Gode bysamfunn med små skilnader

Bakgrunnen for meldinga

Sosialt berekraftige byar og nabolag

Det blir i meldinga vist til at regjeringa er oppteken av at innbyggjarane skal kunne bu, arbeide og leve gode liv i bygd og by i heile landet. Meldinga samlar politikken til regjeringa for å halde ved lag og styrkje den sosiale berekrafta i norske byar og nabolag, gjennom å leggje til rette for gode levekår, høg livskvalitet og gode oppvekst- og nærmiljø.

Det blir i meldinga peikt på at vi i Noreg har høg tillit til kvarandre, og eit sterkt fellesskap som bind oss saman. Små skilnader mellom folk, og eit levande folkestyre, har gjort Noreg til eit av dei beste landa i verda å bu i. Majoriteten har det altså bra, men likevel er det ein tendens til aukande skilnad mellom dei som har minst og dei som har mest. Aukande skilnader tærer på tillit, tryggleik og samhald. Trygt arbeid til alle og tilgjengelege utdannings- og velferdstenester er sentrale pilarar for gode levekår. Alle skal ha ein god bustad og trygge og gode oppvekst- og nærmiljø, med arenaer for fellesskap og deltaking.

Det blir i meldinga vist til at ein stor del av den norske befolkninga bur i større byar og byområde. Byane tilbyr mangfald og varierte moglegheiter for utdanning, arbeid og sosiale fellesskap. Men i byane er det også utfordringar med område med låginntekt og der folk ikkje har ein stabil busituasjon. Det er òg sosiale helseskilnader og utanforskap på fleire samfunnsarenaer, som mellom anna i arbeidslivet, lokalsamfunnet og i fritidstilbodet for barn og unge. I enkelte byområde har mange innbyggjarar samansette utfordringar, noko som kan gi krevjande oppvekst-, bu- og nærmiljø.

Det blir i meldinga peikt på at det kan vere krevjande å sette ei tydeleg grense for kva geografiske område meldinga er meint å omfatte. Noreg har mange byar, bykommunar og byområde av svært ulik storleik og karakter. Samstundes har ein også svært folkerike og befolkningstette kommunar som verken er bykommunar eller har byar i sin kommune. Slike område vil kunne ha like store levekårsutfordringar og behov for politisk fokus og tiltak, sjølv om dei ikkje formelt sett har bystatus. Meldinga er også meint å romme slike befolkningstette område med geografisk konsentrasjon av levekårsutfordringar.

Det blir i meldinga vist til at sosial berekraft er eit samleomgrep for ulike faktorar som påverkar levekåra og livskvaliteten til oss menneske. Eit sosialt berekraftig samfunn set menneskelege behov i sentrum, gir sosial rettferd og livssjansar for alle, legg til rette for deltaking og samarbeid og for at menneske kan påverke forhold i nærmiljøet sitt og i samfunnet elles. Eit sosialt berekraftig samfunn sikrar alle menneske trygge bustader og gode nærmiljø, er inkluderande, og gjer det mogleg for alle å delta. Eit sosialt berekraftig samfunn gjer det også mogleg for befolkninga å utdanne seg og få seg arbeid, og har institusjonar og organisasjonar som byggjer opp om tillit, tryggleik og sosial tilhøyrsel. Staten har over mange år samarbeidd med kommunar om ekstra innsats i levekårsutsette område, kalla områdesatsingar.

Berekraftsmåla heng saman og er avhengige av kvarandre. Innsatsen og måloppnåinga innan eitt felt påverkar andre område. Berekraftsmåla som denne meldinga i størst grad tek for seg, er mål 1 om fattigdom, mål 3 om god helse og livskvalitet, mål 4 om god utdanning, mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, mål 10 om ulikskap, mål 11 om berekraftige byar og lokalsamfunn, mål 16 om fred, rettferd og velfungerande institusjonar og mål 17 om samarbeid.

Oppmodingsvedtak om levekår i byar

Det går fram av meldinga at i Innst. 2 S (2021–2022), behandla i Stortinget 2. desember 2021, ber Stortinget i vedtak 35 nummer 27 regjeringa om å komme tilbake til Stortinget med ei eiga sak om levekår i byar innan utgangen av 2022, som mellom anna skal vurdere forslaga frå Jenssen-utvalet (By- og levekårsutvalet).

Det blir i meldinga vist til at by- og levekårsutvalet blei sett ned av regjeringa Solberg i oktober 2018. Utvalet skulle kartleggje omfanget av geografisk konsentrasjon av levekårsutfordringar i og rundt dei store byane i Noreg. Sentrale levekårsutfordringar var i mandatet til utvalet definerte til å vere

«dårlig bomiljø, få møteplasser og aktivitetstilbud, trangboddhet, arbeidsledighet, barnefattigdom, vold i nære relasjoner, ungdomskriminalitet, frafall fra utdanning, manglende sosial støtte, dårlig helse, rusmiddelproblematikk etc.».

Utvalet skulle kartleggje levekårsutfordringar uavhengig av etnisk bakgrunn, men samtidig særleg sjå på korleis fordelinga av slike levekårsutfordringar fell saman med busetjingsmønsteret blant innbyggjarar med innvandrarbakgrunn. Vidare skulle utvalet, på grunnlag av forsking, kartleggje og drøfte moglege årsaker til at enkelte byområde får ei opphoping av levekårsutford-ringar, og konsekvensar for innbyggjarar og samfunn. Utvalet var også bede om å beskrive eksisterande politikk og verkemiddel, både på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, og dessutan rolla til sivilsamfunnet, og foreslå endra eller ny politikk.

Utvalet la fram utgreiinga si, NOU 2020:16 Levekår i byer – gode lokalsamfunn for alle, i desember 2020. Utvalet foreslo strategiar og tiltak for å sikre at alle kan bu og vekse opp i trygge og inkluderande lokalsamfunn med gode buforhold, gode oppvekstvilkår, gode levekår og gode føresetnader for integrering.

Utvalet vektla at det er avgjerande at den breie velferdspolitikken held fram med å verke. I tillegg foreslo utvalet å leggje hovudinnsatsen på følgjande fem sentrale strategiar:

• Gi barn og unge i utsette byområde like moglegheiter

• Styrkt og meir systematisk innsats i ordinære tenester

• Styrkje levekårsomsyn i byutviklinga

• Tydelegare mål og ansvarsfordeling i områdesatsingar

• Behov for god leiing og samarbeid på tvers

Involvering og innspel

Det går fram av meldinga at utgreiinga frå By- og levekårsutvalet, NOU 2020:16, var på høyring i 2021. Det kom 75 høyringsinnspel, mellom anna frå 15 kommunar, 7 fylkeskommunar, 12 brukar- og interesseorganisasjonar, 10 frivillige organisasjonar og 8 offentlege etatar. 43 av høyringsinnspela gav grunnleggjande støtte til utgreiinga og dei 5 hovudtilrådingane frå utvalet. Fleire høyringsinstansar peikte i svara sine på at problemstillingane som blei belyste i utgreiinga, også er relevante for andre enn berre dei store kommunane. Elles kom høyringsinstansane med generelle innspel og kommenterte forslaga utvalet hadde til tiltak. Forslaga frå By- og levekårsutvalet er refererte i dei enkelte delkapitla i del 2 i meldinga, i den grad forslaga er vurderte som relevante for det som blir teke opp i denne meldinga.

