Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Kunnskapsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til en ny universitets- og høyskolelov. Den nye loven skal erstatte lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).

Lovforslaget i proposisjonen bygger på NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler, NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag, departementets høring i juni 2022 og høringsinnspillene til de to NOU-ene og til departementets forslag. I tillegg inngår flere lovendringer Stortinget vedtok i 2021 og 2022 i grunnlaget for lovforslaget.

Lovforslaget er ett av flere virkemidler i oppfølgingen av særlige utfordringer i universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel utstrakt bruk av midlertidige ansettelser og vedlikehold og utvikling av norsk som fagspråk.

Departementet skriver at for å lykkes med sitt samfunnsoppdrag må universiteter og høyskoler ha stor grad av selvstyre, faglig frihet og selvstendig ansvar. Lovforslaget har derfor som utgangspunkt at universiteter og høyskoler skal ha stor grad av selvstyre og akademisk frihet. Loven skal gi overordnede rammer som gir universitetene og høyskolene et tilstrekkelig handlingsrom til å utøve akademisk frihet og finne hensiktsmessige løsninger på den enkelte institusjon. Institusjonene skal gis handlingsrom og ansvar, og det skal legges til rette for mindre byråkrati og en ressurseffektiv forvaltning.

Departementet foreslår i stor grad å videreføre dagens regler. Departementet foreslår imidlertid betydelige endringer i lovspråk og lovstruktur. Endringene skal gjøre det enklere å finne fram i loven og forstå reglene.

Departementet foreslår også flere innholdsmessige endringer. De mest sentrale endringsforslagene er:

• forslaget om å presisere institusjonenes ansvar for akademisk frihet og den individuelle retten og faglige ansvaret for å drive formidling

• forslaget om å lovfeste institusjonenes ansvar for samisk fagspråk (i tillegg til norsk) og krav om at undervisningsspråket som hovedregel er norsk eller samisk

• forslaget om å gjøre nedleggelser av studiesteder til en politisk beslutning ved å legge myndigheten til Kongen i statsråd

• forslagene om å stramme inn reglene om midlertidige ansettelser

• forslaget om å modifisere kravet om to sensorer ved eksamen.

Komiteen har hatt åpen høring om saken torsdag 16. november 2023. Til den muntlige høringen ble det invitert 13 høringsinstanser. Komiteen har også mottatt en rekke skriftlige høringsinnspill om saken. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen sendte i brev av 5. desember 2023 en rekke spørsmål til departementet knyttet til lovforslaget. Spørsmålene ble besvart av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch i brev av 18. desember 2023. Svarbrevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen viser til rettebrev fra daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra B. Borch av 11. desember 2023 og 14. januar 2024. Brevene er vedlagt innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til at lov om universiteter og høyskoler er det sentrale rettslige rammeverket som styrer høyere utdanning i Norge. Loven regulerer studiehverdagen til 304 885 studenterSSB, 2021 og arbeidsdagen til mer enn 43 000 ansatte i sektoren. Det er i dag 21 statlige universiteter og høyskoler, i tillegg er det 17 private høyskoler som mottar tilskudd.

Komiteen merker seg at samlede driftsinntekter for sektoren i 2022 var 58 mrd. kroner. Av dette kom 85 pst. fra offentlige kilder, og 72 pst. kom fra Kunnskapsdepartementet. Bevilgning fra Kunnskapsdepartementet er en rammefinansiering som gir institusjonene et stort handlingsrom for å nå de overordnede målene best mulig.

Komiteen viser til at det i proposisjonen er redegjort for prinsipper som legges til grunn for utformingen av loven. Videre påpekes det at gjennom den helhetlige gjennomgangen er flere av dagens regler ikke videreført i forslaget fordi de er utdatert eller rettslig overflødige. Komiteen merker seg også at universitets- og høyskoleloven på de fleste områder gir overordnede rammer som den enkelte institusjon må supplere, dette krever at det må være juridisk kompetanse og forvaltningskompetanse på institusjonene.

Komiteen viser til at det i arbeidet med ny lov er lagt betydelig vekt på klart lovspråk, og at oppdatert lov om universiteter og høyskoler skal være mer tilgjengelig, tydelig og forståelig.

Komiteen påpeker at universitets- og høyskoleloven må gi tilstrekkelig handlingsrom for universiteter og høyskoler, så de kan møte studentenes etterspørsel etter utdanning og arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft.

Komiteen merker seg at det er en høy andel av midlertidige stillinger ved norske universiteter og høyskoler, og det er viktig å redusere bruken av midlertidighet for å sikre bedre arbeidsvilkår, langsiktighet og forutsigbarhet.

Komiteen understreker viktigheten av å lovfeste ansvaret for samisk fagspråk.

Komiteen merker seg at universitets- og høyskolesektorens ansvar i arbeid med kunstig intelligens og hvilken betydning ny teknologi vil ha for undervisning og vurdering i det enkelte fag drøftes.

Komiteen merker seg at det på to områder er pågående arbeid i departementet:

• kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter

• ny modell for opptak til høyere utdanning.

Formål og virkeområde

Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til videreføring av lovens formålsparagraf med enkelte språklige endringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er kritisk til bruken av ordet «bærekraftig» i formålsbestemmelsen. Dette medlem er ikke imot «bærekraft» i seg selv, men vil påpeke at begrepet har vært omdiskutert siden det ble lansert. Dette medlem vil påpeke at hva som ligger i uttrykket bærekraft, er varierende, avhengig av både tid og sted, og at dette i stor grad er et politisk spørsmål. Dette medlem mener at fri utdanning og forskning er viktig, og at universiteter og høyskoler bør være nøytrale og inkluderende.

Videre vil dette medlem påpeke at utdannings- og forskningssektoren er svært bred og mangfoldig, og at den i stor grad er finansiert av fellesskapet. Dette medlem mener derfor at sektoren har en plikt til å ta hensyn til behovene i arbeids- og samfunnslivet, og at dette bør fremkomme tydeligere i formålsbestemmelsen.

Dette medlem vil videre vise til Innst. 370 S (2019–2020), jf. Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet på flere områder kom til enighet, og blant annet fikk flertall for at relevant arbeid etter endt studie skal være en komponent i finansieringssystemet innen høyere utdanning. Et system der oppnådd relevant arbeid etter fullført utdannelse er én av finansieringsfaktorene vil tilrettelegge for et mer forpliktende samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet, og vil føre til en mer fornuftig dimensjonering av studietilbud og studieplasser. Flere vil kunne bli tilbudt utdannelser der de kommer raskt ut i verdiskapende og relevant arbeid. Dette medlem mener det er viktig at utdanningstilbudet i stor grad tilsvarer etterspørselen etter arbeidskraft i verdiskapende næringsliv, akademia, helse og velferd og andre kjerneområder.

