Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Oversikt over budsjettforslaget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at rammeområde 17 på statsbudsjettet for 2024 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Samferdselsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Videre viser komiteen til Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) pkt. 2. Endringene foreslått i Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) på rammeområde 17 er innarbeidet i det følgende. Komiteen viser til at den avholdt muntlig høring i saken 18. og 19. oktober 2023. Komiteen viser videre til rettebrev fra samferdselsministeren av 7. november 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Tabellen nedenfor viser budsjettforslaget i Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 1 og 2 (2023–2024) fra regjeringen for rammeområde 17.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17

Det vises til budsjettkapitler tildelt transport- og kommunikasjonskomiteen, jf. Innst. 1 S (2023–2024) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2024. 90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Fordeling av saksordførerskap er vedtatt i komiteens møte 24. oktober 2023.

Komiteen viser videre til at det kun er de kapitlene og postene hvor komiteen har merknader, som er omtalt i innstillingens pkt. 3, 4 og 5. På øvrige poster viser komiteen til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at regjeringen fremmet Prop. 1 S (2023–2024) den 6. oktober 2023 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) den 10. november 2023.

Videre viser komiteen til at det den 3. desember 2023 ble inngått budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) med løse forslag 4. desember 2023 med vedtak av samme dato samt til de respektive merknader i Innst. 2 S (2023–2024).

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 4. desember 2023 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til 94 003 980 000 kroner.

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen. Videre framgår budsjettforliket fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti samt partienes alternative budsjetter. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2023–2024) med Tillegg 1 og 2, og tabellen viser kun kapitler og poster der det er endringer sammenliknet med disse.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Generelle merknader fra komiteen

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det tas viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over seks år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enig om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Flertallet viser til at økt fremkommelighet, bedre sikkerhet og miljøhensyn må ligge til grunn for samferdselspolitikken.

Flertallet er glad for at det har kommet signaler om at Nasjonal transportplan 2025–2036 har som ambisjon å være mer realistisk og bidra til at Norge når sine mål for klima og ivaretakelse av matjord og natur.

Organisering av samferdselssektoren

Flertallet viser til at en infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Flertallet viser til klimaforliket i Stortinget i 2012, hvor det slås fast at trafikkveksten i og rundt de største byene skal tas gjennom økt bruk av kollektive løsninger og ved å legge til rette for bruk av sykkel og gange. Flertallet vil også trekke fram viktigheten av målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler i 2025, og at det skal være enkelt å bruke elbil over hele landet. Klimaendringene får konsekvenser for veier og jernbane, og disse må sikres mot flere og hyppigere skred. Flertallet viser til at det er store behov for skred- og tunnelsikring på både fylkes- og riksveinettet, og mener regjeringens arbeid med en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksveier og fylkesveier med høy og middels skredfaktor må ha høy prioritet. Det samme gjelder planen for oppfølging av fylkesveivedlikehold.

Seriøse bedrifter og trygge arbeidsplasser

Flertallet ser på yrkessjåfører som en yrkesgruppe med en selvsagt rett til å kunne leve av jobben sin og ha familie, hus og hjem. Flertallet ser det som nødvendig med en mer aktiv politikk for å bedre lønns- og arbeidsforholdene gjennom å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og på denne måten skape bedre vilkår for seriøse transportbedrifter i en stor og viktig bransje med over hundre tusen arbeidsplasser over hele Norge. Flertallet viser til at regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. Flertallet vil videre øke kontrollinnsatsen mot tunge kjøretøy langs norske veier. Flertallet viser til at det i den siste tiden også har blitt avdekket sosial dumping i varebilbransjen. Flertallet vil understreke viktigheten av å fortsette arbeidet med å få på plass tiltak for å forhindre dette.

Kollektivtransport og jernbane

Flertallet mener det er viktig å satse på bedre kollektivtransport over hele landet for å kutte klimagassutslippene og skape bedre lokalsamfunn. Flertallet viser til at kollektivandelen må vokse videre for at Norge skal nå klimamålene som er satt. Flertallet viser til at kollektivtransport og jernbane er viktig for mange reisende. Flertallet vil blant annet understreke behovet for å ta igjen etterslepet på vedlikehold av jernbanen for å redusere feil og forsinkelser. Flertallet er motstandere av den såkalte jernbanereformen. Flertallet konstaterer at de tidligere regjeringspartiene førte en politikk for oppsplitting og privatisering av jernbanen som er et ideologisk prosjekt som ikke vil føre til et bedre transporttilbud, hverken for passasjerer eller gods.

Teknologisk utvikling innen luftfart

Flertallet mener at Norge har naturgitte fortrinn for å ta en verdensledende posisjon når det gjelder ny teknologisk utvikling innen luftfart, og det må derfor iverksettes tiltak nå. Flertallet mener en slik satsing innen luftfarten kan skape mange nye arbeidsplasser i Norge, og at dette bør etableres i tilknytning til kortbanenettet med de muligheter det gir for tilrettelegging av ny fremtidsrettet infrastruktur med for eksempel batteriteknologi og hydrogen.

Vei

Flertallet vil understreke viktigheten av å ta vare på veiene vi har, og å vedlikeholde bruksveier over hele landet. Flertallet mener at veiutbygging må underlegges politisk styring. Flertallet peker videre på at bruken av porteføljestyring bør bli gjenstand for en evaluering. Videre mener flertallet at det er viktig at transportvirksomhetene har gode rammevilkår som setter dem i stand til å nå målene i politikken som beskrives i denne innstillingen.

Kyst

Flertallet peker på havnenes betydning for verdiskaping og bosetting langs kysten og har som målsetting å styrke godsoverføringen fra vei til sjø. Flertalletviser til arbeidet som er gjort av nasjonale myndigheter for å bidra til Agder fylkeskommunes utvikling av næringsveien mellom E18/Morrow Batteries og Arendal havn, og peker på det positive bidraget dette har.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet at ny Nasjonal transportplan vil legges frem våren 2024. Prosessen med NTP har pågått i over ett år, med bred forankring og høring av alle sider av planen. Disse medlemmer peker på at det er naturlig at prioritering av enkeltprosjekter på nåværende tidspunkt gjøres etter en samlet vurdering av behov i hele landet i neste NTP.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det skal settes av 1 mrd. kroner over fem år til forskning, innovasjon og kunnskap innenfor kunstig intelligens, og innenfor digital sikkerhet. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen nylig er utvidet med en egen digitaliserings- og forvaltningsminister.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2024, som er omtalt i Innst. 2 S (2023–2024), og viser til sine merknader der.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering gjennomførte en historisk satsing på samferdsel i alle deler av sektoren. Disse medlemmer er stolte av det store løftet regjeringen Solberg fikk til for å knytte Norge bedre sammen og redusere avstandene. Allerede i det første statsbudsjettet, statsbudsjettet for 2014, viste regjeringen Solberg store ambisjoner for samferdselssektoren. Samferdselsbudsjettet ble økt med 20,5 pst. fra saldert budsjett i 2013, en økning på 16,3 pst. Videre ble samferdselsbudsjettet doblet i perioden 2013–2021. Satsingen har ført til kortere reisetid på jernbane og vei, økt konkurransedyktighet for norsk næringsliv, flere togavganger, mer effektiv sjøtransport, økt trafikksikkerhet, bedre tilrettelegging for kollektivtransport og positiv byutvikling.

