Representantforslag om tilbakekjøp av velferdseiendommer

Eiendomsgiganten Samhällsbyggnadsbolaget (SBB) eier nesten 400 norske velferdsbygg, blant dem flest barnehager. Selskapet er i ferd med å gå konkurs, og eiendommene vil antakelig måtte selges. Dette er eiendommer som er helt kritiske for velferdstilbudet i norske kommuner. I dette forslaget argumenterer forslagsstillerne for at måten eiendommenes markedsverdi ble bygget opp på, tilsier at disse nå bør tilbakeføres til norske kommuner.

Eiendomsgiganten SBB er per i dag den største private eieren av velferdseiendom i Norden. I hjemlandet Sverige har forretningsmodellen til selskapet vært å kjøpe opp barnehage, skole, omsorgs- eller andre bygg som er kritiske for velferdsstatens tilbud til innbyggerne. Kommunene har gjerne hatt presset økonomi, og har solgt byggene for å frigi kapital på kort sikt. SBB har så leid byggene tilbake til kommunene, eller de private aktørene som tilbyr velferdstjenesten i kommunens sted, til en høyere pris.

I Norge eier SBB først og fremst barnehagebygg. Disse ble i hovedsak overdratt i to store transaksjoner med henholdsvis Læringsverkstedet og Trygge Barnehager, for til sammen nesten 9 mrd. kroner. Byggene har i utgangspunktet vært subsidiert med rimelige tomter, Husbanklån, momsfradrag og tilskudd til å betale gjeldsrenter. Dette gjorde gevinsten for selgerne svært stor.

Forslagsstillerne viser til at Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) vurderte om slike salg kunne være rettsstridige.

Velferdstjenesteutvalget skriver at

«En slik leieavtale kan etter omstendighetene være i strid med aksjeloven, skatteloven og andre særlover (for eksempel barnehageloven).»

Det pekes på at med en slik avtale vil barnehagekonsernet fortsette å disponere eiendommene, samtidig som kjøperen har en relativt trygg og langsiktig inntektsstrøm. Forslagsstillerne viser til utvalgets videre beskrivelse av dette:

«Eierne av barnehagekonsernet vil imidlertid få realisert verdien av eiendommene. Under visse omstendigheter vil det faktisk være hensiktsmessig for barnehagekonsernet å avtale en høy fremtidig leiepris. Dette vil gjøre at man får ut en høy gevinst på salgstidspunktet, mot at overskuddene i driftsselskapene blir lavere i årene fremover.»

Rapporten «Kapitalstrukturer i private barnehager 2021» fra Telemarksforsking bekrefter at det er nettopp dette som har skjedd:

«Forskjeller i utgifter til lokaler ser også ut til å henge sammen med eierskap til lokalene. Med forbehold om at vi ikke har informasjon om standarden eller alderen på lokalene, så ser det ut til å være klart dyrere å leie enn å eie lokalene. Det er derfor interessant at stadig flere velger å leie lokalene, med høyere kostnader som resultat.»

I dag står SBB på konkursens rand. Selskapet har gjort enorme oppkjøp i tider med lavere finansieringskostnader, men har vist seg å ikke ha rygg til å bære økende renter og endring i valutakurs. Velferdseiendommene vil måtte selges.

Skattebetalerne og barnehagebarna har ingen ting å vinne på et konkursutsalg av velferdseiendom på det åpne markedet. Tvert imot vil dette føre til en situasjon som er enda mindre oversiktlig.

Forslagsstillerne vil også framheve at en kartlegging av NRK viste i år at antallet og eierandelen til internasjonale private equity-fond har økt betydelig i norske velferdstjenester. Dette er fond med ukjente eiere, og dermed ukjente interesser. Med krigen i Europa som bakteppe mener forslagsstillerne det ville være svært uklokt å la SBB holde et åpent konkurssalg inn i sårbar infrastruktur.

Forslagsstillerne vil minne om at så å si ingen ting er kjent i offentligheten om innholdet i avtalene mellom SBB og barnehagene, ut over at prisene gikk opp ved overdragelse, og at barnehagene ensidig ble gitt ansvar for vedlikehold av byggene. Man vet ikke når, og på hvilke vilkår, leiepriser kan reforhandles og hvilke øvrige krav som stilles til leietakerne. I dagens usikre økonomiske situasjon er det lite trolig at en ny eier vil stille bedre vilkår til rådighet for barnehagene. Dette utgjør en helt unødig risiko for den offentlige velferdstjenesten barnehager er.

