Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt på kommunal- og forvaltningskomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2023–2024) 6. oktober 2023 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) 10. november 2023. Komiteen viser til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet 3. desember 2023 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2024. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023, med vedtak samme dag om nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 under rammeområde 1 (Statsforvaltning), rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) og rammeområde 18 (Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.) etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2023–2024). Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt kommunal- og forvaltningskomiteen.

Komiteen viser til at den avholdt muntlig høring i saken 23. og 24. oktober 2023. Komiteen viser videre til vedlagte kopi av rettebrev fra Finansdepartementet av 6. november 2023.

Oversikt over anmodningsvedtak under komiteens ansvarsområde. Utdrag av tabeller fra Prop. 1 S (2023–2024)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Støres rapportering på ulike anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2023–2024). Disse medlemmer velger å særskilt kommentere anmodningsvedtak nr. 667 og 452 punkt 5 i denne saken, men påpeker at anmodningsvedtak som ikke er omtalt, ikke med det anses som tilstrekkelig fulgt opp. Disse medlemmer viser for øvrig til at endelig behandling av anmodningsvedtakene vil finne sted i Meld. St. 4 (2023–2024) i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Disse medlemmer viser i den anledning også til kommunal- og forvaltningskomiteens uttalelse, som vil bli gitt som en del av kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 4 (2023–2024).

Vedtak 35 nr. 54 (2021–2022) Bustader for studentar i kommunale arealplanar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at vedtak 35 nr. 54 (2021–2022) lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag til endringer i plan- og bygningsloven om at studentboliger blir et eget formål i kommunale arealplaner, innen utgangen av 2022.»

Fleirtalet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet meiner det er nødvendig å kartlegge verknadene av eit lovforslag meir for å kunne konkludere om departementet skal sende eit lovforslag på høyring. Fleirtalet viser til at dette ifølgje vedtaket skulle vore gjort innan utgangen av 2022. Fleirtalet viser til semje om at regjeringa skal gjennomføre dei nødvendige vurderingane for å kunne sende eit forslag på høyring innan revidert nasjonalbudsjett 2024.

Vedtak 88 (2022–2023) Husleigelovutval

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at vedtak 88 (2022–2023) lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Fleirtalet viser til at husleigelovutvalet er sett ned. Fleirtalet meiner likevel oppmodingsvedtaket ikkje kan utkvitterast før ny lov har blitt fremja for Stortinget i løpet av inneverande periode.

Vedtak 452 punkt 5 (2022–2023) Materialbankar for ombruk av byggevarer

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til stortingsvedtak 452 punkt 5 (2022–2023), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer, i samarbeid med aktører i bransjen og øvrige nordiske land.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har satt i gang pilotprosjekter om samordning og inngått et klimapartnerskap med anleggs- og eiendomsnæringen, men bemerker samtidig at disse tiltakene som presenteres ikke er i samme skala som forslaget la opp til. Disse medlemmer viser til at det er uavklart hva som inngår i klimapartnerskapet med anleggs- og eiendomsnæringen, og at etablering av materialbanker foreløpig ikke inngår i dette samarbeidet. Disse medlemmer bemerker også at Samordningsrådet for digitalisering i byggenæringen ble etablert under regjeringen Solberg, og at en etablering av en materialbank ikke er en naturlig oppgave for rådet. Disse medlemmer viser til at forslaget handlet om å få flere aktører til å samarbeide om etablering av flere materialbanker, og at dette aktivt skulle legges til rette for.

