Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033)

Regjeringen legger i meldingen frem en opptrappingsplan for psykisk helse i perioden 2023–2033.

Opptrappingsplanen er en helhetlig plan for å bedre den psykiske helsen i Norge og utvikle det samlede tjenestetilbudet. Målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp.

Regjeringen har valgt tre innsatsområder for opptrappingsplanen:

• helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

• gode og tilgjengelige tjenester der folk bor

• tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

For å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen gjennom planperioden, har regjeringen formulert åtte resultatmål som er omtalt i meldingens kapittel 1.1.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kroner i perioden 2023–2033. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i de årlige budsjettene med oppdaterte vurderinger, prioriteringer og forslag til konkrete tiltak.

Komiteen hadde åpen høring om saken tirsdag 10. oktober 2023. Til den muntlige høringen ble det invitert 44 høringsinstanser. Høringsnotatene til deltakerne på den muntlige høringen kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, frå Høgre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og leiaren Tone Wilhelmsen Trøen, frå Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, frå Raudt, Seher Aydar, frå Kristeleg Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og frå Pasientfokus, Irene Ojala, syner til at Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse vart lagt fram av regjeringa 9. juni 2023. Psykisk helse (2023–2033) har dei seinare åra vorte satt stadig meir på dagsorden. Komiteen er glad for å lese at dei fleste i Noreg vurderer si eiga psykiske helse som god, og at det er gjennomsnittleg høg livskvalitet. Komiteen syner samstundes til at det ikkje er noka anna sjukdomsgruppe som gir større helsetap eller medfører større kostnader knytt til uføretrygd enn psykisk liding. Det er tydeleg for komiteen at det er eit behov for ein opptrappingsplan for psykisk helse. Komiteen syner vidare til bakgrunn for meldinga i meldinga sitt kapittel 1.3.

Komiteen syner til personell som den viktigaste ressursen i helsetenesta, og merkar seg at det er rekrutteringsutfordringar både i spesialisthelsetenesta og i kommunane. For spesialisthelsetenesta gjeld det særleg psykologspesialistar. Komiteen merkar seg at regjeringa vil greie ut ein offentleg spesialistgodkjenningsordning for utvalde grupper av kliniske psykologar. Komiteen syner vidare til Helsepersonellkommisjonen sin rapport NOU 2023:4.

Komiteen sluttar seg til det overordna målet i meldinga, at fleire skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at dei som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengeleg hjelp. Komiteen merkar seg at regjeringa vil foreslå å auke løyvingane til psykisk helse med 3 mrd. kroner i perioden 2023–2033. Komiteen syner til at Stortinget har vedteke 150 mill. kroner til opptrappingsplanen og førebygging- og behandlingsreform på rusfeltet for budsjettåret 2023, samt 150 mill. kroner til styrka døgnbehandling innan psykisk helsevern (Meld. St. 23 (2022–2023)). Komiteen merkar seg at regjeringa har valt seg tre innsatsområde, med åtte resultatmål og at planperioden strekk seg over 10 år.

Komiteen hadde høyring om meldinga på Verdsdagen for psykisk helse den 10. oktober 2023. 44 organisasjonar og faggrupper ga sine synspunkt. Komiteen merka tydeleg det store engasjementet kring psykisk helse, både i stort som ein del av folkehelsa og for den enkelte. Komiteen merka seg at høyringsinstansane var tydelege på at regjeringa må følgje opp måla og tiltaka i planen, noko komiteen òg forventar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at meldinga inneheld åtte resultatmål og meiner det er bra at regjeringa har utarbeida konkrete mål. Det gjer meldinga meir konkret, og gjev god moglegheit for å følgje utviklinga undervegs og å i etterkant av planperioden sjå om planen har hatt ein positiv verknad på befolkninga si psykiske helse. Desse medlemene syner til at regjeringa foreslår å auke løyvinga til psykisk helse med 3 mrd. kroner i planperioden, frå 2023 til 2033. Det er ei permanent styrking av feltet til eit nytt nivå, som desse medlemene meiner er naudsynt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest: én av fire vil få en angstlidelse i løpet av livet og én av fem vil bli rammet av depresjon. Disse medlemmer er særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager. én av ti ungdommer har en spiseforstyrrelse, og annenhver kvinnelige student oppgir at de har psykiske helseplager.

Disse medlemmer vil vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp, at mange av de som ber om hjelp ikke får det, og at de som får hjelp ofte får det for sent. Disse medlemmer viser til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav. Andelen avviste pasienter øker, og pasientene er sykere enn før. Disse medlemmer vil videre påpeke at blant de som blir avvist, er det ikke nødvendigvis slik at de blir henvist videre til et tilbud fra kommunen, ideelle organisasjoner eller andre.

Disse medlemmer viser til at Høyres og Fremskrittspartiets mål er at pasienter får hjelp som hjelper. Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager, og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling. Disse medlemmer mener at å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor psykiske helsetjenester, er viktig for å skape et samfunn med like muligheter for alle.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at psykisk helse var et av regjeringen Solbergs viktigste satsingsområder. God psykisk helse er viktig for livskvalitet, og for å mestre hverdag, skole og jobb. Norge er blant de første landene som har løftet psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer slutter seg til det overordnede målet i opptrappingsplanen om at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem strategien Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022), som la grunnlaget for en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) (Prop. 121 S (2018–2019)). Planen inneholdt både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Opptrappingsplanen ble lagt fram 7. juni 2019 og behandlet av Stortinget våren 2020. Disse medlemmer vil også vise til regjeringen Solbergs opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020) (Prop. 15 S (2015–2016)).

Disse medlemmer viser til innsatsen regjeringen Solberg la ned over år for å styrke kapasitet i helse- og sosialfagene og øke rekrutteringen, spesielt i områder med lave søkertall og høy etterspørsel etter kompetanse. Disse medlemmer viser videre til arbeidet under regjeringen Solberg med å få på plass en overordnet rammeplan, og utviklingen av nasjonale retningslinjer innen helse- og sosialfag for å sette sentrale kompetansestandarder og sikre at nyutdannede kandidater møter tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene.

Det vil også fremover være avgjørende å sikre rett dimensjonering, god rekruttering og høy kvalitet i utdanninger rettet mot helse- og sosialfag på alle nivåer i utdanningssystemet. Disse medlemmer viser til at søkertallene i høyere utdanning til helsefagene økte sterkt under regjeringen Solberg, samtidig som kapasiteten ble økt. Innføringen av karakterkrav på sykepleierutdanningen har vært viktig for å sikre flere kvalifiserte kandidater og økt gjennomføring.

Disse medlemmer peker på regjeringen Solbergs tydelige satsing på høyere yrkesfaglig utdanning gjennom en styrking av kapasitet og kvalitet, med en påfølgende positiv utvikling hvor det høsten 2023 er dobbelt så mange studenter i høyere yrkesfaglig utdanning sammenlignet med i 2016. Helse- og sosialfagene vokser mest blant utdanningene på fagskolene.