Disse medlemmer påpeker at økte bevilgninger alene ikke er nok. Høyre har derfor i regjering modernisert hele sektoren. Flere reformer har bidratt til mer konkurranse, nytenkning og økt effektivitet. Disse medlemmer understreker behovet for å fortsette dette arbeidet, slik at nye og bedre løsninger kan tas i bruk til det beste for innbyggerne, næringslivet og samfunn. Det overordnede og langsiktige målet i samferdselspolitikken er et transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping i hele landet og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer viser til at god infrastruktur gjør at næringslivet får varene sine raskere frem. Gode veier og jernbane reduserer avstanden mellom folk, gir dem som jobber på veien en tryggere arbeidshverdag og sikrer at folk kommer seg dit de skal på en sikker måte. Disse medlemmer vil fortsette satsingen på infrastruktur i Norge og holde aktiviteten oppe i viktige riksveiprosjekter, samtidig som det som er, blir tatt vare på.

Disse medlemmer viser til Nasjonal transportplan 2022–2033 som ble lagt fram våren 2021. Disse medlemmer viser til at det i Stortinget var bred tilslutning til totalrammen og prosjektporteføljen som ble lagt fram. Disse medlemmer viser videre til at det er tatt nye grep i denne planen for å få enda mer samferdsel ut av hver investert krone, blant annet porteføljestyring. Det betyr at prosjektenes omfang og rekkefølge kan endres i gjennomføringen hvis det gir mer nytte for midlene. Det betyr også at virksomhetene skal jobbe videre med prosjektene for å gjøre dem bedre.

Disse medlemmer viser til at både samfunnsendringer og teknologiske endringer skjer raskt. Den løsningen som er best i dag, er ikke nødvendigvis den beste om ti år. Disse medlemmer mener derfor nettopp porteføljestyring, og kontinuerlig optimalisering, er viktige nye grep i ny Nasjonal transportplan. Transportvirksomhetene får et større handlingsrom til hele tiden å forbedre og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene, og til å foreslå en annen rekkefølge i gjennomføringen dersom nye forutsetninger gjør det mest gunstig. På denne måten vil vi få mest mulig igjen for fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer viser til at det økonomiske handlingsrommet har blitt strammere, og at det kommer til å fortsette også i årene framover. Reformene regjeringen Solberg gjennomførte i regjering har gitt økonomisk handlingsrom i samferdselssektoren. På veisiden har Nye Veier AS redusert kostnadene med 51 mrd. kroner siden overtakelse, av dette er 6,3 mrd. kroner (løpende) realisert i ferdigstilte prosjekter. På jernbanen kunne konkurranse spart staten for store beløp. Det ble brukt 1 mrd. kroner på å gjennomføre en ny organisering av sektoren, mens Jernbanedirektoratet beregnet konkurranseutsettingen alene til å gi staten en gevinst på 12 mrd. kroner. Som følge av pandemien og lavere passasjervekst enn ventet, er trafikkavtalene reforhandlet og tallet ser annerledes ut, men reformen har fortsatt spart staten for penger som heller kan brukes på økt utbygging og vedlikehold. Disse medlemmer beklager sterkt at arbeidet med å modernisere sektoren er stanset og delvis reversert av regjeringen Støre. Disse medlemmer er også forundret over at regjeringen i dagens økonomiske situasjon frivillig gir fra seg økonomisk handlingsrom ved å reversere flere av reformene, og velge dyrere løsninger.

Disse medlemmer viser til at det på tross av den historiske samferdselssatsingen regjeringen Solberg har levert, fortsatt er utfordringer på både vei og bane flere steder i landet. Det er behov for å fortsette å bygge ny infrastruktur for å utvikle viktige transportkorridorer og legge til rette for vekst og utvikling i hele landet, samtidig som arbeidet for å redusere vedlikeholdsetterslepet må fortsette. Disse medlemmer mener derfor vi må fortsette arbeidet med å løfte kvaliteten og sikkerheten i transportsystemet.

Vei

Disse medlemmer mener veiene våre er livsnerven i folks hverdag og avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet. Disse medlemmer viser til at det i perioden 2013–2021 ble åpnet mer enn 800 km ny vei, og at reisetidene er betydelig redusert på flere veistrekninger: Reisetiden mellom Ålesund og Oslo er redusert med to timer, og på strekningene E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand er reisetiden redusert med nærmere halvannen time. Nye veier med høy standard øker også trafikksikkerheten, den nye motorveien mellom Kristiansand og Grimstad har redusert antallet ulykker med 82 pst. i løpet av tolv år med drift.

Disse medlemmer viser videre til at selv om det er bevilget historisk mye til veibygging siden 2013, er det fortsatt behov for oppgradering av veinettet i Norge. Disse medlemmer mener det er en styrke for Norge at vi har bosetting i hele landet. Det krever samtidig at det bygges infrastruktur for å knytte landet sammen, det er avgjørende for at folk og varer skal komme raskt frem og trygt hjem. Derfor vil disse medlemmer ruste opp vei, jernbane, havner og flyplasser, og samtidig bygge mer nytt.

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på det man har. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet på riksvei ble redusert for første gang i 2015, og at regjeringen Solberg siden reduserte etterslepet hvert år. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg også tok viktige grep for å løfte vedlikeholdsarbeidet på fylkesvei. I Nasjonal transportplan 2022–2033 ble det for første gang tatt et nasjonalt krafttak for fylkesvei siden den rød-grønne regjeringen overførte en rekke veistrekninger til fylkeskommunene i 2010 uten at de fulgte med midler. Satsingen kommer i tillegg til det fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet, og tilskuddet skal fordeles til fylkeskommunene med utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Fylkeskommunene skal selv prioritere veier til tilskuddsordningen, og det stilles krav om egenandel som minst tilsvarer den statlige delen.