Vedtak 667 (2022–2023) Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Vedtak 667 (2022–2023), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Disse medlemmer merker seg at departementet mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Disse medlemmer er uenige med departementet i den vurderingen. Disse medlemmer mener det er et selvstendig mål å flytte makt og myndighet ut av Oslo og ut i hele landet. Det er viktig for å sikre gode tjenester og spre makt og kompetansearbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor statlige arbeidsplasser bør lokaliseres i både større og mindre byer, og at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Disse medlemmer mener det primære målet er å sørge for økt utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Disse medlemmer mener regionbyene, for eksempel Bergen, Trondheim og Stavanger, spiller en viktig rolle for vekst og verdiskaping i hele landet og for å bidra til vekst i sitt omland. Sammen med kommuner i distriktene rundt, er regionbyene viktige for å skape gode, sterke regioner og for å hindre sterkere sentralisering til det sentrale Østlandsområdet. Disse medlemmer mener regjeringens nye statlige retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser undergraver regionbyenes rolle og i praksis kan bidra til å svekke regionenes vekstkraft. Disse medlemmer merker seg at departementet i oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket viser til at praktiseringen av retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser fortsatt likestiller Oslo og de ulike storbyområdene i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen påstår at de ikke har innført en sidestilling av Oslo med de andre store regionbyene. Disse medlemmer viser til at regjeringen har endret de statlige retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, hvor det er nevnt at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel ikke skal lokaliseres i Oslo eller de andre store byene. Disse medlemmer mener denne endringen av de statlige retningslinjene for lokalisering innebærer en sidestilling, og viser til at et flertall i Stortinget mener dette. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreløpig ikke har fulgt opp vedtak fattet av et flertall i Stortinget.

Vedtak 710 (2022–2023) Marine grunnkart

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til Prop. 1 S (2023–2024) Kommunal- og distriktsdepartementet og omtalen av Vedtak 710 (2022–2023). Vedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje fart på arbeidet med å lage marine grunnkart for alle norske fjordar og kystområde innafor grunnlinja.»

Denne medlemen viser til budsjettproposisjonen for 2024 og at det ikkje er sett av midlar til å vidareføre arbeidet med marine grunnkart. Det vil seie at institusjonane som var med på prosjektet, no truleg må legge arbeidet med marine grunnkart på is. At departementet fylgjer med, er ikkje å sette fart, men å sette på vent. Denne medlemen meiner det et er svært urovekkande at arbeidet med marine grunnkart stanser opp i ein situasjon der kommunane manglar skikkeleg verifisert kunnskap om sine marine areal, og stadig nye aktørar søkjer om å få ta sjøareala i bruk. Denne medlemen meiner at oppmodingsvedtaket ikkje er utkvittert av regjeringa.

Vedtak 931 (2022–2023) Bostøtte

Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at vedtak 931 (2022–2023) lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om endringer i bostøtteregelverket som gjør ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter.»

Flertallet viser til at det ikke er lagt frem forslag om endringer i bostøtteregelverket som gjør ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter. Flertallet viser til at ekspertgruppens rapport ble lagt frem våren 2022 og at regjeringen ikke har fremmet forslag til endringer ifm. statsbudsjettet for 2024 slik vedtaket forutsatte. Flertallet forutsetter derfor at regjeringen fremmer forslag snarest og senest i løpet av våren 2024.

Vedtak 930 (2022–2023) Bostøtte og trygdeutbetaling

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at vedtak 930 (2022–2023) lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen mister bostøtte som følge av etterbetalingen for de årlige trygdeoppgjørene.»

Fleirtalet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt instruks til Husbanken om å skjerme alle etterbetalingar i juni 2023, slik at ingen tapar bustøtte på etterbetalingar etter trygdeoppgjeret. I omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2022–2023) og i Prop. 1 S (2023–2024) skriv regjeringa at «Det er ikkje tilstrekkeleg greidd ut om og eventuelt korleis ei permanent skjermingsordning kan etablerast. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte». Fleirtalet viser til at oppmodingsvedtaket er tydeleg på at ingen skal miste bustøtte som følgje av etterbetalinga for dei årlege trygdeoppgjera. Fleirtalet forventar difor at ei permanent skjermingsordning kjem på plass før revidert nasjonalbudsjett 2024.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), for rammeområde 1.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan:

1. 1

   overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet

2. 2

   overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

IV

Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan omdisponere:

1. 1

   under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33

2. 2

   under kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45

3. 3

   under kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45

4. 4

   under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49

5. 5

   under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

V

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan:

