opptre sterkt kritisk og mobbende er mye lavere i digital kommunikasjon, fordi man ikke sitter overfor mottakeren av budskapet ansikt-til-ansikt.

Algoritmene leder også i mange tilfeller til ekstreme varianter av temaer som man har vist interesse for. Unge gutter som har sett på ordinære treningsvideoer på sosiale medier, kan for eksempel ende opp med å få feeden full av videoer av ekstreme muskler og dopingbruk. Fellesnevneren for mye av det man får se, er ofte sosiale sammenlikninger som brukeren kommer ugunstig ut av.

Sammenhengen mellom sosiale medier og psykiske problemer

Mange studier har sett på sammenhengen mellom skjermbruk og unges psykiske problemer. Konklusjonen er at den er forsvinnende liten. Den mest kjente av disse studiene kom i 2019 med en stor mengde data fra Storbritannia og USA, og viste at sammenhengen mellom skjermbruk og psykiske problemer ikke var større enn sammenhengen mellom psykiske problemer og å spise poteter. Meta viser til denne studien.

Problemet er at disse studiene ser på alle former for skjermbruk, inkludert tv-titting, skolearbeid på nettbrett og sending av tekstmeldinger til venner. Når forskere i stedet zoomer inn på sammenhengen mellom sosiale medier og unges mentale helse, blir den stor. Og når de kun ser på sammenhengen for jenter, blir den enda større (r=.20), større enn for eksempel sammenhengen mellom å bli utsatt for bly som barn og svekkede kognitive evner som voksen. Bly er strengt regulert for å unngå kontakt med barn, så hvorfor er ikke barns bruk av sosiale medier regulert?

De færreste foreldre ville med viten og vilje la barna sine bli hyppige brukere av noe som var så høyt korrelert med mentale lidelser som sosiale medier. Og effektene kan være enda større for de yngste jentene i 11–13-årsalderen som akkurat har kommet i puberteten, ifølge en ny studie.

Mye tyder på at sosiale medier ikke bare er sterkt korrelert med psykiske lidelser, men at de er en viktig årsak. Flere naturlige eksperimenter som sammenlikner personer som i en viss periode ikke bruker sosiale medier, med folk som bruker dem, viser negative effekter på psykisk helse av å bruke sosiale medier. I en slik studie ble tilfeldig valgte kvinnelige studenter bedt om å bruke Facebook, Instagram eller å gjøre en følelsesmessig nøytral oppgave på et nettbrett. De som brukte Instagram, viste lavere kroppstilfredshet, lavere positiv affekt og høyere negativ affekt.

En annen studie har sett på effekten av utrulling av Facebook på ulike universiteter i USA, sammenliknet med universiteter som ikke fikk Facebook på samme tid. Studentene som fikk Facebook, fikk en negativ utvikling i psykisk helse: økte symptomer på dårlig psykisk helse, særlig depresjon, og økt bruk av psykisk helsetilbud. Dette gjorde at karakterene også ble dårligere, ifølge studentene. Forskerne mener at årsaken til de psykiske problemene var at Facebook førte til ufordelaktige sosiale sammenlikninger.

Det er også flere studier som har sett på hva som skjer når områder som tidligere ikke har hatt høyhastighetsbredbånd, som er en forutsetning for å kunne ha velfungerende sosiale medier på en smarttelefon, får det. De viser at når denne bredbåndstilgangen kommer, svekkes den mentale helsen i området, særlig for jenter.

Instagram er verstingen, ifølge unge selv

I en britisk studie fra 2017 ble 1 500 tenåringer bedt om å vurdere hvordan de store sosiale mediene påvirket dem når det gjelder angst, ensomhet, syn på kropp og søvn. Instagram ble utpekt som versting, etterfulgt av Snapchat og Facebook.

Ifølge Metas egne interne undersøkelser, som ble lekket til Wall Street Journal, svarer de unge det samme:

«Tenåringer legger skylden på Instagram for økningen i angst og depresjon (…) Denne reaksjonen var uprovosert og konsistent blant alle grupper».

TikTok er en nyere tjeneste som det foreløpig foreligger få undersøkelser på, men det er grunn til å tro at effektene av TikTok tilsvarer effektene av Instagram.