På dette grunnlag fremmer dette medlem følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 1-1 bokstav d skal lyde:

1. d

   bidra til utvikling av samfunnet, og ta særlig hensyn til samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at den norske stat gjennom flere generasjoner har ført en hard kolonialistisk politikk overfor den samiske befolkningen. Som følge av den offisielle fornorskingspolitikken, har flere samiske språk et kritisk lavt antall språkbrukere. Disse medlemmer vil vise til at både lulesamisk og sørsamisk er klassifisert som alvorlig truet på UNESCOs liste over truede språk.

Disse medlemmer viser til Universitets- og høgskolerådets (UHRs) høringsinnspill i forbindelse med komiteens behandling av Meld. St. 13 (2022–2023) om samisk språk, kultur og samfunnsliv, hvor det særlig vektlegges at det er nødvendig med økte ressurser og langsiktige planer for å styrke nettopp samisk språk, kultur og samfunnsliv. I sitt høringssvar vektlegger UHR at hele utdanningsløpet må prioriteres og at det trengs flere kvalifiserte forskere og undervisere som igjen vil bidra med nødvendig kompetanse til samfunnet.

Disse medlemmer viser til Sametingets forslag vedtatt i Sametingets plenumsbehandling av forslaget om ny lov om universiteter og høyskoler, og fremmer følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 1-1 bokstav c og d skal lyde:

1. c

   bygge virksomheten på og utbre forståelse for respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, likeverd, demokrati, likestilling, rettsstatens prinsipper og menneskerettighetene, inkludert minoriteters og urfolks rettigheter og for prinsippet om akademisk frihet og bruk av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv

2. d

   bidra til en miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraftig utvikling.»

Virksomhet og ansvar

Universiteters og høyskolers oppgaver

Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til at universiteter og høyskolers hovedansvar er å tilby utdanning, forskning og formidling av høy kvalitet. Institusjonene har også ansvar for livslang læring.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at trusselvurderingene fra PST og Etterretningstjenesten advarer om påvirkningsoperasjoner fra særlig russisk, kinesisk og iransk etterretning. Dette medlem er i den sammenheng svært kritisk til at forskningsmiljøene kan samarbeide med land og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko. I Panoramastrategien er det uttrykte målet å øke Norges utdannelses- og forskningssamarbeid med blant annet Kina og Russland. Dette er de to landene som etterretnings- og sikkerhetstjenestene definerer som de største truslene mot Norge. Dette medlem mener at Kinas og Russlands strategiske interesser og vilje til å bruke hemmelig etterretning og spionasje for å oppnå mål som kan gå ut over Norges sikkerhet, ikke bør undervurderes. Dette medlem vil vise til en fersk rapport fra Internet 2.0. Internet 2.0 er en ledende amerikansk-australsk cybersikkerhetsorganisasjon hvis mål er å beskytte kunder og samarbeidspartnere mot de mest avanserte truslene. I rapporten påvises det at eliteuniversiteter i USA har mottatt flere hundre millioner dollar i støtte fra Kina, og at dette er en bevisst strategi for å «infiltrate and influence US academia». Kate Robertson Brigham Young University, The College Fix, 17. mars 2023

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det må tydeliggjøres i lov og forskrift at universitets- og høyskolesektoren må ha faste møtepunkter med nasjonale sikkerhetsmyndigheter, og at universitets- og høyskolesektoren må legge særlig vekt på nasjonal sikkerhet i utdannings- og forskningssamarbeid med andre land og ved rekruttering av utenlandske akademikere, studenter og forskere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 2-1 bokstav g skal lyde:

1. g

   samarbeide med relevante aktører på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å bedre kvaliteten på virksomheten og gjøre den mer relevant. På alle relevante områder, og spesielt i det internasjonale samarbeidet, skal institusjonene ha dialog med nasjonale sikkerhetsmyndigheter, slik at hensynet til nasjonal sikkerhet ivaretas.»

Akademisk frihet

Komiteen påpeker viktigheten av akademisk frihet. I Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 slås det fast at akademisk frihet er en viktig forutsetning for at offentligheten fortsatt skal ha høy tillit til forskning og høyere utdanning. Komiteen støtter at institusjonene skal ha et ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten.

Komiteen viser til at det var regjeringen Solberg som i 2020 nedsatte Ytringsfrihetskommisjonen. Det var behov for en ny gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. Både den enkeltes rolle og ytringsmuligheter, og det offentlige rom generelt, hadde gjennomgått grunnleggende endringer siden den forrige ytringsfrihetskommisjonens rapport ble lagt fram i 1999.

Komiteen peker på at det er viktig å skille mellom institusjonelt selvstyre, akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet. Akademisk frihet er knyttet til den faglige kjernevirksomheten. Komiteen er tydelige på at det er viktig å sikre vernet av akademisk frihet og ytringsfrihet.

Komiteen ser det som sentralt at institusjonenes ledelse på alle nivåer støtter opp om og beskytter de ansattes akademiske frihet. For komiteen er et tydelig vern om den akademiske friheten særdeles viktig. Komiteen mener det er bra med en presisering av institusjonenes plikt til å ivareta de som utøver akademisk frihet. Det er viktig at også studentenes akademiske frihet blir ivaretatt av denne presiseringen.

Komiteen viser til at ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet i NOU 2022:2 slo fast at ytringsrommet er under press og uklare regler kan bidra til å innsnevre den akademiske ytringsfriheten. Ekspertgruppen uttalte også at det kunne være både rettslig og demokratisk uheldig dersom regelverket ikke er tilfredsstillende. En mangfoldig og inkluderende offentlig samtale er grunnlaget for et velfungerende demokrati. En viktig del av denne samtalen foregår etter komiteens syn i og gjennom formidling i akademia. Den akademiske ytringsfriheten er derfor én av mange viktige deler av den offentlige samtalen. En rekke konflikter og hendelser i nyere tid har vist at kampen for ytringsfrihet og andre grunnleggende rettigheter slett ikke er over. Et sivilsamfunn bygget på ytringsfrihet og toleranse, gir dannelse og en opplyst offentlighet. Derfor er det viktig at regelverket er så presist som mulig. Selv om det er mange andre forhold som er med å påvirke opplevd ytringsrom, vil mer presist regelverk etter komiteens syn kunne virke positivt og bidra til å tydeliggjøre akademisk ytringsfrihet.

Komiteen mener det er viktig å ta bekymringene for akademisk frihet innad i akademia på alvor, og at det er viktig at dette hensynet gjenspeiles i lovverket. Til tross for at det er de faktiske, og ikke utelukkende rettslige, forhold som definerer den opplevde akademiske ytringsfriheten, er det grunnleggende for demokratiet at ny lovgivning bidrar til å sikre både studenter og ansatte i akademia en opplevelse av og et faktisk akademisk ytringsrom.