Kommunal- og distriktsdepartementet inviterte til å gi innspel til meldinga på ein nasjonal erfaringskonferanse om områdesatsingar i Stavanger i november 2022. Konferansen blei halden i samarbeid med Husbanken og Stavanger kommune. Målgruppa for konferansen var først og fremst tilsette i kommunar. Departementet har også fått innspel til meldinga gjennom storbynettverket til Husbanken og bede om innspel frå frivillige organisasjonar, interesseorganisasjonar og sivilsamfunnsaktørar.

I utarbeidinga av meldinga er elleve kommunar bedne spesielt om å dele eksempel på korleis kommunane har jobba strategisk med levekårsutfordringar i overordna samfunns- og arealplanlegging, korleis planarbeid har vore brukt aktivt for å løfte nærmiljøet og få aktivitet i eit område, og på aktivitetar og tilbod for å fremje samfunnsdeltaking og brukartilpassing av tenester for betre å imøtekomme behova til befolkninga i levekårsutsette område. Kommunane blei også bedne om eksempel på vellykka arbeid i områdesatsingane.

Samandrag og sentrale bodskap

Kapittel 2 i meldinga beskriv sentrale drivkrefter og utfordringar som påverkar levekåra i norske byar. Samanlikna med andre land har det store fleirtalet i den norske befolkninga god helse, gode levekår, ein stabil busituasjon og god økonomi. I Noreg, som i dei fleste andre landa, har likevel inntektsskilnadene auka noko dei siste 30 åra. Andelen av befolkninga som lever med såkalla vedvarande låginntekt har blitt større over tid. Oppvekst i fattige familiar har konsekvensar for levekår, arbeidsdeltaking og helse som vaksen.

Befolkninga i Noreg kjem til å vekse, og kommunane som er venta å vekse mest, er bykommunar og områda rundt byane. Nokre område har hatt ei negativ utvikling kor opphopingar av ulike levekårsutfordringar opptrer i samanheng, som til dømes dårleg økonomi, låg utdanning, helseplager, manglande nettverk og sosial støtte, dårlege norskkunnskapar og svak buevne. Kombinasjonen av lite tilpassa bustader, mange slike bustader samla i eit buområde og bebuarar med ulike utfordringar, kan skape ustabile og utrygge bumiljø. Særleg barnefamiliar trekker fram at det å bu i slike område er utfordrande.

Situasjonen i den norske arbeidsmarknaden er no betre enn på mange år, arbeidsløysa er låg, sysselsettingsandelen er høg og etterspurnaden etter arbeidskraft er stor. Likevel er det i dag mange i yrkesaktiv alder som står utanfor arbeidsmarknaden. Personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning, er betydeleg overrepresentert blant registrerte arbeidssøkjarar. Vedvarande låginntekt heng saman med levekårsutfordringar. Andelen med låginntekt har over tid auka blant barnefamiliar med små barn og blant einslege forsørgjarar. Barn som veks opp i låginntektsfamiliar, har mellom anna dårlegare fysisk og psykisk helse, dårlegare buforhold, svakare skuleresultat, og deltek mindre i fritidsaktivitetar samanlikna med andre barn.

Barnehagen kan spele ei avgjerande rolle for inkludering og sosial utjamning. Sjølv om det generelle biletet ved skulane i utsette byområde er at barn trivst på skulen, og at læringsmiljøet og det sosiale miljøet er godt, kan det å bu i utsette område ha negative konsekvensar, som å påverke opplæringa og i kva grad elevane gjennomfører vidaregåande opplæring. Det er ein særleg sterk samanheng mellom resultata i grunnskulen og det å fullføre vidaregåande opplæring.

Den norske befolkninga har generelt god helse og livskvalitet, og levealderen er høg. Men det er store forskjellar i helse og livskvalitet, kor særleg utdanningsnivå har betydning. Ein oppvekst med låg sosioøkonomisk status gir høgare risiko for psykiske vanskar og fleire helseproblem som vaksen. Livskvaliteten er i gjennomsnitt høg i Noreg, men han er sosialt skeivfordelt, og nokre grupper opplever dårleg livskvalitet. Andelen av den vaksne befolkninga som er einsleg, og som bur aleine, er aukande.

Ikkje alle har ein stabil busituasjon. Busituasjonen og nabolaget påverkar kvardagen til barn, og gir rammene for oppvekstvilkåra deira. For eksempel er bustaden ein sentral sosial arena, og det å kunne ha med venner heim er viktig. Å bu trongt kan såleis påverke barn og unge negativt. Det er ein klar samanheng mellom inntekt og om ein eig bustaden ein bur i. Andelen som eig bustad, stig med auka inntekt. Det er vesentleg færre bustadeigarar blant dei med låginntekt enn i befolkninga generelt. Andelen med høg buutgiftsbelastning har auka blant leigetakarar og låginntektshushald.

Bustader og buområde i Noreg har generelt god standard. Fleire bustadområde med konsentrasjon av levekårsproblem har likevel utfordringar som låg bustadstandard, manglande vedlikehald, mange små bustader, dårleg tilgang til grøntområde og at dei ligg nær trafikkerte hovudvegar. Eit giftfritt miljø, god luftkvalitet og lite støyforureining er viktige føresetnader for eit godt nærmiljø, men talet på personar som er utsette for støy aukar.

Befolkninga i norske byar og tettstader har i hovudsak god tilgang til natur og grøntområde, men det finst område med mangel på møteplassar eller lite vedlikehaldne uteområde. Mange barn og unge er innom idrett og kulturaktivitetar i løpet av oppveksten, men det er sosiale forskjellar i deltaking.

Valdeltakinga er ikkje like høg i alle samfunnsgrupper, og er generelt lågare blant stemmeføre innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre enn i befolkninga elles. Undersøkingar viser at enkelte grupper har ei gjennomgåande lågare deltaking i det offentlege samfunnslivet. Særleg gjeld dette grupper som yngre menn i 20-åra, dei med innvandrarbakgrunn og yngre personar med yrkesfagleg bakgrunn.

Sjølv om det er relativt lite registrert kriminalitet i Noreg, viser undersøkingar at nesten ein av tre respondentar seier dei har vore utsett for minst eitt lovbrot i 2020. Det er meir kriminalitet i sentrumsnære strøk enn i meir rurale område, og område prega av dårlege levekår skårar ofte også høgt når det gjeld kriminalitet.