1. 1

   følge opp fullmakter under andre departementer om oppstart av byggeprosjekt ved å:

   bestille og forplikte staten utover budsjettåret i disse investeringsprosjektene:	budsjettkapittel og post	innenfor en kostnadsramme på:
   NTNU Campussamling	kap. 1530 post 31	7 239 mill. kroner
   Rehabilitering av Bergen tinghus	kap. 2445 post 31	1 180 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. Kostnadsrammene er oppgitt i prisnivå per 1. juli 2024. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

1. 2

   følge opp allerede igangsatte byggeprosjekter ved å:

   bestille og forplikte staten utover budsjettåret i disse prosjektene:	budsjettkapittel og post	innenfor tidligere vedtatt kostnadsramme på:
   UiO Livsvitenskapsbygget	kap. 1530 post 33	13 014,9 mill. kroner
   UiO Vikingtidsmuseet	kap. 1530 post 33	3 903,4 mill. kroner
   Norsk havteknologisenter	kap. 1530 post 33	5 393,6 mill. kroner
   Oslo fengsel, avdeling Ullersmo	kap. 2445 post 33	642,7 mill. kroner
   Fagskole for brann- og redningspersonell	kap. 2445 post 33	746,0 mill. kroner
   Blått bygg ved Nord universitet	kap. 2445 post 33	638,8 mill. kroner
   22. juli-senteret	kap. 2445 post 33	541,9 mill. kroner
   Samlokalisert nybygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole i det samiske nasjonalteateret Beaivváš i Kautokeino	kap. 2445 post 33	536,5 mill. kroner
   Byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal	kap. 2445 post 33	23 971,5 mill. kroner
   Energiløsningen for nytt regjeringskvartal	kap. 2445 post 33	3 211,0 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. Kostnadsrammene er oppgitt i prisnivå per 1. juli 2024. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VI

Brukerutstyrsprosjektet for nytt regjeringskvartal, byggetrinn 1

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan bestille og forplikte staten utover budsjettåret for gjennomføring av brukerutstyrsprosjektet for prosjekt nytt regjeringskvartal, byggetrinn 1, innenfor tidligere vedtatt kostnadsramme på 351,9 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) på kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VII

Ombygging av Ring 1

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan følge opp ombygging av deler av Ring 1 i Oslo kommune ved å bestille og forplikte staten utover budsjettåret innenfor tidligere vedtatte kostnadsramme på 3 597 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) på kap. 1511 Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal, post 30 Ombygging av Ring 1. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VIII

Brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan:

• sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at de er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer

• foreta bestillinger og pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 400 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

X

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

1. 1

   postere til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen

2. 2

   føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen

3. 3

   føre utlegg som skal viderefaktureres og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen

4. 4

   føre innbetalinger fra oppdragsgiver som delfinansierer innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene blir nettoført på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

XI

Diverse fullmakter vedrørende eiendom

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024 kan:

1. 1

   godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner

2. 2

   godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49

3. 3

   korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 1 er fastsatt til 20 379 639 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet, og til Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Generelle merknader

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over seks år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enig om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er et budsjett som gir folk trygghet og bidrar til rettferdig fordeling. Budsjettet legger grunnlag for en helhetlig politikk for kommuner og fylker i hele landet, med mål om utvikling både for byområder og distrikter. Grepene i budsjettet bidrar til omstilling og fornying i offentlig sektor, som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. I en krevende tid med kraftig prisvekst, bidrar budsjettet til å få kontroll på prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett fordeler bedre, tar vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikrer at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Det er et tydelig mål å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Budsjettforslaget ruster Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og at arbeidstakere, bedrifter og offentlig sektor er klare for omstillingen også fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi, at det opprettes et eget Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og at digitalisering er et viktig politisk område for denne regjeringen. Norge skårer høyt på digital infrastruktur i internasjonale undersøkelser, og regjeringen har høye ambisjoner for digitalisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener vårt velferdssamfunn, med en stor og sterk offentlig sektor, må tilby brede universelle velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Disse medlemmer vil at offentlig sektor skal styres på grunnlag av verdier som tillit, åpenhet og samarbeid, og mener at gode og trygge velferdstjenester bygges best i et tett samarbeid mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov.