Oppsummert tyder mye på at sosiale medier er en viktig årsak til den kraftig forverrede psykiske helsen blant unge. Timingen peker mot sosiale medier, studier viser en sterk sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykiske problemer, og naturlige eksperimenter og spørreundersøkelser blant de unge selv peker på sosiale medier som en årsak til psykiske problemer.

Noen forskere mener at det er for tidlig å konkludere, men selv de mest skeptiske vil heller ikke utelukke at sosiale medier er en årsak. Ettersom dette er et folkehelsespørsmål, mener forslagsstillerne at det er god grunn til å være føre var og agere på den informasjonen en har, og ikke vente på at årsakssammenhengen ev. blir enda tydeligere.

Et sosialt dilemma

Meta hevder at det bare er høyt forbruk av sosiale medier som er skadelig, og at hvis man bare kutter litt ned på tiden man er på plattformene, så er de uproblematiske for barn. Men dette stemmer ikke. Sosiale medier har endret barne- og ungdomstiden fullstendig. Har man først lagt ut en post, tenker man på hvilke reaksjoner man vil få også når man ikke er online. Dette gjelder ikke minst unge jenter som legger ut bilder av seg selv. Legger man ut et uheldig bilde eller en klønete formulert tekst, kan man bli gjenstand for netthets og mobbing i etterkant. Og de som velger å ikke være på sosiale medier, blir utestengt fra klassekameratene sine.

Meta forstår dette. I en intern presentasjon om Instagrams helseeffekter står det på et av lysarkene at

«foreldre forstår ikke og vet ikke hvordan de kan hjelpe. Dagens foreldre vokste opp i en tid før smarttelefoner og sosiale media, men sosiale media har fundamentalt forandret ungdomsårenes landskap.»

Kunstig intelligens kan gjøre sosiale medier verre

Kunstig intelligens har bredt om seg på rekordtid, enten det er i form av såkalte chatbots eller kunstige bilder av Donald Trump som blir arrestert av et aggressivt politi. Videoene som vil komme, vil trolig være enda mer overbevisende. De vil bli vanskelige å ikke tro på, ettersom hjernen vår er laget for å stole på sansene. Det krever ingen spesielle ferdigheter, ei heller penger, å lage bilder eller videoer som ser realistiske ut. Jo flere slike bilder og videoer som vil sirkulere, jo vanskeligere vil det bli å ha tillit til noe som helst. Kunstig intelligens vil også kunne frembringe såkalte superinfluensere, avatarer som ser ut som og oppfører seg som mennesker, og som kan gjøre attraktiviteten og avhengigheten av sosiale medier enda sterkere.

Barn er særlig utsatt for avhengighetsskapende og manipulerende internettplattformer. Det skyldes deres høye bruk av sosiale medier og deres uutviklede prefrontale korteks, den delen av hjernen som er mest ansvarlig for å ta beslutninger og kontrollere impulser. TikTok har blitt så populær blant barn bl.a. fordi deres kunstig intelligensdrevne algoritme er så god til å gjøre brukernes feed personlig. Andre plattformer kopierer TikTok, og en kan forvente at mange av dem blir enda mer avhengighetsskapende etter hvert som utviklingen av kunstig intelligens skyter fart.

Snapchats nye chatbot «My AI» er laget for å opptre som en venn av brukeren. En journalist og en forsker utga seg for å være barn og fikk chatboten til å gi dem svar på hvordan man kunne hindre lukten av hasj og alkohol, hvordan man kunne flytte Snapchat til en enhet foreldrene ikke visste om, og hvordan man kunne planlegge et seksuelt møte med en 31 år gammel mann. Korte forsiktighetsregler ble etterfulgt av munter støtte.

Snapchat sier at de jobber med å forbedre My AI, og det er godt mulig at den mest outrerte adferden til chatboter med kunstig intelligens vil bli redusert. Samtidig konkurrerer sosiale medier hardt for å hekte unge bruker stadig kraftigere. De økonomiske incentivene vil trolig drive selskapene til å utvikle overbevisende kunstige venner som tilfredsstiller og hengir seg til brukerne, uten å holde dem ansvarlige og uten å kreve noe av dem, ut over at de bruker tid på plattformen. Problemet er at vennskap er noe helt annet enn dette. Slike kunstige venner hjelper ikke unge til å lære seg de nødvendige ferdighetene til å håndtere kompleksitetene i sosiale relasjoner med andre mennesker.