Kapittel 3 i meldinga omtaler kort økonomisk politikk og generelle velferdsordningar, ordningar som ikkje er geografisk bestemte. Regjeringa fører ein økonomisk politikk som bidreg til arbeid til alle, ei meir rettferdig fordeling som reduserer dei sosiale og geografiske skilnadene, og som bidreg til ein sterk velferdsstat som er uavhengig av lommeboka til folk og kvar dei bur. Å motverke økonomiske skilnader og fremje velferd er dei viktigaste føresetnadene for å førebyggje individuelle levekårsutfordringar.

Regjeringa vektlegg å inkludere fleire i arbeid, sikre gode og universelle velferdsordningar og å sørgje for eit omfordelande skattesystem som dei viktigaste grepa for å redusere økonomiske skilnader og å forebyggje fattigdom. Regjeringa har gjort fleire grep for å styrkje dei universelle velferdsordningane, knytt til endringar i barnetrygda, justeringar av satsar for økonomisk sosialhjelp og mellombels straumstøtte som følgje av høge straumutgifter. Regjeringa har iverksett ulike arbeid som skal styrkje kunnskap om fattigdom og låginntekt, som eit låginntektsutval, ei ekspertgruppe om barn i fattige familiar og ei ekspertgruppe om korleis barnehagar, skular og SFO kan vere med på å jamne ut sosiale skilnader.

Eit sentralt mål for staten er at offentlege tenester skal vere likeverdige. Kommunane har ansvaret for sentrale velferdstenester som barnehagar, grunnskule, helse, omsorg og sosiale tenester, og dei har hovudansvaret for å hjelpe vanskelegstilte på bustadmarknaden. Tillitsreforma til regjeringa er ein integrert del av arbeidet med å fornye og utvikle offentleg sektor. I tillegg vektlegg regjeringa betydninga av innsatsen frå sivilsamfunnsaktørar og privat sektor for gode oppvekst-, bu- og nærmiljø, og til auka livskvalitet og større deltaking i nærmiljø og lokalsamfunn.

For framleis å sikre ein brei velferdspolitikk vil regjeringa:

• halde det samla skatte- og avgiftsnivået for inntek-tene til folk uendra, samtidig som sosial og geografisk omfordeling vert varetatt

• jamne ut skilnader i levekår, sikre sosial mobilitet og redusere fattigdom, særleg fattigdommen som rammar barnefamiliar

• leggje til rette for at kommunesektoren kan løyse det viktige samfunnsoppdraget sitt, mellom anna ved å sørgje for at kommunane har gode rammevilkår til å gi folk gode tenester.

For å følgje opp dette vil regjeringa mellom anna leggje fram ei stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjamning for barn og unge og familiane deira, leggje fram eit nytt inntektssystem for kommunane våren 2024, følgje opp tillitsreforma og sørgje for at reforma blir sett i verk gjennom praktiske tiltak i alle departementsområda.

Kapittel 4 i meldinga omtalar byplanlegging, bustadpolitikk og nærmiljø. Regjeringa er oppteken av at god byplanlegging, bustadpolitikk, trygge nærmiljø og gode nabolag er sentrale vilkår for at befolkninga kan leve gode liv, og for å motverke at økonomiske skilnader gir segregering. Regjeringa vektlegg samfunns- og arealplanlegginga som eit viktig verktøy for å sikre sosial berekraft i byar og lokalsamfunn, på linje med økonomisk og miljømessig berekraft. Kommunane skal gjennom planlegginga si bidra til å sikre jambyrdig god kvalitet på by- og bustadområde. I område med levekårsutford-ringar er det særleg viktig å jobbe for gode nærmiljø.

Saman med utdanning, arbeid og helse utgjer bustadfeltet ein av velferdspilarane i samfunnet. For å bidra til at nabolag kan bestå av innbyggjarar med ulik sosioøkonomisk bakgrunn og for å medverke til gode nabolag og valmoglegheiter i bustadmarknaden er det viktig å leggje til rette for ei variert bustadsamansetjing. Visjonen til regjeringa er at alle skal bu trygt og godt, og sjølv om mange bur godt, gjeld det ikkje alle. Regjeringa vil at det skal vere mogleg for fleire å eige sin eigen bustad, samtidig som det også skal vere føreseieleg og trygt å leige bustad.

Regjeringa vektlegg kor viktig det er med grøntområde og gå- og aktivitetsvennlege nærmiljø for å skape rammer for gode liv. Dei bygde omgivnadene skal bidra til å styrkje livsvilkåra, livskvaliteten og levekåra til innbyggjarane. Byområda og nabolaga må sikrast nok og varierte møteplassar, anlegg til kultur, idrett og andre fellesarenaer.

For å bidra til byar og byområde som er gode å leve i, vil regjeringa:

• styrkje omsynet til sosial berekraft i samfunns- og arealplanlegginga, gjennom å utvikle kunnskap og eigna verktøy, tydelegare statlege føringar og oppdatert rettleiing

• oppdatere rettleiinga om samfunnsdelen i kommuneplanen slik at den er relevant og aktuell for utfordringar og styringsbehov i dag

• følgje opp inngåtte byvekstavtalar og føre vidare samordna areal- og transportplanlegging gjennom byvekstavtalar i dei største byområda

• fornye dei statlege planretningslinene for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging

• leggje til rette for bustadbygging gjennom mellom anna å bidra til effektive plan- og byggjeprosessar og vidare digitalisering av planprosessane

• sende på høyring eit forslag til lovendring som gir kommunane fleire verktøy i plan- og bygningslova for å leggje til rette for ei variert bustadsamansetning, og tiltak som skal vurderast er at kommunane får heimel til å gi planføresegner som pålegg utbyggjaren å nytte burettslag som organisasjonsform, at kommunen fastset at ein bestemt andel bustader i nye prosjekt skal vere utleigebustader, eller at det blir stilt krav om at ein bestemt andel bustader blir tilbydd med nye bustadkjøpsmodellar med marknadsbaserte vilkår som leige til eige og/eller deleige

• utvikle verktøy for styrkt medverknad i samfunns- og arealplanlegginga, mellom anna ved at opplevingane barn og unge har av nærmiljøet sitt, blir kartfesta som ein del av kunnskapsgrunnlaget i planprosessane

• følgje opp behovet for betre plankompetanse i kommunane og fylkeskommunane gjennom mellom anna styrkt rettleiing, å ta del i nettverk og i samarbeid med andre relevante styresmakter

• gjere det mogleg for fleire å eige sin eigen bustad, mellom anna ved å stimulere til fleire løysingar som gir førstegongsetablerarar ein enklare veg inn på bustadmarknaden

• fortsette å leggje til rette for at personar med langvarige finansieringsproblem skal kunne kjøpe og behalde ein bustad

• vurdere lovendringar for å leggje til rette for fleire bustader med bustadkjøpsmodellar