Jernbane

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte tidenes satsing på utbygging og modernisering av jernbanen, med passasjeren i sentrum. Jernbanereformen utgjør sammen med prioriteringen av utbygging og vedlikehold, den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år. Disse medlemmer merker seg at det har bidratt til et bedre togtilbud. Siden SJ Norge, Go-Ahead og Vy Bergensbanen tok over driften av de konkurranseutsatte jernbanestrekningene, har det kommet rundt 200 nye avganger per uke. Tilbudsforbedringene er en direkte følge av konkurransene. At frekvensen øker, er et viktig element for å gjøre tilbudet mer attraktivt for de reisende.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen både bidro til et bedre togtilbud for passasjerene, og at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren. Disse medlemmer ønsker at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse. En mer åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer staten penger som igjen kan investeres i sårt trengt fornying og opprustning av jernbanen.

Byområder

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til kollektiv, sykkel og gange i storbyene ble mer enn femdoblet under regjeringen Solberg. Tilskuddet til store kollektivprosjekter i de fire største byene ble i 2019 økt fra 50 til 66 pst. I tillegg til oppfølging av eksisterende byvekstavtaler, legges det i NTP 2022–2033 til rette for å inngå byvekstavtaler for de fem mindre byene. Det ble i tillegg etablert en ny fireårig tilskuddsordning for fem mindre byområder. Gjennom bompengeavtalen fra 2019, er de statlige midler til de større byområdene økt for å redusere bompengebelastningen og for å sikre bedre og billigere kollektivtransport. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke, ikke svekke, kollektivtransport, sykkel og gange i tiden som kommer.

Luftfart

Disse medlemmer viser til at et tilstrekkelig flyrutetilbud til akseptable priser og et landsdekkende nett av lufthavner er viktig for at folk både skal kunne bo og arbeide i hele landet og ha tilgang til sykehus, offentlige myndigheter og andre viktige institusjoner. Disse medlemmer understreker at det desentraliserte lufthavnnettet, som inkluderer en rekke mindre lokale lufthavner, ofte kalt kortbanenettet, og ordningen med offentlig kjøp av flyruter (FOT), er viktige virkemidler i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til Avinor-modellen og hvor viktig den er for norsk luftfart. Avinor og øvrige lufthavner må derfor sikres nødvendig forutsigbarhet og inntektsgrunnlag. Modellen er blant annet truet som følge av regjeringens endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree, noe som svekker inntektsmulighetene luftfarten er gjort avhengig av.

Disse medlemmer viser til at både flyselskap, flyprodusenter og andre aktører i den internasjonale luftfartsnæringen bør få insentiver til endring for å gjøre luftfarten grønn. Disse medlemmer peker på at tilpasninger av avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for grønn luftfart. Disse medlemmer er opptatt av at Norge kan bli en arena for testing av grønn luftfart.

Sjøtransport

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport. Disse medlemmer viser til at Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring, og mener det er viktig at staten bidrar med å legge til rette for utslippsfrie løsninger langs kysten. Disse medlemmer viser til at offentlige kjøp av ferje- og hurtigbåttjenester er et av flere virkemidler som gir resultater. Utviklingen av fremtidens ferjer med utslippsfrie energibærere er også et eksempel på at offentlige kjøp kan bidra til å skape arbeidsplasser i tillegg til å drive frem ny teknologi som i neste omgang kan gi oss konkurransefortrinn og eksportmuligheter. Disse medlemmer viser til at båter og skip blir stadig større, blant annet for å sikre et godt alternativ til gods på vei. Et viktig arbeid i den forbindelse er å utbedre både farleder og innseilinger til viktige havner, slik at de blir dypere, tryggere og bedre.

Grønn omstilling

Disse medlemmer viser til at utslippene gikk ned med ni pst. i perioden 2013–2021, til tross for stor vekst i både antall innbyggere og i den norske økonomien. Regjeringen Solberg startet et grønt skatteskifte med en gradvis og forutsigbar opptrapping av CO₂-avgiften til 2 000 kroner per tonn CO₂ i 2030, la til rette for en rask omstilling av transportsektoren både for elbiler og grønn skipsfart, økte bruken av avansert biodrivstoff, opprettet Nysnø, Klimasats og lanserte Langskip-prosjektet for CO₂-fangst og -lagring.

Disse medlemmer viser til at ny teknologi og alternative drivstoff tas i bruk i transportsektoren, og stadig flere går, sykler eller benytter kollektivtrafikk, særlig i byområdene, noe som bidrar til lavere utslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer mener svaret ligger i å ta i bruk mulighetene teknologi og digitalisering gir for bedre transportløsninger, ikke i å begrense innbyggernes bevegelsesfrihet. Disse medlemmer vil legge til rette for at det skal være attraktivt å velge kjøretøy med nullutslippsteknologi også i årene framover.

Teknologi

Disse medlemmer er opptatt av at teknologiutviklingen gir enorme muligheter i samferdselssektoren. Ny teknologi og nye løsninger kan gi økt bevegelsesfrihet til alle, samtidig som kostnadene, utslippene, ulykkene og køene kan reduseres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg allerede i Nasjonal transportplan 2018–2029 lanserte høye ambisjoner om innføring av ny teknologi i transportsektoren. Gjennom de siste årene har det vært gjennomført en rekke tiltak og satsinger som legger til rette for bedre bruk av intelligente trafikksystemer, autonome løsninger og annen ny teknologi i transportsektoren der det gir bedre kapasitetsutnyttelse, økt trafikksikkerhet og et bedre tilbud til de reisende. Denne satsingen er forsterket gjennom Nasjonal transportplan 2022–2033, hvor det legges økt vekt på å få utviklet digitale løsninger som bidrar til å understøtte transportsystemets funksjon.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Et trygt høyhastighetsveinett som binder Norge sammen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge trenger et effektivt høyhastighetsveinett som binder landsdelene sammen. Disse medlemmer viser til at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett legges det opp til å fortsette utbyggingen av hovedveinettet slik Fremskrittspartiet la grunnlaget for i regjering ved eksempelvis å opprette selskapet Nye Veier AS. Trygge veier legger grunnlaget for fremtidig verdiskapning. Derfor bør det igangsettes flere prosjekter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har sørget for fortgang i utbyggingen av møtefrie firefeltsveier på E6, E18 og E39. Det er svært skuffende at dagens regjering vil nedprioritere utbygging av hovedveier og forringe veistandarden gjennom nye veinormaler.

Vil bygge nye og moderne veier

Disse medlemmer mener at et effektivt høyhastighetsveinett vil binde landsdelene sammen og sørge for at folk og næringsliv sparer reisetid samtidig som tryggheten på veiene blir bedre. Et slikt veinett vil ha stor betydning for næringslivet som mer effektivt kan få varene frem til markedene. Disse medlemmer vil ha raskere fremdrift i hovedveiutbyggingen.