Barna må beskyttes på nettet

Dagens samfunn beskytter barn på mange arenaer: Det er påbud om bilbelter og forbud mot blyholdig maling, det er aldersgrenser for alkohol, tobakk og pornografi, for å komme inn på kasinoer og for å jobbe som stripper eller som gruvearbeider. Men for barnas liv på internett er det få restriksjoner. Barn har nå tilgang til og ser på hardporno, de blir med i grupper som promoterer selvmord, de spiller pengespill, eller de får betaling for å utføre seksuelle handlinger ved å lyve på alderen. Noen av barna som tar livet sitt, gjør det etter å ha blitt fanget inn i noen av disse farlige aktivitetene.

Forslagsstillerne mener det er på tide å gi foreldrene verktøyene de trenger for å slå tilbake. I USA la personvernloven for barn på nettet («The Children Online Privacy Protection Act») i 1998 opp til at barna skulle være fylt 16 år før de kunne tillates å gi bort sine data og sitt privatliv. Men teknologiselskapene klarte å drive en vellykket lobbykampanje som gjorde at internetts voksenalder ble satt til 13 år.

Denne aldersgrensen gjelder for sosiale medier i dag. Samtidig håndheves den i liten grad av selskapene. I Frankrike har nasjonalforsamlingen med stort flertall vedtatt at foreldrene må samtykke for at barn under 15 år skal kunne opprette kontoer på sosiale medier, og at den nedre aldersgrensen på 13 år skal være reell og håndheves.

I USA er beskyttelse av barn på sosiale medier noe av det eneste som forener republikanere og demokrater for tiden: To senatorer fra hvert parti har nylig gått sammen for å fremme et forslag i senatet om en reell nedre aldersgrense på 13 år for å åpne kontoer og kommunisere med andre på sosiale medier, og om at det stilles krav om foreldresamtykke for åpning av kontoer for barn under 18 år. De har også foreslått et forbud mot at sosiale medier bruker barns personlige informasjon til å gi dem anbefalinger av innhold eller reklame.

Forslagsstillerne foreslår for det første at man også her i Norge stiller krav om aldersverifisering av brukerne på sosiale medier gjennom registrering og innlogging med BankID eller en tilsvarende løsning, slik at aldersgrensen på 13 år blir reell og brukernes alder blir verifisert.

For det andre vil forslagsstillerne innføre et krav om foreldresamtykke, der foreldrene bruker BankID eller andre tilsvarende løsninger, for åpning av kontoer på sosiale medier for barn under 16 år, tilsvarende forslagene som er vedtatt i Frankrike og foreslått i USA. Dette vil gi foreldrene mer kontroll over barnas aktiviteter på internett, på samme måte som foreldre ellers ønsker å vite hva barna gjør og hvem de er sammen med.

Selv om det mot formodning skulle vise seg at sosiale medier ikke har noen direkte negativ effekt på unges psykiske helse i det hele tatt, kunne man trolig oppnådd flere positive effekter ved disse endringene: Når alle brukere må identifisere seg med korrekt alder, vil vi kunne redusere problemet med at voksne overgripere lyver på alderen sin og kommer i kontakt med barn på sosiale medier som er i den tro at den voksne er et jevnaldrende barn. Videre vil barn med slike regler i større grad skjermes fra å dele privat informasjon på nettet som de senere kan komme til å angre på.

Det er også en godt dokumentert sammenheng mellom utstrakt skjermbruk og bruk av sosiale medier på den ene siden, og lite søvn på den andre. Mangel på søvn henger i sin tur sammen med økt risiko for psykiske problemer. Så om disse reglene for aldersgrense og foreldresamtykke kan gi barn mer søvn, kan det også bidra til bedre psykisk helse blant unge, uavhengig av hvordan innholdet i sosiale medier i seg selv virker på brukerne. Til slutt kan mindre tid på sosiale medier gi muligheter for mer fysisk aktivitet og mer kontakt ansikt-til-ansikt, som barn trenger for å få en sunn utvikling fysisk og mentalt.