Norsk fagspråk og undervisningsspråk

Komiteen støtter at regler om norsk fagspråk videreføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter imidlertid ikke forslaget til den delen av bestemmelsen som gjelder undervisningsspråk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil at norsk fortsatt skal være et fullverdig og samfunnsbærende språk i Norge – også innenfor akademia. Flertallet viser til proposisjonen som i hovedsak innebærer en videreføring av gjeldende lovregulering av institusjonenes ansvar for å ivareta og videreutvikle norsk fagspråk i akademia. Konkret innebærer dette individuelt tilpassede språkstrategier, terminologiarbeid og formidling, slik at norsk eller samisk skal være det foretrukne språket dersom det ikke er bestemte grunner til at engelsk eller et annet fremmedspråk bør brukes i stedet. I dette ligger blant annet en forventning til at institusjonene arbeider med terminologi på en systematisk og langsiktig måte.

Flertallet viser til høringsrunden som bekreftet at det fortsatt er behov for, og ønskelig, å regulere institusjonenes ansvar for norsk fagspråk. Flertallet merker seg at det i proposisjonen er presisert nærmere hvilke forventninger og ansvar som påligger institusjonene, og hvordan dette skal følges opp i den løpende styringsdialogen mellom departementet og institusjonene. Flertallet viser for øvrig til «Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia», som ble lansert i juni 2023.

Flertallet ser med bekymring på den tiltakende utviklingen der norsk taper terreng til engelsk innenfor akademia. Særlig gjelder det nedgangen i bruk av norsk som undervisningsspråk i de senere år. Flertallet viser til at ni av ti studenter skal ut i et arbeidsliv der norsk vil være arbeidsspråket ved blant annet pasientbehandling, undervisning av elever og samvirke med en befolkning som i all hovedsak snakker norsk. Da må de også har, et faglig vokabular som gjør dem forberedt til å kommunisere godt på norsk. Flertallet er kjent med at omfanget av engelsk i undervisningen ved norske universitet og høyskoler nesten er doblet det siste tiåret. Nær annenhver masteroppgave er skrevet på engelsk. Flertallet mener utviklingen bidrar til å undergrave målsettingen om å sikre norsk fagspråk og fører til et domenetap i norsk fagspråk. Flertallet viser til proposisjonen og mener det derfor er nødvendig å ta grep og gjeninnføre en lovbestemmelse som sikrer at den muntlige undervisningen som hovedregel skal foregå på norsk eller samisk, med en unntaksregel som gir institusjonene et visst handlingsrom der det er ansett som nødvendig. Flertallet understreker at et unntak fra dette kravet må ha en tydelig faglig begrunnelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter ikke forslaget til § 2-3 tredje ledd om undervisningsspråk. Disse medlemmer merker seg at et flertall av høringsinstansene mener det ikke trengs mer eksplisitte krav om undervisningsspråk i lov, men at regulering kan skje i forskrift.

Disse medlemmer har tillit til at institusjonene ivaretar sitt ansvar for å utvikle norsk fagspråk balansert opp mot et større mangfold av språk, både i undervisning og formidling.

Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget i ny § 2-3 tredje ledd om å ta inn igjen bestemmelsen fra 1995 om at undervisningsspråket som hovedregel skal være norsk, men støtter at det skal være mulig å regulere dette nærmere i forskrift.

Disse medlemmer mener at språklige krav i forskrift ikke må begrense institusjonenes mulighet til å tiltrekke seg ypperste kompetanse, og til å arbeide målrettet mot internasjonale, smale og fremragende miljøer. Disse medlemmer peker på at Norge innenfor små og smale fagmiljøer har noen av verdens fremste forskere og akademikere, og at det er helt sentralt at krav til språk ikke hemmer disse i deres arbeid, eller forhindrer muligheten for utvikling av miljøene, både i Norge og internasjonalt.

Samisk fagspråk

Komiteen understreker viktigheten av at samisk fagspråk skal lovfestes i ny lov om universiteter og høyskoler.

Komiteen viser til Meld. St. 16 (2021–2022) og Meld. St. 13 (2022–2023), og peker på at samisk språk og kultur henger tett sammen. Samiske kunstnere, kulturutøvere og kulturinstitusjoner bidrar til å styrke samiske språk. Komiteen ser det som svært viktig å fokusere på digitale verktøy, samtidig som utdanningsinstitusjonene må ta vare på samiske språkbærere, og bruke dem som ressurser i utdanningene. Komiteen merker seg at situasjonen for de samiske språkene er forskjellig i de ulike språkområdene, og at Sametinget har satt i gang arbeidet med utviklingsprogrammer for sør- og lulesamisk språk, i samarbeid med institusjoner i de aktuelle språkområdene. Komiteen mener det er viktig å bruke eksisterende institusjoner fremfor å bygge nye, da det er mangel på kompetanse innenfor flere sektorer, også i de samiske samfunnene. Derfor ser komiteen det som viktig å bygge på og videreutvikle eksisterende institusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, peker på at det er stor mangel på samisk språkkompetanse, både i barnehager, skoler, høyere utdanningsinstitusjoner og i arbeidslivet for øvrig. Flertallet støtter innføring av en regel om samisk fagspråk for de institusjonene som har et særskilt ansvar for samisk høyere utdanning og forskning.

Flertallet viser til Samisk høgskole sitt ønske om dialog med Kunnskapsdepartementet om ansvaret for forvaltning og oppbygging av samisk språk. Flertallet peker på viktigheten av god dialog mellom Kunnskapsdepartementet og Samisk høgskole for at mulighetene for fremtidsrettede og fleksible løsninger blir ivaretatt. Videre viser flertallet til at det i departementets høring var bred enighet om at samisk fagspråk også bør nevnes i loven, og at det bør lovfestes at språkansvar også omfatter ansvar for samisk språk.

Åpne forelesninger

Komiteen merker seg at noen institusjoner er imot videreføring av en regel om åpne forelesninger, med begrunnelsen at regelen er utdatert og ikke i tråd med dagens undervisning og underviseres rolle samt dagens bruk av digital undervisning.

Komiteen peker på prinsippet om at åpenhet er viktig, og at det gjør undervisning tilgjengelig for offentligheten. Komiteen viser til at det er kunnskap og kompetanse Norge skal leve av fremover, og ser på det som en stor verdi at offentligheten kan tilegne seg undervisning gitt ved offentlige universiteter og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til proposisjonen, der departementet legger til grunn at forelesninger skal være åpne for allmennheten. En slik videreføring gjelder fysiske forelesninger, og er viktig for åpenhetsprinsippet.

Gratis høyere utdanning ved statlige universiteter og høyskoler

Komiteen viser til at gratisprinsippet ved statlige universiteter og høyskoler skal opprettholdes, og at hvilke utdanningstilbud statlige institusjoner kan kreve egenbetaling for, er regulert i egenbetalingsforskriften.

