Representantforslag om styrket suverenitet, sysselsetting og energisikkerhet på Svalbard

Representantforslag om styrket suverenitet, sysselsetting og energisikkerhet på Svalbard Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-253s/ Bakgrunn Norsk svalbardpolitikk skal understreke at Norges suverenitet over Svalbard er et ubestridt premiss. Norges suverenitet stadfestes i Svalbardtraktaten og i henhold til alminnelig folkerett. Suvereniteten over Svalbard omfatter landterritoriet og territorielle farvann, dvs. de indre farvann og sjøterritoriet ut til 12 nautiske mil, samt luftrommet over. Svalbardtraktaten er signert av totalt 44 land, blant annet Storbritannia, Russland, og flere EU-land. Traktaten gir i tillegg borgere fra de land som har undertegnet avtalen, lik rett til å oppholde seg og drive næringsvirksomhet på øygruppen. Den sikkerhetspolitiske utviklingen og issmelting i Polhavet har gitt nordområdene økt internasjonal interesse. Mer issmelting av Polhavet åpner for økt kommersiell aktivitet i nordområdene, hvor både Kina og Russland har uttrykt ambisjoner om å frakte gods gjennom Nordøstpassasjen. Issmelting av Polhavet fører også til at Russlands og USAs nordlige kystlinjer gradvis mister noe av den naturlige beskyttelsen. Dette vil kunne ha påvirkning på sikkerhetspolitiske vurderinger. Svalbard ligger derfor i en utsatt posisjon. Utenlandske aktører, blant annet Kina og Russland, har vist stor interesse for ledig utmål på Svalbard. Russlands leder for utviklingsdepartementet i Fjerne østen og Arktis fortalte at de vil bruke 300 mill. kroner på Svalbard til investeringer som vil styrke Russlands tilstedeværelse på Svalbard. Tyrkia varslet høsten 2022 at de ønsket å undertegne Svalbardtraktaten. I dag nærmer andelen utenlandske statsborgere på Svalbard seg 50 prosent, og nordmenn går mot å bli en minoritet hvis utviklingen fortsetter. Utenriksministeren har ved en rekke anledninger vektlagt viktigheten av nordområdene. Under Kirkeneskonferansen 2022 og 2023 understreket hun dette, og under Kirkeneskonferansen 2022 sa utenriksministeren: «Nordområdene er et nasjonalt anliggende av stor strategisk betydning.» «Det er mange som har sterke meninger om våre nærområder. Derfor må vi være tydelige på norske interesser.» I forbindelse med Kirkeneskonferansen 2023 sa utenriksministeren: «Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at det er viktigere enn noen gang å satse på nord.» I et intervju med Nettavisen 3. mars 2023 uttalte utenriksministeren: «Da Jens Stoltenberg kom til NATO hadde han et stort kart foran kontoret hans, og det var en ting som manglet. Det var Svalbard. Det kom ganske fort opp. Det sier noe om hele synet på at nordområdene har blitt enda viktigere. Jeg kommer selvfølgelig til å legge fram kart på kart, for å vise fram hva som er vår utfordring.» Svalbard og svalbardpolitikk har ikke hatt den prioriteten og helhetlige politikken som trengs i dagens situasjon, spesielt i lys av den strategiske geopolitiske viktigheten Svalbard representerer i dag. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen sikre kullgruvedrift på Svalbard utover 2025 og om nødvendig skalere driften opp, med målsetting om at kullet først og fremst skal brukes som innsatsfaktor i industri. 2. Stortinget ber regjeringen gi relevante aktører på Svalbard, som Store Norske AS, mandat og midler til videre utforskning av gull- og mineralforekomster nord for Longyearbyen og eventuelt andre geologisk lovende steder. 3. Stortinget ber regjeringen legge frem helhetlige planer for Svalbard om styrket norsk tilstedeværelse, suverenitetshevdelse, sysselsetting samt bergverksdrift for både kull, gull og mineraler i ny svalbardmelding innen 1. kvartal 2024. 4. Stortinget ber regjeringen vurdere ytterligere å styrke kommunikasjon og beredskap på Svalbard, spesielt innen energi, eventuelt ved en ekstra sjøkabel eller andre redundante løsninger. 5. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten til å benytte kjernekraft eller LNG og LBG (flytende naturgass og biogass) som en fremtidig energiløsning på Svalbard i forbindelse med arbeidet med den endelige energiplanen for Svalbard. 6. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for oppbygging av infrastruktur for ladefasiliteter for skip med strøm fra kjernekraftverk eller gasskraftverk (LNG og LBG) og/eller bunkersløsning for LNG og LBG.