For det tredje vil forslagsstillerne forby at sosiale medier bruker barns personlige informasjon til å gi dem anbefalinger av innhold eller reklame, slik forslaget som er fremmet i senatet i USA, legger opp til. Dette vil redusere sosiale mediers potensial for å skape avhengighet og manipulasjon.

For barnas skyld må en gi mer makt til foreldrene og mindre til selskapene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen snarest fremme et forslag om en reell 13-årsgrense for sosiale medier med krav om registrering og innlogging med BankID eller tilsvarende løsninger.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen snarest fremme et forslag om foreldresamtykke, der foreldrene må bruke BankID eller tilsvarende løsninger for å åpne kontoer på sosiale medier for barn under 16 år.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen snarest fremme et forslag om forbud mot at sosiale medier bruker barns personlige informasjon til å gi dem anbefalinger om innhold eller reklame.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til forslaget om en verifiserbar aldersgrense for sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot barn. Forslagsstillerne argumenterer for at det kan være en sammenheng mellom barn og unges økende bruk av sosiale medier og en «epidemi» av psykisk uhelse. Det vises til flere undersøkelser som har registrert en økning i angst, depresjon og svakere psykisk helse blant unge i de senere år. I samme periode har bruken av sosiale medier økt, og forslagsstillerne viser til enkeltstudier som kobler de to utviklingene sammen.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at utviklingen vil fortsette, og argumenterer for at tiltak bør gjøres. Det foreslås en minste aldersgrense på 13 år, som skal verifiseres med sikker digital registrering og innlogging. Videre foreslås det at unge mellom 13 og 16 år må ha foreldres eller foresattes samtykke for bruk av sosiale medier. Til slutt foreslås det at sosiale medier skal forbys å bruke barns personlige informasjon til anbefaling om innhold eller reklame.

Komiteen merker seg kommentarene til representantforslaget som barne- og familieministeren har sendt i brev av 29. september 2023, samt skriftlige høringsinnspill fra Forbrukerrådet, Hyperion, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Redd Barna, stiftelsen Barnevakten og Teknologirådet.

Komiteen viser til at statsråden trekker frem at forskning ikke er entydig om en eventuell sammenheng mellom psykisk helse og bruk av sosiale medier blant unge. Komiteen ser at det kan være behov for å avvente mer forskning og hvorvidt det faktisk er en økning i psykiske helseproblemer, samt om en slik økning kun er korrelert med eller en virkning av bruk av sosiale medier.

Komiteen viser videre til at statsråden påpeker at det er få unge mellom 13 og 18 år som har sikker digital ID, slik som for eksempel BankID. Selv om andelen som har slik ID, kan forventes å øke de neste årene, vil den lave andelen som har slik i dag, i seg selv være en terskel for at unge kan bruke sosiale medier. Det vil kunne være en utilsiktet og uheldig konsekvens av innføring av en regel om verifiseringsordning. Forbrukerrådet og Redd Barna støtter innføring av aldersgrense, men er kritiske til bruk av BankID. Det listes opp flere grunner til at den foreslåtte løsningen ikke anbefales.

Komiteen viser også til at statsråden påpeker at unge over 13 år har en menneskerett til privatliv, og at det derfor kan være problematisk å kreve samtykke fra foreldre eller foresatte for bruk av sosiale medier. Slike spørsmål bør gjennomgå en bredere vurdering. Statsråden skriver i sitt brev:

«Mellom anna bør spørsmålet sjåast i samanheng med forslaget frå Barnelovutvalet i NOU 2020:14 om ein alminneleg personvernrettsleg myndigheitsalder på 13 år, som for tida er til vurdering i Barne- og familiedepartementet.»

Komiteen merker seg at også Forbrukerrådet, Hyperion og Redd Barna mener at unge over 13 år har rett til privatliv. Det argumenteres for at unge som for eksempel er utsatt for sosial kontroll, kan bli skadelidende av et slikt forslag.