Å kjøpe eiendommene tilbake til offentlig eie vil være å trygge framtidig drift og sikre at pengene i sektoren går til det de lovfestet skal gå til, altså komme barna til gode. Det vil også redusere framtidig privat profitt i barnehagesektoren, noe regjeringen også har stilt seg bak som mål. Imidlertid bør staten ikke gå inn som kjøper på velferdsprofittørenes premisser. Slik forslagsstillerne har redegjort for over, er det allerede omdiskutert om subsidiene som har flytt til barnehagebyggene og muliggjort oppbygning av store private formuer, er å anse som ulovlig næringsstøtte. Forslagsstillerne mener dette må legges til grunn ved et kjøp.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen hasteutrede hvordan staten kan kjøpe tilbake velferdseiendommer som i dag eies av SBB.

• Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan velferdseiendommer etter tilbakekjøp kan tilbakeføres til hjemkommunene.

• Stortinget ber regjeringen raskt vurdere om gevinster fra salg av barnehageeiendom kan anses som ulovlig offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet, snarere enn støtte til en ikke-økonomisk barnehagevirksomhet. Videre ber Stortinget regjeringen avklare hvordan eventuell ulovlig statsstøtte kan kreves tilbakeført innenfor et kjøp av velferdseiendommene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev av 8. juni 2023 til Kommunal- og distriktsdepartementet ved daværende statsråd Sigbjørn Gjelsvik bedt om en vurdering av forslaget. I vedlagte brev av 19. september 2023 fra Kunnskapsdepartementet følger en uttalelse fra statsråd Tonje Brenna. Komiteen har invitert til skriftlig høring, men ikke mottatt noen innspill.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at komiteen i denne innstillingen behandler Representantforslag 248 S (2022–2023) om tilbakekjøp av velferdseiendommer, der det blant annet foreslås å utrede tilbakekjøp av velferdseiendommer.

Komiteen viser til svarbrev av 19. september 2023, der statsråden redegjør for regjeringens pågående arbeid med en helhetlig gjennomgang av systemet for styring og finansiering av barnehagesektoren og at forslagene etter planen skulle sendes på høring i løpet av året.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at situasjonen der selskapet Samhällsbyggnadsbolaget (SBB) risikerer konkurs, viser hvorfor det er svært uheldig at velferdseiendommer blir investeringsobjekter. En slik situasjon skaper stor usikkerhet rundt barnehagetilbudet og arbeidsplassene i de aktuelle barnehagene som er negativ for tryggheten og stabiliteten rundt barna og for de ansatte. Disse medlemmer viser til den daværende kunnskapsministerens svarbrev, der hun viser til regjeringens barnehagestrategi, hvor regjeringen varslet en gjennomgang av regelverket for styring og finansering av barnehagesektoren i løpet av 2023. Den 1. november 2023 sendte Kunnskapsdepartementet en rekke forslag til endringer på høring. Regjeringen vil ha et mer fremtidsrettet regelverk som setter barnas behov først, som tar dagens utfordringer i sektoren på alvor, og som vil gi bedre kvalitet i barnehagene i årene som kommer. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil hindre kommersiell spekulasjon i barnehageeiendom.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det vil være sløsing av offentlige midler hvis staten skal inn og kjøpe eiendommene tilbake til offentlig eie fra Samhällsbyggnadsbolaget (SBB). Landet står i en dyrtid med behov for å prioritere hardere, og løsningen vil derfor ikke være å kjøpe opp eiendommer fra SBB. Disse medlemmer mener det kan føre til økte kostnader for kommunene i form av drift og vedlikehold hvis disse velferdseiendommene tilbakeføres til hjemkommunene. Disse medlemmer mener at alle gode og seriøse krefter skal kunne tas i bruk for å levere gode tjenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Utdanningsdirektoratets statistikk over private barnehager «Private barnehager – ikke en og samme ting» fra mars 2023. I denne statistikken kommer det frem at de store barnehagekonsernene bruker en større andel av inntektene sine på husleie enn andre private barnehager. Utdanningsdirektoratet påpeker at dette gjelder spesielt utenlandskeide konsern. Statistikken viser at når barnehagene skiller ut barnehageeiendommen i et eget selskap, endrer kostnadene seg fra å være avskrivninger til å bli husleie. Disse barnehagene betaler betydelig mer i husleie til en nærstående part enn hva de hadde hatt i avskrivningskostnader ved å eie bygget selv. Dette må ses i sammenheng med at statistikken samtidig viser at flere barn må dele på barnehagelæreren hos de store kjedene. Det er også færrest barne- og ungdomsarbeidere i de største kjedene. Mens de kommunale barnehagene har 27,7 pst. barne- og ungdomsarbeidere, har de store kjedene kun 15 pst. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å sikre statlig og kommunalt eierskap av velferdstjenestene, slik at profittjag for kommersielle bedrifter ikke går på bekostning av kvalitet.