Regjeringen har ikke satt av midler til å sikre byggestart for viktige veiprosjekter som E6 Megården–Mørsvikbotn, E134 Røldal–Seljestad eller Oslofjordforbindelsen. Disse medlemmer vil ha byggestart i 2024 for disse prosjektene. Disse medlemmer vil også sikre midler til oppstart på strekningene E16 Hylland–Slæen, E134 Saggrenda–Elgsjø og E39 Lerstad–Breivika.

E16 fra Skaret til Hønefoss er en av Norges mest ulykkesutsatte veier. Prosjektet er gryteklart og disse medlemmer mener prosjektet nå må få oppstart. Tilsvarende gjelder for den ekstremt rasutsatte E16 Arna–Stanghelle.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig fremdrift i veiprosjektet rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig fremdrift i prosjektene knyttet til ‘dødsveiene’ E16 Skaret–Hønefoss og E39 Veibust–Blindheim–Moa.»

Utbedringer og veimerking

Utbedringer av eksisterende veier samt bedre veimerking er noe av det viktigste som kan gjøres for trafikksikkerheten. Disse medlemmer mener det skal investeres betydelig mer i utbedringer og legger opp til at prosjekter som er klare for utbygging og som regjeringen ikke prioriterer allikevel kan gjennomføres.

Bedre midt- og kantmerking gir betydelig bedre trafikksikkerhet ved at møte- og utforkjøringer forebygges. Disse medlemmer viser til forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett om å bevilge 105 mill. kroner øremerket midt- og kantmerking.

Økt vedlikehold

Forfallet øker både på vei- og jernbanenettet. Fremskrittspartiet setter av ekstra midler til vedlikehold i sitt alternative statsbudsjett. Målet er å stoppe vedlikeholdsetterslepet på riksveier. Det settes også av ekstra midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, der mange av ulykkene skjer.

Disse medlemmer viser til forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett om å øremerke 1 200 mill. kroner ekstra til økt vedlikehold på riksveinettet. Det vises videre til forslag om 500 mill. kroner til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, der mange av ulykkene skjer.

Dårlig veidekke er en betydelig trafikktrygghetsrisiko og bedre vedlikehold vil gi et mer effektivt veinett med færre ulykker. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett også vil øremerke 200 mill. kroner til skred- og rassikringsprosjekter som er klare til utbygging.

Jernbanenettet fortsetter å forfalle. Disse medlemmer viser til forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett om ekstra midler til jernbanevedlikehold som gir økt punktlighet og færre driftsavbrudd. Dette er viktig for konkurransekraften for både gods- og persontrafikken.

Kompenserer kostnadsvekst

Det har vært en betydelig kostnadsvekst i anleggssektoren som regjeringen ikke tar hensyn til. Dette rammer både drift og utbygging hos Statens vegvesen og Nye Veier AS. Disse medlemmer foreslår økte bevilgninger som vil kompensere for kostnadsveksten. Etableringen av Nye Veier har vært en suksess. Disse medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett som foreslår 1 mrd. kroner til drift og utbygging hos Nye Veier for de prosjektene som er fordelt.

Trygghet på veien

Mindre utbedringer på eksisterende veier og forsterket oppmerking gir betydelig bedre sikkerhet, selv med små investeringer. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett setter av 105 mill. kroner ekstra i en særskilt bevilgning til forsterket oppmerking. Disse medlemmer vil bidra til at fylker og kommuner bygger mer trygg skolevei og viser til forslag om 200 mill. kroner som en tilskuddsordning til dette formålet. Disse medlemmer mener dette skal være en søkbar pott der kommuner og fylker som selv prioriterer skoleveier, kan få bidrag til å finansiere prosjektene. Trygg skolevei er viktig for alle trafikanter.

Vil redusere avgiftene

Disse medlemmer vil redusere avgiftsbelastningen for kjøretøy og drivstoff. Dette vil bety mye for både folks og bedrifters økonomi i en tid der mange opplever at det har blitt vanskelig å få endene til å møtes som følge av høye priser. Når flere får økonomisk mulighet til å skaffe seg en nyere bil, vil det også gi bedre trafikksikkerhet, da nye og større biler er tryggere. Disse medlemmer viser til forslag om å fjerne gammel vektkomponent i engangsavgiften slik at ingen lenger må betale avgift for egenvekt på kjøretøy 2 ganger.

Kutter bompenger

Det er et offentlig ansvar å bygge og vedlikeholde veinettet. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle all innkreving av bompenger og vil slette bompengegjeld. Brukerbetaling på ferger er også en form for bompenger, og Fremskrittspartiet foreslår å halvere fergetakstene. I budsjettet for 2024 viser disse medlemmer til forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett om å kutte bompenger som vil bety at bilistene fra 2024 slipper å betale på følgende strekninger:

Disse medlemmer vil fortsette utbyggingen av InterCity og vil prioritere Vestfoldbanen som er strekningen med mest persontrafikk i landet. Disse medlemmer viser til at en utbygging av dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord vil gi en solid kapasitetsvekst på Vestfoldbanen, og disse medlemmer viser til forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett om å bevilge 90 mill. kroner for å forberede denne utbyggingen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen varsler at det i transportsektoren skal legges vekt på vedlikehold. Regjeringens forslag til vedlikeholdsbudsjett er en stor skuffelse der riksveinettet øker etterslepet med 1,2 mrd. kroner og jernbanen får økt etterslep på 1,7 mrd. kroner i 2024. Disse medlemmer viser til forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett om 500 mill. kroner ekstra til jernbanevedlikehold som et ledd i en opptrapping for å bringe det store vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastrukturen under kontroll.

Luftfart

Disse medlemmer mener at norsk luftfart skal ha rammebetingelser som er på linje med nabolandene våre. Disse medlemmer mener regjeringen over tid har forverret betingelsane for luftfarten som kommer på toppen av utfordringen med prisvekst på energivarer. Regjeringen har innskrenket taxfree-ordningen som er et viktig finansieringsgrunnlag for norske flyplasser, både Avinor og private lufthavner. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere fikk fjernet flypassasjeravgiften. Arbeiderpartiet–Senterpartiet-regjeringen har gjeninnført avgiften som har som premiss at flytrafikken skal reduseres. Når så flytrafikken faller, vil regjeringen øke andre lufthavnavgifter for å kompensere inntektsbortfallet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett med forslag om å fjerne flypassasjeravgiften samt forslag om å reversere regjeringens innskrenkninger i taxfree-ordningen. Dette vil gi grunnlag for at flere kan bruke flytilbudet og et styrket økonomisk grunnlag for lufthavnene.

Kyst

Disse medlemmer viser til at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på fyrbygninger, og disse medlemmer mener at denne viktige delen av kystinfrastrukturen og historien ivaretas, og Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett 10 mill. kroner øremerket slikt vedlikehold i 2024.

