Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Bakgrunn

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Mathisen, Lise Selnes, Kristian Torve og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2023–2024) 6. oktober 2023. Komiteen viser til at regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet 3. desember 2023 inngikk forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2024.

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen ved Stortingets vedtak 12. oktober 2023 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak på rammeområde 16, jf. Innst 1 S (2023–2024).

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 under rammeområde 16 Utdanning og forskning, som omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2023–2024) og løse forslag 4. desember 2023, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 16 er netto sum fastsatt til 92 255 849 000 kroner.

Komiteen avholdt åpen høring om budsjettproposisjonen 19. og 20. oktober 2023. Komiteen har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen viser videre til rettebrev fra Kunnskapsdepartementet av 6. november 2023 (vedlagt).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt utdannings- og forskningskomiteen.

Om budsjettforliket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Flertallet er også enige om å øke lånerammen til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet.

Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Oversikt over regjeringens budsjettforslag

Tabellen under viser regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2024 for rammeområde 16, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 16

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Gode barnehager gir barn en god start

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gode barnehager er et viktig bidrag til å gi alle barn en trygg og god oppvekst og like muligheter. I barnehagen skal barn oppleve inkludering, fellesskap og vennskap, og møte nok trygge voksne med rett kompetanse. De ansatte skal få tillit og tid til å bruke fagkunnskapen sin til å skape gode miljøer sammen med barna. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at den vil innføre et tydelig regelverk for private barnehager som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren, og at et mål med regelverket er å stoppe utviklingen med kommersielle oppkjøp av stadig flere barnehager. Blant annet vil regjeringen gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår, samt arbeide videre med anbefalingene fra Storberget-utvalget. Disse medlemmer konstaterer at nytt regelverk er sendt på høring, og imøteser innspillene fra barnehagesektoren i det videre arbeidet.

Flere kvalifiserte lærere over hele landet

Disse medlemmer mener at det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel, er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen vil møte den varslede lærermangelen med en bred satsning på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere. Det er fortsatt et stort behov for en satsing på etter- og videreutdanning i skolen, i hele bredden av skolens fag. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen fører en politikk der kompetanseutviklingen for lærere fortsetter på et høyt nivå, og at etter- og videreutdanningstilbudet utvides til flere fag og viktige områder. Det vises også til at regjeringen i Hurdalsplattformen har som mål at tilbudet skal omfatte klasseledelse, digital læring, tilpasset opplæring og spesialpedagogikk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har endret opptakskravene til lærerutdanningen, slik at man ikke trenger å ha karakter 4 i matematikk, men i stedet må ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk. For de som ikke har dette, opprettholdes dagens ordning med firerkrav i matematikk. I tillegg har regjeringen sikret at kompetansekravene i skolen står fast, men at erfarne lærere ikke blir «avskiltet» om de ikke oppfyller disse. Regjeringen har startet jobben med å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, og disse medlemmer imøteser flere gode tiltak.

En fellesskole der alle elever lærer, mestrer og trives godt

At elever med ulik bakgrunn lærer sammen i skolen, er viktig for fellesskapet, det reduserer forskjeller og bygger opp tilliten vi har til hverandre. Fellesskolen skal gi elevene gode fagkunnskaper, ferdigheter og et bredt grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltagelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen som planlagt viderefører fagfornyelsen, og arbeider for å utløse det fulle potensialet i nye læreplaner. Regjeringen gjennomfører en tillitsreform i skolen i dialog med partene, og har satt ned et utvalg for å gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet i lys av nye læreplaner og undervisningsformer, som nylig la frem sin anbefaling. Disse medlemmer understreker behovet for en styring av utdanningssektoren som er basert på tillit og respekt for faglighet og profesjonalitet, og imøteser regjeringens anbefalinger om måling, vurdering og styring i skolen.

Mer praktisk læring i skolen

Barn og unge skal oppleve at praktiske evner og ferdigheter både blir vektlagt i skolen og er verdifullt for samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke praktisk læring i skolen, og har varslet en ungdomsmelding som skal gi elevene mer praktisk læring og forberede både til yrkesfaglig og studieforberedende opplæring. Dette omfatter også å legge til rette for at skolene har nødvendig kompetanse, utstyr og læringsarenaer til å kunne ta i bruk praktiske læringsmetoder i fagene.

Elever må ha det bra for å lære bra

Skoler der elever lærer godt, er også kjennetegnet av høy trivsel. Elever må ha det bra for å lære bra, og skal få rask og koordinert hjelp for å hindre at ulike utfordringer ødelegger for læring og trivsel. Disse medlemmer vil understreke at barn og unge skal ha et trygt og godt skolemiljø, og at mobbing på skolen og andre arenaer skal forebygges og raskt tas tak i når det oppstår. Disse medlemmer viser til Høyres generelle merknad med referanse til partiets forslag i sitt alternative statsbudsjett om å avvikle grunnskoletilskuddet. Også Venstre foreslår dette i sitt alternative budsjettforslag. Disse medlemmer mener dette er et distriktsfiendtlig forslag. Disse medlemmer viser til at tilskuddet som er på 541 000 kroner (prisjustert for 2024) per grunnskole i en kommune, ble innført for at det skulle være lettere å opprettholde de små grendeskolene. En fjerning av tilskuddet vil ikke bare svekke skolebudsjettene og dermed muligheten for å drive skoleutvikling i hver kommune, men også gjøre det mye lettere å legge ned de lokale grunnskolene, som er viktige for mange lokalsamfunn, og dermed øke faren for at langt flere elever påføres belastningen med lengre skolevei.

Ei skolefritidsordning der alle barn får delta

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har en klar ambisjon om å øke kvaliteten og gi flere mulighet til å delta i skolefritidsordningen (SFO), og i tillegg vil videreføre arbeidet med nasjonal rammeplan. Disse medlemmer mener at kompetansen til de ansatte er noe av det viktigste i SFO, og støtter at det skal legges bedre til rette for tilbud om kompetanseutvikling og flere hele stillinger i SFO. Disse medlemmer er fornøyde med at budsjettforliket bidrar til at flere får tilgang til SFO.