Disse medlemmer er bekymret for nedgangen i flere av helsefagene de siste par årene, og særlig nedgangen i antall søkere til sykepleierutdanningen, hvor det i 2023 var en nedgang på over 12 pst. Siden 2018 har antallet førstevalgsøkere sunket fra over 16 000 til under 9 000, og disse medlemmer mener det må gjøres tiltak fremover for å styrke attraktiviteten til både sykepleieryrket og -utdanningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mennesker er forskjellige og unike, derfor er det også viktig å sikre at det finnes ulike typer tilbud som vil bidra til at den enkelte får best mulig resultat av sin behandling.

Disse medlemmer peker på at på grunn av regjeringen Støres politikk reduseres tilbud kraftig, og andre tilbud legges ned. Dette til tross for at man ser at dette er tilbud, som har svært gode resultater for den enkelte bruker. Disse medlemmer peker videre på at konsekvensene av at tilbud reduseres og legges ned, er at det blir en økning i antall personer som har psykiske utfordringer i livet sitt, både voksne og unge, et antall som øker kraftig.

Disse medlemmer reagerer kraftig på at tilbud ved blant annet Fekjærklinikken reduseres med en tredel av kapasiteten fordi ordningen med fritt behandlingsvalg avvikles. Dette skjer til tross for at stedet har over 50 personer i kø, som venter på behandling for sine utfordringer.

Disse medlemmer har store problemer med å forstå at regjeringen kan sitte rolig og se på at køene fortsetter å vokse. Disse medlemmer peker også på at Fekjærklinikken har lagt til rette for å kunne opprette seks nye plasser for personer som sliter med spiseforstyrrelser, i helt nye lokaler som er klare til å tas i bruk, men som nå står tomme fordi fritt behandlingsvalg er avviklet og fordi Helse Sør-Øst ikke har økt antall behandlingsplasser, selv om det er et stort behov for dette.

Disse medlemmer er opptatt av at midlene som blir bevilget til tiltak for psykisk helse, treffer de mest kritiske behovene. Disse medlemmer mener midlene som bevilges, må målrettes på en bedre måte enn de gjør i dag.

Det er observert at finansielle ressurser tildelt psykisk helse ikke alltid treffer de mest kritiske behovene, og at det mangler mekanismer for evaluering av effektivitet. En bedre målretting av midler krever en gjennomgang av nåværende utgiftsmønstre og etablering av kriterier basert på evidensbasert praksis.

Disse medlemmer mener hjelpen må komme på et lavest mulig nivå, og er bekymret for utviklingen med at mange unge og foresatte føler man må få en diagnose for å få hjelp i systemet. Disse medlemmer mener at man vil fange opp og hjelpe flere ved at man får hjelp på et tidligere tidspunkt, uten henvisninger fra lege eller diagnostisering. Disse medlemmer mener at vi må ha et psykisk helsevern som som hovedregel fremmer tilgjengelighet basert på behov, heller enn på diagnoser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har ventet utålmodig på opptrappingsplanen for psykisk helse, og mener intensjonen om en opptrappingsplan er god.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg dessverre de mange høringsinnspillene til komiteen som har påpekt at opptrappingsplanen for psykisk helse er for lite forpliktende og at det ligger for lite penger planlagt i den i tiåret framover, sammenlignet med behovet i befolkningen. Disse medlemmer viser til at svært mange høringsinstanser også pekte på at planen er underfinansiert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de i sitt alternative budsjett foreslo en økning til lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at tilgang på lavterskeltilbud innen psykisk helse er en svært effektiv og god måte å møte behovene i befolkningene på og deler synet på at det er viktig å styrke disse tilbudene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser imidlertid til at mange høringsinstanser har uttalt at det er på tide å lovfeste kommunenes lavterskeltilbud, slik at dette blir en rettighet.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike måter å lovfeste kommunale lavterskeltilbud innen psykisk helse og komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at regjeringa i planperioden vil greie ut fordelar og ulemper med ulike alternativ for å sikre tilgang til likeverdige lågterskeltilbod irekna om lågterskeltilbod skal lovfestast. Desse medlemene vil likevel peike på at det på kort sikt er aller viktigast å byggje opp gode, kunnskapsbaserte lågterskeltilbod som er lokalt tilpassa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus er svært bekymret for utviklingen i spesialisthelsetjenesten, der det er stadig nye forslag om nedleggelse av tilbud og vansker med å rekruttere ansatte. Dette fører til at noen av de som trenger det aller mest, enten står enten helt uten oppfølging, eller med altfor lite. En spesialisthelsetjeneste som ikke er i stand til å gi godt nok tilbud, går også ut over lavterskeltilbudet, som blir sittende igjen med altfor omfattende pasientforløp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus merker seg at både regjeringen Støre og regjeringen Solberg har ønsket en sterkere økning av spesialisthelsetjenestenes budsjetter på psykisk helse, enn det som har blitt det endelige resultatet. Dette er en direkte konsekvens av helseforetaksmodellen, og av en økonomisk modell der psykisk helse aldri er lønnsom. De siste forslagene fra helseforetakene, som nedlegging av ROP (ruslidelse og psykisk sykdom)-tilbud i Bergen og nedleggelse av sengepost i Harstad, viser at det er lang vei mellom den uttalte intensjonen om opptrapping, og den nedtrappingen som foregår i praksis. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig, og forventer at det i den kommende Helse- og samhandlingsplanen kommer nye forslag til styring av helseforetakene som sikrer at regjeringens styringssignaler følges opp i praksis.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, er bekymret for det høye frafallet blant ansatte i psykisk helsevern, og den lave andelen overleger i spesialisthelsetjenesten. Det er behov for en plan for oppfølging av både nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern for å stabilisere tilgangen på behandlere.

På denne bakgrunn fremmer et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for oppfølging av nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern, med mål om at flere opplever en god arbeidshverdag og at færre slutter.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener at økt behov for psykisk helseverntilbud i kommunene, de lange avstandene mellom spesialisthelsetjenestene, økt bruk av poliklinisk behandling og færre ansatte i helsevesenet skaper en situasjon som krever flere tilbud på tvers av nivåer i psykisk helsevern.