Posten

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til en betydelig økt subsidiering av Posten for 2024. Disse medlemmer er bekymret for konkurransesituasjonen i postmarkedet når en utvalgt aktør oppnår så stor grad av skattebasert finansiering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i sitt alternative budsjett om å redusere økningen i subsidier og forutsetter at Posten løser oppgaven med mindre bruk av skattepenger.

Numedalsbanen

Disse medlemmer mener at Numedalsbanen, som en av Norges eldste jernbanestrekninger, fortsatt skal være en del av jernbanenettet. Disse medlemmer mener det må gjelde hele banestrekningen, også strekningen Flesberg–Rødberg. Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på norsk jernbanehistorie og at regjeringen heller enn å avvikle, bør stimulere til aktivitet på historiske baner som sesongdrift med veterantog. Disse medlemmer er kjent med at det er stor lokal vilje rundt å ta vare på Numedalsbanen og å få på plass drift av veterantog på banen. Disse medlemmer forventer at regjeringen legger til rette for at dette kan realiseres.

Veterankjøretøy

Disse medlemmer mener at veterankjøretøy skal være avgifts- og reguleringsfrie og viser til den store arbeidsinnsatsen og entusiasmen som mange tusen mennesker legger ned, ivaretar historiske kjøretøy og skaper mangfold på veiene. Disse medlemmer mener at en årsgrense på 20 år bedre reflekterer når et kjøretøy går fra å være et ordinært transportmiddel til å bli en kulturgjenstand. Definisjon som veterankjøretøy vil innebære fritak fra omregistreringsavgift og ordinær trafikkforsikringsavgift.

Disse medlemmer registrerer den viktige jobben som Skandinavisk Motorsykkel Museum på Magnor i Eidskog gjør. Museet bevarer og stiller ut motorhistoriske kjøretøy i tidsriktige kulisser og miljøer, slik at de blir tilgjengelige for allmennheten. Museet har motorsykler som er helt fra 1902 og fram mot 1990. Hele 180 motorsykler tas vare på og vises frem. Det er en rekke aktiviteter ved museet i tillegg til vanlige utstillinger. Disse medlemmer er tilfreds med at det finnes slike museer som gjør at motorhistoriske kjøretøy blir gjort synlige for publikum og vil påpeke viktigheten av at slike blir ivaretatt.

Utbedringsstrekninger

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste som kan gjøres for trafikksikkerheten med begrensede ressurser, er små utbedringer på eksisterende veinett. Disse medlemmer vil ha fortgang i utbedringsarbeidet på veinettet og viser til forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett om ekstrabevilgning for å kunne starte følgende utbedringsarbeider i 2024 som er klare til oppstart, men ikke prioritert av regjeringen:

Disse medlemmer viser til forslag i Fremskrittspartiets alternative budsjett om ekstra bevilgninger til rassikring. Det er et stort etterslep på rassikringsarbeidet, og dette handler om folks trygghet og sikkerhet på veien. Disse medlemmer viser til følgende skredsikringsprosjekter som er klare for utbedring i 2024, ikke prioritert av regjeringen, men som disse medlemmer vil igangsette snarest:

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Stortinget har et stort ansvar for å sikre gode og miljøvennlige transportløsninger. God infrastruktur er viktig for levende lokalsamfunn og folks daglige liv. Hensynet til klima, ressursbruk og arealnedbygging må tillegges avgjørende vekt i alle avgjørelser.

Transporten man planlegger for, må ikke kun møte et kommende transportbehov, men også et behov for omstilling til nullutslippssamfunnet. Transportsektoren står for om lag en tredel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal mer enn halveres innen 2030. For å få til dette er det nødvendig med en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettforslag vil legge til rette for gående, syklende og andre myke trafikanter, og for en større satsning på jernbanen og kollektivtrafikken. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett vil prioritere de store pengesummene til jernbane, kollektiv og til gang- og sykkelveier samt til trygge hverdagsveier og skoleveier. Den langt større bevilgningen til miljøvennlig transport enn i regjeringens forslag foreslås finansiert ved kutt i miljøfiendtlige motorveiprosjekter.

Sosialistisk Venstreparti vil intensivere arbeidet med vedlikehold og av jernbane og vei. Dette medlem mener man må redusere etterslepet på jernbanen år for år og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor man setter av 800 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett i 2024. I dette ligger det penger til å sikre gjenåpningen av Randkleiv bru på Dovrebanen så fort som mulig. Det er godt kjent at fylkesveinettet i store deler av landet er i svært dårlig forfatning. Dette medlem vil påpeke viktigheten av å ta igjen etterslepet på fylkesvei for å sikre trygg ferdsel i hele landet. Dette medlem vil understreke at å ta vare på eksisterende infrastruktur er helt vesentlig i omstillingen til et nullutslippssamfunn.

Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret for sosial dumping i transportsektoren. For å få bukt med problemet mener dette medlem at jernbanereformen må reverseres, oppsplittingen av jernbanen må stanses, og det må iverksettes tiltak for å stoppe sosial dumping i luftfarten og på norske veier. Frislippet i drosjenæringa må reverseres. Dette er helt nødvendig for å sikre en seriøs næring med gode arbeidsforhold, og at folk kan leve av å kjøre drosje.

Mer jernbane og mindre fly og motorveier

Sosialistisk Venstreparti vil at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Nordmenn reiser mer med fly innenlands enn innbyggere i de fleste andre europeiske land. Ut fra klimahensyn må bruk av fly reduseres radikalt. Samtidig er det viktig å sikre et godt flytilbud på kortbanenettet. Dette medlem mener utfordringene i Avinor ikke må gå ut over flytilbudet i distriktet.

Jernbanen må utgjøre et konkurransedyktig alternativ til flytrafikken mellom de store byene, landsdelene og til utlandet. Dette medlem ønsker å skape et attraktivt og landsdekkende togtilbud for passasjerer og gods. Sosialistisk Venstreparti mener det haster å bygge ut flere jernbaneprosjekter, som modernisering av Bergensbanen og full utbygging av InterCity med dobbeltspor hele veien til Lillehammer, Skien og Halden. Dette medlem vil trekke frem at det er viktig å opprettholde rasjonell fremdrift for Stokke–Sandefjord på Vestfoldbanen. Sosialistisk Venstreparti har satt av 90 mill. kroner til dette i sitt alternative budsjett. Dette medlem viser også til viktigheten av fortgang i arbeidet med opprusting av Tinnosbanen og Ålgårdbanen, ny jernbanetunnel i Oslo, og oppgradering av Ofotbanen og Kongsvingerbanen. Dette medlem mener at en nedleggelse av Numedalsbanen per nå ikke er aktuelt og vil ødelegge for det pågående arbeidet med å planlegge for framtidig ordinær- eller museumsbanedrift. Dette medlem mener den nye KVU-en for Nord-Norgebanen må vurderes i sammenheng med Nasjonal transportplan. Dette medlem mener det er utilstrekkelig å konkludere med at prosjektet ikke skal realiseres. På sikt må flytrafikken mellom de store byene i Norge erstattes med høyhastighetstog. Høyhastighetstog er et viktig middel for å få ned klimagassutslipp, og derfor mener dette medlem at det trengs en ny høyhastighetsutredning for jernbanen.