Disse medlemmer peker på at velferdstjenester som barnehager, skoler, barnevern, helse- og omsorgstjenester og sykehus i all hovedsak finansieres av fellesskapet. Det betyr at profitt fra velferdstjenester i stor grad er profitt fra fellesskapets penger. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre at fellesskapets penger til velferdstjenestene går til brukerne av velferdstjenestene og ikke i lomma til utenlandske eiere av velferdseiendommer her i landet.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for representantforslaget var at på tiden det ble framsatt, så var Samhällsbyggnadsbolaget (SBB) i ferd med å gå konkurs. Eiendomsgiganten SBB eier nesten 400 norske velferdsbygg, blant dem flest barnehager. Dette er eiendommer som er helt kritiske for velferdstilbudet i norske kommuner. Disse medlemmer mener måten eiendommenes markedsverdi ble bygget opp på, tilsier at disse nå bør tilbakeføres til norske kommuner.

Eiendomsgiganten SBB er per i dag den største private eieren av velferdseiendom i Norden. I hjemlandet Sverige har forretningsmodellen til selskapet vært å kjøpe opp barnehage-, skole- og omsorgsbygg eller andre bygg som er kritiske for velferdsstatens tilbud til innbyggerne. Kommunene har gjerne hatt en presset økonomi og har solgt byggene for å frigi kapital på kort sikt. SBB har så leid byggene tilbake til kommunene, eller de private aktørene som tilbyr velferdstjenesten i kommunens sted, til en høyere pris.

I Norge eier SBB først og fremst barnehagebygg. Disse ble i hovedsak overdratt i to store transaksjoner med henholdsvis Læringsverkstedet og Trygge Barnehager for til sammen nesten 9 mrd. kroner. Byggene har i utgangspunktet vært subsidiert med rimelige tomter, husbanklån, momsfradrag og tilskudd til å betale gjeldsrenter. Dette gjorde gevinsten for selgerne svært stor.

Disse medlemmer viser til at Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) vurderte om slike salg kunne være rettsstridige.

Velferdstjenesteutvalget skriver:

«En slik leieavtale kan etter omstendighetene være i strid med aksjeloven, skatteloven og andre særlover (for eksempel barnehageloven).»

Det pekes på at med en slik avtale vil barnehagekonsernet fortsette å disponere eiendommene, samtidig som kjøperen har en relativt trygg og langsiktig inntektsstrøm. Disse medlemmer viser videre til velferdstjenesteutvalgets beskrivelse av dette:

«Eierne av barnehagekonsernet vil imidlertid få realisert verdien av eiendommene. Under visse omstendigheter vil det faktisk være hensiktsmessig for barnehagekonsernet å avtale en høy fremtidig leiepris. Dette vil gjøre at man får ut en høy gevinst på salgstidspunktet, mot at overskuddene i driftsselskapene blir lavere i årene fremover.»

Rapporten «Kapitalstrukturer i private barnehager 2021» fra Telemarksforsking bekrefter at det er nettopp dette som har skjedd. I rapporten står det følgende:

«Forskjeller i utgifter til lokaler ser også ut til å henge sammen med eierskap til lokalene. Med forbehold om at vi ikke har informasjon om standarden eller alderen på lokalene, så ser det ut til å være klart dyrere å leie enn å eie lokalene. Det er derfor interessant at stadig flere velger å leie lokalene, med høyere kostnader som resultat.»

Disse medlemmer vil også framheve at en kartlegging fra NRK i år viste at antallet og eierandelen til internasjonale private equity-fond har økt betydelig i norske velferdstjenester. Dette er fond med ukjente eiere og dermed ukjente interesser.

Disse medlemmer er av den oppfatning at å kjøpe eiendommene tilbake til offentlig eie vil være å trygge framtidig drift og sikre at pengene i sektoren går til det de lovfestet skal gå til, altså komme barna til gode. Det vil også redusere framtidig privat profitt i barnehagesektoren, et mål regjeringen også har stilt seg bak.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen hasteutrede hvordan staten kan kjøpe tilbake velferdseiendommer som i dag eies av Samhällsbyggnadsbolaget (SBB).»

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan velferdseiendommer etter tilbakekjøp kan tilbakeføres til hjemkommunene.»

«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere om gevinster fra salg av barnehageeiendom kan anses som ulovlig offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet, snarere enn støtte til en ikke-økonomisk barnehagevirksomhet. Videre ber Stortinget regjeringen avklare hvordan eventuell ulovlig statsstøtte kan kreves tilbakeført innenfor et kjøp av velferdseiendommene.»