Disse medlemmer viser til at det er god grunn til å se på forsøk på ett-nivå behandling også for voksne. Nylig kom det et forslag om å legge ned et viktig behandlingstilbud i Tana, som er et viktig tilbud for befolkningen i Øst-Finnmark. Slik ser vi at spesialisthelsetjenestens prioriteringer har direkte påvirkning på kommunale tjenester, og kommunen har ofte begrensede muligheter til å bygge opp nødvendig kompetanse lokalt. Disse medlemmer er særlig bekymret for hvordan nedlegging av tilbud i Tana vil påvirke tilgangen til likeverdige helsetjenester til befolkningen. Det er behov for å ha et desentralisert behandlingstilbud med samisk kompetanse som dekker det særlige behovet til den samiske befolkningen i Finnmark.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for forsøk med ett-nivå-tiltak også for voksne innen psykisk helsevern.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at regjeringa Støre vil vidareutvikle konkrete modellar for integrerte tenester for pasientar med samtidige psykiske lidingar og rusmiddelproblem. I dag kan det være uklårt om kva som tilhøyrer høvesvis primær- og spesialisthelsetenesta. Desse medlemene syner i denne samanheng til Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og forventar at utfordringar knytt til samhandlinga blir svart ut og forbetra i den kommande planen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at psykisk helse lenge har vært en salderingspost i helseforetakene. Disse medlemmer viser til at de store sykehusene i psykisk helsevern nedlegges ett etter ett, at 13 av landets 17 psykiatriske sykehus enten er solgt, vedtatt solgt eller truet av nedleggelse, og at tomtesalget finansierer nye sykehusbygg der psykisk helsevern får liten plass i lokaler som i utgangspunktet bare er egnet for korte innleggelser.

Disse medlemmer viser til at hver eneste helseminister som har sittet siden helsefortaksmodellen ble innført, har forsøkt å få helseforetakene til å prioritere psykisk helse uten å klare det. Disse medlemmer viser til at nedleggelsen av sengeplasser fortsetter, selv etter at Stortinget vedtok at ingen flere plasser skulle legges ned.

Disse medlemmer viser til at innføringen av innsatsstyrt finansiering i poliklinisk psykisk helsevern har ført til økt administrativ byrde på de ansatte og at Psykologforeningen i en medlemsundersøkelse i 2021 fant at én av fire psykologer synes at de ofte ikke får møtt pasientene nok til å gi god utredning og 23 pst. forteller at de ofte må avslutte behandlingen før pasienten er ferdigbehandlet.

Disse medlemmer viser til at rekrutteringsproblemer og frafall i poliklinikkene har ført til økte ventelister, og at det samtidig har vært en stor vekst hos kommersielle aktører som tilbyr psykologisk hjelp, og disse rekrutterer psykologer fra de offentlige tjenestene. Disse medlemmer er bekymret for en amerikanisering av psykisk helsevern, der de som har god råd kan kjøpe seg hjelp, mens de som ikke har penger ikke får den hjelpa de har behov for.

Disse medlemmer er bekymret over en situasjon der befolkningens psykiske problemer øker, uten at tjenestene er rustet til å møte behovet. Disse medlemmer viser til at fengslene har flere pasienter med psykiske helseproblemer enn noensinne, og at antall personer som får uføretrygd for psykiske lidelser øker. Disse medlemmer viser også til at forskjellene i befolkingen øker, og at det følger psykisk uhelse med usikker økonomi.

Disse medlemmer viser til at kuttene i psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten har lempet ansvar over på kommunene, som de verken har kapasitet eller kompetanse til å håndtere. Disse medlemmer mener det er nødvendig å ta et oppgjør med den markedsøkonomiske driften av sykehusene og styrke bevilgningen til kommunene, for å sikre at de settes i stand til å håndtere de oppgavene som har fulgt med samhandlingsreformen, slik at de som trenger det får den hjelpa de trenger på rett nivå og over den tiden det er behov for.

Komiteens medlem fra Pasientfokus mener det er svært bra og viktig at en opptrappingsplan for psykisk helse 2023–2033 nå iverksettes. Dette medlem viser til at en rekke høringsinstanser peker på Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008), som ifølge evalueringer og høringsinstansenes oppfatning var viktig og medførte faktisk opptrapping og økt kapasitet innen psykisk helsevern, og at det er store forventninger til at denne opptrappingsplanen gir tilsvarende resultater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at faktisk opptrapping forutsetter økte rammer og øremerking av midler til konkrete tiltak. Disse medlemmer vil spesielt peke på betydningen av øremerking av midler til styrket døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne. Disse medlemmer viser til at den sosiale ulikheten innen psykisk helse er omfattende, psykisk og fysisk helse er fortsatt ikke likestilt i forslaget til statsbudsjett for 2024, og kommunene mangler ordninger som spesifikt sikrer nødvendig psykisk helsehjelp og psykologkompetanse i hele landet.

Disse medlemmer vil understreke at mange av tiltakene i planen vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser både i, men også langt utover, helse- og omsorgstjenestene, slik det også beskrives i meldingens kapittel om økonomiske og administrative konsekvenser. Disse medlemmer mener dette er grunnleggende viktig: forebygging av psykiske lidelser sparer enkeltmennesker og pårørende for store lidelser og kostnader, samfunnet tjener på sparte helseutgifter og trygdeutgifter. Økt livslengde og livskvalitet gir svært viktige gevinster for enkeltpersoner og for samfunnet.

Helsefremmande og førebyggande psykisk helsearbeid

Overordna om helsefremmande og førebyggande psykisk helsearbeid

Komiteen meiner målet med det helsefremmande og førebyggande psykiske helsearbeidet må vere å auke livskvalitet og betre helsa gjennom heile livet. Komiteen syner til at grunnlaget for ei god psykisk helse skjer på mange område og gjennom heile livet, deriblant i familien, i barnehagen, i skulen, på arbeidsplassen og i lokalsamfunnet. Altså i hovudsak utanfor helse- og omsorgstenesta. Komiteen merkar seg at kommunane rapporterer at psykisk helse er ein av deira største folkehelseutfordringar. Komiteen meiner arbeidet med å førebygge psykisk uhelse vil vere særs viktig i åra framover. Ein viktig del av det vil å vere å auke kunnskapen om psykisk helse i befolkninga.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, syner til meldinga sitt kapittel 2.1 og forskinga som viser at psykisk liding er sosialt skeivfordelt, med høgare førekomst av plagar blant dei med færre sosioøkonomiske ressursar. Fleirtalet meiner det førebyggande arbeidet er særs viktig for å utjamne sosiale og eventuelle geografiske forskjellar i helsa til folk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at utfordringer med økonomi og arbeidsliv øker risikoen for psykiske lidelser. I Spania under finanskrisen i 2008 observerte man for eksempel en økning i forekomsten av psykiske lidelser. En annen studie peker på en sammenheng mellom forekomsten av psykiske lidelser og det å ha forfalte betalingskrav. Disse medlemmer mener det er særlig viktig med tilgjengelige lavterskeltjenester i en tid der alt blir dyrere og viser til Høyres og Fremskrittspartiets forslag om Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner der det er grunnlag for det innen 2030.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil peke på at psykisk helse ikke kan ses isolert fra livsbetingelser og sosioøkonomiske forhold. Forskning viser at økonomiske vanskeligheter både kan være utløsende og vedlikeholdende for psykiske vansker som angst, depresjon og selvmordstanker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at økonomien det siste året har blitt mye vanskeligere for mange, med økte strømregninger, rentehopp og høy prisstigning. Dette gjenspeiler seg i økte saker hos inkassofirmaene. Intrum har 44 pst. flere saker enn første halvår i fjor, Kredinor har hatt en økning på 38 pst. En økende andel av disse sakene er boliggjeld som har løpt til inkasso. Disse medlemmer viser til at det er godt dokumentert at utrygg økonomi øker risikoen for psykiske helseproblemer, og mener det er en svakhet ved opptrappingsplanen at den ikke inneholder tiltak som møter sammenhengen mellom økonomisk usikkerhet, uhåndterlig gjeld og mental helse, særlig fordi vi står i en tid der en stor del av befolkningen går i minus hver måned.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener regjeringa bør møte priskrisa med tiltak som løfter lavtlønnede og folk på ytelser over fattigdomsgrensa og sikrer befolkninga trygge økonomiske forhold, men at også opptrappingsplanen for psykiske helse må inneholde tiltak retta mot psykiske vansker som følger av økonomisk usikkerhet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at Rask psykisk helsehjelp tilbyr økonomisk veiledning og gjeldsrådgivning, og samarbeider med Nav.»