Videregående opplæring skal gi grunnlag for arbeid og utdanning

Videregående opplæring skal gi elever yrkeskompetansen og studiekompetansen de trenger i arbeidslivet og videre utdanning, og legge grunnlag for at de kan delta i samfunnet og leve gode liv. Disse medlemmer vil understreke at norsk nærings- og samfunnsliv trenger flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen. Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. Det er for mange som ikke får læreplass, og for få gjennomfører med fag- eller svennebrev. Disse medlemmer mener at ungdom som ikke får muligheten til å fullføre videregående og fagbrev, er et tap for samfunnet og den enkelte. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at flere skal kunne fullføre videregående opplæring. Det er et uttalt mål å sikre læreplass for alle ungdommer som er kvalifisert etter Vg2, og dette skal skje i samarbeid med fylkeskommunene og arbeidslivet. Disse medlemmer er glade for at regjeringen vil gjennomføre et løft for yrkesfagene, som begynner med å styrke praktisk læring i grunnskolen, bedre yrkesfagopplæring i skole og læretid, samt styrket innsats for seriøse vilkår i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen understreker at alle elever skal få faglige utfordringer og den oppfølgingen de trenger for å lære godt, og gjennomføre videregående skole.

Styrke høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolene skal gi høyere yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet, og være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalplattformen vil gi fagskoleutdanningene en viktigere rolle i livslang læring, og jobbe for et tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet for å møte fremtidens kompetansebehov. Disse medlemmer viser til at regjeringen så langt har prioritert en betydelig økning i studieplasser til fagskolene.

En storsatsing på utdanning i hele landet

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalplattformen vil føre en ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk og bygge sterke profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet. Det er nødvendig å styrke det regionale utdanningstilbudet, og gjøre utdanning og livslang læring tilgjengelig der folk bor. Slik blir det enklere for folk å få kompetansepåfyll og mer utdanning, mens bedrifter og kommuner kan rekruttere bredere og få tilgang på flere fagfolk. Dette muliggjør regjeringens ambisjon om læring hele livet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en reform for desentralisert utdanning i hele landet, og at dette vil bidra til å dekke behovet for kompetanse i offentlig og privat sektor.

Forskning, utdanning og kompetanse for hele landet

Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og å løse samfunnsutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalplattformen vil styrke norsk forskning, både i offentlig regi og i næringslivet, og prioritere et løft for forskning på klima og omstilling. Det er videre varslet en egen strategi for å øke næringslivets FoU-andel.

Høyere utdanning for fremtiden

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bedre arbeidsvilkårene, redusere midlertidigheten og styrke rekrutteringen, likestillingen og mangfoldet i høyere utdanning og forskning. Disse medlemmer er glade for at regjeringen vil hegne om kunnskapens egenverdi, forskningens integritet, og den akademiske friheten, og understreker at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning ligger fast.

Stadig flere søker seg til høyere utdanning, og disse medlemmer er glade for at regjeringen vil hegne om lik rett til utdanning i hele landet, uavhengig av økonomi og familiesituasjon. Et godt studietilbud, en trygg økonomi og en rimelig plass å bo er svært viktig for læringen og livskvaliteten til studentene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en tillitsreform i høyere utdanning, med mål å både avbyråkratisere og gjennomgå oppgavene til direktoratene ved å overføre mer myndighet til institusjonene og tilbakeføre oppgaver til departementene. Dette gir allerede utslag ved at mer midler fordeles direkte til institusjonene.

Bygg og infrastruktur har betydning for kvaliteten i undervisning og forskning, og disse medlemmer mener det er viktig at dette ses i sammenheng med de generelle målene for høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling i hele sektoren.

Kompetansereform for livslang læring

Norsk arbeidsliv stiller høye krav til arbeidstagerne sin kunnskap og kompetanse. I årene fremover vil kravene øke, og disse medlemmer viser til at regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform for arbeidslivet som svarer på behovene til både arbeidsfolk og arbeidsgivere for oppdatert og formalisert kompetanse. Disse medlemmer viser til at reformen skal utformes i dialog med partene i arbeidslivet, og har store forventninger til det partssammensatte utvalget som er nedsatt for å utarbeide ulike forslag til hvordan livslang læring kan bli en realitet for ulike yrkesgrupper.

Folkehøyskolene gir læring for livet

Folkehøyskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet. De gir lærelyst og ny motivasjon, i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheter for livet, og disse medlemmer er glade for at folkehøyskolenes rolle og hensikt så tydelig understrekes i Hurdalsplattformen. Disse medlemmer har her store forventninger til regjeringens oppfølging av folkehøgskoleutvalget.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke viktigheten av at barn, unge og studenter har gode rammer for utvikling, læring og mestring, og har et godt psykososialt miljø. En god skole er avgjørende for et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle.

En barnehagesektor med kvalitet og mangfold

Disse medlemmer mener barnehagen er den viktigste arenaen for å gi alle barn like muligheter de første barneårene, og er glade for at de aller fleste barn nå går i barnehage. Disse medlemmer er opptatt av å sikre god kvalitet i barnehagene og at alle barn får mulighet til å gå i barnehage uavhengig av familiens økonomi. Regjeringen Solberg innførte flere moderasjonsordninger for å sikre at familier med lav inntekt enten får gratis kjernetid eller redusert foreldrebetaling.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å videreføre nivået på maksprisen i 2024. I stedet for å senke maksprisen på barnehage, vil Høyre øke barnetrygden for barn under seks år med litt over tusen kroner i måneden fra 1. august, og øke inntektsgrensen for å få gratis kjernetid i barnehagen til 800 000 kroner. 13 500 flere barn får dermed gratis kjernetid. Disse grepene gjør det lettere å betale barnehageregningen, særlig for dem som har minst.

Disse medlemmer viser til at dagens regelverk gjør at barn født i desember ikke har rett til å begynne i barnehagen samtidig som resten av kullet de senere skal gå i klasse med. Barn født i desember blir dermed stående utenfor det sosiale fellesskapet, og foreldre blir stående utenfor arbeidslivet. For noen foreldre kan dette medføre åtte måneder med ulønnet permisjon, på grunn av manglende barnehageplass. Høyre vil derfor utvide retten til barnehageplass, og setter i sitt alternative budsjett av penger slik at flere barn født i desember får starte i barnehagen den måneden barnet fyller ett år. Det vil føre til mindre behov for ulønnet permisjon og la flere barn få mulighet til å delta i det sosiale fellesskapet tidligere. Disse medlemmer viser videre til at Høyre foreslår å styrke ordningen med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for å gi flere ufaglærte mulighet til å fullføre utdanningen.