Komiteen viser til at prinsippet om gratis utdanning står sterkt i det norske samfunn. Dette prinsippet er selve fundamentet for at det i dag er en mangfoldig studentmasse ved norske universiteter, med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. I forslag til ny lov er det lagt opp til endringer i bestemmelsen om gratisprinsippet i høyere utdanning, jf. forslaget § 2-5, som i stor grad viderefører gjeldende regler, men hvor det i bestemmelsens andre ledd første punktum foreslås å presisere muligheten departementet har til i forskrift å la universiteter og høyskoler kreve betaling for studier som «i hovedsak retter seg mot arbeidslivet eller personer i arbeid».

Komiteen mener at det er viktig å sørge for at universiteter og høyskoler bidrar til den omstillingen som samfunnet trenger, gjennom å tilby etter- og videreutdanning i tråd med samfunnsoppdraget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er viktig at man legger til rette for at flere kan ta videreutdanning og få kunnskapspåfyll gjennom et langt arbeidsliv. Flere desentraliserte utdanningstilbud på alle nivåer er helt sentralt for å lykkes med å utvikle kunnskap, næringsutvikling og nødvendig omstilling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at formuleringen i forslaget § 2-5 andre ledd første punktum bryter med gratisprinsippet, og samtidig gjør etter- og videreutdanning vanskeligere. NHO skriver i sitt høringsinnspill til komiteen at selv om en slik justering i egenbetalingsforskriften kan åpne for et større tilbud, vil det også potensielt straffe små og mellomstore bedrifter som ikke har samme betalingsevne som større bedrifter. NHO skriver videre at etter- og videreutdanning i dag i stor grad foregår internt i bedrifter. Hvis det innføres en egenandel for tilbudene ved offentlige universiteter og høyskoler som er rettet mot deltakere fra arbeidslivet, kan man risikere å flytte kompetanseheving i bedrifter ytterligere vekk fra de statlige utdanningsinstitusjonene.

Disse medlemmer mener at all statlig høyere utdanning skal være gratis, og mener på den bakgrunn at egenbetalingsforskriften bør avvikles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til proposisjonen, der lovforslaget innebærer en begrensning i adgangen til å gjøre unntak fra gratisprinsippet i forskrift sammenlignet med dagens lov, ikke en utvidelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre deler bekymringen som kommer frem av NHOs høringsinnspill, men mener at det kan stimuleres til likere muligheter til å ta videre- og etterutdanning for tilsatte i virksomheter på andre måter enn å forby muligheten for å tilby betalingsstudier, for eksempel gjennom å gi små og mellomstore bedrifter skattefradrag for å finansiere videreutdanning for bedriftens ansatte.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke at gratisprinsippet skal gjelde for alle norske studenter som tar sin utdannelse ved en offentlig høyere utdanningsinstitusjon. Dette medlem vil påpeke at Norges ansvar først og fremst er å sørge for at norsk ungdom har tilgang til høyere utdanning, uavhengig av sosial status og inntekt.

Egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits

Komiteen viser til Prop. 68 L (2022–2023), der egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits ble innført.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener at skolepenger for internasjonale studenter er usolidarisk og usosialt, og rammer studenter fra de fattigste delene av verden. Det kraftige fallet i rekrutteringen av internasjonale studenter viser at skolepenger for internasjonale studenter har gjort høyere utdanning til en handelsvare som er forbeholdt de få, ikke de mange. En manglende rekruttering av internasjonale studenter vil på sikt gjøre det norske samfunnet mindre mangfoldig, og studentenes utdannings- og læringsmiljø mindre utviklende.

Disse medlemmer vil hevde at de store utfordringene verden står overfor, ikke kan løses uten samhandling, felles forståelse og internasjonale samarbeid. Det å kunne ha kompetanse fordelt i alle verdensdeler vil være avgjørende for denne samhandlingen som må til for å løse de oppgavene som må løses. Det er viktig å sørge for å ivareta ordninger som sikrer rekruttering av internasjonale studenter også utenfor EØS og Sveits, slik at en innføring av skolepenger for utenlandske studenter ikke gir denne studentgruppen en begrenset mulighet for utdanning i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker å endre lovteksten fra at universiteter og høyskoler skal kreve egenbetaling, til at de kan kreve egenbetaling.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 2-6 første ledd skal lyde:

Statlige universiteter og høyskoler kan kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits.»

Komiteens medlem fra Venstre henviser til at det etter dette medlems syn ikke burde vært innført egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Dette medlem vil på bakgrunn av de alvorlige konsekvensene endringen har hatt for solidaritet og internasjonalt samarbeid derfor stemme imot forslaget § 2-6 om egenbetaling fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits.

Særlig ansvar for enkelte institusjoner

Komiteen peker på viktigheten av mindre fag, for eksempel språkfag, der det er viktig å opprettholde kompetansemiljøer og sikre nasjonen tilgang til fagkompetanse. Små fag og fagmiljøer som er av verdi for nasjonen, trenger forutsigbare og trygge rammevilkår. Komiteen mener det i fremtiden kan være hensiktsmessig med en ansvarsfordeling innen de små og sårbare, men for nasjonen viktige, fagmiljøene.

Akkreditering, kvalitetssikring og grader mv.

Institusjonskategori

Komiteen viser til proposisjonen og forslag om å videreføre regelen i universitets- og høyskoleloven § 1-2 om at det er Kongen som, på grunnlag av en faglig vurdering av NOKUT, avgjør hvilken kategori den enkelte institusjon tilhører. Komiteen viser for øvrig til varslet arbeid fra departementet om kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter.

Komiteen viser til at Kongen i statsråd avgjør institusjonskategori på bakgrunn av vedtak om akkreditering fra NOKUT. Komiteen peker på viktigheten av høy kvalitet i utdanning og forskning, og viser til betydningen av en nøytral vurdering av søknader for å ivareta tilstrekkelig kvalitet ved norske utdanningsinstitusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til departementets forslag om å videreføre lovhjemmelen om at det er Kongen i statsråd som avgjør hvilken kategori den enkelte institusjon tilhører. Samtidig viser departementet til at ekspertgruppen som utarbeidet rapporten «Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter» anbefaler at kravet om fire egne doktorgrader skal fjernes og at man bør la mindre institusjoner samarbeide om doktorgradsutdanning. Flertallet viser til at departementet har varslet at endring i krav for akkreditering som universitet vil bli sendt ut på høring i juni 2024.

Flertallet oppfordrer regjeringen til å legge frem forslag til endringer til krav om akkreditering som gir mer tillit til institusjonene, og som åpner for samarbeid på tvers mellom institusjoner.

Tilsyn med institusjoner, studietilbud og kvalitetsarbeid

Komiteen viser til proposisjonen og NOKUTs uavhengige sakkyndige rolle i akkreditering av institusjoner og studietilbud. Komiteen understreker at kvalitetsarbeid ved universitetene og høyskolene er viktig, og komiteen støtter at kvalitetsarbeidet skal være i samsvar med de europeiske standardene. Komiteen viser til at NOKUT skal ha myndighet til å reagere dersom institusjonene ikke oppfyller kravene som stilles til dem.