Dette medlem viser til det store vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane. Vedlikehold må få forrang, også i jernbanesektoren. En viktig forklaring på behovet for vedlikehold er andelen gamle enkeltspor og komponenter. I tillegg fører økt trafikkvekst og mer ekstremvær til økt vedlikeholdsbehov. Jo lengre man venter, jo dyrere blir det å ta igjen etterslepet på jernbanen. Regjeringen bevilger i sitt forslag til budsjett penger til oppbyggingen av Randkleiv bru på Dovrebanen. Dette medlem mener det er svært viktig at en ny bru kommer på plass så raskt som mulig for å gjenetablere gods- og persontrafikk på strekningen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har satt av 800 mill. kroner til vedlikehold av jernbanen i sitt alternative budsjett og mener regjeringen bør utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen 2030.

Dette medlem mener det er på høy tid å elektrifisere de gjenværende jernbanestrekningene i Norge. Dette medlem mener regjeringen må sette i gang arbeidet med å elektrifisere Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. Sommerens ekstremvær har vist oss Rørosbanens viktige funksjon. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes av 100 mill. kroner til krysningsspor og oppstart av arbeidet med elektrifisering av strekningen.

Gods

Dette medlem viser til at gods på bane stadig taper i forhold til gods på vei. At godstrafikken vris over på sjø og jernbane er et svært viktig tiltak for å kutte klimagassutslipp. Dette medlem mener likevel at støtteordningen for gods på bane bør bli flerårig for å sikre større forutsigbarhet for selskapene. Dette medlem mener arbeidet med å etablere en ny grønn godskorridor mellom Oslo, Bodø, Harstad og Tromsø må videreføres. Dette medlem mener det er et stort potensial i å øke godstransporten på jernbane og sjø og ønsker en strategisk satsing på dette.

Kollektivtransport, sykkel og gange

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det er satt av 550 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener det er vesentlig å tilgjengeliggjøre miljøvennlige transportformer i omstillingen til et nullutslippssamfunn. I en tid der flere har mindre å rutte med er det svært viktig at det ikke går ut over folks evne til å benytte seg av kollektivtransport. Dette medlem viser til at gjennom belønningsordningene vil Sosialistisk Venstreparti sette av 300 mill. kroner mer enn regjeringen til bedre og billigere kollektivtransport i byområdene. I tillegg ønsker Sosialistisk Venstreparti å halvere prisen på barnebillett på tog og innføre halv pris på tog for studenter. Dette medlem vil også vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 100 mill. kroner mer enn regjeringen til flere og bedre sykkel- og gangveier.

Det opprettes stadig flere hjertesoner, eller bilfrie soner, rundt skoler. Dette medlem mener arbeidet er vesentlig for å sikre trygge skoleveier for barn og unge og viser til at Sosialistisk Venstreparti har satt av 150 mill. kroner i sitt alternative budsjett til tryggere skoleveier, inkludert økt tilskudd til arbeidet med hjertesoner.

Dette medlem mener også at den nasjonale TT-ordningen bør trappes opp til å omfatte alle fylker. De som trenger tilrettelagt transport, har rett til og er avhengige av en god ordning. Alle brukere skal ha tilgang på samme tjenester uavhengig av hvor i landet de bor. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 50 mill. kroner mer enn regjeringen for å sikre fremgang i opptrappingen av ordningen.

Utslippsfri transport

Selv med en storstilt kollektivsatsing vil flere fremdeles trenge bil, og det er avgjørende av veitransporten kommer raskest mulig over på fornybart drivstoff. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt. Sosialistisk Venstreparti vil gi fritak for elvarebiler i bomringen og øremerker 700 mill. kroner til nullutslippsløsninger for lastebiler gjennom Enova i sitt alternative budsjett.

Elektrisk drevne ferger er på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder nullutslipps lastebiler og anleggsmaskiner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil dette medlem fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp. Dette medlem vil understreke viktigheten av å kompensere fylkeskommunene for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger og hurtigbåter innebærer. Fylkene som har gått foran, må også få tilstrekkelig kompensasjon.

I tillegg mener Sosialistisk Venstreparti at Norge kan bli et foregangsland for innfasing av elektriske fly, slik Norge har blitt det på elbiler og elferger. Mye ligger til rette for det, nemlig tilgang på elektrisk kraft, gode teknologimiljøer og et næringsliv som ser mulighetene.

Dette medlem mener det også er viktig å kreve nullutslippsløsninger i vei- og jernbaneutbygginger i tillegg til å redusere mengden materialer. Dette vil redusere klimagassutslippene og samtidig bidra til omstilling og utvikling av grønn industri.

Trygge bruksveier, ikke overdimensjonerte og miljøfiendtlige motorveier

Nye motorveier skaper mer privatbilisme, økte klimagassutslipp, naturødeleggelser og koster mye penger som heller kunne vært brukt på miljøvennlig transport. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti skrote miljøfiendtlige samferdselsprosjekter som fergefri E39 på Vestlandet og E18 Vestkorridoren ut fra Oslo, som vil skape økt privatbilisme og mer kø inn mot byene. Dette medlem vil også trekke frem E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat i Innlandet som et svært miljøfiendtlig motorveiprosjekt som må stanses. Planene om ny E6 Berkåk–Vindåsliene i Trøndelag må nedskaleres. Sosialistisk Venstreparti vil heller bruke pengene på miljøvennlige transportløsninger og på å sikre de smale og farlige veiene mellom fergene, og annen trafikksikring og utbedring av eksisterende riks- og fylkesveier i distriktene. Dette medlem mener også Nye Veier AS må avvikles.

Dette medlem mener dagens prioriteringer av veiprosjekter er feil. I dag har vi alt for mange farlige strekninger, og etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene vokser. Forskjellen på veistandard mellom fylkesvei og riksvei øker stadig, og antall ulykker har også hatt mindre nedgang på fylkesveiene enn på riksveiene. Likevel blir stadig flere firefelts motorveier prioritert framfor livsnødvendig ras- og skredsikringsprosjekter. Dette medlem mener det er svært viktig at sikring av Røldalstunnelen og Sørfoldtunnelene settes i gang snarest. I tillegg viser dette medlem til at det må prioriteres fremgang i fellesprosjektet Arna–Voss. For å sikre slik fremgang foreslår Sosialistisk Venstreparti 300 mill. kroner til dette prosjektet i sitt alternative statsbudsjett for 2024.