• leggje til rette for fleire gode utleigebustader i regi av langsiktige utleigarar, mellom anna gjennom lån til utleigebustader

• byggje nye studentbustader for å sikre rimelege og gode bustader for studentar

• sikre leigetakarane sine rettar, mellom anna ved å ha sett ned eit utval som skal gå gjennom husleigelova

• sikre betre informasjon om rettar og pliktar ved utleige for at fleire skal kjenne til og overhalde reglane

• vidareføre satsinga på forsking for å skaffe meir kunnskap om leigemarknaden og leigeprisar

• følgje opp rapporten frå ekspertgruppa som har evaluert den noverande bustøtteordninga ved å vurdere tiltak som kan utvikle ordninga som eit bustadpolitisk verkemedel

• vidareføre satsinga på utvikling av grøntområde i områdesatsingane, og prioritere grøntområde i byar og tettstader i ordninga sikring av friluftslivsområde

• skaffe meir informasjon om korleis den helsemessige betydninga av grøntområde skal verdsettast i planlegginga

• forbetre retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)

• fremje ei gå- og aktivitetsvennleg nærmiljøutvikling gjennom mellom anna oppfølging av handlingsplanen for fysisk aktivitet

• utarbeide ein nasjonal plan for idrettsanlegg gjennom ein heilskapleg gjennomgang av spelemidelordninga til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

• følgje opp handlingsplanen for universell utforming, mellom anna ved å bidra til meir kompetanse innan universell utforming i planlegging

• styrkje kunnskap og rettleiing om korleis planlegging og arkitektur kan brukast som verktøy for å sikre attraktive og berekraftige stader

• vurdera om det er behov for betre samordning og nye tiltak i den statlege arkitekturpolitikken

• samle og formidle erfaringar om betydninga av møteplassar, sambruk- og fleirbruk av bygg, og uteområde for utvikling av nabolag og lokalsamfunn, herunder styrkje bibliotek som arena for kunnskap, demokratiutvikling og integrering.

Kapittel 5 i meldinga tar opp verkemiddel for betre levekår og samfunnsdeltaking innanfor breie politikkområde. Regjeringa er oppteken av at alle barn og unge skal ha like moglegheiter til å leve gode liv, utvikle seg og oppnå sosial mobilitet. Utdanningssystemet skal i større grad enn i dag medverke til å redusere skilnader mellom grupper i samfunnet og auke sjansane den enkelte har til å betre den sosioøkonomiske situasjonen sin. Regjeringa vil gjere det mogleg for alle barn og unge å delta i fritidsaktivitetar. Regjeringa har styrkt tildelinga av spelemidlar til idretten og tilskotet til inkludering av barn og unge, slik at dei skal få betre tilgang på fritidsaktivitetar, møteplassar og gjere det mogleg for fleire ungdomar å skaffe seg deltids- og sommarjobbar.

Regjeringa vil ha eit helsefremjande samfunn, kjempe mot auka sosiale og geografiske skilnader og satse på den felles offentlege helsetenesta. Folkehelsepolitikken til regjeringa skal bidra til å redusere sosiale skilnader i helse og livskvalitet, og dermed bidra til å styrkje den sosiale berekrafta i samfunnet. Regjeringa er oppteken av at dei universelle tenestene med låg terskel er viktig for å nå alle, og særleg dei som har størst levekårsutfordringar.

Regjeringa har som mål å få fleire i jobb og skape aktivitet i heile landet. Regjeringa legg arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspolitikken, og har som mål at fellesskapet skal stille meir opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid. Det er sentralt å styrkje jobbmoglegheitene for personar som har problem med å skaffe seg arbeid på eiga hand. Regjeringa er oppteken av å motverke utstøyting og diskriminering, betre moglegheitene i ordinært arbeidsliv for ledige og personar med nedsett arbeidsevne og dessutan sikre eit tilrettelagt arbeidstilbod for grupper som treng dette.

Regjeringa sitt hovudmål for integreringsarbeidet er å få fleire i arbeid, byggje sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremje likestilling og kjempe mot negativ sosial kontroll. Styrt og spreidd busetjing inneber at nykomne flyktningar skal bli busette i alle landsdelar og i kommunar av ulik storleik.

Regjeringa vektlegg at innsats for deltaking frå og inkludering av alle grupper av befolkninga på sentrale livsarenaer bidreg til å halde ved lag eit samfunn med små skilnader, høg tillit og god livskvalitet. Tiltak som motverkar aukande skilnader i politisk tillit, som god informasjon, brei involvering og stimulering til deltaking særleg på lokalpolitiske arenaer, er viktige for å motverke politisk og sosialt utanforskap. Frivillige organisasjonar og nettverk er ikkje minst viktige i område med levekårsutfordringar. Trygge byar og lokalsamfunn med høg tillit og sterke fellesskap føreset fråvære av rasisme og diskriminering, og regjeringa er i gang med å utarbeide ein ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og det er etablert ei nasjonal tilskotsordning for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar.

Regjeringa er oppteken av å sikre tryggleik og tilgjengeleg politi i heile landet. Tiltak som bidreg til trygge lokalsamfunn, kan også forebyggje individuelle levekårsproblem og stimulere til deltaking og inkludering i lokalsamfunna.

For å bidra til gode levekår og samfunnsdeltaking vil regjeringa:

• følgje opp strategien «Barnehagen for en ny tid – Nasjonal barnehagestrategi mot 2030»

• halde fram med å ha maksimalprisen i barnehagen på eit lågt nivå og vurdere moderasjonsordningane som gjeld barnehage

• sjå nærare på samanhengen mellom tilskotet til å styrkje den språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage og tilskotet til auka barnehagedeltaking for minoritetsspråklege barn, og vurdere i kva grad innrettinga på desse tilskota har behov for endring for å få betre måloppnåing

• bidra til betre leseferdigheiter og leggje fram ein leselyststrategi

• leggje fram ei melding om 5.–10. trinn i grunnskulen

• føre vidare tilskotet til skulebibliotek, spesielt i levekårsutsette område

• leggje til rette for erfaringsspreiing om eit ellevte skuleår i Oslo til andre store bykommunar

• følgje opp Stortinget si behandling av Fullføringsreforma

• vidareføre arbeidet med å støtte fylkeskommunane sitt arbeid med å kvalifisere og formidle til læreplassar i vidaregåande opplæring

• gjennomføre ein kvalitetsreform i barnevernet

• følgje opp Fritidserklæringa og arbeide for at det skal vere mogleg for alle barn og unge å delta jamleg i minst éin organisert fritidsaktivitet saman med andre

• vurdere om måten ordninga Tilskot til inkludering av barn og unge er innretta på, i tilstrekkeleg grad treffer levekårsutsette byområde

• følgje opp Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, som understrekar kor viktig det er å jamne ut økonomiske og sosiale skilnader for å fremje den norske folkehelsa