Gradssystemet

Komiteen støtter proposisjonen der det foreslås å innføre en ny paragraf om gradssystemet, der hovedstrukturen består av gradene bachelor, master og philosophiae doctor (ph.d.) eller philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid. Komiteen viser til forbud mot misbruk av gradstitler og forbud mot misbruk av betegnelsene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole.

Bevilling som statsautorisert translatør

Komiteen viser til høringsuttalelsen fra Norges Handelshøyskole (NHH), og er enig med NHH i at tolking og oversetting er to ulike profesjoner. Komiteen støtter derfor departementets forslag om å videreføre reglene om statsautorisert translatør.

Organisering og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at det er viktig å verne om demokratisk styring av universiteter og høyskoler. Universitetene og høyskolene har en viktig rolle i å verne om demokratiske verdier, og et sterkt universitets- og høyskoledemokrati har en sentral rolle i dette samfunnsmandatet. Demokratisk styring av utdanningsinstitusjoner styrker de ansatte og studenters stemme og innflytelse over retningen til norsk akademia.

Styret

Komiteen viser til at gjeldende regler om styret i all hovedsak videreføres. Komiteen støtter at styrene skal kunne bestemme valgbarhet gjennom institusjonens valgreglement.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at langvarig fornorskningspolitikk overfor den samiske befolkningen har bidratt til et kritisk lavt antall språkbrukere. Det er nødvendig med økte ressurser og langsiktige planer for å styrke de samiske språkene gjennom hele utdanningsløpet. Universitets- og høyskolesektoren er et viktig satsingsområde for å sikre flere samiskspråklige undervisere og forskere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Sametingets forslag vedtatt i Sametingets plenumsbehandling av forslaget om ny lov om universiteter og høyskoler, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 4-4 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Sametinget oppnevner to av de eksterne styremedlemmene og ett varamedlem ved Samisk høgskole, og ett av de eksterne styremedlemmene ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Nord universitet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at Samisk høgskole står i en særstilling, og at det bør være departementet som oppnevner styremedlemmene til Universitetet i Tromsø (UiT) og Nord universitet, slik som for øvrige universiteter og høyskoler. Sametinget står likevel fritt til å foreslå kandidater med kompetanse om samiske forhold, og disse medlemmer legger til grunn at departementet i oppnevningen av styremedlemmer til UiT og Nord universitet også vurderer institusjonenes særlige ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, inkludert ansvaret for samisk fagspråk.

Nedleggelse av studiesteder

Komiteen merker seg forslag i proposisjonen om at myndigheten til å beslutte å nedlegge studiesteder legges til Kongen i statsråd.

Komiteen peker på at komitémedlemmenes partier har høye ambisjoner for norsk forsknings- og høyere utdanningssektor. Komiteen mener at robuste høyere utdanningsinstitusjoner er nøkkelen til at samfunnet skal lykkes med å løse de komplekse utfordringene landet står foran, alt fra den digitale og grønne omstillingen, til å inkludere flere i utdanning og arbeid.

Komiteen mener at hvis norsk universitets- og høyskolesektor skal være en drivkraft i omstillingsprosesser, trengs det høyere utdanning av høy kvalitet. Komiteen peker på at man ikke kan møte morgendagens utfordringer med gårsdagens løsninger, og at dersom kompetansegapet skal tettes og flere skal komme i arbeid, må utdanning av høy kvalitet være fleksibel og tilgjengelig, uavhengig av bosted og livssituasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter regjeringens forslag om at nedleggelse av studiesteder skal avgjøres av Kongen i statsråd. Flertallet påpeker at det er et politisk ansvar å sørge for at alle har like muligheter til høyere utdanning. Det er derfor også viktig å sikre en god spredning av studiesteder, slik at alle over hele landet får tilgang til utdanning. Dette innebærer at det også bør være et politisk ansvar dersom noen studiesteder skal avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke betydningen av høy kvalitet i all utdanning, og viser til at regjeringen Solberg gjennom åtte år tok flere grep for å bidra til økt kvalitet og robuste fagmiljøer, og styrket institusjonenes autonomi.

Med Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler forankret regjeringen Solberg en klar og forutsigbar styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler. Videre la dette grunnlaget for å gjennomgå hele finansieringen av universiteter og høyskoler, og gi dem rett til å tilby psykologi, rettsvitenskap og teologi. Disse medlemmer peker på viktigheten av politisk styring i det store, ikke i det små.

Disse medlemmer vil vise til høringsuttalelsen fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), der de skriver:

«Som øverste beslutningsorgan ved universitet og høyskoler har styrene ansvar for at faglig virksomhet holder høy kvalitet, og for at organiseringen av virksomheten skjer på en effektiv og god måte, innenfor gjeldende rammer. Tilsidesettelse av styrenes beslutninger og anbefalinger kan innebære en svekking av styrenes autoritet og legitimitet, og mindre strategisk handlingsrom for institusjonens måloppnåelse. UHR vil framheve at forutsigbare styringssignaler og respekt for institusjonenes styringsorganer er avgjørende for universitetenes og høgskolenes autonomi, Styringsdialogen bør skje gjennom tildelingsbrev og etatsstyringsmøter.

UHR vil fraråde den foreslåtte overføringen av myndighet fra styrene, fordi dette bryter med en godt begrunnet ansvarsdeling i styringssystemet, og går på tvers av den tillitstyring regjeringen tar til orde for.»

Disse medlemmer støtter uttalelsen fra UHR og vil stemme mot forslaget til § 4-1 femte ledd tredje punktum.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at institusjonene selv har ansvaret for å vurdere hvilke studiesteder de skal ha. Dette medlem ønsker ikke å åpne døren for at Kongen i statsråd skal detaljstyre hvor universiteter og høgskoler skal være lokalisert og hvilke tilbud de skal ha. Dette medlem vil understreke at det er styrene som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som må ha ansvaret for organiseringen av institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at en vurdering av nedleggelse av studiesteder av Kongen i statsråd vil styrke verdien og vektingen av det enkelte studiested og distriktspolitiske hensyn samt sikre sammenhengen med de øvrige politiske føringene for desentralisert høyere utdanning. Disse medlemmer understreker samtidig at dette ikke skal være til hinder for nyskapning og utprøving av studietilbud flere steder i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig å sørge for at utdanningsinstitusjoner er sikret en rett til å bli hørt i tilfeller hvor det vil behandles nedleggelse av studiesteder dersom initiativet ikke kommer fra utdanningssituasjonen selv.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 4-1 femte ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Studenter og ansatte ved statlige institusjoner skal bli hørt ved behandling om nedleggelse av studiesteder.»

Rektor

Komiteen viser til behandling av Prop. 111 L (2020–2021), jf. Innst. 517 L (2020–2021), om endringer i reglene om vekting av stemmer ved valg av rektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at departementet mener at hovedmodellen, der departementet oppnevner styrelederen, og der styret ansetter rektor, legger best til rette for rekruttering av den best kvalifiserte kandidaten som rektor. Departementet mener videre at dette gir et tydelig og avklart ansvarsforhold mellom styret som øverst ansvarlige organ, og rektor som daglig leder, og at det styrker styrets strategiske rolle og kontrollfunksjon.

