Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033)

Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: http://www.regjeringen.no/id/STM202220230023000DDDEPIS Bakgrunn De aller fleste i Norge vurderer sin egen helse som god , og livskvaliteten er i gjennomsnitt høy i Norge. Likevel er livskvaliteten skjevfordelt, og noen grupper opplever betydelige helseutfordringer. Opplevd livskvalitet følger i stor grad de tradisjonelle sosioøkonomiske skillelinjene. Mennesker med stabil jobb, trygg inntekt, god helse og givende sosiale relasjoner skårer høyere på indikatorer for subjektiv livskvalitet. Et samfunn med små forskjeller, trygghet og like muligheter er en investering i god psykisk helse for alle. Boks 1.1 Sentrale begreper Psykisk helse benyttes som et overordnet begrep og omfatter alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser. Tiltak på feltet omfatter hele bredden fra helsefremming og forebygging til behandling og rehabilitering. God psykisk helse betoner trivsel og opplevelse av god livskvalitet, mening med tilværelsen og evne til å mestre hverdagens utfordringer, samt fravær av alvorlige psykiske plager og lidelser. Livskvalitet kan variere fra god til dårlig. God livskvalitet handler om å oppleve å ha det godt og fungere godt – som å oppleve glede, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, interesse, mestring, mening, engasjement og autonomi. Psykiske plager beskriver plager som kan være belastende, men som kan ses på som vanlige variasjoner i atferd og følelsesliv. Plagene kan gi ulik grad av symptombelastning, fra lette til sterkere plager, uten at det nødvendigvis karakteriseres som en lidelse. Psykiske lidelser brukes når symptombelastningen er stor, varer over tid og er av en slik karakter at kriteriene for en klinisk diagnose er oppfylt. Psykisk helsevern er undersøkelse og behandling av psykiske lidelser som skjer i spesialisthelsetjenesten, det vil si på sykehus eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) / distriktspsykiatrisk senter (DPS). Rusmiddelproblemer er en samlebetegnelse for all bruk av rusmidler som har negative konsekvenser for brukeren, uavhengig av diagnostisk nivå. Kilde: Folkehelseinstituttet, 2018. Samtidig kan alle utvikle psykiske plager og lidelser over korte eller lengre perioder av livet. Det er godt dokumentert at psykiske plager og lidelser kan medføre utenforskap, og at det er en viktig risikofaktor for somatisk sykdom. Det er ingen sykdomsgruppe som gir større helsetap eller medfører større kostnader knyttet til uføretrygd enn psykiske lidelser. Derfor må vi gjøre mer for at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få god, tilrettelagt og lett tilgjengelig hjelp. For å fremme god helse og livskvalitet i befolkningen er det behov for et systematisk samarbeid mellom det offentlige, sivilsamfunnet, og privat sektor. Det må dannes bærekraftige strukturer og tjenester som bidrar til å forebygge psykiske plager, lidelser og rusmiddelproblemer, og som sikrer gode tjenester i tiden framover. Løsningene må være kunnskapsbaserte, og være tilpasset brukernes behov, samtidig som de må være bærekraftige. Vi kan ikke planlegge med en bruk av helsepersonell som ikke er realistisk. Helsepersonellkommisjonen mener at det er et stort potensial i å intensivere det strukturerte arbeidet med riktig oppgavedeling og god organisering av arbeidet. Det vil kunne bidra til å opprettholde kvaliteten på tjenestene, redusere ressursbruken, øke effektiviteten, rette oppmerksomheten på kjerneoppgavene og øke motivasjonen og trivselen blant de ansatte. Se også figur 1.2. Det må rettes en sterkere innsats mot forebygging og helsefremming på tvers av flere sektorer, samtidig som vi utbedrer og styrker tjenestene, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Figur 1.2 Skjematisk framstilling av oppgavedeling, bygget nedenfra Kilde: NOU 2023:4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Det