Disse medlemmer peker på at offentlig-privat samarbeid i Norge har fungert godt og bidrar til å sikre tilgang og kvalitet i sentrale velferdstilbud. Velferdstjenesteutvalget peker på at det ikke kan finne urimelig overskudd i barnehagesektoren. Flere private barnehager går med underskudd, og det totale overskuddet i sektoren har sunket. Disse medlemmer understreker viktigheten av et finansierings- og styringssystem som sikrer en forutsigbar og rettferdig likebehandling, med tilstrekkelige rammer for å utvikle kvalitet i barnehagene og sikre økt kompetanse blant de ansatte.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Støre i flere omganger har strammet inn regelverket og finansieringen for private barnehager. Dette har skapt stor uro i sektoren, og kan over tid skade både etablerings- og investeringsvilje i private barnehager. Disse medlemmer mener dette vil gå ut over tilbudet til barna og til innovasjon og mangfold i sektoren.

En god skole med muligheter for alle

Disse medlemmer mener at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. Det viktigste vi kan gi barn og unge, er derfor en god og trygg barnehage, og en skole hvor elevene trives, opplever mestring og lærer det de skal.

Mye har gått i riktig retning i skolen. Etter åtte år med Høyre i regjering økte andelen elever som fullførte videregående opplæring, lærerløftet ga hele 4 800 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom og nesten 50 000 lærere fikk tilbud om videreutdanning for å utvide sin faglige og pedagogiske kompetanse, og hundrevis av ungdomsskolelærere har tatt del i lærerspesialistordningen.

Disse medlemmer mener det nå er flere bekymringsfulle utviklingstrekk som må tas tak i. Etter pandemien er det færre søkere til lærerutdanning, fraværet inklusiv ufrivillig skolefravær øker, og flere elever ligger nå under kritisk grense i lesing, skriving og regning.

Disse medlemmer mener gode lærere er avgjørende for en god skole. Høyre vil derfor fortsette å investere i lærerne for å sikre at alle elever møter en kvalifisert lærer i klasserommet. De som jobber og trives i skole og barnehage, men mangler utdanning, må få mulighet til å fullføre lærerutdanning gjennom mer fleksible utdanningsprogrammer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 innførte et pilotprosjekt ved UiT og Nord universitet med et tilrettelagt studieløp for å få ukvalifiserte lærere til å fullføre utdanningen. Nå vil Høyre rulle ut ordningen til skoler i hele landet.

Overgangen fra utdanning til arbeid må bli lettere, derfor vil Høyre inkludere flere lærere i barnehagen og videregående skole i veiledningsordningen for nyutdannede. Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å gjeninnføre lærerspesialistordningen for å sikre at gode lærere blir i klasserommet. Det har gått to år siden regjeringen fjernet ordningen, og disse medlemmer mener at det haster med å få på plass et alternativ til lærerspesialistordningen.

Kommunene skal prioritere kvalitet i skolen, ikke fokusere på antall skolebygg. Derfor foreslår Høyre i sitt alternative budsjett å fjerne regjeringens faste tilskudd per skolebygg, og lar kommunene beholde pengene uavhengig av antall skolebygg. Høyre vil også sikre friskolene gode og forutsigbare rammebetingelser, og foreslår derfor å fjerne regjeringens kutt.

Disse medlemmer peker på at gode SFO-tilbud er viktig for å skape en inkluderende arena som er en god ramme rundt skolehverdagen for de yngste elevene. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å øke satsingen på kompetanse i SFO og viderefører 6 timer gratis SFO på første og andre trinn. Samtidig foreslår Høyre å redusere maksimal foreldrebetaling fra 6 til 5 pst. av skattbar inntekt. Det vil gi flere lavinntektsfamilier billigere SFO.

Disse medlemmer vil vise til at Stortinget gjennom opplæringslova har fulgt opp Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Det gir en historisk utvidelse av rettighetene til videregående opplæring. Gjennom blant annet å gi rett til fullføring av opplæringen, øke fleksibiliteten, gi mulighet til rekvalifisering, styrke tilbudet til de som ikke får læreplass og innføre tiltak for barn og unges psykiske helse, tok Stortinget og regjeringen Solberg viktige grep for at flere skal få et grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke Oppfølgingstjenesten for å få flere ungdommer tilbake til utdanning og arbeid. Høyre foreslår derfor å gi Oppfølgingstjenesten en viktigere forebyggende rolle og et ansvar i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås midler til en oppstart av en ungdomsskolereform gjennom innfasing av en ekstra naturfagstime på ungdomstrinnene, en videreføring av Lektor 2-ordningen for realfag, gjeninnføring av lærerspesialistordningen, bedre videreutdanningsmuligheter for karriereveiledere/rådgivere og bedre oppfølging av elever som ikke er i opplæring, eller som står i fare for å droppe ut av skolen.

Disse medlemmer vil at kommunene skal utvikle kvalitet i skolen fremfor å bevare utdatert skolestruktur. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å fjerne bindingen på regjeringens «grunnskoletilskudd».

Lære hele livet, kompetanse for konkurransekraft

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet ble lagt frem våren 2020, hvor målene er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger, og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes. Kompetanseprogrammet bidrar til å styrke arbeidet med tre-parts bransjeprogram og nye fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet. Disse medlemmer er bekymret for regjeringen Støres vente og se-holdning i kompetansepolitikken. Flere av programmene er svekket de to siste årene, samtidig som behovene øker. Disse medlemmer mener det er behov for styrking av de kompetansepolitiske virkemidlene, og Høyre foreslår i sitt alternative budsjett en vesentlig styrking av bransjeprogrammene i 2024.

Kunnskap for å håndtere store utfordringer

Disse medlemmer viser til det viktige samfunnsoppdraget som ligger til institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektor, og hvordan veien til å løse de store globale utfordringene går gjennom utdanning, forskning og utvikling. Samtidig vil disse medlemmer peke på at universiteter og høyskoler har et ansvar for, og er en viktig bidragsyter til, å opplyse samfunnsdebatter. Universiteter og høyskoler skal også gi grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling og innovere det offentlige velferdstilbudet.