Flertallet viser til departementets vurderinger, og vil fremheve betydningen av å legge til rette for rekruttering av de best kvalifiserte, både i stillinger som rektor, men også som styrets leder. Universiteter og høyskoler er særlig viktige arenaer for utdanning, forskning og demokrati, og flertallet peker på viktigheten av kvalitet i alle ledd for at institusjonene til enhver tid skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag best.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at en ordning med ansatt rektor i større grad fører til toppstyring av akademia, hvor innflytelsen til ansatte og studenter svekkes. Ved å holde på valg av rektorer som styreform, vil universiteter og høyskoler sikres en mer desentralisert styreform, der ansatte og studenter i større grad sikres muligheten til å velge hvem de ønsker som rektor. Disse medlemmer mener at det er viktig å unngå at styringen av akademia blir likere styringen i foretaksmodeller og private bedrifter. For å sikre universitets- og høyskoledemokratiet, mener disse medlemmer at rektor skal velges, ikke ansettes.

Disse medlemmer vil stemme mot forslaget til § 4-5 om ansatt rektor. Videre fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 4-6 første ledd skal lyde:

Rektor utpekes ved valg. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater kan velges som rektor.»

Organisering og ledelse ved private universiteter og høyskoler

Komiteen viser til at private høyskoler spiller en viktig rolle i universitets- og høyskolesektoren, og er med på å gi mangfold i sektoren.

Statstilskudd, egenbetaling og tilsyn med private universiteter og høyskoler

Komiteen viser til at det unntaksvis kan gis statstilskudd til private institusjoner som ikke har akkreditering, men som har akkrediterte studietilbud.

Ansettelser

Komiteen påpeker at de alminnelige reglene i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven gjelder ved ansettelser ved universiteter og høyskoler, med de særregler som følger av universitets- og høyskoleloven.

Ansettelse i undervisnings- og forskningsstillinger

Komiteen viser til viktigheten av at undervisningskompetanse blir grundig vurdert der det er aktuelt, selv om prøveforelesninger ikke reguleres i loven. Komiteen peker på viktigheten av høy kvalitet i undervisningen til alle studenter, og at utdanningen skal være forskningsbasert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler regjeringens ambisjoner om å redusere bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. Som det poengteres i flere høringssvar, er dette en komplisert utfordring, som også handler om finansieringssystemet og en ukultur som har bygget seg opp over tid. Det er derfor viktig å understreke at også universitets- og høyskolesektoren er underlagt hovedregelen i norsk arbeidsliv om at arbeidstakere skal være fast ansatt, slik det er omtalt i både arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.

I lovproposisjonen har departementet valgt å ikke videreføre gjeldende § 6-1, da de mener at «regelen er overflødig» i et forsøk på å forenkle loven. Dette har høstet kritikk fra blant annet Akademikerne, som i sitt høringssvar peker på viktigheten av å henvise til arbeidslivets to hovedlover. Akademikerne peker også på at det bør inntas en presisering, også i universitets- og høyskoleloven, om at fast ansettelse er hovedregelen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 7-1 skal lyde:

Ved ansettelser m.m. ved universiteter og høyskoler gjelder de alminnelige regler i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven, med de særregler som følger av denne lov. Faste ansettelser er hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Universitets- og høyskoleloven §§ 7-1 til 7-10 i lovforslaget i denne innstillingen blir §§ 7-2 til 7-11.»

Midlertidige ansettelser

Komiteen støtter at universiteter og høyskoler bør ansette medarbeidere fast når kompetansebehovet er varig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ser med bekymring på den store graden av midlertidighet, særlig i undervisnings- og forskningsstillinger. Dette kan føre til at sektoren ikke lykkes med å rekruttere de best kvalifiserte, og skape utrygghet i arbeidslivet. Flertallet forventer at det med de innstrammingene i universitets- og høyskoleloven som er foreslått i proposisjonen, og oppfølging av departementets etatsstyring, blir en betydelig kultur- og kursendring for midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg fulgte opp tjenestelovutvalgets forslag og strammet inn på adgangen til midlertidige ansettelser i ny lov om statens ansatte. Disse medlemmer viser til at som følge av regelendringene får midlertidig ansatte nå fast stilling etter 3 år, ikke etter 4 år som tidligere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til at reglene for når midlertidig ansettelse er tillatt ble harmonisert med arbeidsmiljøloven, noe som begrenser mulighet for midlertidige ansettelser til tilfeller der arbeidet er av midlertidig karakter, vikariater, praksisarbeid, utdanningsstillinger (stipendiat/postdoc) og for ansettelse inntil seks måneder ved uforutsette behov.

I tillegg viser flertallet til at det ble innført en lovbestemt plikt til at arbeidsgivere og de ansattes representanter skal drøfte midlertidig ansettelse i virksomheten. Flertallet viser til at det fortsatt er noen unntak fra reglene om fast ansettelse etter 3 år, men at også unntakene ble strammet inn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter departementets forslag om å ikke videreføre gjeldende universitets- og høyskolelov § 6-5 første ledd, og å videreføre § 6-5 andre ledd om midlertidig ansettelse for å kvalifisere til stilling. Det har derimot kommet innsigelser mot reduksjon fra tre til ett år i andre ledd fra både Forskerforbundet og NITO. En slik reduksjon skaper uforutsigbarhet for den ansatte.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at gjeldene § 6-5 andre ledd bør videreføres i sin helhet, med en midlertidig ansettelsesperiode på inntil 3 år. Forskerforbundet har i høringssvar kommet med et forslag til nytt andre ledd i ny § 7-3 som ivaretar tryggheten til den ansatte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 7-3 andre ledd skal lyde:

Dersom behovet for videre ansettelse er til stede etter ett år, og det ved ny utlysning fortsatt ikke er søkere som fullt ut tilfredsstiller kvalifikasjonskravene, skal den samme personen ansettes midlertidig på nytt i ett år.

§ 7-3 andre ledd i lovforslaget i denne innstillingen blir § 7-3 tredje ledd.»

Vikar for valgt eller åremålsansatt leder ved statlige universiteter og høyskoler

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er langt på vei enige med departementet i at gjeldende § 6-5 fjerde ledd har utilsiktede, negative konsekvenser for midlertidigheten i sektoren. For å redusere midlertidigheten er det et sentralt poeng at også vikarer i denne type stillinger skal kunne oppnå fast stilling, og ikke bli sittende i vikariater på opp mot 12 år.