er et stort behov for en helsefremmende innsats for å styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager og lidelser i befolkningen, særlig blant barn og unge, hvor økningen i selvrapporterte psykiske plager har vært stor. Omkring halvparten av psykiske lidelser debuterer i løpet av barne- og ungdomsalder. Det er derfor avgjørende å komme tidlig til og målrette innsatsen mot arenaer der man treffer barn og unge. Helsefremmende og forebyggende tiltak forutsetter ofte langsiktig, tverrsektoriell innsats. Det er nødvendig å øke den enkeltes kunnskap om hvordan man best kan ivareta og styrke egen psykiske helse for å styrke den psykiske folkehelsen. Norge har en velutviklet helse- og omsorgstjeneste. Over mange år er utviklingen av polikliniske og ambulante tjenester innen psykisk helsevern og rusbehandling gitt høy prioritet, og det har samtidig vært satset betydelig på å bygge ut de kommunale tilbudene innen psykisk helse- og rusområdet. Etter forrige Opptrappingsplan for psykisk helse (1998–2008) har omstillingen mot mer åpne og utadrettede tjenester blitt videreført i form av styrkede ambulante og polikliniske tjenester i distriktpsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Det har blitt flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid , og samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjeneste har blitt styrket gjennom nye samarbeidsløsninger. Både i Norge og i andre land er det blitt mer vanlig å organisere tilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusproblematikk i tverrfaglige team. Eksempler på dette er ACT (Assertive Community Treatment)- og FACT (Flexible Assertive Community Treatment)-team, rehabiliteringsteam, tidlig intervensjonsteam, rusteam og habiliteringsteam. For å komme tidlig til ved kriser, er det etablert ambulante akutteam (kriseteam) ved DPS og innført brukerstyrte senger. Hensikten er å bidra til å gi tidlig hjelp og forebygge unødige innleggelser. Samhandlingsreformen Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) la sentrale føringer for ønsket utvikling og prioritering i tjenestetilbudet rettet mot brukere med psykiske vansker. Et formål med samhandlingsreformen, utover forbedret samhandling og kontinuitet i og mellom tjenestene, var at mer helsearbeid og behandling skulle foregå i kommunene framfor i spesialisthelsetjenesten. Reformen vektla også behovet for økt satsing på forebygging og tidlig intervensjon. Ivaretakelse av menneskerettigheter har vært en grunnleggende drivkraft i utviklingen av lovgivning og tjenester til mennesker med psykiske plager og lidelser. Gjennom de fleste lands tilslutning til forpliktende overnasjonale strategier i regi av WHO og EU gis det klare føringer for landenes utvikling på feltet. Dette skal bidra til bedre rettigheter, mer ressurser til forebygging, behandling og rehabilitering og mer åpenhet og kunnskap. Mer tilgjengelige behandlingstilbud har bidratt til at mange får god hjelp når de har behov for det. Samtidig viser undersøkelser at det fremdeles er ulik tilgang til tjenestene, og at befolkningen i noen helseregioner får mer behandling for psykiske plager og lidelser enn i andre. Det har også de siste årene vært en økning i personer som ber om psykisk helsehjelp både fra kommuner og fra psykisk helsevern, særlig blant barn og unge. Korrigert for befolkningsveksten, er det en betydelig økning, om lag 15 prosent fra 2019 til 2021, i barn og unge som tas imot i spesialisthelsetjenesten. Veksten for voksne er på 3 prosent, mens det i den eldste aldersgruppen (65 år og eldre) er en reduksjon på 6 prosent. Mange henvises med mer alvorlig tilstand enn tidligere. I 2022 meldte 38 prosent av kommunene om stor økning i henvendelser blant barn og unge, og 37 prosent om stor økning i henvendelser for voksne med psykiske helseproblemer. Figur 1.3 viser utviklingen i antall henviste til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker fra 2011 til 2022. Fra 2019 har det vært en betydelig økning i antall henviste. Figur 1.3 Antall nyhenviste til BUP januar–mai per år per 100 000 innbyggere under 18 år over helseregioner Kilde: Helse Sør-Øst, 2022 Tilbudet i spesialisthelsetjenesten må styrkes for at man skal kunne gi bedre hjelp til dem med størst behov. Det må også prioriteres å utvikle tilgjengelige tilbud i kommunene hvor det er lav terskel for å oppsøke hjelp, slik at flere kan få tidlig hjelp på lavest effektive omsorgsnivå. Videre trengs en tydeligere arbeidsdeling og bedre samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er også behov for bedre samhandling mellom helsesektoren og andre sektorer for å sikre gode og helhetlige pasientforløp, samt for å utvikle gode og tilpassede bo- og tjenestetilbud. Det er behov for å videreutvikle samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenesten ved vurderingssamtaler ved henvisning til BUP, og vurdere integrerte tjenester på ett nivå på sikt. Det rapporteres om store rekrutteringsutfordringer og utskiftning av personell, særlig av spesialister i psykisk helsevern. Personellutfordringene vil tilta framover. Utfordringene må møtes med en helhetlig og strukturert tilnærming til kompetanse- og personellområdet, med mål om å tilby god behandling og bidra til å få tilstrekkelig med fagfolk med rett kompetanse. En slik strukturert tilnærming innebærer blant annet forsvarlig og riktig oppgavedeling og effektiv organisering, riktig bruk av personellbesparende teknologi og behandlingsmetoder, godt arbeidsmiljø og bedre bruk av forskningsbasert kunnskap. Utfordringene tjenestene står overfor skaper behov for å tenke nytt om hvordan vi utvikler tjenestene og jobber sammen. Den enkelte kommune, det enkelte helseforetak og det enkelte helse- og sosialfaglige personell må ha tilstrekkelig frihet og tillit til å utvikle og tilpasse tilbud og tjenester i møte med hver enkelt bruker og pasient. Pasienter skal ha eierskap til egen behandling. Pasienter, brukere og pårørende skal ha gode muligheter for å medvirke i forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid for å sikre at løsningene svarer til befolkningens behov. Fagmiljøer innenfor psykisk helse legger til rette for brukermedvirkning i utvikling av tjenestene, men det er fortsatt behov for mer systematisk involvering av brukere og pårørende både i utvikling og i gjennomføring av tjenestene. Videre må det sikres en bedre ivaretakelse og støtte til pårørende. Det er viktig at helse- og sosialfaglig personell, brukere og pårørende utnytter mulighetene teknologien gir. Digitale tilbud og tjenester som er lette å bruke, tilgjengelige og tilpasset digital kompetanse i befolkningen, kan gi både bedre kvalitet og tilgjengelighet. Regjeringen vil skape en sterk offentlig helsetjeneste som er tilgjengelig for alle. Det er viktig at den offentlige helsetjenesten ivaretar en befolkning med ulik grad av helsekompetanse, språkkompetanse og digitale ferdigheter for å sikre en godt tilpasset helsetjeneste for alle. Det skal ytes likeverdige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen, og tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte, slik at tilgangen til og kvaliteten på tjenestene blir like god uavhengig av brukernes norskkunnskaper, funksjonsevne, kulturelle tilhørighet, helsekompetanse og sosioøkonomiske bakgrunn. Alle grupper i samfunnet skal ivaretas i de ordinære tjenestene. Dette fordrer at helsepersonell har nødvendig kompetanse for å møte den mangfoldige befolkningen. Planen er rettet inn både mot befolkningen som helhet og mot personer som står i fare for å utvikle eller har utviklet psykiske problemer eller lidelser, samt deres pårørende. Det legges til grunn at tilbud og tiltak skal rettes mot alle brukere og pasienter uavhengig av alder, bakgrunn, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, funksjonsevne og kulturell tilhørighet.