Komiteen viser til slutt til forslaget om å forby å bruke barns personlige informasjon til anbefaling om innhold eller reklame. Statsråden viser til at det allerede er inntatt et forbud mot å bruke barns personlige informasjon til å skreddersy reklame. Det er gjort i EØS-relevant regelverk, som også vil gjelde i Norge. Forbrukerrådet og Redd Barna påpeker at EØS-regelverket tar lang tid å implementere, og at det ikke går like langt som forslaget fra forslagsstillerne. Hvorvidt det også bør forbys å bruke barns personlige informasjon til anbefaling om innhold, er et annet spørsmål. Komiteen viser til at det blant annet vil kunne sette en stopper for at barn blir tilbudt aldersrelevant informasjon, noe som mange vil synes er en uheldig konsekvens av et slikt forbud.

Komiteen viser til at dagens barn og unge lever store deler av sine sosiale liv på digitale flater og i sosiale medier. Medietilsynets undersøkelse «Digitale dilemmaer – en undersøkelse om barns debut på mobil og sosiale medier» fra 2022 viser at 93 prosent av landets 9–11-åringer har mobil, 56 prosent av 10-åringene bruker sosiale medier og at ni av ti barn er på sosiale medier fra og med 12-årsalderen. Undersøkelsene viser også at over fire av ti unge brukere av sosiale medier ville følt seg utenfor om de ikke hadde vært til stede på de samme sosiale mediene som sine venner.

Komiteen er opptatt av at barn og unge skal kunne delta på digitale flater, kunne ytre seg og ha tilgang til informasjon. Samtidig er komiteen også opptatt av at nettet skal være en trygg arena, der barn og unges personvern og privatliv ivaretas.

Selv om forskningen er sprikende, viser komiteen også til at flere er bekymret for at den omfattende bruken av skjerm og sosiale medier kan være skadelig for barn og unges psykiske helse. Komiteen er bekymret for hvordan sosiale medier kan skjule mobbing og ekskludering. Vi vet også at barn og unge opplever uønsket reklamepress og markedsføring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar på alvor at barn og unges psykiske uhelse øker, og viser til at regjeringen nylig har lagt frem en forpliktende, langsiktig og dynamisk opptrappingsplan for psykisk helse som tar for seg hele bredden av det som må til for å få til en reell styrking av feltet, og der særlig barn og unge står i fokus. For å imøtekomme utfordringene knyttet til barn og unges personvern på digitale flater og skjermbruk generelt, viser disse medlemmer til at regjeringen har satt ned et eget skjermbrukutvalg og nå jobber med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Disse medlemmer viser også til at Personvernkommisjonen nylig har lagt fram en rekke forslag til hvordan barn og unge kan sikres bedre beskyttelse på digitale flater. Disse har nylig vært på høring og er nå til behandling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Forslag 1: En verifiserbar aldersgrense i sosiale medium og sikker innlogging

Komiteen viser til at det i dag er 13 års aldersgrense for samtykke til behandling av informasjonssamfunnstjenester (jf. personopplysningsloven § 5), og at flere sosiale medier har satt en 13 års aldersgrense i sine avtalevilkår. Samtidig viser undersøkelser at yngre barn i dag er flittige brukere av sosiale medier, og at store deler av deres sosiale liv skjer på digitale flater. Ifølge Medietilsynets undersøkelse «Digitale arenaer – en undersøkelse om barns debut på mobil og sosiale medier» fra 2023, er foreldres begrunnelse for at barna deres får mobil at de ikke skal skille seg ut fra de andre. Undersøkelsen viser også at enkelte foreldre gjerne skulle holdt igjen, men synes dette er vanskelig når «alle andre har det». Frykten for barnets utenforskap ser ut til å være en hovedmotivasjon for at mange foreldre gir etter og tillater sosiale medier før barna har fylt 13 år. Undersøkelsen viser også at «andre foreldre mener at det å bryte aldersgrenser i sosiale medier er til barnets beste, og at sosialt utenforskap er en større risiko enn det barna eksponeres for på TikTok eller Snapchat».