I de nylig innførte endringene i veinormalene endres terskelen for smal firefeltsvei, men innslagspunktet for større firefeltsvei forblir uendret. Dette medlem mener dette er svært uheldig ettersom etablering av firefeltsveier fører til økt nedbygging av natur og større klimagassutslipp. Også Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at fartsgrensene på motorveier må begrenses til 100 km/t om man skal unngå mer enn 1,5 graders oppvarming. Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide å legge bort prinsippet om firefelts motorveier med fartsgrense 110 km/t, og heller satse på 2/3-feltsveier med midtdeler, som både er bedre for miljøet og trafikksikkerheten.

Å forbedre sikkerheten på veiene for å unngå ulykker må prioriteres høyt. Dette medlem mener trafikksikkerheten i E10 Flyplasskrysset ved Harstad/Narvik lufthavn må følges opp. Dette medlem viser til den økende mengden dødsulykker på norske veier og vil peke på viktigheten av at nullvisjonen for antall drepte i trafikken videreføres.

Kyst

Dette medlem mener det er viktig at havner og farleder utbedres og tilrettelegges for mer miljøvennlig transport. Den statlige finansieringen av fiskerihavnene må styrkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å sette av 35 mill. kroner ekstra til effektive og miljøvennlige havner.

Post

Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre et godt posttilbud over hele landet. Dette medlem mener det er uheldig at regjeringens forslag til budsjett vil medføre mindre hyppig postlevering i distriktene.

Bedre samferdselsutredninger

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å raskt få på plass bedre samferdselsutredninger. For eksempel må både indirekte utslipp fra materialbruk og utslipp fra nedbygging av myr og andre arealendringer inkluderes. Dette medlem mener at det bør nedsettes et bredt sammensatt ekspertutvalg for å utrede nye, mer bærekraftige modeller for samfunnsøkonomisk lønnsomhet i samferdselsprosjekter. Dette medlem mener Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 må ha som mål å redusere arealbruken og forhindre redusert karbonbinding i jord. Den nye transportplanen må ta utgangspunkt i NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp, samt Transportøkonomisk institutts anbefalinger om planlegging for å kutte klimagassutslipp.

Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at transport er en av de største kildene til utslipp av klimagasser i Norge med et direkte utslipp på over 16 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2022. En tredjedel av de norske klimagassutslippene kommer fra transport. Dette medlem påpeker at det aller meste av dette utslippet kommer fra veitransport med over åtte millioner tonn CO₂-ekvivalenter, men det er også utslipp fra fiskebåter, motorredskaper, og innenriks luftfart og sjøfart. Utslippene fra transport er over 25 pst. høyere enn de var i 1990.

Dette medlem understreker at utslippene fra transportsektoren minst må halveres innen 2030, sammenlignet med 2005, for at vi skal nå klimamålet. Da trengs det velfungerende, miljøvennlige transportløsninger.

Dette medlem påpeker at det også er knyttet en rekke indirekte utslipp til transportsektoren, blant annet ved at areal bygges ned. Dette medlem viser til Naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember 2022 og påpeker at denne vil få konsekvenser for planleggingen og den videre utviklingen av transportsektoren i Norge.

Dette medlem påpeker at transport også henger sammen med andre miljøutfordringer, som lokal luftkvalitet og støy, og forurensning fra mikroplast og veisalt. Dette medlem påpeker at transportsystemet samtidig er viktig for rammebetingelsene for næringslivet.

Dette medlem vil satse på miljøvennlige alternativer som elektrisitet, avansert biodrivstoff, biogass, grønn ammoniakk og utslippsfritt hydrogen. Miljøvennlig transport er nøkkelen til å kutte utslipp.

Dette medlem er opptatt av at transporttilbudet skal være miljøvennlig, effektivt, trygt og rimelig. Hvilken transportløsning som er riktig, varierer fra sted til sted. Det bør ikke satses på én teknologi eller én løsning, men på noen grunnleggende prinsipper.

Dette medlem viser til at Venstre prioriterer jernbane, kollektivtransport og gang- og sykkelveier i sitt budsjettforslag. Dette medlem understreker at sykkel og kollektivtransport er viktig for frihet i egen hverdag, det gjelder spesielt for barn, unge, pendlere og studenter. Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag ikke adresserer de utfordringene kollektivtransporten står overfor når det gjelder den ekstraordinære prisveksten. Dette medlem påpeker at kostnadsveksten for kollektivtransporten er forventet å bli høyere enn prisveksten for øvrig, og dette medlem er bekymret for at det vil gå ut over rutetilbudet over hele landet. Dette medlem påpeker at fylkeskommunene også må prioritere mer penger til kollektivtransport, men mener staten bør bidra for å sikre at tilbudet ikke kuttes. Dette medlem viser til at dette, sammen med lavere billettpriser for kollektivtransport, er en prioritet for Venstre som derfor foreslår å øke bevilgningene til kollektivtransport med 500 mill. kroner i sitt alternative budsjett, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette vil gi lavere billettpriser og bedre tilbud for kollektivtransporten. Venstre ønsker bedre kollektivtransport fordi et godt kollektivtilbud fører til flere reisende og økt mobilitet for dem med dårligst råd.

Dette medlem mener det må bli enklere å leve miljøvennlig om vi skal få folk med på klimaomstillingen. Når den klimavennlige løsningen også blir den billigste og mest praktiske, vil flere reise utslippsfritt.

Dette medlem påpeker at transportsektoren totalt sett står for 33 pst. av det totale klimagassutslippet i Norge. Veitrafikken står for omtrent halvparten av disse utslippene, men sjøfart og fiske er også viktige utslippskilder. Dette medlem understreker at utslippene fra transport økte kraftig fra 1990 og frem til 2014, og at utviklingen snudde etter det. Utslippene fra personbiler har gått ned siden 1990, mye takket være den vellykkede elbilpolitikken. Dette medlem påpeker at regjeringen kraftig har svekket elbilpolitikken, samtidig som den har gjort det mer attraktivt å velge fossilbil. Det ødelegger konkurranseforholdet mellom elbil og fossilbil, og setter målet om kun salg av nullutslippsbiler og lette elvarebiler i 2025 i fare. Dette medlem påpeker at regjeringen i tillegg har fjernet støtteordninger for lette elvarebiler og tyngre kjøretøy på el og biogass, og mener dette gjør at innfasingen av utslippsfrie kjøretøy i veitransporten går saktere.

Dette medlem viser til Innst. 2 (2023–2024) og Venstres alternative statsbudsjett, der bilavgiftene foreslås lagt om, sammenlignet med regjeringens budsjett, for å sikre at elbil fortsatt er et betydelig mer attraktivt valg enn fossilbil.

Dette medlem understreker at det er avgjørende for klimamålet og miljøet at vi når alle målene fra Nasjonal transportplan 2018–2029 som videreføres i Meld. St. 20 (2020–2021) om at:

• nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025

• nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025

• innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy

• innen 2030 skal varedistribusjonen i de største bysentrene foregå med tilnærmet nullutslipp.

Dette medlem viser videre til Miljødirektoratets Klimatiltak i Norge mot 2030 som påpeker at enkelte av målene fra Nasjonal transportplan 2022–2033 må strammes inn dersom man skal nå klimamålet i 2030. De foreslår blant annet at 100 pst. av alle tyngre elvarebiler skal være elektriske i 2027 og at 100 pst. av nye lastebiler buker nullutslippsteknologi eller biogass i 2030. Dette medlem mener regjeringen må stramme opp disse målene, senest når ny Nasjonal transportplan legges fram.

Dette medlem påpeker at innblanding av biodrivstoff er en stor driver for utslippskutt fra transportsektoren, i tillegg til at kjøretøyene har blitt mer effektive. Dette medlem understreker at avansert biodrivstoff er en knapp ressurs som kun bør brukes der det er mest nødvendig, og det ikke finnes alternativ teknologi. Dette medlem viser til regjeringens budsjettforslag som blant annet løses med økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren, ut over det som ble vedtatt i Klimaplan 2021–2030. Dette medlem mener økt bruk av biodrivstoff ut over det som ligger i Klimaplan 2021–2030 ikke bør gjennomføres, og at det heller må satses på teknologi som elektrifisering.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der vedlikehold av eksisterende veier og jernbane, i tillegg til utbygging av nye og trygge stamveier, prioriteres. Venstre foreslår å sette av én mrd. kroner mer til vedlikehold av fylkesvei enn regjeringen gjør i sitt budsjettforslag. Dette medlem mener dette er et svært viktig tiltak for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten over hele Norge, og spesielt i distriktene. Dette medlem påpeker at Rådgivende Ingeniørers Forening i en rapport fra 2021 anslo at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene alene er på om lag 700 mrd. kroner. Fylkesveiene har et så omfattende vedlikeholdsetterslep at det er vanskelig å kunne se at dette kan tas igjen uten noe økt statlig finansiering.

Dette medlem er opptatt av at flere veier må få gul midtstripe, og færre veier må ha hull, sprekker eller være for smale til at to biler trygt kan passere hverandre. Dette medlem mener derfor det er rett å investere mer i fylkesveinettet for å sikre varetransport og framkommelighet i distriktene.

Dette medlem påpeker at FOT-rutenettet utgjør et viktig kollektivtiltak i distriktene. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde flytilbudet og sikre ikke-kommersielle ruter med lavere priser enn i dag, gjennom offentlige rutekjøp der det ikke finnes gode alternativ til fly. Dette medlem støtter derfor regjeringens satsning på lavere flypriser i distriktene. Dette medlem påpeker at det samtidig er viktig å sikre at disse reisene blir mest mulig miljøvennlige og at det må legges til rette for å drifte kortbanenettet med elfly så raskt som mulig.

Dette medlem påpeker at hverdagen blir mer og mer digitalisert. For at folk skal ha friheten til å bestemme hvor de skal bosette seg, ta utdanning og arbeide, må vi sikre full bredbåndsutbygging i hele landet. Derfor satser Venstre på dette. Videre gir digitale løsninger frihet til å la være å reise, og digitaliseringen av samfunnet påvirker derfor folks reisemønstre. Digitalisering og muligheten for å i større grad jobbe hjemmefra kan dessuten bidra til kutt i klimagassutslipp, ved at reisebehovene reduseres. Dette medlem påpeker at digitaliseringen av samfunnet i hovedsak er svært positivt, men merker seg at det skaper utfordringer for noen. Dette medlem mener det er viktig at samfunnet organiseres på en slik måte at det inkluderer alle.

Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 1300 dekker Samferdselsdepartementets driftsutgifter samt tilskudd til nasjonale og internasjonale organisasjoner. Bevilgningen er fordelt på post 1 driftsutgifter, post 70 som er tilskudd til internasjonale organisasjoner, samt post 71 som i stor grad omhandler tilskudd til organisasjoner på trafikksikkerhetsområdet. Inntekter på kap. 4300 gjelder refusjoner fra Utenriksdepartementet. Komiteen viser til at bevilgningsbehovet for Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner og programmer på transportområdet er økt med 22 pst. som følge av økte valutakurser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at de tidligere regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har gjennomført et uansvarlig frislipp når det gjelder drosjeløyver, og gjennomført en ikke-faglig begrunnet deregulering av drosjemarkedet. Flertallet ønsker en drosjepolitikk som gir et bedre tilbud til publikum, forutsigbare priser, trygge arbeidsplasser, bedre lønnsomhet i næringen, forutsigbare skatteinntekter til samfunnet og bedre transporttilbud for de syke, eldre og bevegelseshemmede i distriktene. Flertallet viser til det regjeringsnedsatte drosjeutvalget som skal vurdere hvordan Stortingets anmodning til regjeringen om å gjeninnføre sentraltilknytningsplikt, driveplikt og antallsregulering i drosjenæringen skal følges opp. I tillegg viser flertallet til i budsjettforliket:

«Stortinget ber regjeringen i løpet [av] 2024 om å innføre midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn i områder også uten eneretter for å gjenopprette tilliten til drosjeprisene, så fremt dette er mulig.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs drosjereform som skulle sikre et mer velfungerende marked der det skulle være lettere for nye aktører å etablere seg. Etter reformen har tilbudet blitt bedre og billigere når man bestiller tur i app, men prisforskjellene har økt dersom man tar en taxi på gata. Disse medlemmer er helt enig i at det ikke skal være slik. Disse medlemmer mener at vi må fortsette jobben med å forbedre drosjemarkedet, både for kundene og sjåførene, og samtidig sikre at det legges til rette for innovasjon og fornyelse. Drosjemarkedet skal fungere godt i hele landet. Disse medlemmer viser videre til Drosjeutvalget som har foreslått en plikt til å være tilknyttet en sentral, men at det samtidig åpnes for flere typer drosjesentraler. Det sikrer at app-formidlere enten kan bli sentraler, eller fortsette som før, men med drosjene knyttet til en annen sentral. Disse medlemmer mener derfor forslaget vil sikre at man beholder effektive formidlere gjennom apper, men samtidig at drosjeeierne betaler den skatten de skal. Sentralene skal også sikre at en tilstrekkelig andel av drosjene er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Den tilknytningsplikten som var før reformen, var et betydelig etableringshinder, og den støttes heller ikke av Drosjeutvalget.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.