Disse medlemmer peker på at samarbeid på tvers av landegrenser for å bryte kunnskapsbarrierer og finne løsninger på de store utfordringene verden står overfor, er både viktig og nødvendig. En sterk og aktiv deltakelse i de europeiske rammeprogrammene bidrar til å styrke et kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv gjennom nettverk, kompetanse og kapital. Disse medlemmer peker på viktigheten av å motivere og legge til rette for en sterk norsk deltakelse fra både private og offentlige forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det omprioriteres over 650 mill. kroner til et stort forskningsløft, og det foreslås å videreføre midler til sentre for fremragende utdanning som sikrer prestisje til innovativ og god undervisning i høyere utdanning. Høyre foreslår også å styrke studentøkonomien med et frivillig studielån, og styrker innsatsen for studenters psykiske helse i Norge og utlandet. Høyre foreslår også å innføre nasjonalt studentombud for fagskolestudentene i sitt alternative budsjett.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at en god utdanningssektor er avgjørende for å utvikle morgendagens talenter og arbeidskraft. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av en velfungerende utdannelsessektor. Dette medlem vil påpeke at antallet studenter øker år for år, og budsjettene til høyere utdanning øker og øker, samtidig som både det verdiskapende arbeidslivet og velferdsstaten mangler arbeidskraft. Slik har det vært i mange år. Det satses ikke nok på fagskolene, og yrkesfagene på videregående skole prioriteres ikke sterkt nok. I tillegg er mobbing og vold i skolen et økende problem, og mange faller fra. Videre er norske elevers resultater i lesing, skriving og regning middelmådige, til tross for at Norge er blant landene som bruker mest penger per elev og har høyest lærertetthet i hele OECD-området. Dette viser at norsk skole har mange utfordringer, som det haster med å finne gode løsninger på.

Private aktører er et gode

Dette medlem er sterkt kritisk til den ideologiske kampen mot private tilbydere både i barnehagesektoren og i skolesektoren som føres av regjeringen. Dette medlem mener det er det offentliges ansvar å legge til rette for gode rammevilkår slik at det blir kvalitet i alle utdanningsledd – fra barnehage til universitet. For å få god kvalitet er det viktig å tilby alternativer, slik at folk kan velge selv. Dette medlem mener regjeringens angrep på private aktører er ødeleggende, og vil gå ut over tilbudet til vanlige folk. Dette medlem mener også at regjeringens politikk overfor private institusjoner og tilbydere i kunnskapssektoren skaper et større klasseskille, hvor egen økonomi blir avgjørende for hvem som kan benytte seg av private tilbud.

Gode løsninger for folk flest

Dette medlem vil påpeke at det er noen fundamentale ulikheter mellom de rødgrønne partienes og Fremskrittspartiets løsninger. Fremskrittspartiet vil ha full likebehandling av offentlige og private aktører, og legge til rette for at private barnehage- og skoleentreprenører får blomstre. Folk flest skal få bedre tilbud og mer valgfrihet, ikke mindre. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å reversere kuttene til de private aktørene i skole- og barnehagesektoren.

Dette medlem mener norske barn har krav på verdens beste undervisning. For å få til dette må lærere og skoleledere få mer autoritet. Ro og orden i klasserommet, økt vekt på kjernefag som norsk og matematikk og bruk av velprøvde verktøy som karakterer og eksamener må vektlegges. Utdanningssektoren må i større grad tilpasses næringslivets og samfunnets behov om vi skal klare å bevare velferdssamfunnet. Elever og studenter må gis økt mulighet til å velge utdannelser som gjør at de kommer ut i verdiskapende arbeid.

Utdanning til arbeid

Dette medlem vil påpeke nødvendigheten av økt satsing på fagskolene for å få flere ungdommer raskt ut i jobb. Det er ikke et mål at flest mulig skal inn på universiteter og høyskoler, målet er at ungdom har best mulig tilgang til utdannelse som gir dem jobb, og at arbeidslivet får kompetent arbeidskraft. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å vri finansieringen innen utdanningssektoren, og kutte i overføringene til universiteter og høyskoler, samtidig som bevilgningene til fagskolesektoren økes. Dette medlem vil videre øke satsingene på yrkesfag i videregående skole. Slik vil det på sikt utvikles en utdanningssektor som er mer i takt med samfunnets behov. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås blant annet å fullfinansiere utstyrsstipendet i videregående skole og å opprette 1 000 flere fagskoleplasser. Dette medlem vil også øke budsjettet til WorldSkills Norway, som arbeider for å høyne statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning. Fremskrittspartiet foreslår også å bevare Program for maritim kompetanse og bedre finansieringen av sykepleie-, ingeniør- og lærerutdannelser.

Bedre økonomi for studentene

Dette medlem viser til at den kraftige prisøkningen på blant annet mat og strøm har gjort en allerede stram studentøkonomi enda verre. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke studiestøtten til 1,5 G over fire år og knytte støtten til grunnbeløpet i folketrygden, slik at den oppjusteres hvert år. Videre foreslås det å fullfinansiere utstyrsstipendet i videregående skole, slik at det blir mer attraktivt å velge yrkesfag.

Sikre de private barnehagene

Dette medlem mener de private barnehagene er viktige for å bevare det store mangfoldet av barnehager – små og store, kommersielle og ideelle – og for å sikre foreldre stor valgfrihet. Dette medlem viser til de mange undersøkelsene som viser at de private barnehagene i snitt har høyere tilfredshet og lavere sykefravær enn offentlige, og står for omtrent halvparten av barnehagetilbudet nasjonalt. Dette medlem mener regjeringen bruker kutt i pensjonstilskudd til å oppnå sitt mål om færre private barnehager. Dette medlem vil fortsette å jobbe for fortsatt likebehandling av private og offentlige barnehager, og vil at private skal få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge betydelige midler for å reversere kuttene i pensjonskostnadene og sikre likebehandling av kommunale, ideelle og private barnehager.

Dette medlem vil fremheve at prioriteringene i Fremskrittspartiets alternative budsjett sikrer valgfrihet på skole- og barnehageområdet, trygge og gode skoler og barnehager, forutsigbarhet for private aktører og større økonomisk handlefrihet for elever og studenter. I tillegg vil prioriteringene gi bedre dekning av arbeidsmarkedets behov, og dermed økt verdiskaping og trygghet for folk flest.