• leggje fram ein nasjonal strategi for livskvalitet

• styrkje innsatsen for å forebyggje einsemd, mellom anna ved å vurdere ein handlingsplan for førebygging av einsemd og vurdere å inkludere einsemd som ein folkehelseutfordring i folkehelselova

• ha ambisjonar om å gradvis innføre eit dagleg sunt, enkelt skulemåltid med fridom til skulane til å organisere dette sjølve

• leggje fram ei stortingsmelding om ein førebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, inkludert å fremje eit nasjonalt program for rusførebyggjande arbeid blant barn og unge

• utvikle fastlegeordninga for å sørgje for ei tilgjengeleg og sterk offentleg teneste for alle og utvikle den offentlege tannhelsetenesta

• vidareføre prinsippa om styrt og spreidd, rask og treffsikker busetjing av nykomne flyktningar

• vurdere tiltak som kan bidra til at enda fleire fullfører fag- og yrkesopplæring innanfor ramma av introduksjonsprogrammet

• setje i gang eit nytt forsøk med ei tilskotsordning som skal stimulere til lokalt utvida samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om tilrettelagt vidaregåande opplæring

• gjennomføre eit løft i satsinga på unge som står utanfor arbeid og utdanning ved å innføre ein ny ungdomsgaranti i 2023

• styrkje samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten, helsetenesta og utdanningssektoren om samordna og samtidige tenester til ungdom og unge vaksne som har behov for bistand frå fleire tenester for å komme i arbeid

• arbeide for å få auka kunnskap om dei som står utanfor arbeid, utdanning og tiltak

• satse vidare på tilskotsordninga Jobbsjansen, slik at fleire kvinner med innvandrarbakgrunn kan få kvalifisering for å komme ut i arbeid

• leggje fram ein ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering

• leggje fram ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar

• revidere straffereaksjonane for ungdom for at dei skal hjelpe barn og unge tilbake til eit kriminalitetsfritt liv

• hauste erfaringar og prøve ut exitprogram for gjengkriminelle, slik at dei som ønskjer det, får hjelp til å bryte ut og starte eit nytt kriminalitetsfritt liv.

I kapittel 6 i meldinga rettar regjeringa merksemda mot byar og byområde med konsentrasjon av levekårsutfordringar, der staten og kommunane har avtalebaserte langsiktige samarbeid om felles ekstra innsats i geografisk avgrensa byområde gjennom områdesatsingar. Føremålet er å leggje til rette for gode tenester og bu- og nærmiljø for å betre levekår og livskvalitet for befolkninga. Regjeringa har avtalar om områdesatsingar med Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen, og våren 2023 varsla regjeringa at den også vil inngå avtalar med Fredrikstad, Sarpsborg og Kristiansand. I tillegg er ordninga i revidert nasjonalbudsjett for 2023 styrkt med ekstra midlar.

I det vidare arbeidet med områdesatsingar vil regjeringa:

• vidareføre eksisterande avtalar med kommunar om områdesatsingar og gjere ei individuell vurdering av kor vidt den einskilde avtale om områdesatsing skal forlengast når avtaleperioden går ut

• lyse ut framtidige avtalar om områdesatsingar med ein varigheit på 5 år

• gå gjennom involveringa til staten og måla for områdesatsingane og vurdere korleis kommunane framover kan stå friare til å prioritere korleis tilskota blir brukte lokalt

• styrkje innsatsen for å spreie kunnskap og erfaringar frå områdesatsingane på tvers av kommunar, også til kommunar som ikkje har områdesatsingar i dag

• vurdere korleis kommunane lettare kan få tilgang til levekårsdata på eit geografisk sonenivå i kommunane

• i samarbeid med kommunane evaluere områdesatsingar med vekt på resultat og effektar sett opp mot måla for satsingane.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Det blir i meldinga vist til at dei fleste tiltaka i meldinga allereie er lansert i andre dokument eller stadfestar gjeldande politikk. Kostnader til dei andre tiltaka blir dekte innanfor dei til ei kvar tid gjeldande budsjett-rammene til dei aktuelle departementa.

Komiteen har mottatt vedlagte kopi av rettebrev av 25. september 2023 fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Komiteen har 9. november 2023 avholdt muntlig høring i saken.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at komiteen i denne innstillingen behandler Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader.

Komiteen viser til at målet med meldingen er å gi folk i utsatte områder større muligheter. Meldingen samler politikken til regjeringen for å beholde og styrke den sosiale bærekraften i norske byer og nabolag gjennom å legge til rette for gode levekår, høy livskvalitet og gode oppvekst- og nærmiljø.

Komiteen viser videre til at det er avholdt muntlig høring i saken 9. november 2023. Komiteen viser for øvrig til de ulike partienes egne merknader og forslag i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at ulikhetene i levekår er store i flere byer og har økt over tid. Barnefattigdommen øker, og mange barn opplever å falle utenfor viktige felleskapsarenaer på grunn av familiens økonomi. I flere byer er det en tendens til at mennesker med lavinntekt bor konsentrert i bestemte område, og noen av disse områdene opplever en opphopning av ulike levekårsutfordringer. Bostabiliteten er ofte lav, og mange bor trangt. Ofte kjennetegnes disse områdene av høy grad av framleie og hyblifisering. Når levekårsforskjellene øker mellom bydeler og nabolag, får vi mer delte byer. Flertallet mener det er avgjørende å sette inn kraftfulle tiltak for å snu denne negative utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er positivt at stortingsmeldingen har et særlig fokus på tiltak rettet mot barn og unge. Arbeiderpartiets og Senterpartiets mål er at alle barn skal kunne leke, lære, utvikle seg og utfolde seg i trygge omgivelser.

Disse medlemmer mener at godt utbygde offentlige velferdstjenester er en forutsetning for å gi frihet til alle typer familier. Ved å styrke det universelle velferdstilbudet til barn og unge bidrar man til et ster-kere fellesskap og mindre forskjeller i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at stortingsmeldingen er regjeringens plan for en samlet innsats mot økt ulikhet og levekårsutfordringer i byene. Meldingen inneholder tre hovedgrep:

• Tiltak for bedre byplanlegging, boligpolitikk og trygge nærmiljø som motvirker segregering og skaper bostabilitet og gode lokalsamfunn.

• Virkemidler for gode oppvekstvilkår og bedre helse, inkludering i utdanning og arbeidsliv og styrket samfunnsdeltakelse.

• En utvidet og forsterket områdesatsing for byområder med store levekårsutfordringer.

Disse medlemmer viser til at stortingsmeldingen følger opp den tydelige anbefalingen fra NOU 2020:16 Levekår i byer, om å legge større vekt på boligpolitikken i arbeidet med å utjevne levekår i byene.