«Stortinget ber regjeringa sikre at alle distriktspsykiatriske sentre og andre institusjoner for psykisk helse og rusbehandling har tilgang på gjeldsrådgivere.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enige med regjeringspartiene i at det selvsagt er viktig å forebygge psykisk uhelse i den delen av befolkningen som har dårlig råd. Likevel vil disse medlemmer understreke at det er enda viktigere å løse de økonomiske problemene til folk, og at dette vil vært en enda mer effektiv tilnærming til problemet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for tverrsektorielle lavterskeltilbud som bistår mennesker med psykiske helseutfordringer med økonomi og bolig etter modell fra Oslohjelpa og Ung arena.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Raudtsyner til at eit av dei sentrale måla i opptrappingsplanen er at innbyggjarar i alle kommunar har tilgang til kunnskapsbaserte lågterskeltilbod innan psykisk helse og rus, og at det må tenkjast tverrsektorielt om korleis desse skal innrettast. Desse medlemene meiner det i arbeidet med å greie ut fordelar og ulemper med ulike alternativ for å sikre likeverdig tilgang til slike tilbod, er naturleg å vurdere korleis lågterskeltilbod kan hjelpe personar med ulike utfordringar. Samstundes meiner desse medlemene det er uheldig å peike på spesifikke modellar, all den tid målet er å sikre gode kunnskapsbaserte lågterskeltilbod som er lokalt tilpassa.

Styrke befolkninga si psykiske helse gjennom livsløpet

Med ein betydeleg auke i sjølvrapporterte psykiske plagar blant born og unge, ser komiteen viktigheita av godt samarbeid med frivilligheita og ulike offentlege sektorar, og tiltak innanfor fleire sektorar. I tillegg til born og unge, meiner komiteen at tiltak for førebygging av psykisk uhelse særleg må rette seg mot studentar og eldre. Komiteen merkar seg at regjeringa arbeider på tvers av fleire departement, og at meldinga peiker på bl.a. fritids- og kulturarenaer, psykisk helse i barnehage og skule, einsemd blant studentar og eldre og arbeidstiltak.

Komiteen syner til at familien er ein viktig ramme i livet for den enkelte, og særleg ein viktig faktor for å fremme god psykisk helse for born og unge. Komiteen ser behovet for fleire tiltak for foreldrestøtte, og merkar seg at regjeringa særleg vil sjå på tiltak retta mot tida under svangerskap, fødsel og barsel. Komiteen forventar at dette vil bli nærmare omtalt i dei venta meldingane til Stortinget, Nasjonal helse- og samhandlingsplan og stortingsmelding om sosial mobilitet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til regjeringa sitt mål om at førekomsten av psykiske plagar skal reduserast med omkring 25 pst. i løpet av planperioden.

Desse medlemene meiner det er alarmerande at det er så stor auke i talet born og unge som rapporterer om psykiske plager. Desse medlemene meiner det er bra at meldinga har tydlege mål om å redusere førekomsten av psykiske plagar blant born og unge. Vidare at tiltaka vert retta mot fleire ulike arenaer, deriblant at midlane til «Psykisk helse i skolen» vert brukt tverrfagleg mot folkehelse og livsmeistring. Desse medlemene syner til at skulen har eit ansvar for at elevane utvikler kunnskap og kompetanse som fremjer god psykisk helse og er opptekne av at det vert bygd eit tilstrekkeleg lag rundt eleven. Desse medlemene ser såleis positivt på at regjeringa vil utvikle ei kompetansepakke om folkehelse og livsmeistring, som skal støtte arbeidet til skulene på dette området. Desse medlemene meiner at det i denne samanheng er viktig å sjå hen til eksisterande evidensbaserte program.

Desse medlemene vil syne til rapporten frå Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor om sosiale skilnadar i deltaking i fritidsaktivitetar, med høgare deltaking i aktivitetar blant ungdom frå heimar med mest ressursar. Desse medlemene vil peike på at fritids- og kulturarenaer, slik som fritidsklubbar, og andre frivillige og ideelle organisasjonar er med å skape gode helsefremmande arenaene og møteplassar i nærmiljøet. Desse bidrar til aktivitet, meistring og meining, og fremmar altså god psykisk helse, samstundes som dei verkar sosialt utjamnande. Desse medlemene syner til at regjeringa vil støtte opp om psykisk helsefremmande fritids- og kulturarenaer. Desse medlemene meiner det er avgjerande at det må vert lagt til rette for frivilligheita.

Desse medlemene vil rette eit særleg blikk mot samanhengane mellom bruk av sosiale medium og psykisk helse, og meiner det er særs viktig at regjeringa opprettar eit utval som skal sjå på skjermbruken til born og unge, samt leggje fram ein melding til Stortinget om trygg digital oppvekst, slik både Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022–2023)) og denne opptrappingsplanen for psykisk helse varslar.