Dette medlem viser ellers til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 2,24 mrd. kroner til utdanningsformål. Den kraftige økningen handler om å skape skoler og barnehager som gir alle like gode muligheter til å lykkes, og å gjøre forskning og høyere utdanning til en motor for det grønne skiftet.

Styrking av barnehagene

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter, som bidrar til å utjevne sosial ulikhet, og som veileder barna i lek og læring for å utvikle seg i et fellesskap. Dette medlem understreker at barn i barnehage trenger nok barnehagelærere med forståelse for barns behov. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 300 mill. kroner til flere barnehagelærere.

Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker frie midler til kommunene med 1 mrd. kroner, slik at kommunene får et bedre økonomisk handlingsrom til å følge opp barna. Et viktig grep for å sørge for at penger til kommunene faktisk går til barna og de ansatte, er å stoppe velferdsprofitører og stanse utbyggingen av nye kommersielle barnehager, trappe ned videreføringen av kontrakter med kommersielle selskaper og sørge for at kommunene har, og bruker, forkjøpsrett til private barnehager. Dette medlem mener videre at tiden er overmoden for å sørge for at hver krone som fellesskapet gir til barnehage, faktisk går til barnas tilbud.

En skole for alle

Dette medlem viser til at mer praktisk og variert læring helt fra barnetrinnene til høyere yrkesfaglig utdanning er en hovedsatsing for Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett. Dette medlem vil gi skolene verktøyene som trengs for å bedre ivareta at alle barn er ulike, og at alle barn skal ha mulighet til å gå på sin nærskole. Dessverre melder mange lærere om dårlige skolebygg som ikke er tilpasset verken læreren eller elevenes behov. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rentekompensasjonsordning for universell utforming, slik at skolene kan få hjelp til å oppruste skolene sine til å bli universelt utformet, slik at alle barn kan gå på sin nærskole. Dette medlem understreker at disse tiltakene skal bidra til å gi læreren mulighet til å gjøre fagene og undervisningen mer relevant. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil prioritere mer tid, bedre utstyr og riktig kompetanse til de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen, og partiet vil arbeide for mer praktiske og varierte læremetoder i alle fag.

Et løft for yrkesfag

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår et løft for yrkesfag med flere lærere og en styrking av utstyrsstipendet. Norge trenger hundre tusen nye fagarbeidere i 2030. Derfor må rekrutteringen til yrkesfag og fullføringsgraden opp. Skal dette lykkes, mener dette medlem at alle elever i videregående opplæring må få tettere oppfølging i utdanningen sin.

Dette medlem vil derfor fremheve at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett foreslår å øke lærertettheten i videregående skole, og at yrkesfagene prioriteres i denne satsingen. Det er i partiets alternative budsjett satt av 100 mill. kroner til flere lærere på yrkesfag. Nok kvalifiserte lærere er avgjørende for å lykkes med opplæringen, og særlig i yrkesfagene er det behov for tett undervisning i mindre grupper.

Nok kvalifiserte lærere

Dette medlem understreker at det viktigste for å lykkes med skolen er nok kvalifiserte lærere, med tid og tillit til å gjøre jobben sin. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å bevilge penger til flere miljøarbeidere i videregående skole, og styrke laget rundt læreren og eleven i grunnskolen i levekårsutsatte områder. I tillegg vil dette medlem trekke frem at Sosialistisk Venstreparti også setter av midler til å opprette 150 studieplasser for helsesykepleiere, nettopp for å styrke laget rundt eleven.

Gratis kjernetid i SFO

Dette medlem viser til at mange familier ikke har råd til å benytte seg av SFO. Mens de fleste ungene kan fortsette leken og læringen, så må noen barn gå alene hjem. Dette medlem mener at dette klasseskillet må fjernes. Derfor er gratis SFO for alle barn på 1. til 4. trinn en av Sosialistisk Venstrepartis store, prioriterte velferdsreformer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å fortsette opptrappingen med å gjøre SFO gratis for alle barn på 3. trinn i 2024. Sosialistisk Venstreparti prioriterer også 500 mill. kroner for å sikre økt bemanning i SFO.

Studentvelferd

Dette medlem slår fast at alle skal ha like muligheter til utdanning. At alle – uavhengig av økonomi, også arbeiderklassens barn – skal kunne ta høyere utdanning, er et viktig frihetsprosjekt. Likevel er like muligheter til utdanning under press, når studiestøtten ikke samsvarer med de faktiske utgiftene i et studentliv. Dette medlem understreker at trygge rammer og nok tid til å fokusere på studiene ikke skal være forbeholdt de med foreldre som kan sponse studentlivet. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke studiestøtten til 1,4 G. Det betyr at studentene vil få 15 098 kroner i måneden i basislån, eller 166 079 kroner i året. Det er 28 172 kroner mer i året og 2 561 kroner mer i måneden enn det er i dag. Dette vil være første ledd i en større opptrapping.

Dette medlem er også opptatt av å bevare gratisprinsippet i utdanningen og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er satt av 155,4 mill. kroner for å reversere studieavgiften for internasjonale studenter. I tillegg har Sosialistisk Venstreparti foreslått 20 mill. kroner til å reversere regjeringens forslag om å avvikle Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid (NORPART), som er et studentutvekslingsprogram og langsiktig akademisk samarbeid med partnerland i det globale sør.

Videre er dette medlem også opptatt av å få på plass et studentombud for fagskolestudentene. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å opprette et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter.

Videre peker dette medlem på at rekordmange studenter sliter med sin psykiske helse, mange er ensomme og savner noen å snakke med. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett økte ressurser til det psykiske helsetilbudet for studenter og til aktiviteter i regi av studentfrivilligheten. I det alternative budsjettet er det satt av 50 mill. kroner til psykisk helse og velferdstilbud for studenter.

Forskning, kompetanse og høyere utdanning for det grønne skiftet

Dette medlem mener at forskning, høyere utdanning og kompetanse kan og må være en motor for det grønne skiftet. Forskning og innovasjon knyttet både til omstilling av næringer og til å finne klimaløsninger er avgjørende for å lykkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det både foreslås å øke de totale rammene til forskning og høyere utdanning og samtidig rette ressursene inn mot studieplasser og forskning for det grønne skiftet.

Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødts mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor man bor, og hvor mye ens foreldre tjener. Rødt ønsker å sikre et praktisk orientert utdanningstilbud i hele landet, og ønsker en storstilt satsing på praktisk læring, yrkesfag og fagskoler for å sikre elevenes behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidere.