Disse medlemmer viser videre til at målet med meldingen er å gi folk i utsatte områder større muligheter. De ulike tiltakene som er omtalt i meldingen er referert til i del 1 av denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at stortingsmeldingen er en oppfølging av By- og levekårsutvalget som ble satt ned av regjeringen Solberg i 2018. Disse medlemmer viser til at utvalget la fram NOU 2020:16 Levekår i byer – gode lokalsamfunn for alle, i desember 2020. Utvalget hadde kartlagt alle norske kommuner med over 30 000 innbyggere, og gjort et dypdykk i 88 analyseområder i 11 store kommuner. På bakgrunn av dette kom utvalget med flere anbefalinger. Disse medlemmer merker seg at stortingsmeldingen i liten grad inneholder ny politikk, men viser til allerede vedtatt politikk eller arbeid som skal settes i gang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det vitner om utålmodighet og vilje til politisk styring og endring at mye av arbeidet meldingen peker på, allerede er igangsatt.

Økonomisk politikk, universelle velferdsordninger og offentlige tjenester

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de aller fleste har fått dårligere råd under regjeringen Støre. Derfor er det på tide med et krafttak for privatøkonomien og for å inkludere flere i jobb. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, som vil gi en vanlig familie med to små barn om lag 5 000 kroner mer i skattelette og 11 500 kroner mer i barnetrygd enn med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår konkrete tiltak for at innbyggere med lave eller moderate inntekter skal beholde mer av egen inntekt, gjennom å øke satsen i minstefradraget med 20 prosentenheter og redusere trygdeavgiften med 0,4 prosentenheter.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag innebærer at barnetrygdens satser prisjusteres fra 1. januar, og at satsen for barn under 6 år økes med ytterligere 1 000 kroner i måneden fra 1. august. Satsen for makspris på barnehage opprettholdes på et 2023-nivå. Disse medlemmer viser til at det er flere barnetrygdmottakere enn brukere av barnehagen, og derfor vil flere komme bedre eller like godt ut med Høyres alternative budsjett ved å få økt barnetrygd. Disse medlemmer viser videre til at Høyre foreslår å øke grensen for gratis kjernetid i barnehagen fra 642 700 til 800 000 kroner i samlet inntekt før skatt. Dette vil gjøre at 13 500 flere barn får lavere barnehagepris. Disse medlemmer viser til at Høyre i tillegg foreslår å fase inn rett til barnehageplass for barn født i desember. Disse medlemmer mener at disse tiltakene vil ha flere positive konsekvenser gjennom at færre trenger å ta ulønnet permisjon for å være hjemme med barn, og at flere foreldre kan komme raskere tilbake i arbeid. Disse medlemmer mener også at det å få flere barn med innvandrerbakgrunn i barnehagen vil bidra positivt til både integrering og å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at man må tilbake til tiden under Stoltenberg II-regjeringen for å finne så lav arbeidsledighet som med Støre-regjeringen. Videre vil disse medlemmer vise til at hovedprosjektet til regjeringen Støre er mindre sosiale og geografiske forskjeller. Etter disse medlemmers syn vil ikke Høyres «krafttak for privatøkonomi» være rett medisin for å sikre at folk kommer best mulig ut av dyrtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 bl.a. foreslår økning i drivstoffavgiftene, gjør barnehage og SFO dyrere for familiene, gjør melk og mat dyrere gjennom CO₂-avgift for landbruket og emballasjeavgift, kutter gratis ferje og øker kostnadene for tannhelse til unge voksne. Dette rammer folk flest, men mest dem med lavest inntekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil i tillegg påpeke at med Arbeiderpartiets og Senterpartiets forslag til reduksjon i barnehagepriser, med reduksjon på 1 000 kroner og 1 500 kroner i distriktskommuner, vil barnefamilien sitte igjen med mer penger enn med den økte barnetrygden som Høyre viser til.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at den største forskjellen i Norge er mellom de som har en jobb og de som ikke har det. Disse medlemmer mener at alle som kan jobbe, skal få jobbe, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer mener derfor at det også må sørges for at det finnes flere veier inn i arbeidslivet og god tilrettelegging for de som trenger litt ekstra hjelp for å komme i jobb. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås en egen jobbpakke for å inkludere flere. Disse medlemmer viser til at det foreslås at folk på uføretrygd som jobber, skal få beholde mer av egen inntekt, gjennom en ny avkortningsmodell hvor avkortningen av trygden halveres opp til 1,2 G, samtidig som fribeløpet beholdes. På den måten vil det lønne seg mer for uføre å jobbe noe ved siden av. Disse medlemmer viser videre til at det foreslås 500 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og 500 flere varig tilrettelagte arbeidsplasser i Høyres alternative statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er ulike hensyn som trekker i ulike retninger ved kombinasjon av arbeidsinntekt med uføretrygd. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å samle inn kunnskap om ulike modeller for endringer i fribeløpet. Disse medlemmer viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i løpet av 2023 vil lyse ut et FoU-oppdrag der oppdragstaker skal vurdere om regelverket for å kombinere uføretrygd og inntektsgivende arbeid er hensiktsmessig innrettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at alle innbyggere skal ha tilgang til velferdstjenester uansett hvor i landet de bor. Disse medlemmer viser til at digitalisering spiller en viktig rolle i det å flytte offentlige tjenester nærmere innbyggeren. Der man tidligere måtte møte opp fysisk, kan man nå gjøre det over internett hjemme. Digitalisering gjør hverdagen enklere, og tjenestene bedre. Disse medlemmer viser til at det er mange innbyggere som vil klare å orientere seg i de digitale tjenestene uten noen hjelp eller opplæring, samtidig er det mange som ikke har den digitale og språklige kompetansen som skal til for å ta i bruk selvbetjente digitale løsninger. Det er spesielt eldre, innvandrere og personer med funksjonsnedsetting som i større grad opplever utfordringer med digitalt utenforskap. Disse medlemmer peker på at disse gruppene kan falle utenfor og bli sårbare i den digitale utviklingen. Når mer av kontakten med offentlige tjenester skjer digitalt, er det viktig å prioritere arbeidet mot digitalt utenforskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at regjeringen Solberg i september 2021 lanserte en nasjonal strategi for økt digital deltagelse og kompetanse i befolkningen, «Digital hele livet». Disse medlemmer merker seg at regjeringen ved flere anledninger har kuttet i tilskudd til hjelpe- og veiledningstilbud til dem manglende eller lav digital kompetanse.