Studentar er ei gruppe der ein gjennom Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ser at delen rapportert dårleg livskvalitet har auka kraftig. Desse medlemene meiner undersøkingar som SHoT er viktige, og at ein må finne ut av kva som ligg til grunn for at mange studentar har dårleg livskvalitet. Vidare meiner desse medlemene det er bra og viktig at tilskotsordninga Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk er foreslått vidareført i statsbudsjettet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Desse medlemene meiner det er viktig å styrke innsatsen for å sikre at fleire, og særleg unge, er i arbeid, aktivitet og/eller utdanning. Delen unge uføre har auka betydeleg dei siste åra. Desse medlemene syner til at blant unge under 30 år som mottar arbeidsavklåringspengar, har meir enn 70 pst. psykiske lidingar. Desse medlemene meiner det er riktig av regjeringa å innføre ein ungdomsgaranti, slik dei har gjort frå 1. juli 2023. Garantien skal motverke passive periodar utanfor arbeid og utdanning, ved at unge mellom 16 og 30 år får ein fast kontaktperson og tilpassa oppfølging frå Arbeids- og velferdsetaten. Desse medlemene peiker på at dette også inneber betre samhandling med helse- og omsorgstenesta og utdanningsmyndigheitene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det under regjeringen Solberg ble innført en ungdomssatsing, og at de fleste Nav-kontor etter 2017 har organisert arbeidet i egne ungdomsteam for å hjelpe unge inn i utdanning og arbeid. Disse medlemmer viser til at evalueringen av ungdomssatsingen fant at flere unge begynte på en utdanning, og vil peke på at Nav allerede prioriterer ungdom under 30 år i arbeidsmarkedstiltakene sine.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at når regjeringen Støre nå fjerner regelen om at 5 pst. av nye ansatte i staten skal ha hull i CVen eller en funksjonsnedsettelse, fjerner de et viktig krav som ville hjulpet flere inn i arbeidslivet. Disse medlemmer mener «ungdomsgarantien» til regjeringen Støre mangler innhold utover det som allerede er praksis i Nav for å få unge ut i utdanning og arbeid.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at bustad er ein av dei viktigaste påverknadsfaktorane for helse, og at gode og trygge buforhald er avgjerande for at personar med psykiske plagar eller lidingar skal oppleve betring. Desse medlemene meiner det er behov for å betre tilgangen på gode og tilpassa bustadar til personar med psykiske helseutfordringar. Desse medlemene syner til at ny lov om ansvaret til kommunane på det bustadsosiale feltet trådde i kraft 1. juli 2023. Desse medlemene merkar seg at kommunane rapporterer om store utfordringar knytt til å skaffe tilpassa bustadar, spesielt for dei med omfattande tenestebehov og valdsproblematikk. Vidare syner desse medlemene til at regjeringa Støre i 2024 skal legge fram ein stortingsmelding om ein heilskapleg bustadpolitikk.

Desse medlemene syner til at sjølv om dei fleste eldre er tilfredse med livet, så ser ein at førekomsten av depressive plagar og einsemd aukar frå 75-årsalderen. Desse medlemene vil syne til regjeringas framlagte melding til Stortinget med ein einskapleg eldrepolitikk, Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Desse medlemene syner til at folkehelsearbeid for betre psykisk helse ikkje har hatt same fokus som for andre folkehelsetiltak, som røykeslutt og kutt i sukker i matvarer. Desse medlemene meiner det derfor er viktig å auke kunnskapen i befolkninga om psykisk helse, og støttar kampanjar som ABC for god folkehelse, som er opplysande, helsefremmande og førebyggande. Kampanjen går ut på å gjere noko aktivt (A for act), gjere noko saman (B for belong) og gjere noko meiningsfylt (C for commit). Desse medlemene syner til at Trøndelag fylkeskommune no gjennomfører ein pilot, og håper at erfaringane derifrå kan bidra til ein god kampanje i heile landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til viktigheten av at barnehagen gir barn en trygg ramme med omsorg, lek, læring og utvikling, i samspill med kompetente og støttende ansatte. Alle barn fortjener en god start, og disse medlemmer viser til Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som satt som mål at alle barn og unge skal kunne nå sine drømmer og ambisjoner.

Disse medlemmer peker på viktigheten av at barnehagen er en arena der barn trives og utvikler seg, og at det gjøres et systematisk arbeid med å tilrettelegge for mangfold, språk og vennskap. Gjennom rammeplanen for barnehagelærerutdanningen fastsatt i 2017 av Kunnskapsdepartementet, er dette understreket og tydeliggjort.

Disse medlemmer peker på at det er bra at barn går i barnehage, men at det også er viktig at barnehagen har høy kvalitet. Særlig for barn som trenger ekstra støtte og trygghet, er gode barnehager med kompetanse i å utvikle språkferdigheter og redusere atferdsvansker viktig. En god barnehagelærerutdanning, med nok kvalifiserte søkere og høy kvalitet i utdanning og praksis, er grunnmuren i byggingen av god pedagogisk praksis og gjennomføring i barnehagen.

Disse medlemmer understreker betydningen av god bemanning og nok pedagoger for å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet, og viser til styrkingen av kravene til bemanning og til pedagogtetthet, økt kompetanse og fornyelse av kompetansestrategien for barnehagen under regjeringen Solberg.

Disse medlemmer peker på at barnehagens sentrale rolle i å utvikle trygge og utforskende barn, med evne til samarbeid, empati, selvhevdelse, selvregulering og mestring av sosiale relasjoner. Dette fellesskapet i en sosial, lærende og utviklende arena, mener disse medlemmer fortjener økt oppmerksomhet i arbeidet med tidlig innsats, og peker på at fortsatt satsing på kunnskap og kompetanse i å utvikle ferdigheter, fange opp utfordringer og sikre rett støtte og tilrettelegging er viktig.

Disse medlemmer viser til at utfordringer og utenforskap som oppstår i skolen vil kunne påvirke all videre utdanning, arbeid og livskvalitet, og at innsatsen for å sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø må være systematisk og effektivt. Disse medlemmer er bekymret for økningen av mobbing, fravær og mistrivsel og motivasjon som særlig har tiltatt etter covid-19-pandemien. Barn og elever som opplever mobbing, mistrivsel eller mangel på sosial og faglig mestring vil både kunne oppleve kortvarige og langvarige psykiske helseutfordringer eller vansker med å fullføre skoleløpet. Disse medlemmer peker på at regjeringen Støre har inntatt en vente og se-holdning i kjølvannet av pandemien, og har etterspurt tydeligere grep for å støtte kommunene og skolene i å håndtere de faglige og sosiale utfordringene de opplever.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satset på det viktigste først, nemlig flere lærere med økt kompetanse, og at det under regjeringen Solberg ble færre barn per lærer og om lag 5 000 flere kvalifiserte lærere i skolen. Flere kvalifiserte lærere kombinert med et sterkere lag rundt eleven og et bedre statlig støttesystem som sikrer bedre individuelt tilrettelagt opplæring, vil være sentralt også fremover. Disse medlemmer mener det i så måte er svært negativt at regjeringen Støre heller enn å styrke denne innsatsen, reduserer krav og forventninger til lærere og kutter tiltak som styrker den særlige innsatsen på begynneropplæring gjennom å fjerne lærerspesialistordningen.

Disse medlemmer viser til arbeidet regjeringen Solberg gjennomførte med å fornye læreplanene i skolen og innføre folkehelse og livsmestring som et tverrgående tema. Disse medlemmer viser til at det etter fagfornyelsens innføring har vært viktig å legge til rette for undervisningsopplegg og aktiviteter som støtter opp under dette tverrgående temaet. I så måte vil disse medlemmer peke på rollen ideelle og frivillige aktører har hatt i å utvikle og bidra med opplegg, kompetanse og gjennomføring av programmer for å styrke den psykiske helsen for barn og unge. Disse medlemmer mener det er viktig å bevare mulighetene for innovasjon, samarbeid og implementering av nye ressurser i skolen på tvers av skole, kommune og bidragsytere med høy kompetanse.