Dette medlem understreker at bemanning og kompetanse er nøklene til kvalitet i hele oppvekstsektoren. I Rødts alternative budsjett foreslås det å fase inn økt grunnbemanning i barnehagene, slik at alle barnehager med mer enn 50 barn får ett ekstra årsverk, enten fagarbeider eller pedagog, over kommunebudsjettene. Rødt ønsker også å øke antall studieplasser i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning.

Dette medlem understreker at skattepenger bevilget til barnehage skal gå til barnas beste og gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, ikke privat profitt. Private barnehager får tilskudd fra det offentlige til å dekke barnehageansattes pensjon, uavhengig av de reelle kostnadene. Rødt ønsker å endre modell til kostnadsdekning av de faktiske pensjonsutgiftene til barnehagene for å sikre at penger bevilget til pensjon faktisk går til pensjon.

Dette medlem mener at lærere med nok tid og ressurser er en forutsetning for å sikre barns behov for læring. I Rødts alternative budsjett vil partiet derfor prioritere og gradvis utvide tida til kontaktlærerne.

Dette medlem mener det er avgjørende å styrke laget rundt barna og elevene. I sitt alternative budsjett ønsker Rødt å øke antall miljøarbeidere, spesialpedagoger og stillinger i PP-tjenesten med mål om å på sikt innføre en bemanningsnorm for tjenesten. I Rødts alternative budsjett foreslås det også å øke bevilgningene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene med midler til 100 nye stillinger, slik at barn og unge får tettere oppfølging.

Dette medlem ønsker å peke på at Norge ifølge SSB kommer til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere fram mot 2035. Rødt mener det er nødvendig med en kraftfull satsing på en praktisk skole fra første stund, og på yrkesfag og fagskolene for å sikre framtidens behov for fagarbeidere. Regjeringen har lovet å opprette 1 000 nye fagskoleplasser hvert år. På tre budsjetter har de kun kommet med 1 000 plasser. Rødts alternative budsjett leverer på regjeringens lovnader, og det foreslås å øke med ytterligere 500 fagskoleplasser for det kommende året. Dette medlem mener dette er helt nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft til sentrale samfunnsområder. Når man ikke har gode nok utdanninger og mange nok fagarbeidere, åpner det dørene for et useriøst arbeidsliv og innleie fra bemanningsbyråer.

Dette medlem fastholder at høyere utdanning skal være gratis, uavhengig av hvor du kommer fra, og hva foreldrene dine har på konto. Regjeringen foreslår å opprettholde studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Rødt mener dette er et usolidarisk og smålig kutt, og reverserer i sitt alternative budsjett dette. I Rødts alternative budsjett foreslås det også å øke borteboerstipendet til 7 000 kroner i måneden, øke studiestøtten til studenter med 12 000 kroner i året fra 1. januar og å bevilge penger til 1 350 nye studentboliger.

Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at verdenssamfunnet står ovenfor mange kriser samtidig. Da er det viktig å legge til rette for å løse de utfordringene Norge står foran akkurat nå, og samtidig ha øye for hvordan landet skal komme seg styrket ut av krisetidene. De langsiktige løsningene finnes kun dersom det investeres i kunnskap, utdanning og forskning.

Dette medlem viser til at for kunnskapssektoren er det overordnede målet med Venstres alternative budsjett å gi flere muligheten til å begynne å fullføre utdanningsløp. Venstre ønsker å innføre en tiltakspakke for å redusere fraværet i grunnskolen, utvide ordningen med rullerende barnehageopptak, investere i bedre læremidler, videreutdanne flere lærere og opprettholde gode ordninger for studenter. Gjennom tiltak som styrkingen av den frie forskningen, opprettholdelsen av de regionale forskningsfondene og økt næringsrettet forskning, bidrar Venstres alternative budsjett til økt forskning.

Dette medlem peker på at barnehagen skal være en trygg arena for lek og læring, der barn får frihet til å leke, lære og utvikle seg. For foreldre er det viktig med en rask og forutsigbar tilgang på barnehageplass. Som konsekvens av dagens ordning må mange foreldre ta ut ulønnet permisjon i påvente av barnehageplass. For å sikre foreldre mer frihet og fleksibilitet foreslår Venstre derfor en utvidelse av ordningen med rullerende barnehageopptak.

Dette medlem ser med bekymring på den bekymringsfulle fraværsutviklingen i grunnskolen. Skolen må sikre at alle har et godt utgangspunkt for å delta i samfunnet og arbeidslivet. Da må opplæringen være tilpasset eleven og skolen må motivere til læring. Venstre legger i sitt alternative budsjett frem en tiltakspakke for å redusere det ufrivillige skolefraværet i grunnskolen. Det er stort behov for nye læremidler i tråd med nye læreplaner, dette gjelder både digitale og analoge læremidler, og Venstre setter av midler til begge deler i sitt alternative budsjett. Læreren spiller en viktig rolle i barn og unges opplæring, og i Venstres alternative budsjett foreslås det en styrking av etter- og videreutdanningen for lærere.

Dette medlem mener at livslang kunnskap er sentralt for å omstille Norge til en grønn og kunnskapsbasert økonomi. Et sentralt mål for Venstre er å tilrettelegge for høyere utdanning. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett blant annet å øke studiestøtten for alle studenter til 1,3 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). Dette er første del av en opptrapping mot 1,5 G, som skal sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse peker på at den psykiske helsen til norske studenter er urovekkende dårlig. I Venstres alternative statsbudsjett settes det derfor av midler til studentvelferd og tiltak mot ensomhet og psykiske plager hos studenter.

Dette medlem understreker at økt tilgang på utdanning, og en fortsatt satsing på forskning, er sentralt for å ta Norge framover. En sterk kunnskapssektor er viktig for å omstille samfunnet og bygge arbeidsplassene for fremtiden. Venstre foreslår i sitt alternative statsbudsjett å reversere nedleggelsen av de regionale forskningsfondene, i tillegg til å styrke den frie forskningen.

Dette medlem viser til at et annet mål for Venstre i kunnskapspolitikken er å opprettholde det internasjonale samarbeidet om utdanning. Det gagner både norsk næringsliv og norske læresteder, og knytter Norge tettere sammen med verden rundt oss. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å reversere regjeringens kutt i stipendandelen for norske studenter i utlandet, og at høyere utdanning fortsatt skal være gratis for studenter utenfor EU og EØS-området.

