Representantforslag om innføring av en garantert minsteinntekt for å bekjempe fattigdom og gi økt verdighet

Representantforslag om innføring av en garantert minsteinntekt for å bekjempe fattigdom og gi økt verdighet Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-264s/ Bakgrunn Fattigdommen har økt i omfang de siste ti årene, og det har blitt større forskjeller i samfunnet. Én av ti personer har vedvarende lav inntekt i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er særlig aleneboende og enslige forsørgere som har høyest risiko for å havne i fattigdom, spesielt ungdom. Situasjonen har blitt ytterligere forverret for de som sliter som følge av de økte prisene på mat, strøm og andre forbruksvarer det siste året. Forbruksforskningsinstituttet SIFO beregner at andelen husholdninger som opplevde alvorlige økonomiske vanskeligheter, doblet seg fra 2021 til 2022, til 5 pst. eller 130 000 mennesker. Dyrtiden har blant annet gitt seg utslag i en økning i antall søknader om sosialhjelp, som økte med 18 pst. fra oktober 2021 til oktober 2022. I samme tidsperiode økte antall søknader om nødhjelp med 35 pst. Det har også ført til at frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen har meldt om en stor økning i antall personer som benytter seg av matutdeling. I Norge har man en godt utbygd velferdsstat med universelle ordninger som skal sørge for at ingen faller utenfor. Likevel opplever mange at det sosiale sikkerhetsnettet ikke er så finmasket som det burde være, og at de faller igjennom hullene i velferdsstaten. Sosialpolitikken har siden 90-tallet vært preget av den såkalte «arbeidslinjen», hvor velferdsordninger utformes for å støtte opp under målet om å få alle i arbeid. Det innebærer at nivået på ytelsene er satt svært lavt i frykt for at det ikke skal lønne seg å jobbe, og at det er knyttet krav om aktivitet og andre vilkår til å få utbetalt støtte. Denne politikken har ført til at nivået på ytelsene er langt under det nivået man trenger for å klare seg. For eksempel er de veiledende satsene for sosialhjelp et godt stykke under det SIFO beregner som nødvendig for å dekke nødvendige utgifter for en aleneboende eller barnefamilie. Målet om å få alle i arbeid kommer i motsetning til prinsippet i den universelle velferdsstaten om at alle skal sikres et grunnleggende minimumsnivå det går an å leve av. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal garantert minsteinntekt som erstatter sosialhjelpen. SIFOs referansebudsjett skal legges til grunn for størrelsen på ytelsen, og den skal prisjusteres årlig. Det skal ikke være en aktivitetsplikt knyttet til å motta den garanterte minsteinntekten.