Disse medlemmer vil vise til at psykiske plager og utfordringer blant studentene har økt kraftig over det siste tiåret, men samtidig at bildet er at de aller fleste studenter i Norge har det veldig bra og er ved god fysisk og psykisk helse. Det er viktig å fortsatt holde et våkent øye på utviklingen, og samtidig sikre ressurser og tiltak som sikrer tjenester og tilbud som både forebygger og håndterer de psykiske utfordringene studenter kjenner på. Disse medlemmer peker på studentsamskipnadens viktige arbeid i å tilgjengeliggjøre lavterskel helsetjenester og supplere det ordinære helsetilbudet. Flere samskipnader har også egne psykologtjenester og andre tiltak rettet mot å styrke studentenes psykiske helse og trivsel. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket tilskuddene gitt gjennom både Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet rettet mot velferdstiltak og psykiske helse-tiltak, og prioriterte særlig økte tilskudd under covid-19-pandemien.

Kunnskap og forståelse av utfordringene studenter møter er grunnleggende viktig, og disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte midler til å fortsette gjennomføringen av levekårsundersøkelsen for studenter, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), og inkluderte studenter som en egen del av Folkehelsemeldingen i 2019 for første gang.

Disse medlemmer vil også peke på viktigheten av at også norske studenter i utlandet opplever en trygg og god tilgang til helsetjenester, deriblant god psykisk helsehjelp. Disse medlemmer viser derav til den viktige rollen ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet, gjør som studentsamskipnad for utenlandsstudentene, og det viktige nettbaserte psykiske helsetjenestetilbudet de sikrer disse studentene.

Disse medlemmer peker på viktigheten av at barn og unge utvikler en digital dømmekraft som gir kompetanse og robusthet til å håndtere muligheter og utfordringer knyttet til bruk av digitale arenaer og sosiale medier. I skolens læreplaner er digitale ferdigheter en grunnleggende ferdighet alle elever skal utvikle. Dette innebærer, i tillegg til bruk av digitale ressurser, at elevene skal utvikle digital dømmekraft som gir dem strategier for å unngå uønskede hendelser, evne til etisk refleksjon og forståelse av egen rolle på nett og i sosiale medier.

Disse medlemmer viser til en undersøkelse fra 2015 som fant at 76 pst. av barn som bor på institusjon, hadde én eller flere psykiske lidelser, og bare 38 pst. mottok hjelp for dette fra spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at hensikten med tverrfaglig helsekartlegging er at barnevernstjenesten skal få tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov når barnet må flytte ut av hjemmet, og at det under regjeringen Solberg ble vedtatt endringer i barnevernloven for å lovfeste tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at Barnevernsinstitusjonsutvalget i NOU 2023:24 også understreket at barn i barnevernsinstitusjon får altfor dårlig oppfølging mens de er i barnevernet, og at ansvaret for oppfølging ved psykiske helsevansker i mye større grad skal følges opp av helsevesenet. Å sørge for at barn under barnevernets omsorg får den oppfølgingen de har rett på, mener flertallet er svært viktig.

På denne bakgrunn fremmer et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en ordning med helseteam i barneverntjenesten kan se ut, og eventuelt andre tiltak som må på plass for å sikre at barn i barnevernsinstitusjon får den oppfølgingen innen psykisk helsehjelp de har rett på.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter anbefalingen fra Barnevernsinstitusjonsutvalget i NOU 2023:24 om å utføre en tverrfaglig helsekartlegging av barns helse før de kommer på institusjon. Dette vil bidra til å identifisere eventuelle helseproblemer tidlig og tilpasse behandlingen deretter. Disse medlemmer mener derfor at det bør innføres en plikt for helsevesenet til å gjennomføre grundige helsevurderinger av barn som skal plasseres på institusjoner, med fokus på psykisk helse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enige i betydningen av tidlig innsats for å forebygge og yte hjelp til barn og unge med psykiske helsebehov. For å oppnå dette, må samarbeid og samhandling mellom ulike nivåer av tjenestene styrkes. Disse medlemmer vil arbeide for å fremme tiltak som øker tverrsektorielt samarbeid og sikrer at barn og unge får nødvendig støtte til rett tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at det er et stort behov for å øke kunnskapen om psykisk helse, og hvordan ivareta ulike mennesker i ulike tjenester. Om skoler, arbeidsplasser og sosialtjenesten skal kunne møte personer som har en psykisk lidelse på en god måte, er det avgjørende at de har en grunnleggende forståelse for hvordan psykisk helse påvirker ulike mennesker, og hvordan møte disse på en god måte.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi fagskolene i oppgave å tilrettelegge for kompetanseheving innen psykisk helse for relevante arbeidsgrupper, som lærere, sosialarbeidere og andre ansatte i førstelinjetjenester.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet meiner at fagskulen er ein viktig del av utdanningssystemet og har ein særleg viktig rolle i møte med helsepersonellutfordringane som blant anna Helsepersonellkommisjonen har peika på. Desse medlemene vil anerkjenne fagskulane si evne til å raskt kunne levere på dei kompetansebehova helsetenestene våre har. Desse medlemene vil også understreke at det er ein fordel for rekrutteringa at fagarbeidarar i helse- og omsorgstenestene våre har anledning til å ta etter- og vidareutdanning på høgt nivå i fagskulane.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vidare understreke at regjeringa Støre har prioritert utvikling av fagskulane, og at det har blitt etablert nye studietilbod innanfor helsefeltet fleire stader i landet, blant annet på Fagskolen i Viken.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet meinar at fagskulane allereie er ein kunnskapsleverandør som samarbeider tett med helsetenester og næringsliv. Desse medlemene vil derfor peike på at fagskulane allereie tar på seg oppgåver med å leggje til rette for kompetanseheving innan mellom anna psykisk helse, der det blir rapportert om eit slikt behov.

Desse medlemene understrekar at tilbodet om etter- og vidareutdanning med kortare kurs for personar som arbeider med born, skal vere lett tilgjengeleg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener samfunnet må ha gode rammer rundt familier som får eller har barn med særskilte behov. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i regjering i 2020 la frem forslag om en kontaktfamilieordning for de som venter barn med spesielle behov, slik de har i Danmark. Denne ordningen ble raskt avviklet av dagens regjering. Dette medlem mener det er viktig å gi de som ønsker det en mulighet til å se hvordan familiehverdagen kan se ut dersom man har et barn med spesielle behov.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med diagnose påvist i svangerskapet.»

Dette medlem viser til Dokument 8:247 S (2022–2023) Representantforslag om verifiserbar aldersgrense på sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot barn og unge, og Kristelig Folkepartis forslag i representantforslaget.