Dette medlem viser til Prop. 1 S der det står at

«Ifølge utdanningsdirektoratets analysar viser dei nasjonale prøvane i hovudsak inga vesentleg endring i prestasjonane til elevane.»

Dette medlem viser til analyser gjennomført av Frischsenteret, og resultater fra PISA og PIRLS ,som tyder på at norske elevers resultater ikke er like stabile som tidligere lagt til grunn. Dette medlem merker seg avviket mellom Utdanningsdirektoratets analyser og funnene til Frischsenteret, PISA og PIRLS, og understreker at det haster med å få klarhet i hva som er riktig analyse av de nasjonale prøvene gjennomført mellom 2014 og 2021.

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med budsjettforliket og partienes alternative standpunkter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen mener et godt og inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltagelse i samfunn og arbeidsliv. Barnehage og skole skal bygge på bredt kunnskapssyn og bidra til at alle barn og unge skal få muligheten til å utvikle seg, tilegne seg kunnskap og danne relasjoner.

Komiteen vil påpeke at skolen er både en dannelses- og læringsarena, og må brukes aktivt til å fremme toleranse og humanistiske verdier. Kunnskap er grunnlaget for demokrati, velferd, verdiskaping og likeverd. Komiteen synes det er bra at Kunnskapsdepartementet prioriterer kontakt med elev- og studentorganisasjoner og andre interessenter i sektoren, som sikrer departementet viktig kunnskap om hvordan målgruppene opplever politikken.

Komiteen registrerer at Kunnskapsdepartementet vurderer at kunnskapsgrunnlaget om barnehage, skole, utdanning og forskning er ganske godt, og mye av kunnskapen er offentlig tilgjengelig i form av statistikk og forskning.

Komiteen vil påpeke den viktige rollen barnehage, grunnskole og resten av utdanningssektoren har i integreringsarbeidet. Å legge til rette for å lære språk, kunnskap om samfunnet og fag er viktig for å lykkes med integreringsarbeidet. Komiteen vil understreke at arbeidet mot mobbing og utenforskap er avgjørende for å sikre gode læringsmiljø for alle barn og unge.

Komiteen vil påpeke at samfunnet står overfor store og omfattende utfordringer i årene som kommer. Komiteen mener det viktig å møte dagens utfordringer med å styrke utdanningsfeltet ved å satse på rekruttering til yrkene i barnehage, grunnskole og utdanningssektoren. Komiteen er bekymret for nedgangen de siste årene i søkertall til disse utdanningene. Høyere utdanning og forskning må gis gode vilkår. Gode arbeidsforhold for de ansatte innenfor sektoren, med høy grad av tillit til de ulike profesjonene, er nødvendig for å sikre at sektoren både rekrutterer og beholder gode fagfolk.

Komiteen merker seg at Kunnskapsdepartementet vektlegger trygghet og samfunnssikkerhet, og at det er utarbeidet ulike dokumenter med krav, anbefalinger og veiledninger for arbeidet med samfunnstrygghet og beredskap i kunnskapssektoren.

Komiteen legger merke til at Kunnskapsdepartementet problematiserer balansen mellom å sikre trygghet og samtidig åpenhet.

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen understreker viktigheten av at kunnskapssektoren prioriteres, og at politikken som føres, må være forsknings- og kunnskapsbasert.Komiteen merker seg at den samlede forskningen på barnehage, skole og høyere utdanning har økt. Komiteen deler vurderingen om at det stadig er behov for å fremme metodemangfold, stimulere til samarbeid og forskning på tvers av fagdisipliner samt brukermedvirkning i forskning.

Komiteen synes det er positivt at gjennomgangen av Forskningsrådets aktiviteter viser at det er prosjekter innenfor nesten alle fagmiljøer, og at kvaliteten på søknadene til porteføljen er høy.

Komiteen deler departementets vurdering av at det trengs forskning på en rekke områder innenfor utdanningssektoren, blant annet innenfor digitalisering, studiekvalitet og fagskoler, men merker seg også at det stadig er for lite forskning og statistikk knyttet til voksenopplæring.

Komiteen er opptatt av at arbeidet mot mobbing og utenforskap har høy prioritet. Alle barn og unge skal ha et inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæringstilbud, slik at alle får muligheten til å utvikle sitt potensial, oppleve fellesskap og mestring. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, jf. Meld. St. 5 (2022–2023), lanserte regjeringen et samfunnsoppdrag for inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Komiteen mener dette blir viktig for å jobbe mot utenforskap i samfunnet.

Komiteen vil særlig påpeke at gode og mange nok lærere er nøkkelen til å nå målene, og utfordringer knyttet til bemanning, rekruttering og videreutdanning av lærere i både barnehage og skole vil være viktig.

Post 50 Norges forskningsråd – forskning om utdanning og forskning

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk, og anerkjenner at dette er et område der det er viktig med forskning om blant annet metoder, resultater og ressursbruk. Dette medlem vil vise til at ressursene til utdanningsforskning har økt mye de siste årene, og dette medlem mener det er rom for kutt og omprioriteringer på dette feltet. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 20 mill. kroner på denne posten.

Komiteen peker på det betydelige behovet etter mer arbeidskraft med yrkesfaglig utdanning, og mener det er ønskelig med økt forskning på rekruttering til yrkesfag og læreplasser.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt satsing til forskning på rekruttering til yrkesfag.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024)

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken. Dette innebærer blant annet å føre tilsyn, gjennomføre evaluering, og utforming av en rekke læreplaner knyttet til fagfornyelsen, og utvikle ulike støtteressurser.

Komiteen synes det er viktig å fremheve at direktoratet etterspør ulike innspill gjennom Elevundersøkelsen, Lærlingundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen. Komiteen deler direktoratets vurderinger om at dette er viktige verktøy for barnehage- og skoleeiere til å utvikle barnehagene og grunnopplæringen.

Det nye læreplanverket LK20 og LK20S har blitt gradvis innført fra 2020, og innføringen er fremdeles i en tidlig fase. Komiteen viser til direktoratets viktige oppgave med å gi støtte til skoleeiere, skoler og lærebedrifter til en kunnskapsbasert og aktiv læreplanforvaltning.