Byplanlegging, boligpolitikk og levende lokalsamfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at kommunen allerede i planleggingen skal legge til rette for attraktive og tilgjengelige boligområder for hele befolkningen. Det betyr nok boliger til alle i gode bomiljø, trygg etablering i eid eller leid bolig og stabile boforhold som fremmer velferd og deltakelse. Flertallet viser til at kommunens planleggerrolle og reguleringsmyndighet er avgjørende for å ivareta en sosialt bærekraftig byutvikling. Flertallet mener at det er bedre for samfunnet og den enkelte å forebygge problemer i boligmarkedet enn å reparere i etterkant, og derfor er god kompetanse i kommunene avgjørende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode bomiljø. Å eie egen bolig gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene og kan derved ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Samtidig ser man tegn til at det blir vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen har utsatt boligmeldingen til 2024. Disse medlemmer viser videre til Høyres Representantforslag 263 S (2022–2023), Innst. 106 (2023–2024), der Høyre legger fram ti forslag til ny boligpolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det i stortingsmeldingen omtales nye boligpolitiske tiltak som vil gi de store byene større handlingsrom til å påvirke boligsammensettingen i sine nabolag. Med dette får kommunene verktøy til å styre boligbyggingen, slik at vi unngår en videre utvikling av områder med gjennomtrekk og opphopning av levekårsutfordringer. Krav om at utbyggerne bidrar til en mer variert boligmasse, kan bidra til at flere blir boende i et område over tid, og er dermed med på å styrke lokalsamfunn i byene våre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at antallet bostedsløse nesten ble halvert i perioden 2012–2020. Det betyr at Norge har svært få bostedsløse, men samtidig er det fortsatt over 3 000 mennesker som er bostedsløse, og mange som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser videre til at det ved samme tidspunkt var nesten 150 barn uten et fast sted å bo. Disse medlemmer påpeker at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at det er viktig å få på plass hyppigere oversikter over bostedsløshet for å bedre følge utviklingen av antall bostedsløse tett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at ustabile boforhold og stadig flytting går ut over barna, som ikke får den tryggheten de trenger i livet. En viktig bidragsyter for å få flere fra denne gruppen inn i boligmarkedet er Husbanken og startlån.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at under regjeringen Solberg økte den gjennomsnittlige utbetalingen fra 617 000 kroner til 1,8 mill. kroner. Dette har bidratt til at flere har fått mulighet til å kjøpe et hjem.

Disse medlemmer mener at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial aktør. Under regjeringen Solberg ble det gjort flere endringer i Husbankens støtteordninger for å treffe de som trenger det mest, bedre. Det ble blant annet gjort flere endringer i innretningen av bostøtte, slik at en større andel av bostøtten skulle gå til barnefamilier og øke støtten til hver enkelt familie. Det er fornuftig med en jevnlig gjennomgang av bostøtteordningen, slik at den fortsetter å være en treffsikker ordning.

Disse medlemmer viser til at målgruppen for startlån ble snevret inn i 2014 til å gjelde langsiktig vanskeligstilte på boligmarkedet, samtidig som unge med gode inntektsutsikter ble tatt ut. Det ble i tillegg lagt frem en nasjonal strategi for sosial boligpolitikk i desember 2020, med flere tiltak for å hjelpe flere inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at et mål i strategien var: «Tydelige roller, og nødvendig kunnskap og kompetanse», og ny lov om kommunens boligsosiale ansvar var et tiltak under dette målet.

Komiteen mener at frivilligheten er bærebjelken i små og store lokalsamfunn. Komiteen ønsker et inkluderende og mangfoldig kultur- og idrettsliv der økonomisk situasjon og sosial bakgrunn ikke skal være til hinder for deltagelse og frivillig innsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at noe av det første dagens regjering gjorde, var å skrote fritidskortet og stoppe regjeringen Solbergs planlagte nasjonale utrulling av fritidskort som skulle gi alle barn og unge mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Dette innebar et kutt på 400 mill. kroner. Disse medlemmer mener at skrotingen av fritidskortet har svekket barn og unges muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Fritidskortet var en ordning som supplerte andre, brede tilskuddsordninger, og er ikke kompensert for i andre ordninger fra regjeringen. Disse medlemmer mener regjeringen også må sørge for å få på plass et alternativt fritidskort som kan sikre at målsettingen med Fritidserklæringen kan oppfylles.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke ønsker et nasjonalt fritidskort, men i stedet øker tilskuddet til nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Disse medlemmer ønsker å uttrykke bekymring for at de familiene som kanskje trenger ordningen aller mest, ikke vil komme til å søke på ordningen. Disse medlemmer viser til at en av Høyres viktigste satsinger i våre alternative budsjetter er å styrke familienes økonomi og dermed også sørge for at flere barn og unge skal få delta på fritidsaktiviteter. Høyres mål er at alle skal få delta på minst én fritidsaktivitet.

Disse medlemmer viser til at det er en utfordring at det er et udekket behov for idrettsanlegg og også manglende kapasitet på idrettsanlegg mange steder. Høyre ønsker at det skal bygges idrettsanlegg over hele landet og støtter også idrettens nasjonale strategi for idrettsanlegg, som inkluderer både nasjonalanlegg og breddeanlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt mener også at ungdommer over hele landet bør få et bedre tilbud om gode møteplasser for dataspilling.

Levekår og samfunnsdeltagelse

Komiteen mener at gode oppvekstsvilkår, lik tilgang til barnehage og utdanning er blant de viktigste tiltakene for å utjevne sosiale forskjeller.

Komiteen mener at det er viktig å kartlegge barns utfordringer og behov allerede i barnehagen, slik at det kan settes inn tilpasset hjelp tidlig. Komiteen mener at man på den måten i større grad sikrer at ingen faller fra, og legger til rette for at alle barn opplever mestring.

Komiteen peker på at deltakelse i arbeidslivet er viktig for at den enkelte skal kunne realisere seg selv og forsørge seg og sin familie, få brukt interessene sine og bli en del av et arbeidsfellesskap. Det motvirker fattigdom og sørger for at flere inkluderes. Komiteen mener at en jobb å gå til skaper trygghet og selvstendighet for den enkelte. Det bidrar til inkludering og bygger fellesskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, peker videre på at den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Flertallet mener derfor at det viktigste som kan gjøres for å redusere forskjellene, er å sørge for at flere får muligheten til å jobbe.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, lavere ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ung-domsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak for unge, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS-ung (individuell karrierestøtte) for unge med psykiske helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt støtter en videre satsing og mener det er viktig at den blir fylt med konkret innhold, samt at satsingen videreføres med full styrke i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremhever at inkludering i arbeidslivet fortsatt er en av Høyres viktigste saker, og viser videre til Høyres visjon om et samfunn der alle kan delta, hvor det også legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt presiserer at arbeid er en rettighet det må gjøres mer for å innfri.

Disse medlemmer peker videre på at personer som har stått lenge uten arbeid, stiller svakere i arbeidsmarkedet. Mange av dem som står utenfor, opplever flere ulike barrierer for å komme i jobb, slik som helseproblemer og kompetanseutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det er behov for bedre samarbeid mellom de ulike aktørene for å hjelpe flere ut i jobb, blant annet ved at siloer må bygges ned og nye løsninger prøves ut. Her må også aktører utenfor offentlig sektor slippes til for å utvikle nye og målrettede løsninger som hjelper folk ut i jobb.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus, og resten av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste av pasientene våre. Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I tillegg dør rundt 240 mennesker av overdose i året i Norge. Når man først vil ha hjelp, er ventetiden for lang for en som sliter med avhengighet. Disse medlemmer viser til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt, hvor alle døgnets timer består av våkenetter, frykt, manipulasjon og konstant utrygghet.