Forebygge og redusere einsemd i befolkninga

Komiteen syner til at einsemd og sosial isolering er ein folkehelseutfordring og forbunde med tap av livskvalitet. Komiteen syner til komiteen sine merknader i forbindelse med behandlinga av Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022–2023)), jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at einsemd er ei stor folkehelseutfordring og kan vere både årsak til og konsekvens av psykisk sjukdom. Desse medlemene meiner det er naudsynt å legge betre til rette for å redusere einsemd i befolkninga. Desse medlemene syner til at sosialt inkluderande samfunn, herunder dei psykisk helsefremjande arenaene, er eit av dei viktigaste folkehelsetiltaka som også bidrar til å redusere einsemd. Desse medlemene meiner det er rett av regjeringa å vurdere å inkludere einsemd i folkehelselova når den skal reviderast. Vidare meiner desse medlemene at ein handlingsplan kan vere eit føremålstenleg verkemiddel. Desse medlemene syner dessutan til at regjeringa vil utarbeide ein vegvisar med folkehelsetiltak mot einsemd. Desse medlemene syner også til at tiltak i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring– Bu trygt heime skal bidra til å redusere einsemd hos eldre.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener regjeringen ikke følger opp ensomhet som en folkehelseutfordring i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer viser til at det var regjeringen Solberg som la frem den første strategien mot ensomhet i forbindelse med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser videre til Dokument 8:219 S (2021–2022) Representantforslag om å forebygge og redusere ensomhet. I Stortingets behandling av representantforslaget ble følgende forslag vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.

Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.

Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet».

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre fortsatt ikke har fulgt opp Stortingets vedtak og at regjeringen først i 2025 vil vurdere en nasjonal handlingsplan. Disse medlemmer viser til Rådet for psykisk helse sine uttalelser om den manglende oppfølgingen av dette:

«Regjeringen viser ikke handling gjennom kun å vurdere en handlingsplan mot ensomhet. Vi trenger konkretisering og handlekraft, og forventer en handlingsplan som forplikter, har konkrete mål og plan for oppfølging».

Disse medlemmer viser til at Rådet for psykisk helse består av en rekke organisasjoner innenfor psykisk helse. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 har foreslått at tilskuddsordningene skal kuttes. Dette kuttet vil svekke helsefrivillighetens mulighet til å motvirke ensomhet, og er i strid med Stortingets vedtak om å styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner.

Gode tenester der folk bur

Overordna om gode tenester der folk bur

Komiteen syner til at befolkninga skal ha likeverdig tilgang til helse- og omsorgstenester, men ser samstundes stor variasjon i tilboda som vert gitt innan psykiske helsetenester. Det peiker også Riksrevisjonen på i sin rapport Dokument 3:13 (2020–2021). Komiteen meiner at det skal vere lett tilgjengeleg og god hjelp til dei med psykiske utfordringar. Her spelar både primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta ei viktig rolle. Komiteen merkar seg måla i meldinga om at alle kommunar skal ha tilgang til kunnskapsbasert lågterskeltilbod innan psykisk helse og rus, og at ventetidene i psykisk helsevern skal verte reduserte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus, viser til at det over tid har vært utfordrende å rekruttere og beholde fagpersoner i offentlig psykisk helsevern. Per 2022 har helse- og sosialtjenester det høyeste legemeldte sykefraværet (7,9 pst.) med 2,1 millioner tapte dagsverk. Samtidig ser vi at antallet privatpraktiserende psykologer uten refusjon fra staten har økt i perioden 2007–2021. Flertallet mener det er avgjørende at innsatsen fremover rettes mot å gjøre de offentlige helsetjenestene til attraktive arbeidsplasser som tiltrekker seg helsepersonell over tid. Flertallet mener utformingen av tiltak for å rekruttere og beholde kompetent helsepersonell i kommuner og sykehus må bygge på kunnskap om hva som motiverer helsepersonell. For å sikre et aktivt fagmiljø, må helsetjenesten tilrettelegge for faglig utvikling av den enkelte behandler.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester viser at nesten 70 pst. av behandlerne mener de ikke har nok tid til å utvikle seg faglig, og undersøkelsen viser videre at hver fjerde behandler i BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) synes det er vanskelig å skaffe seg kunnskap om virkningen av ulike behandlingsformer eller -metoder. Dette flertallet viser videre til at rundt halvparten av behandlerne opplever at det er vanskelig å holde seg oppdatert på de siste behandlingsmetodene som er utviklet. Riksrevisjonen konstaterer at det derfor er ekstra viktig å legge til rette for at oppdatert kunnskap er lett tilgjengelig for de ansatte.

Dette flertallet viser til at Riksrevisjonen mener det er alvorlig at personer med psykiske lidelser ikke får tilbud om den behandlingen som anbefales ut fra dagens kunnskapsgrunnlag. Dette flertallet viser til at god ledelse er avgjørende for kvaliteten i det psykiske helsetilbudet, for å skape gode arbeidsplasser, bygge kompetanse og benytte kapasiteten på en best mulig måte.

Dette flertallet viser til at gode fagmiljøer og kompetent personell er avgjørende for å sikre at de som trenger hjelp til psykiske plager eller lidelser får hjelp som hjelper, uansett om det er lavterskeltilbud eller spesialisert helsehjelp i psykisk helsevern.

Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus, mener det er behov for å innføre kraftige tiltak for å sikre stabilitet blant ansatte i poliklinisk psykisk helsevern.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for etablering av mastergradsprogram i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet.»

«Stortinget ber regjeringen innføre spesialistgodkjenning for mastergrad i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet er einige i at mangel på personell er ei stor utfordring i vår felles helseteneste og at det er avgjerande at ein retter innsatsen mot å gjere den offentlege helsetenesta til den føretrekte arbeidsplassen for fagfolk gjennom heile yrkeslivet. Tryggleik for gode helsetenester startar med fagfolka. Det fordrar gode og målretta tiltak for å utdanne, rekruttere og ikkje minst behalde fagfolk i tenestene. Desse medlemene syner til at dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å jobbe vidare med tiltak for å utdanne, rekruttere og behalde helsepersonell, samt at ytterlegere tiltak vil presenterast i forbindelse med Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Desse medlemene syner til at det er vedteke to nye nasjonale retningslinjer for vidareutdanning innan psykisk helse og rus, herunder masterutdanning i sjukepleie innan psykisk helse, rus og avhengigheit samt tverrfagleg vidareutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengigheitsarbeid. Desse medlemene vil understreke behovet for å rekruttere fleire yrkesgrupper inn i helse- og omsorgstenestene. Desse medlemene syner til at regjeringa har styrka fagskoletilbodet innen helse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener fjerningen av fritt behandlingsvalg er feilslått. Disse medlemmer mener det bør foretas en grundig revisjon og reversering av beslutningen for å sikre at pasientenes rettigheter og ønsker blir ivaretatt. Disse medlemmer merker seg at regjeringen er på god vei mot et todelt helsevesen, der lommeboken til den enkelte spiller en særlig rolle for om man får nødvendig helsehjelp i tide eller ikke.

Fritt behandlingsvalg har tradisjonelt vært en bærebjelke i pasientrettighetslovgivningen, som sikrer at pasientene kan velge behandlingssted basert på personlige preferanser, behov for kontinuitet i behandlingen, eller ønske om tilgang til spesialkompetanse. Det er uklart hvordan reduksjonen av plasser har påvirket tilbudet til pasienter med psykiske lidelser. Disse medlemmer mener det bør gis en detaljert gjennomgang av hvordan plass- og behandlingsreduksjonene har påvirket tilgjengeligheten og kvaliteten på tjenestene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, understrekar at ordninga Fritt behandlingsvalg vart innført av regjeringa Solberg i 2015, og med det har eksistert i kort tid. Prinsippet om at norske pasientar skal ha moglegheit til å velgje behandlingsstad eksisterer fortsett gjennom Fritt sykehusvalg som vart innført i 2001 av regjeringa Stoltenberg.

Fleirtalet vil vidare påpeike at det er gjort ei rekke grep for å vareta behandlingstilbodet til pasientane i etterkant av nedlegginga av ordninga Fritt behandlingsvalg.

Fleirtalet vil gjere oppmerksam på at ordninga Fritt behandlingsvalg bidrog til at økonomien til sjukehusa vart mindre føreseieleg, noko som har gått ut over tilbod i vår felles helseteneste. Ei utvikling i helsetenestene som er lite føreseieleg og kortsiktig vil ikkje tene utviklinga av desse tenestene. Fleirtalet meiner det i staden vil svekke det offentlege helsetilbodet, noko som på sikt bidrar til ei todeling av helsetenestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til Stiftelsen Fekjær som i 2021 ble organisert i to døgnenheter og utvidet til 30 døgnplasser på grunn av fritt behandlingsvalg. Fra 1. januar 2024 blir antall døgnplasser redusert til 20. Disse plassene er en del av en avtale med Helse Sør-Øst. Disse medlemmer viser til at det allerede er svært lang ventetid, og kapasiteten til Fekjær er på 34 døgnplasser, så de har kapasitet til flere enn de 20 plassene. Som følge av reduksjonen fra 2024 blir ventelistene enda lengre, fagmiljøet mindre og det blir krevende å rekruttere spesialister.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener de mange eksemplene på hvordan avviklingen av fritt behandlingsvalg slår ut negativt, er talende for hvorfor regjeringen Støre bør reversere avviklingen. Disse medlemmer er svært bekymret for alle brukerne som vil bli rammet av beslutningen om å avvikle ordningen.

Tilbod i den kommunale helse- og omsorgstenesta

Komiteen peiker på at kommunane har eit ansvar for å tilby helsefremmande og førebyggande tenester, utgreiingar, diagnostisering, behandling, habilitering og rehabilitering. Komiteen syner til at tenestene dekker eit vidt spekter, frå lågterskeltilbod, oppfølging frå fastlegen og til tilbod til dei med samansette og langvarige behov. I tillegg er tilbod som Rask psykisk helsehjelp, helsestasjonar og Frisklivsentralen viktige.

Komiteen syner til at eit av måla som vert presentert i meldinga er tilgang på kunnskapsbasert lågterskeltilbod for alle innbyggarar i alle kommunar. Komiteen meiner hensikta og det viktigaste er at folk får hjelp på eit tidleg tidspunkt, nær der dei bur. Rask tilgang på hjelp kan bety mykje for den enkelte, og bidra til å redusere pågangen seinare til andre deler av helse- og omsorgstenesta, både kommunalt og i spesialisthelsetenesta. Komiteen ser gevinsten av at hjelpa er der folk lever sine liv. Komiteen syner til at mange kommunar har etablert gode lågterskeltilbod og vil støtte opp under dette arbeidet. Komiteen syner til at regjeringa vil greie ut kva lågterskeltilbod kan vere, samt moglegheita for ei lovfesting av lågterskeltilbod i kommunane, og meiner det skal vere rom for lokal tilpassing i utforming av tilbodet. Komiteen merka seg på høyringa etterspurnaden etter å definere kva lågterskeltilbod er og skal vere. Komiteen vil peike på at det lågterskeltilbod kan innehalde samtaler åleine eller i grupper, ulike kurs og aktivitetar, korttidsbehandling og sosialt fellesskap. Målet er både førebygging, behandling og skadereduksjon.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus, syner til at kommunane har eit stort og viktig ansvar for å tilby gode helsetenester til sine innbyggarar, også innan psykisk helse og rus. Allereie i dag har kommunen eit ansvar for å tilby tenester frå førebygging til behandling og rehabilitering. Samstundes som det er, og skal vere, stor grad av kommunalt sjølvstyre i organiseringa av tenestene og det ansvaret kommunane har.

Fleirtalet er svært glade for å sjå at meldinga inneheld eit mål om at alle innbyggarar i alle kommunar skal ha tilgang til kunnskapsbasert lågterskeltilbod innan psykisk helse og rus, og meiner det er ein viktig målsetting. Fleirtalet meiner det er viktig at ulike alternativ blir greia ut. Fleirtalet syner til at mange kommunar har gode lågterskeltilbod i dag, utvikla og tilpassa dei lokale forhalda i kommunen, og meiner at éin modell for lågterskeltilbod ikkje kan vere gjeldande for alle dei ulike kommunane.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet syner til helsestasjonane som ein viktig førebyggande og helsefremmande teneste for born, unge, gravide og familiar. Desse medlemene meiner lett tilgang på tenesta er viktig for born og unge, og at tenesta må vere lett å oppsøke. Meldinga peiker på tilgjengelegheit og kapasitet som ein utfordring for helsestasjons- og skulehelsetenesta. Desse medlemene syner til at kommunane fekk 978,4 mill. kroner i frie inntekter i 2023 grunngitt i behovet for å styrke denne tenesta. Det vart løyva 434,6 mill. kroner til tilskotsordninga Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2023. I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringa å løyve 450,9 mill. kroner til same tilskotsordning, der kommunar som har jordmødrer i kombinasjonsstillingar med spesialisthelsetenesta vert prioritert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en kunnskapsbasert tjeneste som tilbyr lavterskel psykisk helsetilbud til store deler av befolkningen uten lang ventetid. Disse medlemmer viser til at RPH er et korttids behandlingstilbud i kommunen for personer over 16 år med angstlidelser, mild og moderat depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker. Disse medlemmer viser til at man ikke trenger henvisning for å benytte seg av tilbudet, og at det legges vekt på tett samarbeid mellom fastlege og andre helsetjenester. Behandling og oppfølging skjer i tverrfaglige team med selvstendige behandlere, og det er minst én psykolog tilknyttet hvert team. Lavterskeltilbudet har gitt gode resultater og kan vise til at de gir mye helsehjelp, med relativt lite bruk av ressurser.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.