Komiteen viser til svarbrev fra statsråden, som fremhever at forslaget om en verifiserbar aldersgrense på sosiale medier gjennom innlogging med BankID kan gjøre det vanskeligere å være anonym på nett, og dermed få negative konsekvenser for barn og unge. Komiteen støtter på mange måter intensjonen i forslaget, men mener forslaget ikke vil være riktig, da en slik løsning vil utfordre barns mulighet til å være anonyme på nett. Komiteen mener også det vil være enkelt å omgå et slikt regelverk gjennom å bruke andres BankID, eller ved å flytte seg over til plattformer som ikke bruker slik innlogging. Komiteen frykter forslaget dermed vil kunne skape en falsk trygghet og bli en hvilepute. Komiteen mener i stedet at løsningen ligger i regulering av de store tech-plattformene, gjennom å stille krav til disse. For å lykkes er man avhengig av internasjonalt samarbeid. Komiteen viser til at regjeringen snart vil legge frem EUs nye forordning om digitale tjenester (DSA), som blant annet omhandler hvordan man kan stille krav til plattformene om å ta mer ansvar for å sikre beskyttelse av barn og unge, samtidig som man ivaretar deres ytringsfrihet og tilgang til informasjon på digitale plattformer.

Komiteen viser også til at forordningen om elektronisk identifisering og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (eIDAS) er del av norsk lov, og revideres i disse dager. I dette arbeidet diskuteres også mulighet for autentisering og verifisering av alder. I det reviderte forslaget til forordningen stilles det krav til at de store digitale plattformene som eventuelt krever at brukere autentiserer seg for å få tilgang til nettbaserte tjenester, aksepterer bruken av europeiske digitale lommebøker utskrevet i samsvar med eIDAS. Den reviderte forordningen vil etter planen vedtas i løpet av året og komiteen viser til at regjeringen i den sammenheng vil måtte vurdere behov for nasjonale endringer som vil være i samsvar med GDPR. Komiteen viser til enda et moment som taler mot innføring av krav til innlogging med BankID. I dag er det stor variasjon i om bankene faktisk tilbyr BankID for yngre barn, og det er i dag få barn som faktisk bruker dette. Det er heller ikke alle barn som har en bankkonto. Komiteen mener forslaget i representantforslaget dermed også vil kunne bidra til digitalt utenforskap og å skape forskjeller mellom de som har ressurser og bankkonto, og de som ikke har det. Dette ønsker komiteen ikke.

Komiteen viser til svarbrev fra statsråden og støtter vurderingen om at en slik regulering må gjøres i et helhetlig perspektiv og skje i forbindelse med pågående prosesser. Komiteen støtter derfor ikke forslaget om en aldersgrense i sosiale medier som verifiseres med sikker innlogging.

Forslag 2: Foreldresamtykke for konto på sosiale medier for barn under 16 år

Komiteen viser til at barn og unge i dag kan samtykke til bruk av sosiale medier fra de er 13 år, uten samtykke fra foreldre. Komiteen viser til at denne aldersgrensen ble fastsatt i 2018 gjennom personvernforordningen og personopplysningsloven. I vurderingene som ble gjort ved behandling av saken den gang, ble det særlig tatt hensyn til barns selvråderett, at aldersgrensen var en videreføring av gjeldende praksis, samt at flere europeiske land også opererte med en aldersgrense på 13 år. En rekke høringsinstanser støttet også 13-årsgrense, herunder Datatilsynet og Medietilsynet. Hensynene som ble fremhevet, var blant annet basert på barns medbestemmelsesrett i barneloven § 31, barns rett til ytringsfrihet og informasjonstilgang i barnekonvensjonen artikkel 13 og barns rett til å si sin mening etter konvensjonens artikkel 12.

I lys av den digitale utviklingen og endring i medievaner, er komiteen enig i at det kan være hensiktsmessig å diskutere aldersgrense for foreldresamtykke. Samtidig vil komiteen understreke viktigheten av at slike diskusjoner må skje parallelt med at man også vurderer spørsmål knyttet til barns personvern. Komiteen vil også fremheve at dette i tillegg må sees i sammenheng med forslaget fra Barnelovutvalget om en alminnelig personvernrettslig myndighetsalder på 13 år, og viser til at Barnelovutvalgets utredning NOU 2020:14 for tiden er til vurdering i Barne- og familiedepartementet.

Komiteen støtter ikke forslaget om foreldresamtykke for konto på sosiale medier for barn under 16 år.