Disse medlemmer ønsker å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket, og vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at Solberg-regjeringen ville gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen høsten 2021 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i Stortinget, men jf. Lovvedtak 148 (2020–2021), skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Solberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2022 etablerte kommunale rådgivende enheter for russaker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at en av seks av Norges befolkning har en psykisk lidelse, og at kun en av fire med symptomer på depresjon ber om helsehjelp. Samtidig ser vi at ventetidene for helsehjelp øker under Støre-regjeringen. Disse medlemmer anser utviklingen for bekymringsverdig og mener det er avgjørende at flere får hjelp med psykiske helseplager på et tidligere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at utfordringer med økonomi og arbeidsliv øker risikoen for psykiske lidelser. I Spania under finanskrisen i 2008 observerte man for eksempel en økning i forekomsten av psykiske lidelser. En annen studie peker på en sammenheng mellom forekomsten av psykiske lidelser og det å ha forfalte betalingskrav.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er særlig viktig med tilgjengelige lavterskeltjenester i en tid der alt blir dyrere, og viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der Høyre foreslår 100 mill. kroner mer til psykisk helse i kommunene og Rask psykisk helsehjelp i 20 flere kommuner i 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse med en varig økning av midlene til psykisk helse på 3 mrd. kroner over 10 år, jf. Meld. St. 23 (2022–2023). Lavterskeltilbud er et av hovedområdene i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Disse medlemmer er opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal leve gode og meningsfulle liv. Vi lever lenger, og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år fordobles.

Disse medlemmer mener det først og fremst forteller at befolkningen har god helse, men også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at samfunnet må forberede seg på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt, mener at eldre som ønsker å delta, bidra og å være aktive i samfunnet, skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og sprekere enn tidligere. Flertallet mener at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte, slik at det blir mer alders-vennlig, og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere. Flertallet mener at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Flertallet mener at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at innvandrerne i stor grad har bosatt seg i byene, men at andelen varierer sterkt mellom ulike byer, og ulike områder i byene. Disse medlemmer viser til at andelen med innvandrerbakgrunn i noen områder har økt mer enn den gjennomsnittlige andelen i byen, mens den har minket i andre områder. Disse medlemmer mener at en bedre spredning av flyktninger i landet vil bidra til å unngå opphopning av levekårsutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor at det ikke skal bosettes flyktninger i områder med mer enn 25 pst. innvandrerandel.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere bosettingskriteriene slik at flyktninger som hovedregel ikke bosettes i områder med store levekårsutfordringer eller høyere innvandrerandel enn 25 pst.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til NOU 2020:16, hvor det anbefales å endre kriteriene for bosetting av flyktninger, for å spre dem bedre innad i byområdene. Dette medlem støtter ideen, og mener det både kan og bør iverksettes raskt. På samme måte som det er fornuftig å bosette flyktninger i hele landet, er det viktig at man innad i byene bosetter flyktninger i normale og ressurssterke nabolag, fremfor i områder med levekårsutfordringer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et nytt bosettingskriterium for flyktninger, hvor flyktninger som hovedregel ikke bør bosettes i områder med opphopning av levekårsutfordringer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er regjeringens mål at bosetting av flyktninger skal være styrt og spredt, rask og treffsikker. De siste ti årene har små og mer desentrale kommuner bosatt betydelig flere flyktninger per innbygger enn større og mer sentrale kommuner. Det er kommunene som beslutter hvor i kommunen flyktninger skal bosettes, men i anmodningskriteriene fra 2022 ble kommunene oppfordret til å unngå bosetting i områder med levekårsutfordringer og i områder hvor andelen innvandrere er over 30 pst. På grunn av det store bosettingsbehovet i forbindelse med høye ankomster fra Ukraina er anmodningskriteriene i 2024 forenklet. Anbefalingene fra 2022 vil vurderes gjeninnført i framtidige anmodningskriterier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at innvandrere i gjennomsnitt har svakere økonomi enn den øvrige befolkningen, og har derfor generelt sett dårligere boforhold og ofte bare tilgang til de minst attraktive boligene og boligområdene. Flertalletmener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet. Flertallet viser til at det det siste året har kommet svært mange flyktninger til Norge, og at landet må være forberedt på at det også vil skje kommende år. Flertalletmener at flere skal delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet og trekker fram viktigheten av gode språkkunnskaper for å bli godt integrert i det norske samfunnet. Flertallet mener at det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte. Det er også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Disse medlemmer viser til at det er store kjønnsforskjeller når det gjelder hvor mange som er i jobb, og at innvandrerkvinner i mindre grad er i jobb enn menn.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der Jobbsjansen er foreslått styrket med 150 plasser utover regjeringens forslag til statsbudsjett, fordi det er viktig å få flere kvinner inn i jobb.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har foreslått å bevilge 110,6 mill. kroner til Jobbsjansen i 2024. Dette innebærer at mellom 650 og 700 deltakere vil få tilbud om ordningen i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at regjeringen Solbergs integreringsreform har stilt en rekke tydelige krav og forventninger til norskopplæringen, blant annet ved å stille kompetansekrav for norsklærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at flere grep kan iverksettes for å bedre norskopplæringen ytterligere. Blant annet er det grunn til å tro at det er geografiske variasjoner i kvaliteten på tilbudet. Disse medlemmer mener det er et mål å sikre at kvaliteten på norskopplæringen er like god, uavhengig av hvor i landet du befinner deg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen ønsker å legge til rette for at man skal kunne få god opplæring i norsk uansett hvilken kommune man er bosatt i. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har derfor fått i oppdrag, i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, å etablere et nasjonalt tilbud om digital opplæring i norsk som kan kombineres med arbeid. Tilbudet skal etableres senest innen utgangen av 1. kvartal 2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt, mener at friheten til å bestemme over eget liv og kropp er grunnleggende i vårt samfunn. Alle skal kunne leve et fritt og selvstendig liv uten tvang, trusler og vold. Kampen mot negativ sosial kontroll er en av vår tids største frihets- og likestillingskamper.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:258 S (2022–2023) og merknader i Innst. 90 S (2023–2024).

Disse medlemmer viser til at de beste og mest effektive forebyggende kriminalitetstiltakene skjer lokalt. Disse medlemmer mener at tidlig innsats, tilgang til fritidsaktiviteter, trygge oppvekstmiljøer og god dialog med skolen, barnevernet og foreldrene er det viktigste for å forebygge kriminalitet.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.