Disse medlemmer mener imidlertid at å bare begrense perioden vikaren kan være midlertidig ansatt til fire år, ikke styrker stillingsvernet. Unio og Forskerforbundet har begge foreslått endringer til § 7-5 nytt tredje ledd for å styrke stillingsvernet til vikaren.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 7-5 tredje ledd skal lyde:

Dersom stillingens faste innehaver ikke gjeninntrer, men fortsetter som valgt eller åremålsansatt leder ut over den første perioden, skal vikaren anses som fast ansatt i virksomheten om vikariatet har vart i mer enn tre år.»

Faste stillinger med ekstern finansiering

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt savner konkrete tiltak for ansatte i fast stilling med ekstern finansiering. Proba samfunnsanalyse har vist at denne type ansettelser er voksende i sektoren, og at det har redusernt midlertidigheten noe. Likevel er ikke dette stillinger som nødvendigvis gir trygghet og forutsigbarhet for den ansatte. Stillingene er i stor grad knyttet opp til den eksterne finansieringen, og bortfall av denne virker fort inn på «varigheten» av den faste stillingen. Flere høringsinstanser har pekt på dette problemet. Tekna skriver blant annet at man må «sikre at disse stillingen ikke ender som reell midlertidighet» og at det i slike stillinger ikke skal være slik «at ansatte automatisk kan sies opp når ekstern finansiering opphører».

Dette går inn i finansieringsutfordringene i sektoren. Én løsning, som løftes av blant annet Akademikerne og NTL, er en etablering av brofinansiering for økonomisk buffer mellom prosjekter, og at en slik ordning i dag vanskeliggjøres av kravet om maksimal buffer på 5 pst.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for finansiering av lønnskostnader mellom prosjekter for fast ansatte ved statlige universiteter og høyskoler med ekstern finansiering, for eksempel gjennom å endre reglementet for statlige universiteter og høyskolers oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (jf. rundskriv F-05-20), slik at institusjonene kan benytte avsetninger utover 5 pst. til å investere i de ansatte.»

Åremålsstillinger og bistillinger

Komiteen viser til at regler for åremål og forskningsstillinger flyttes fra forskrift til lov.

Komiteen støtter at bestemmelsen for å ansette i bistilling videreføres, nå med endret begrepsbruk fra «bistilling» til «ekstraerverv».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det kan være gode grunner til å ansette i åremål for stillinger hvor skapende eller utøvende kompetanse inngår, men mener dagens praksis for åremålsstillinger i kunstutdanningene er for omfattende. Flertallet understreker at hvis det er et varig behov for kompetanse i kunstutdanningene, skal det også her ansettes i faste stillinger, og ber departementet følge utviklingen.

Flertallet viser til at hensynet til faglig fornyelse og kontakt med praksisfeltet er nødvendig innenfor alle disipliner, og at bruk av åremål bør begrenses.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringssvaret fra Creo om åremålsstillinger med skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse. Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen har som mål å stramme inn bruken av midlertidige ansettelser, og mener at faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, i tråd med arbeidsmiljøloven. Det er derimot ikke tilfellet i deler av universitets- og høyskolesektoren, og særlig gjelder dette for kunstnere. I dag er over 200 personer ansatt på kunstnerisk åremål ved kunstneriske utdanningsinstitusjoner, det er over det tredoble av det som ble forespeilet ved innføringen av kunstneriske åremål i 1995.

Disse medlemmer vil også vise til departementets egne formuleringer i proposisjonen, om at «dagens praksis med så vidt utbredt bruk av åremål i kunstutdanningene er uheldig» og at LO, Unio og Utdanningsforbundet også mener at denne hjemmelen for åremål kan oppheves. I sitt høringssvar viser også Creo til at en videreføring av dagens praksis fører til at mange kunstfaglige miljøer i høyere utdanning forhindres fra kontinuitet i kompetanseutvikling, og at måten dette påvirker Creos medlemmer er med på å undergrave prinsippet om at kunstnerisk og vitenskapelig metode skal være likestilt.

Disse medlemmer har forståelse for at kontakt med det frie feltet er viktig for å kunne holde seg oppdatert og tilby en faglig relevant utdanning til studentene på disse institusjonene og unngå at en utdanning domineres av et bestemt kunstsyn over tid. Et slikt behov kan imidlertid løses gjennom blant annet fast ansettelse i deltidsstilling og fast eller midlertidig ansettelse i 20 prosent bistilling.

Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget til § 7-6 første ledd bokstav d om åremålsstillinger med skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse.

Opptak til høyere utdanning

Komiteen støtter at hovedregelen for opptak til lavere grads studier ved universiteter og høyskoler er generell studiekompetanse. Komiteen viser for øvrig til at ny modell for opptak til høyere utdanning er under arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil fremheve viktigheten av et arbeidsliv med god kjønnsbalanse. I dag er det flere utdanningstilbud med svært stor skjevhet mellom kjønnene, og denne skjevheten vil forplante seg videre inn i arbeidslivet dersom tiltak ikke iverksettes. Disse medlemmer mener at et viktig tiltak for å sikre kjønnsbalanse i arbeidslivet er å stimulere til bedre kjønnsbalanse i utdanningene. Det er i dag flere studier hvor det er en stor overvekt av kun ett kjønn, og i slike tilfeller er det viktig å iverksette tiltak for å forhindre videreføring av en slik skjevhet. Disse medlemmer mener at utdanningene bør kunne ta i bruk virkemidler som radikal kvotering og kjønnspoeng ved opptak til utdanninger med særlig skjev kjønnsfordeling.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at det i proposisjonen tas til orde for å fortsette med kjønnspoeng, noe som innebærer en direkte forskjellsbehandling basert på kjønn. Dette medlem vil påpeke at det å ikke komme inn på en utdanning til tross for at man er best kvalifisert, er svært alvorlig for den enkelte. Dette medlem er motstander av alle former for diskriminering, og vil derfor ikke tillate kjønnspoeng eller andre former for særbehandling. Dette medlem viser for øvrig til NOU 2022:17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler, og imøteser behandlingen av denne.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 8-4 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om rangering av søkere for opptak til studier ved universiteter og høyskoler. Det er ikke adgang til å rangere søkere på grunnlag av kjønn.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Sametingets forslag om at det bør kunne åpnes for å gjøre unntak fra kravet om norskkunnskaper ved opptak til utdanningsprogram der samisk er undervisningsspråk, og disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at det kan gjøres unntak fra kravene om norskkunnskaper i forskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2 andre ledd ved opptak til utdanningsprogram der samisk er undervisningsspråk og studier i samiske språk.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til Sametingets innspill og ber departementet vurdere det og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Godkjenning av utdanning og kompetanse

Komiteen støtter at henvisningene til Lisboakonvensjonen videreføres og at en tilsvarende henvisning til UNESCOs globalkonvensjon tas inn i reglene om faglig og generell godkjenning av utenlandsk utdanning. Komiteen påpeker at det kan være høy terskel for å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge.

Komiteen merker seg at det foreslås å videreføre dagens regler om godkjenning av utdanning mellom ulike institusjoner i Norge.

Komiteen vil påpeke viktigheten av forutsigbarhet og trygghet for norske studenter som tar hele eller deler av sin utdannelse i utlandet. Komiteen merker seg at ANSA stiller seg spørrende til hvorfor forslaget til § 9-4 ikke henviser til Lisboakonvensjonen og UNESCOs globale konvensjon. ANSAs skriver i sitt høringssvar:

«Denne paragrafen omfatter godkjenning av faglig jevngodhet av utdanninger tatt i utlandet. Faglig jevngodhetsvurdering kan gi en trygghet til studenter som tar hele utdanningen sin utenlands. Godkjent faglig jevngodhet vil bidra til at kandidater som har tatt hele utdanningen sin i utlandet, får adgang til å utøve yrker hvor det ikke er krav til autorisasjon, men likevel foreligger særegne bestemmelser for adgang til yrket. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av disse kandidatenes kompetanse i norsk arbeidsliv. I dag er derimot denne prosessen langt mer krevende for både kandidaten og institusjonene enn nødvendig. Riksrevisjonen sin undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet pekte på at en av fire UH-institusjoner mener det ikke er godt nok avklart hva som legges i at en utdanning er jevngod. Faglig jevngodhetsvurdering av hele utdanninger omtales i Lisboakonvensjonens artikkel VI.1. ANSA mener at prinsippene for godkjenning av faglig jevngodhetsvurdering må tydeliggjøres i UH-loven, gjennom henvisning til Lisboakonvensjonen og UNESCOs globale konvensjon.»

Komiteen viser til ANSA sitt innspill, og vil be departementet vurdere dette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Læringsmiljø, studentrettigheter og studentrepresentasjon

Komiteen understreker at det er styret på institusjonene som har ansvar for at studentene har et fullt forsvarlig læringsmiljø, av hensyn til studentens helse, sikkerhet og velferd. Institusjonene skal dokumentere arbeid med læringsmiljø og NOKUT har et tilsynsansvar på dette.

Læringsmiljø og universell utforming

Komiteen viser til at universiteter og høyskoler skal sørge for at institusjonens alminnelige funksjoner er universelt utformet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til omtalen i proposisjonen, der krav om at læringsmiljø omfatter både psykososialt, organisatorisk, digitalt og pedagogisk læringsmiljø samt universell utforming. Flertallet understreker betydningen av at studenter skal møtes med et godt og trygt læringsmiljø, og det bør vurderes om det er hensiktsmessig å innføre en egen forskrift om krav til læringsmiljøet, jf. lovforslaget § 10-1 femte ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at i oppfølgingen av NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler foreslo regjeringen Solberg endringer i universitets- og høyskoleloven. Regjeringen Solberg prioriterte blant annet å styrke rettighetene til studentene, for eksempel at læringsmiljø inkluderer digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold i tillegg til de fysiske.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt høringssvar til NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler, der de etterlyser tydeligere minstekrav til studentenes læringsmiljø, slik at studentene i større grad sikres et godt og trygt læringsmiljø. Videre viser disse medlemmer til at det foreslås av departementet å videreføre lovhjemmel om at departementet kan opprette en egen forskrift om krav til læringsmiljøet, jf. forslag til § 10-1 femte ledd. Disse medlemmer mener at det er behov for sterkere regulering av studentenes læringsmiljø, og at en egen læringsmiljøforskrift vil kunne svare på studentenes ønske om tydeligere minstekrav til dette.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 10-1 femte ledd skal lyde:

Departementet skal gi forskrift om krav til læringsmiljøet.»

Individuell tilrettelegging for studenter

Komiteen viser til at studenter med nedsatt funksjonsevne og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Dette er en tilrettelegging som skal gi likeverdige utdanningsmuligheter.

Permisjon fra studier

Komiteen viser til at en samlet komité i Innst. 287 L (2021–2022), jf. Prop. 74 L (2021–2022) støttet forslagene om å innføre en overordnet nasjonal regel for permisjon.

Komiteen viser til følgende merknad:

«Komiteen viser til at for eksempel studenter som er valgt til folkevalgt organ og studentpolitiske organer skal ha rett til permisjon i studiet. Det samme gjelder for toppidrettsutøvere.»

Komiteen vil understreke viktigheten av at studenter kan ivareta sine forpliktelser knyttet til folkevalgte verv, og at dette som hovedregel skal anses som gyldig fravær. Dette er viktig for å rekruttere unge til politikken, noe som er viktig for å sikre en bred representasjon, og at alle kan delta aktivt i demokratiet.

Komiteen ber regjeringen følge opp med en anbefaling til utdanningsinstitusjonene slik at det blir mest mulig lik praksis.

Studentombud

Komiteen merker seg at det foreslås å videreføre bestemmelsen om studentombud med en tydeliggjøring av ombudets uavhengighet, rolle og ansvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at et samlet Storting vedtok anmodningsvedtak nr. 520 i 2018, der Stortinget ba regjeringen

«komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring som pålegger alle høyere utdanningsinstitusjoner å etablere et studentombud, enten alene eller i samarbeid med andre institusjoner.»

Dette vedtaket ble fattet under behandlingen av et representantforslag fra Arbeiderpartiet, jf. Dokument 8:48 S (2017–2018), Innst. 122 S (2017–2018). Det var tverrpolitisk enighet om behovet for å lovfeste en ordning med studentombud, og dette ble foreslått i Prop. 89 L (2018–2019). Bestemmelsen om studentombud trådte i kraft 1. august 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg i 2019 foreslo å lovfeste at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud, og at Stortinget enstemmig vedtok dette samme år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til departementets forslag til ny § 10-8 om studentombud. Det er viktig at lovfestingen av retten til studentombud opprettholdes, og at det kommer presiseringer for å tydeliggjøre ombudets uavhengighet, rolle og ansvar. Disse medlemmer vil likevel peke på innspillet fra Norsk studentorganisasjon under høringen til NOU 2020:3 om at finansieringen av disse ombudene bør skje direkte over statsbudsjettet. Dette vil være med på å sikre en stabilitet og trygghet for ordningen.

Studentenes representasjon i universiteters og høyskolers organer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, peker på at det er ulik praksis når det gjelder å inkludere studenter i rektors ledermøter og ledergrupper. Flertallet støtter departementets vurdering om at lovfesting ikke er nødvendig, men vil fremheve viktigheten av inkludering av studenter også på disse arenaene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på at regjeringen Solberg i 2015 ga studentene makten tilbake i samskipnadsstyrene, etter at den rød-grønne regjeringen i 2012 fratok dem flertallet i styrene. Disse medlemmer peker på at dette var et viktig grep for å styrke studentdemokratiet og bidra til reell medbestemmelse og styring over eget velferdstilbud.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at regjeringen foreslår både å videreføre lovhjemmel om at universiteter og høyskoler skal legge forholdene til rette for at studentorganene kan drive sitt arbeid i forslaget til § 10-11, samt å sikre at studenters rett til representasjon i universiteters og høyskolers organer i forslaget til § 10-12.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.