Forslag 3: Forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn

Komiteen viser til at barn og unge er særskilt sårbare når det kommer til påvirkning fra reklame, og at selve forretningsmodellen til sosiale medier innebærer å samle inn opplysninger og selge disse videre, og å bruke data til å skreddersy og målrette reklame. Komiteen er opptatt av å redusere reklamepresset barn og unge opplever på digitale flater, og viser til at innsamling og behandling av personopplysninger om hvordan barn og unge bruker digitale løsninger og sosiale medier står sentralt i Personvernkommisjonens utredning. Forslaget som fremmes i representantforslaget er i tråd med anbefalingene fra Personvernkommisjonen.

Komiteen viser til svarbrev fra statsråden, som fremhever viktigheten av at barn og unges rett til personvern må gå foran de kommersielle interessene til de store plattformene og deres forretningsmodeller. I svarbrevet fremkommer det også at det ikke er nødvendig å sette i gang med et særnorsk forbud, ettersom forbudet i forordningen om digitale tjenester (DSA) artikkel 28 vil kunne komme til å gjelde i Norge. Komiteen viser til at både Europaparlamentet og regjeringen allerede har inntatt en posisjon om at adferdsbasert markedsføring mot barn bør forbys som en del av forordningen om digitale tjenester (DSA). Her argumenteres det blant annet med at barn er særlig sårbare for denne typen markedsføring. Samtidig viser komiteen til at DSA artikkel 28 ikke inneholder forbud mot annet innhold enn markedsføring, og komiteen mener regjeringen derfor i tillegg bør vurdere et mer generelt forbud mot markedsføring rettet mot barn og unge, og at dette bør gjøres som del av oppfølgingen av Personvernkommisjonen og i arbeidet til den interdepartementale gruppen som nå gjennomgår forbrukervernet til barn i digitale medier.

Komiteen støtter derfor ikke representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med implementering av forordningen om digitale tjenester om å sikre et forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg la frem en egen nasjonal strategi for trygg digital oppvekst i 2021. Dette for at myndighetene skal ha en samordnet innsats for å trygge barn på de digitale flatene.

Disse medlemmer viser til at det ikke er tvil om at influensere gjennom sosiale medier har stor påvirkning på mange barn, unge og sårbare. Influensere deler helseråd og slanketips uten faglig kompetanse. De bryter også markedsføringsloven jevnlig, eksempelvis ved framvisning av alkohol og villedende reklame for produkter gjennom mangelfull og direkte feilaktig informasjon. Den praksisen altfor mange influensere har på sosiale medier i dag, har i tillegg direkte skadelig påvirkning i form av kroppspress. Den bidrar også til normalisering av kosmetiske inngrep. I kampen for bedret psykisk og fysisk helse, ikke minst for barn og unge, deler disse medlemmer intensjonen til forslagsstillerne om at det er behov for å få på plass en bedre regulering av denne bransjens bruk av sosiale medier.

Disse medlemmer viser også til at foreldre er bedre egnet til å bestemme hvordan dette følges opp i praksis. Videre vil en statlig aldersgrense på sosiale medier være vanskelig å håndheve, og det vil være en innskrenkende regulering av friheten norske ungdommer har til å kommunisere med hverandre.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig å sikre at personvernet blir ivaretatt, og at ingen sensitive personopplysninger havner hos tilbyderne av sosiale medier. Dette er fullt mulig med dagens teknologi.

Disse medlemmer viser til at forskningen ikke er entydig om en eventuell sammenheng mellom psykisk helse og bruk av sosiale medier blant unge. Komiteen har også mottatt henvendelse fra ansatte ved SINTEF, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger, som påpeker at det er alvorlige feil og mangler i forskningen om sosiale medier. I en større og langvarig undersøkelse ved NTNU fra 2023 har forskerne sett på sammenhengen mellom sosiale medier og barn og unges psykiske helse. Forskerne har konkludert med at økt bruk av sosiale medier ikke har ført til mer angst og depresjon.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det arbeides med oppfølging av NOU 2020:14 fra Barnelovutvalget, og at det i den sammenheng vil bli vurdert ulike tiltak for å sikre barns digitale trygghet. Det er også viktig at innspill fra Personvernkommisjonen hensyntas i slike tiltak. Dette medlem mener for øvrig at det er begrenset hvor mye man kan og bør lovregulere på området, da det oftest vil være teknisk mulig å omgå de fleste lovreguleringer. Det er ofte mer hensiktsmessig å jobbe med god forebygging gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid.