Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Bakgrunn

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2023–2024) 6. oktober 2023. Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, inngikk 3. desember 2023 forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2024.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 under rammeområde 15, etter den vedtatte inndelingen av rammeområder, jf. Innst. 1 S (2023–2024). Rammeområde 15 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2023–2024) og løse forslag framsatt den 4. desember 2023, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 15 er netto sum fastsatt til 275 190 971 000 kroner.

Komiteen avholdt høring om budsjettproposisjonen 16. og 17. oktober 2023, og mottok i tillegg en rekke skriftlige innspill.

Helse- og omsorgsdepartementet orienterte i et brev av 19. oktober 2023 om rettelser i proposisjonen. Brevet er vedlagt innstillingen her.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under det rammeområdet som er tildelt helse- og omsorgskomiteen.

Oversikt over regjeringens budsjettforslag

Tabellen under viser regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2024 for rammeområde 15, jf. Prop. 1 S (2023–2024). Senere inngikk regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, et budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet.

90–poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. For disse postene vises det til Innst. 5 S (2023–2024).

I

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster under rammeområde 15

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Investeringslån og driftskredittramme til regionale helseforetak

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 aktiverer investeringslån og driftskredittrammen til regionale helseforetak i statens kapitalregnskap.

VI

Oppgjørsordninger under Helfo (nettoføring)

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 i tilknytning til oppgjørsordninger som forvaltes av Helfo, kan føre utgifter og inntekter uten bevilgninger over kap. 740 Helsedirektoratet på følgende poster:

• post 60 Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

• post 61 Oppgjørsordning covid-19-vaksinering

• post 70 Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land

• post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

• post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

• post 73 Oppgjørsordning Statens pensjonskasse

Netto mellomregning føres ved årets slutt i kapitalregnskapet for hver av ordningene.

VII

Fullmakt til føring mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet kan gi Folkehelseinstituttet fullmakt til regnskapsføring av legemiddeldetaljistavgiften mot mellomværendet med statskassen.

VIII

Fullmakt til å donere eller kassere koronavaksiner

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 får fullmakt til at vaksinedoser som ikke er planlagt brukt i Norge og som det ikke vurderes som hensiktsmessig å beholde i et beredskapslager, kan doneres eller kasseres.

IX

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 328, 18. desember 2020, oppheves.

Oversikt over partienes budsjettforslag

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer er også enige om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Disse medlemmer fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S (2023–2024), hvor samlede utgifter til Helse- og omsorgsdepartementet er på 277,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at det samlet foreslås om lag 17,1 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2023. Dette svarer til en økning på 6,6 pst.

Vår felles helsetjeneste

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter regjeringens hovedmål om å videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste og motvirke økonomiske, geografiske og sosiale helseforskjeller. En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsevesenet. Disse medlemmer mener budsjettforslaget for 2024 støtter opp om dette målet og viser tydelige prioriteringer i en krevende økonomisk tid.

Disse medlemmer vil poengtere at den norske folkehelsen generelt er god og levealderen høy. Likevel er sosial ulikhet i helse fortsatt en utfordring. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil prioritere folkehelsearbeidet og kampen mot sosiale helseforskjeller for å sikre et bærekraftig og mer rettferdig samfunn for framtiden.

Disse medlemmer viser til at folkehelsemeldingen, nasjonal helse- og samhandlingsplan og helseberedskapsmeldingen danner rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk og vil være der initiativer og løsninger samles. Her inngår viktige arbeider som opptrappingsplanen for psykisk helse, eldrereformen Bo trygt hjemme og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet. Disse medlemmer viser videre til at det pågår et eget løp for allmennlegetjenestene. Dette området følges dels opp i nasjonal helse- og samhandlingsplan og dels i den varslede meldingen om akuttmedisinske tjenester.

Disse medlemmer vil poengtere at helsepersonell med riktig kompetanse vil være vår knappeste ressurs i tiden fremover. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke ut over hva vi kan møte med kun økt bemanning de neste tiårene, samtidig som den demografiske utviklingen vil treffe de ulike delene av landet ulikt. Disse medlemmer vil fremheve at styrking av fastlegeordningen og den øvrige allmennlegetjenesten samt bedre samhandling mellom kommunale tjenester og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er essensielt for å møte disse utfordringene, og viser til at dette er et høyt prioritert arbeid for regjeringen.

Videre mener disse medlemmer at internasjonalt samarbeid innen helse er avgjørende for å sikre at Norge har tilstrekkelig beredskap og evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler. Det viktigste er likevel å bygge opp den nasjonale beredskapen, etter at den har vært bygd ned over lang tid.

Disse medlemmer støtter regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken som er:

• God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

• Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

• Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

• Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

• Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Bo trygt hjemme-reformen

Disse medlemmer mener at en økning i andelen eldre må møtes med en moderne og bærekraftig politikk. Regjeringen har lagt frem Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Reformen skal bidra til at flest mulig skal oppleve mestring og kunne leve gode og selvstendige liv. Reformen skal sørge for mer helhet og bidra til et mer aldersvennlig samfunn. Den hviler på fire innsatsområder:

• Levende lokalsamfunn

• Boligtilpasning og planlegging

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Disse medlemmer støtter de overordnede målene med reformen, som er å bidra til at eldre skal bo trygt hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester skal utsettes gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede og tilpassede tjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil rette innsatsen mot den nye hjemmetjenesten med blant annet faste team, bruker- og pårørendemedvirkning og etablering av et eldreboligprogram som skal bidra til at alle har tilgang på en egnet bolig i et aldersvennlig miljø. Disse medlemmer viser til at reformen bygger videre på og styrker det gode arbeidet norske kommuner allerede er i gang med.

Spesialisthelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål:

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Disse medlemmer mener at mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet, og viser til at regjeringen har lagt frem en ny opptrappingsplan for psykisk helse, og at den neste år vil legge frem en stortingsmelding om en ny forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Disse medlemmer støtter regjeringens retning i dette arbeidet, der mer forebyggende innsats, rett tilbud på riktig nivå samt bedre samhandling mellom tjenester og nivåer og bedre bruk av personell vektlegges.

Disse medlemmer vil påpeke at helsepersonell er vår viktigste ressurs og støtter regjeringen i at et langsiktig, systematisk arbeid med å utdanne, rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenestene er nødvendig. Disse medlemmer vil påpeke at spesialisthelsetjenestens arbeid med utdanning og kompetansebygging samt regjeringens arbeid med heltidskultur og riktig oppgavedeling er del av dette.

Disse medlemmer viser til at finansieringen av spesialisthelsetjenestene skal legge til rette for at de regionale helseforetakene ivaretar sitt sørge-for-ansvar. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen i 2022 og 2023 har økt grunnfinansieringen av sykehusene. Samtidig er andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) redusert i 2023. Disse medlemmer viser til at Sykehusutvalget i NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse har foreslått endringer i finansieringssystemet, og at regjeringen vil følge opp utredningen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Disse medlemmer vil trekke frem at et helsetilbud i verdensklasse utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, ideelle aktører og akademia, nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til økt bruk av blant annet helsedata i helseforskning, enklere deltakelse i behandlingsstudier, forskningsbaserte kvalitetsforbedringsprosjekter og innovasjon.

Disse medlemmer støtter regjeringens visjon om at persontilpasset medisin skal være en del av helsetjenesten, og viser til at regjeringen har lagt frem en strategi for persontilpasset medisin.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan (NHSaP)

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at den vil fremme en stortingsmelding, Nasjonal helse- og samhandlingsplan, tidlig i 2024. Planen vil utgjøre rammene for utviklingen av vår felles helsetjeneste. Planen vil omhandle utviklingen av både kommune- og spesialisthelsetjenesten og ta for seg temaer som samhandling, kompetanse og personell, rehabilitering, digitalisering, kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet, svangerskap-, føde- og barseltilbud. Disse medlemmer mener at en bærekraftig helsetjeneste som ivaretar pasientsikkerhet og sikrer gode helse- og omsorgstjenester, avhenger av helhetlige pasienttilbud og lav grad av fragmentering og god samhandling mellom sykehus, mellom tjenestenivåer og i kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen vil presentere en strategi for digitalisering og bygge videre på helsefellesskapene, og vil understreke at dette er viktige verktøy for å styrke samhandlingen.

Allmennlegetjenesten

Disse medlemmer er opptatt av at vi skal videreutvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og en kommunal tjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet i befolkningen. Disse medlemmer mener regjeringen har tatt kraftfulle grep for å styrke fastlegetjenesten slik at stabil legedekning sikres i hele landet, og viser til at helårsvirkningen i 2024 av styrkingen av allmennlegetjenesten er på 790 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført et legevakttilskudd for områder med særlige utfordringer med rekruttering til legevakt, endret og styrket basistilskuddet, og at tilskuddet til allmennleger i spesialisering (ALIS) er styrket. Disse medlemmer vil peke på nye tall fra Helsedirektoratet som viser at 43 000 flere har fått fastlege i år sammenlignet med utgangen av 2022. Andelen innbyggere som står uten fastlege, er betraktelig redusert. Disse medlemmer mener at det er behov for større endringer på sikt og støtter regjeringens plan for oppfølging av anbefalingene fra ekspertutvalget for allmennlegetjenesten.

Opptrappingsplan psykisk helse

Disse medlemmer mener at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få god og lett tilgjengelig hjelp, og viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Disse medlemmer støtter planens tre innsatsområder, herunder:

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

• Gode tjenester der folk bor

• Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom den nye opptrappingsplanen staker ut en retning for det psykiske helsearbeidet for de neste ti årene. Disse medlemmer vil påpeke at ved å øke bevilgningene med 3 mrd. kroner gjennom planperioden slik som foreslått, bidrar denne regjeringen til en permanent styrking av feltet til et nytt nivå. Disse medlemmer viser til at det i forslaget til statsbudsjett foreslås bevilget 360 mill. kroner til styrking av det psykiske helsearbeidet i 2024.

Forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet

Disse medlemmer støtter regjeringen i at ruspolitikken må endres og rusmiddelavhengige må få ivaretatt sin rett til verdige liv og til nødvendig helsehjelp, uavhengig av hvilke rusmidler de bruker. Samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige, og personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2024 skal legge frem en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet som skal bidra til å bedre forebygge rusmiddelproblematikk og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at personer med rusproblemer opplever god tilgang på behandling og oppfølging. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil iverksette et nasjonalt rusforebyggingsprogram og en nasjonal satsing på utvikling og implementering av oppsøkende metodikk i kommunene, og mener dette er viktige tiltak som ledd i det rusforebyggende arbeidet.

Helseberedskap

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av god helseberedskap og viser til at regjeringen nettopp har lagt fram en stortingsmelding om helseberedskap, den første i sitt slag. Disse medlemmer støtter regjeringens tilnærming til helseberedskapsarbeidet og mener det er viktig at dette nå løftes fram og gis en nødvendig politisk og strategisk innramming. Disse medlemmer viser videre til behovet for styrket internasjonalt samarbeid innen helseberedskap for å redusere sårbarhet i tilgang på smittevernutstyr, vaksiner og øvrige legemidler i tilfelle av krise og mangelsituasjoner. Disse medlemmer vil bemerke at Norge ikke er omfattet av felleseuropeiske ordninger for å håndtere helsekriser som ikke er del av EØS-avtalen. Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med norsk tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid.

Sentral helseforvaltning

Disse medlemmer viser til endringene regjeringen vil gjennomføre i den sentrale helseforvaltningen. Disse medlemmer støtter forslaget og mener det vil bidra til å samle fagmiljøer slik at ressurser og fagkompetanse kan utnyttes bedre, og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens tre kjerneoppgaver, herunder myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon.

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer mener bedre og enklere digitale løsninger er avgjørende for å utvikle vår felles helse- og omsorgstjeneste til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere. Disse medlemmer ser positivt på regjeringens satsing på digitalisering i helse- og omsorgstjenesten og mener at innføring av ny teknologi vil kunne medføre en bedre bruk av personellressurser samtidig som det ikke skal gå på bekostning av kvalitet i tjenesten. Disse medlemmer mener at digitalisering av tjenester som pasientens legemiddelliste og deling av pasientens journaldokument og pasientenes prøvesvar, vil bidra til bedre samhandling og flyt av pasientdata mellom helsepersonell, noe som igjen vil styrke pasientsikkerheten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen skal etablere en helseteknologiordning i 2024 som skal gjøre det gunstig for kommuner å investere i helseteknologi. Disse medlemmer mener at sammenslåingen av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse bidrar til å forenkle ansvarslinjer og forbedre tjenesteutvikling på digitaliseringsområdet. Disse medlemmer vil påpeke at digitalisering også representerer økt kompleksitet og nye sårbarhetsflater, og viser til at regjeringen har lagt fram en helseberedskapsmelding som vil følge opp håndtering av digitale trusler og sårbarheter.

Personellet i helse- og omsorgstjenestene

Disse medlemmer vil understreke at fagfolkene er den aller viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer viser til at Helsepersonellkommisjonens utredning NOU 2023:4 Tid for handling – personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, påpeker at Norge står overfor store utfordringer med å sikre at vi har nok personell med rett kompetanse i den offentlige helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer. Demografiutviklingen innebærer en samtidig økning i antallet eldre og en reduksjon i antallet i arbeidsfør alder. Disse medlemmer viser til at flere kommuner og sykehus allerede i dag opplever store rekrutteringsutfordringer, og at utfordringene er størst i distriktene. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil arbeide for gode arbeidsmiljø mulighet for faglig utvikling og god bruk av personellets tid og kompetanse.

Disse medlemmer støtter regjeringen Støres retning i arbeidet med å utdanne, rekruttere og beholde fagfolk i helse- og omsorgstjenestene, herunder at kompetanse skal bygges nedenfra med utgangspunkt i fagarbeiderkompetanse. Tørn-prosjektet foreslås utvidet i tillegg til at det i Nasjonal helse- og samhandlingsplan tas sikte på å følge opp fagarbeiderløft for fagarbeidere med kompetanse som er relevant for helse- og omsorgstjenestene. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen foreslår å opprette 500 nye studieplasser til fagskolene over Kunnskapsdepartementets budsjett, der blant annet helse- og velferdsfag skal prioriteres.

Disse medlemmer mener at satsing på heltid og god organisering i helse- og omsorgsyrkene er vesentlig, og viser til at regjeringen i 2022 la fram en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil fremme forslag til en framtidsrettet politikk på området personell og kompetanse.

Barn og unge

Disse medlemmer viser til at barn og unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder og støtter målet om å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp Hurdalsplattformens punkt om en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom Folkehelsemeldingen, Opptrappingsplan for psykisk helse og den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen vil styrke det psykiske helsetilbudet til barn og unge blant annet gjennom en satsing på kommunale lavterskeltilbud, styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilbud om vurderingssamtale for barn og unge som henvises til psykisk helsevern (PHBU).

Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å løfte fram helsesatsingen i barnevernet, og ser positivt på at regjeringen vil videreføre, fornye og styrke denne. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning for barn og unge og deres familier, og mener dette er en viktig del av arbeidet for å redusere sosiale forskjeller og motvirke at dårlige levekår går i arv.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å få flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv, og viser til at regjeringen har satt i gang et tversektorielt arbeid på dette området. Disse medlemmer støtter at regjeringen i forbindelse med den kommende Forebyggings- og behandlingsreformen trapper opp det rusforebyggende arbeidet blant barn og unge, gjennom et nytt nasjonalt program med oppstart i løpet av 2024. Disse medlemmer mener det er viktig at tjenester som møter barn og unge, har kompetanse til å forebygge, avdekke og avverge vold, omsorgssvikt og overgrep, og viser til at regjeringen i 2024 skal legge fram en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner.

Tannhelsetjenestene

Disse medlemmer ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Disse medlemmer viser til at Stortinget i statsbudsjettet for 2023 og revidert nasjonalbudsjett for 2023 utvidet tannhelsetilbudet til unge voksne ytterligere. Aldersgruppen 21–24 år gis samme tilbud om tannhelsetjenester som aldersgruppen 19–20 år, et tilbud som innebærer 25 pst. egenbetaling. Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på det forebyggende arbeidet innen tannhelse, og viser til at Helsedirektoratet har igangsatt en pilot med kommunalt ansatt tannpleier. Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene, og utrede alternativer som kan legge til rette for å nå målet om likestilte tannhelsetjenester og andre helsetjenester.

Folkehelse

Disse medlemmer mener det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv og en god helse, og viser til at regjeringen gjennom Meld St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar har framlagt en strategi for å jevne ut sosiale forskjeller i helse. Disse medlemmer vil peke på betydningen av å fremme sunne levevaner for alle deler av befolkningen og viser til at regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak om regulering av forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge samt innføring av aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker. Disse medlemmer støtter en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk og viser til regjeringens tobakkstrategi med mål om en tobakksfri generasjon fra 2010. Videre peker disse medlemmer på viktigheten av sosialt inkluderende fellesskap som et viktig folkehelsetiltak og viser til at regjeringen vil pilotere kampanjen ABC for god psykisk helse.

Ukraina

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge stiller opp for Ukraina også innen helsebistand, og viser til at regjeringen har besluttet å forlenge tilbudet om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina ut 2024 og ta imot inntil 550 pasienter til behandling i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at personer som er asylsøkere, har samme rett til helsetjenester som resten av den norske befolkningen.

Prioriteringsmelding

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om prioritering. Disse medlemmer imøteser vurderinger av muligheter og utfordringer med hensyn til innføring av persontilpasset medisin og økt åpenhet og etterprøvbarhet ved prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig at system for Nye metoder holder tritt med den teknologiske utviklingen, og at saksbehandlingstiden er innenfor det rimelige. Disse medlemmer viser til at Nye metoder i 2022 iverksatte tiltak som blant annet har redusert saksbehandlingstiden.

Kvinnehelse

Disse medlemmer mener det er på høy tid at kvinners helse løftes fram, og viser til at regjeringen prioriterer feltet både gjennom den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan og en egen kvinnehelsestrategi som vil bli lagt fram 2024.

Disse medlemmer viser til at regjeringens endring i fastlegenes basistilskudd gir høyere betaling for kvinnelige listepasienter for å reflektere deres helsetjenestebehov. Disse medlemmer ser positivt på regjeringens styrkede tilbud til jenter og kvinner med endometriose og adenomyose gjennom en ny kompetansetjeneste for disse lidelsene.

God kvalitet og trygge tjenester

Disse medlemmer mener en god helse- og omsorgstjeneste er avhengig av å opprettholde høy tillit, og støtter regjeringens arbeid med en tillitsreform i offentlig sektor. God pasient- og brukersikkerhet er avgjørende for å sikre en helse- og omsorgstjeneste i verdensklasse, og disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å forebygge og redusere omfanget av pasientskader, både i kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at de nasjonale faglige rammene og føringene for arbeidet med pasient- og brukersikkerhet vil legges fram i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer mener at et godt samspill mellom det offentlige og næringslivet er viktig for å sikre innovasjon og kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og viser til at regjeringen nettopp har lagt fram et veikart for helsenæringen med en rekke tiltak som skal legge til rette for dette.

Driftsbevilgninger til sykehus

Disse medlemmer er opptatt av at flere skal få behandling i spesialisthelsetjenesten og ventetidene skal ned. Disse medlemmer viser til at det foreslås 2 540 mill. kroner til økt aktivitet i sykehusene. Disse medlemmer viser til at driftsbevilgningene, etter oppdaterte anslag for aktivitet 2023, foreslås økt med 2 178 mill. kroner ut over kompensasjon for lønns- og prisvekst fra 2023–2024. Disse medlemmer vil påpeke at dette vil legge til rette for en vekst på om lag 1,8 pst. i pasientbehandling. Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet som indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2024. Disse medlemmer viser til at innenfor den foreslåtte summen på 2 540 mill. kroner foreslås 40 mill. kroner til samhandlingstiltak i Helse Nord og 110 mill. kroner til døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser. Disse medlemmer peker på utfordringen med ventetider i spesialisthelsetjenesten og viser til at de regionale helseforetakene vil få i oppdrag at ventetidene skal ned i 2024.

Allmennlegetjenester

Disse medlemmer støtter forslaget om å øke bevilgningen til pasienttilpasset basistilskudd med 250 mill. kroner i 2024 for å dekke helårseffekten av styrkingen av omleggingen av basistilskuddet fra 1. mai 2023. Videre viser disse medlemmer til at bevilgningene til ALIS-avtaler (avtaler mellom kommunen og en lege i spesialisering i allmennmedisin) foreslås økt med 126,6 mill. kroner i 2024. Disse medlemmer mener dette er viktige styrkinger for å sikre en allmennlegetjeneste som er nær og til stede i hele landet.

Bo trygt hjemme-reformen

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med Meld. St. 24 (2023–2024) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, foreslås bevilget 75 mill. kroner i økte bevilgninger til oppfølging av tiltak i meldingen. Disse medlemmer støtter den foreslåtte bevilgningen på 57,9 mill. kroner til Tørn-prosjektet i 2024 som en helårsvirkning av bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2023. I tillegg kommer 14 mill. kroner i økt bevilgning til utvidelse av Jobbvinner og nytt tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer støtter videre regjeringens forslag om 3 mrd. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2024 og mener dette er en nødvendig styrking.

Opptrappingsplanen for psykisk helse og forebygging og behandlingsreform på rusfeltet

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) legges opp til å øke bevilgningene på psykisk helsefeltet med 3 mrd. i planperioden. Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet skal legge grunnlaget for en gradvis dreining mot mer befolkningsrettede tiltak og kostnadseffektive lavterskeltilbud, slik at man i større grad kan forebygge at utfordringer vokser seg større. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å styrke bevilgningene til psykisk helse- og rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med til sammen 360 mill. kroner i 2024, hvorav 150 mill. kroner som økt rammetilskudd til kommunene og 100 mill. kroner til konkrete tiltak, samt 110 mill. kroner til å styrke døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser.

Helseteknologiordning og styrking av digital samhandling

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke satsingen på helseteknologi og viser til at regjeringen foreslår en samlet styrking på 250 mill. kroner til digital samhandling og etablering av en ny helseteknologiordning, hvorav 100 mill. kroner til digital samhandling og 150 mill. kroner til helseteknologiordningen.

Medevac-pasienter

Disse medlemmer viser til at det foreslås 200 mill. kroner til behandling av medevac-pasienter i 2024. Kostnadene regnes med i bistandsbudsjettet og blir dermed også budsjettert som inntekt for Helse- og omsorgsdepartementet.

Vaksinasjon mot covid-19

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 180 mill. kroner til vaksinasjon mot covid-19 av utvalgte risikogrupper. Forslaget inkluderer drift av koronavaksinasjonsprogrammet med 56 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og 9 mill. kroner til Direktoratet for medisinske produkter.

Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Disse medlemmer støtter den foreslåtte samlede lånerammen på 881 mill. kroner (per 1. juli 2023) til oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus i Helse Møre og Romsdal HF med lånebevilgning på 120 mill. kroner i 2024. Videre støtter disse medlemmer den foreslåtte samlede lånerammen på 375 mill. kroner (per 1. juli 2023) til etappe 2 av ny sikkerhetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus HF, lokalisert til Ila, med en lånebevilgning på 10 mill. kroner i 2024.

LIS1-stillinger

Disse medlemmer vil understreke at helsepersonell er vår knappeste ressurs, og at vi må iverksette kraftfulle tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde fagfolk i helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 33 mill. kroner for å øke det årlige antallet utlyste LIS1-stillinger i rekrutteringssvake spesialiteter som allmennmedisin og psykiatri. Disse medlemmer viser til at det dermed vil lyses ut 1 185 stillinger i 2024, som er en økning på 66 stillinger.

Digitalt helsekort for gravide

Disse medlemmer mener det er på høy tid at helsekort til gravide gjøres digitalt, og støtter regjeringens forslag om å bevilge 26 mill. kroner til en trinnvis digitalisering av dette kortet.

Videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta

Disse medlemmer mener det er viktig å iverksette tiltak for blant annet å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke samt gode samhandlingsløsninger med kommunene. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenesten ved Klinikk Alta.

Samhandlingstiltak i Kristiansund

Disse medlemmer viser til at det foreslås å styrke Helse Midt-Norge RHF, herunder Helse Møre og Romsdal HF, med 25 mill. kroner som en varig styrking av det distriktsmedisinske senteret (DMS) i Kristiansund. Disse medlemmer mener tilskuddet vil legge til rette for nødvendige investeringer for å samle poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern ved DMS Kristiansund og samtidig legge til rette for bedre samhandling med kommunene og gi et styrket pasienttilbud.

Beredskap ved Kirkenes sykehus

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre intensivberedskap i Finnmark. Den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon, og disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å videreføre 15 mill. kroner til å opprettholde intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus i Finnmarkssykehuset HF. Disse medlemmer støtter videre regjeringens forslag om en varig styrking av beredskap og akutt-tjenester i Kirkenes sykehus med 20 mill. kroner.

Godkjenning av helsepersonell utdannet i utlandet

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å redusere gebyrer og kostnader forbundet med gjennomføring av tilleggskrav og søknader om autorisasjon og spesialistgodkjenning for helsepersonell med utdanning fra utlandet.

Kikhostevaksine til gravide

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke satsingen på kvinnehelse og viser til at regjeringen foreslår 17 mill. kroner til å gi gravide kvinner tilbud om vaksinasjon mot kikhoste for å forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spedbarn.

Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke tilbudet til innsatte i fengsler og støtter regjeringens forslag om å etablere en ny nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner i Skien fengsel, og at det bevilges 15 mill. kroner til dette tiltaket. Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Økt kapasitet og kompetanse i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Disse medlemmer mener det er behov for å øke kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til dekommisjonering og atomanlegg, og viser til at regjeringen foreslår 15 mill. kroner til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Helsetjenesteforskning

Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens satsing på helseforskning og viser til at det foreslås 10 mill. kroner til helsetjenesteforskning med vekt på implementeringsforskning gjennom Norges forskningsråd.

Fontenehus

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av ideelle og frivillige aktørers tilbud innen arbeidsrettede rehabiliteringsalternativer for mennesker som faller utenfor arbeidslivet som følge av psykisk sykdom eller rus. Disse medlemmer mener Fontenehus har utviklet seg til å bli et ettertraktet tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering for mennesker som har eller har hatt psykiske utfordringer. Disse medlemmer viser til at Fontenehus foreslås styrket med 10 mill. kroner, og at dette viderefører tilsvarende styrking i revidert budsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

IT-verktøy i Direktoratet for medisinske produkter

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på digitalisering av helsetjenestene og viser til at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å utvikle Direktoratet for medisinske produkters IT-verktøy og systemer for å sikre kompatibilitet med den europeiske databasen for medisinsk utstyr (EUDAMED).

Pårørendesenteret

Disse medlemmer mener frivillige aktører innen pårørendestøtte spiller en viktig rolle i å fremme pårørendes stemme og viser til at det ble bevilget 8 mill. kroner til Stiftelsen Pårørendesenteret ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023 jf. Innst. 490 S (2022–2023). Bevilgningen foreslås videreført med 8,9 mill. kroner i 2024.

Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)

Disse medlemmer mener at det er behov for et sterkere kunnskapsgrunnlag om kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer ser derfor positivt på regjeringens forslag om å bevilge om lag 103 mill. kroner til Forskningsrådet for å finansiere forskning og innovasjon innrettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene over Kunnskapsdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser til at det foreslås en samlet bevilgning over statsbudsjettet for 2024 på 10 mill. kroner til KSF-strukturen, hvorav 5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 5 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Generelle merknader fra Høyre

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Komiteens medlemmer fra Høyre vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmers mål er å føre en politikk som bidrar til å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten basert på kvalitetsreformen Leve hele livet, prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og styrke folkehelsetiltak som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet.

Ventetider og valgfrihet

Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling, og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserte ventetiden og økte pasientbehandlingen. Ventetidene gikk ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021. Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten økte som følge av pandemien og mange pasienter har fått utsatt sin helsehjelp. Nå viser tall fra Helsedirektoratet at ventetidene fortsetter å øke. Gjennomsnittlig ventetid for de som mottok helsehjelp i 2. tertial 2023, var 72,6 dager, en økning på nesten to uker på to år.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner er en styrke for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener staten må bidra til godt samarbeid gjennom forutsigbarhet og stabile rammevilkår.

Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi at alle har mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å avvikle fritt behandlingsvalg og til endring av innsatsstyrt finansiering fra 50 til 40 pst. Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til en mer todelt helsetjeneste, hvor pasienter blir mer avhengig av størrelsen på lommeboken for rask tilgang til helsehjelp. Disse medlemmer er særlig bekymret for dette innen såkalt elektiv behandling og innen rus og psykisk helse.

Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten øker, og at stadig flere opplever fristbrud. Samtidig skal regjeringen redusere den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene, avvikle fritt behandlingsvalg og fase ut private aktører i velferden. Disse medlemmer mener det er feil medisin til feil tid.

Sykehusøkonomi

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke sykehusøkonomien med én milliard kroner utover budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, noe som gjør at sykehus har mulighet til å øke aktiviteten i pasientbehandling med 2,3 pst mot regjeringens 1,8 pst. Disse medlemmer er bekymret for den negative utviklingen i sykehusene, der vi ser at ventetidene har økt med to uker på to år, sykehusene styrer mot underskudd og aktiviteten i sykehusene fortsatt ikke er tilbake til normal drift etter pandemien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etter ni budsjetter har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 19 pst. Det er om lag 8 1/2 prosentenheter høyere budsjettert vekst enn etter åtte budsjetter med de rødgrønne. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2023–2024) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,8 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen har skapt stor økonomisk uforutsigbarhet for norske sykehus. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor driftsbevilgningene til sykehusene i 2024 er ment å dekke både pris- og lønnsveksten og gi en aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på 1,8 pst. Disse medlemmer stiller seg spørrende til om regjeringens mål om aktivitetsvekst på 1,8 pst. er realistisk i den økonomiske situasjonen landets sykehus står i.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økte den innsatsstyrte finansieringen. Disse medlemmer viser til at ventetiden ble redusert med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021.

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet vil én av fire få en angstlidelse i løpet av livet og én av fem bli rammet av depresjon. Disse medlemmer er særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager.

Disse medlemmer vil vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp, at mange av de som ber om hjelp, ikke får det, og at de som får hjelp, ofte får det for sent. Disse medlemmer viser til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav. Andelen avviste pasienter øker, og pasientene er sykere enn før. Disse medlemmer vil videre påpeke at blant de som blir avvist, er det ikke nødvendigvis slik at de blir henvist videre til et tilbud fra kommunen, ideelle organisasjoner eller andre. Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at pasienter får hjelp som hjelper. Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager, og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling. Disse medlemmer mener at å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor psykiske helsetjenester, er viktig for å skape et samfunn med like muligheter for alle.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke innsatsen for å forebygge og redusere psykisk uhelse utover budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett, der vi foreslår 100 mill. kroner mer til psykisk helse i kommunene i tillegg til å styrke sykehusøkonomien for å øke kapasiteten for døgnbehandling i kommunene.

Disse medlemmer viser til at psykisk helse var et av regjeringen Solbergs viktigste satsingsområder. God psykisk helse er viktig for livskvalitet og for å mestre hverdag, skole og jobb. Norge er blant de første landene som har løftet psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av det viktige tilbudet om Rask psykisk helsehjelp fra 2013–2021, og at om lag 60 kommuner og bydeler hadde etablert Rask psykisk helsehjelp da Høyre gikk ut av regjering i 2021, mot 11 kommuner og interkommunale samarbeid da Høyre gikk inn i regjering i 2013.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en kunnskapsbasert tjeneste som tilbyr lavterskel psykisk helsetilbud til personer med angst og depresjon uten henvisning og uten lang ventetid. Kun 13 pst. av dem med symptomer på depresjon og 25 pst. av dem med symptomer på angstlidelse søker hjelp for plagene sine.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag om å opprette Rask Psykisk Helsehjelp i 20 flere kommuner i 2024, og at dette er i tråd med Høyres mål om å etablere Rask Psykisk Helsehjelp i alle kommuner, der det er mulig, innen 2030.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord og mener det skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den tidligste forebygging til den mest spesialiserte behandling, og viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord, hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres forslag til statsbudsjett, der vi foreslår å innføre selvmordsforebyggingsprogrammet (Youth Aware of Mental Health) YAM i skolen.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv, og at færre lever med psykiske helseplager. Regjeringen Solbergs opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse. I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog, ved utgangen av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antall psykologer økte fra 130 til 617 i løpet av seks år.

Disse medlemmer mener du som pasient skal bli sett og hørt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Solberg i budsjettet for 2022 foreslo å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022.

Rus

Disse medlemmer viser til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus, og resten av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste av pasientene våre. Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I tillegg dør rundt 240 mennesker av overdose i året i Norge. Når man først vil ha hjelp, er ventetiden for lang for en som sliter med avhengighet. Disse medlemmer viser til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt, hvor alle døgnets timer består av våkenetter, frykt, manipulasjon og konstant utrygghet.

Disse medlemmer ønsker å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket, og vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ville gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg høsten 2021 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i Stortinget, men jf. Lovvedtak 148 (2020–2021) skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i forslag til statsbudsjett for 2022 etablerte kommunale rådgivende enheter for russaker.

Disse medlemmer vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet ble oppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020, og at antall årsverk innen rus og psykisk helse har økt under regjeringen Solberg med 2 600 årsverk siden 2016.

Eldreomsorg og aldersvennlig samfunn

Disse medlemmer er opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal leve gode og meningsfulle liv. Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at ingen skal bli gamle for tidlig. Vi lever lenger, og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Disse medlemmer mener det først og fremst forteller at vi har god helse, men også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi må forberede oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder. Disse medlemmer mener at eldre som ønsker å delta, bidra og være aktive i samfunnet, skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og sprekere enn tidligere. Disse medlemmer mener at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte, slik at det blir mer aldersvennlig, og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere. Disse medlemmer mener at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte i gang reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mai 2021 la fram Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien skal forsterke gjennomføringen av Leve hele livet. Disse medlemmer viser til at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer mener det er for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem, en trygghetsstandard kan bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system, til det beste for pasienten, pårørende og ansatte. Disse medlemmer mener vi trenger en trygghetsstandard for sykehjem, for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å videreføre bevilgningen til oppfølging av Leve hele livet. Innenfor denne bevilgingen ble Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) styrket. USHT var ment å ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er det første regjeringen har lagt frem uten å kutte i sykehjemsplasser eller omsorgsboliger til eldre. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å fjerne kravet til å øke det totale antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.

Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg til sammen har lagt til rette for om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i sitt forslag til budsjett har fjernet investeringstilskuddet, og mener at dette vil ha negative konsekvenser for eldre som trenger sykehjemsplass og mennesker med utviklingshemming som trenger omsorgsbolig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre kuttet pilotprosjektet i sitt forslag til Prop. 1 S Tillegg (2021–2022), og at regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om eldreomsorg Meld. St. 24 (2022–2023) har relansert forslaget de selv reverserte. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettet for 2024 ikke foreslår midler til en slik tilskuddsordning og derfor ikke følger opp sin egen stortingsmelding.

Disse medlemmer mener alle skal få være sjef i eget liv - også i alderdommen. Disse medlemmer viser til Prop. 63 L (2021–2022) og mener regjeringens forslag til oppheving av godkjenningsmodellen for fritt brukervalg (der brukeren selv bestemmer leverandør av hjemmehjelp eller hjemmesykepleie) vil føre til mindre valgfrihet, mangfold og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten.

Faglig sterk helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer ønsker en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025, videreføres av den sittende regjering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Disse medlemmer viser også til et felles initiativ tatt av regjeringen Solberg i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021 om mer heltid og mindre sykefravær, og håper dette initiativet følges opp av den nye regjeringen.

Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer i fastlegeordningen. Det er store rekrutteringsproblemer til fastlegeyrket, og det går utover pasientene. For å sikre at alle har en fastlege, mener disse medlemmer at vi må rekruttere flere og sørge for å beholde flere fastleger, bl.a. ved at de får færre arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere mål om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.

Disse medlemmer mener at fastlegeordningen skal sikre hele befolkningen en tilgjengelig, kompetent og moderne primærlegetjeneste, uavhengig av bosted, sosial tilhørighet og personlig økonomi. Fremtidens fastlegeordning må tilby tverrfaglig oppfølging av mennesker med sammensatte behov. Disse medlemmer mener vi må bygge videre på handlingsplanen for allmennlegetjenesten, slik at vi kan sette fastlegene bedre i stand til å møte behovene til dagens og morgendagens innbyggere med kroniske lidelser og sammensatte behov.

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen. For å sikre god behandling i helsetjenesten foreslo regjeringen Solberg 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022 og de resterende 32 stillingene i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettet fremstiller det som at regjeringen øker med 66 nye LIS1-stillinger. Disse medlemmer vil understreke at 31 av disse var planlagte stillinger som ble kuttet i fjorårets budsjett. Disse medlemmer støtter gjeninnfasingen av disse og støtter også økningen med 35 nye LIS1-stillinger slik regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på regjeringen Solbergs politikk om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmers mål er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.