Komiteen mener at en satsing på etter- og videreutdanning er nødvendig for å øke kompetansen i samfunnet, og vil derfor fremheve at direktoratet har utarbeidet støttemateriell til bruk i kompetanseheving innenfor barnehage, SFO og skole. Komiteen har merket seg at direktoratet har gjort en rekke tiltak for å heve kvaliteten i SFO-tilbudet nasjonalt, blant annet har direktoratet hatt som oppdrag å sette i gang et kompetansetilbud for ledere i SFO og vurdere hvilke kompetansebehov tilsatte i SFO har på lengre sikt.

Komiteen har merket seg at barn og unges personvern er stadig oftere på dagsordenen i samfunnet. Komiteen synes derfor at det er bra at direktoratet har tatt en større rolle med tanke på rettledning om personvern, for å bidra til å sikre bedre etterlevelse av regler på dette området. Komiteen merker seg at direktoratet jobber sammen med og gjennom statsforvalter for å oppnå bedre forståelse og etterlevelse av regelverket i sektoren.

Post 70 Tilskudd til læremidler mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et verdifullt arbeid for å fremme et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem. Komiteen mener et velfungerende barnehage/skole-hjem-samarbeid er viktig for å sikre barn og unge et godt læringsmiljø med gode forutsetninger for utvikling.

Komiteen vil peke på at FUG har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk. Foreldreutvalget for grunnopplæringen er en ressurs i arbeidet med å forbedre skole-hjem-samarbeidet, og det gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i skolen om samarbeidet mellom skole og hjem.

Komiteen viser til at foreldreutvalgene spiller en viktig rolle som rådgivende organ overfor Kunnskapsdepartementet og utdanningsdirektoratet i bekjempelsen av mobbing i barnehage og skole.

Kap. 222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, drift av samisk videregående skole i Karasjok og samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Målet med bevilgningen er å medvirke til å utvikle samisk identitet, språk og kultur.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare og videreutvikle de fem samiske språkene som fremdeles benyttes i Norge, og viser til at disse er opplistet på Unescos språkatlas over truede språk. Den samiske videregående skolen, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, som har tilbudt undervisning innen både sør-samisk og nord-samisk. Flertallet merker seg at det vil skje en gjennomgang av deler av tilbudet, og vil påpeke at tilbudet til elevene må komme styrket ut. Bevilgningen skal bidra til å løfte elevers tilgang på et fullgodt samisk tilbud.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Rødt, viser til bevilgningen til å innføre gratis skolemat ved de to statlige samiske videregående skolene. Gratis skolemat er sosialt utjevnende og fører til at elever spiser sunnere.

Kap. 3222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Kap. 223 Diamanten skole

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Diamanten skole for elever med døvblindhet. Komiteen merker seg at tilbudet drives av Statped og har et tak på 10 elever, og at det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner mer på kapitlet.

Kap. 224 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre og post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Kapitlet inkluderer tilskudd til syv freds- og menneskerettighetssentre. Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra andre verdenskrig – Holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og fascismen – er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme.

Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og bidra til å dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden. Komiteen viser til at alle sentrene rapporterte om økt etterspørsel etter tilbudene deres, inkludert Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, som er et tilbud om kompetanseutvikling til skoler i arbeidet mot fordommer og fiendtlighet mot minoriteter. Det har også vært satsing på digitale læringstilbud ved alle sentrene.

Komiteen understreker viktigheten av å undervise dagens barn og unge om menneskerettigheter og demokrati.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Faldstadsenteret og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter med 3 mill. kroner.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Rafto-stiftelsen med 15 mill. kroner. Flertallet foreslår at pengene bevilges til utviding og oppgradering av Raftohuset.

Flertallet foreslår derfor at kap. 224 post 70 økes med 18 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner til et oppgradert bygg for Rafto-stiftelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å motarbeide ekstremisme i alle miljøer. Disse medlemmer vil understreke at den økende antisemittismen man har sett over flere år, er et alvorlig faresignal. Disse medlemmer observerer at antisemittismen er særlig tydelig i dagens situasjon, og at det jødiske miljøet rapporterer om økt trakassering og hets. Disse medlemmer vil påpeke at synagogen i Oslo bør være under konstant bevoktning, i likhet med synagoger i de fleste europeiske land. Disse medlemmer mener økt kunnskap og oppmerksomhet om religiøs og politisk ekstremisme er viktig for å ivareta det liberale demokratiet i Norge.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Komiteen viser til omtalen i Prop 1. S (2023–2024).

Komiteen viser til viktigheten av at Fullføringsreformen, jf. Meld. St. 21 (2020–2021) følges opp, og har merket seg at innsatsen holdes på et høyt nivå også i budsjettet for 2024. Satsingen inkluderer en stimulering av ordningen Fagbrev på jobb. Komiteen mener at denne ordningen bør bygges videre ut som en del av kompetansereformen. Komiteen vil understreke viktigheten av at også fylkeskommunene i årene som kommer, forsterker innsatsen både for økt fullføring i videregående skole og kompetansereform for voksne.

Komiteen merker seg også at det foreslås en egen rentekompensasjonsordning for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring.

Post 1–post 60

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Post 61 Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Fagfornyelsen åpner for mer praktisk og variert undervisning. Disse medlemmer vil heller styrke den direkte tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer på 5.–10.trinn enn å opprette en egen rentekompensasjonsordning for kommunene, se merknad på kap. 226 post 21.

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 15 mill. kroner på denne posten.

Post 64–post 68

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 9,846 mill. kroner på post 67 Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk.

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Oppfølgingstjenesten

Komiteen viser til Oppfølgingstjenestens viktige arbeid for å få ungdom som har droppet ut av videregående skole, tilbake til utdanning eller arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at ved behandlingen av opplæringsloven ble regjeringen bedt om å utrede en utvidelse av Oppfølgingstjenestens mandat, slik at de kan få en viktigere forebyggende rolle og et ansvar i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Dette vil kreve økte ressurser til Oppfølgingstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke bevilgningen til dette formålet med 10 mill. kroner over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Læreplasser

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at yrkesfagene styrkes, slik at arbeidsmarkedet får tilstrekkelig med verdiskapende arbeidskraft. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 22,5 mill. kroner, slik at lærlingetilskuddet kan økes med 1 000 kroner per plass.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.