Disse medlemmer vil peke på at det likevel er for mange ansatte i velferdstjenestene som i dag i for stor grad må bruke tid og ressurser på papirarbeid, på kontrollrutiner og på å rapportere den samme informasjonen flere ganger. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler en tillitsreform i offentlig sektor som handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne og innbyggerne bedre velferd og bedre tjenester til rett tid. Arbeidet med tillitsreformen er en integrert del av regjeringens arbeid med å fornye og utvikle offentlig sektor. Reformen skal gjennomføres i tett samspill med partene i arbeidslivet, brukerorganisasjoner og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være tydelige og relevante, og tillitsreformen skal gi økt tillit og handlefrihet til førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, helsefagarbeiderne, politibetjentene og fastlegene.

Disse medlemmer viser til at tillitsreformen bygger på kortere beslutningslinjer og mer handlefrihet. Den innebærer også at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder og økt grad av byråkrati. Regjeringens mål er derimot å gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne. Frikommuneforsøkene som er utlyst og som mange kommuner har kommet med forslag til, skal gjennomføres i de kommende årene. Det er et utviklingsprosjekt basert på lokale initiativer og utvikling, og er en viktig del av tillitsreformen. Disse medlemmer imøteser dette arbeidet.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til et grønt, nyskapende og bærekraftig næringsliv, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha en videre satsing på en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det må legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og mener derfor at dette arbeidet må forsterkes i årene som kommer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen oppretter et nytt departement, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, fra og med 1. januar 2024. Disse medlemmer mener at en satsing på og prioritering av digitalisering ikke krever et nytt departement, men kan gjøres innenfor Kommunal- og distriktdepartementets organisering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg hadde to digitaliseringsministere uten å opprette et departement.

Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne. Disse medlemmer mener at ny teknologi må tas i bruk for at innbyggere og næringsliv skal kunne få gode offentlige tjenester også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at samarbeid på tvers av sektorer, offentlig og privat, vil være avgjørende for å kunne utnytte potensialet i digitaliseringen. Disse medlemmer mener at morgendagens behov for offentlig sektor ikke løses med gårsdagens løsninger, og påpeker på den bakgrunn at innovasjon i offentlig sektor er viktig.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig å legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at arbeidet med å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra må prioriteres. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlige ansatte, og gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og for kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer vil legge ned Statsforvalteren og overføre oppgavene til kommunene. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå, fremfor å legge seg opp i detaljer som naturlig hører til det lokale selvstyret.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner i å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater. Dette medlem mener det er viktig å gjennomføre en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å basere forvaltningen på tillit enn kontrollsystemer basert på New Public Management. Dette medlem mener dette må skje på både statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt på å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og rettigheter, men underfinansiering og rapportering. Dette medlem viser til at Nav-skandalen har avdekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstilte mennesker i møte med statlig forvaltning. Dette medlem mener rettssikkerheten til vanskeligstilte fortsatt er utsatt, og viser til at Datatilsynet 28. november 2023 varslet at de vil gi Nav et rekordstort gebyr på 20 mill. kroner på grunn av en rekke personvernlovbrudd, og at tilgangsstyringen og loggkontrollen er for dårlig. Dette medlem mener at rettsikkerhetsproblematikken gjør seg gjeldende på flere områder i både statlig og kommunal sektor, og at dette er noe regjeringen må ta på største alvor. Dette medlem viser til rapporten Rikets digitale tilstand 2023 som avdekker at én av fem opplever digitalt utenforskap i Norge. Dette medlemmener dette viser at det er viktig for rettssikkerheten å tilrettelegge for at ikke all saksbehandling og brukerkontakt skal foregå digitalt.

Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at en veldrevet statsforvaltning er viktig for å ivareta sentrale funksjoner i staten og det norske samfunnet. Dette medlem viser til at en forutsetning for det er en tillitsbasert styring av offentlig sektor heller enn mål- og resultatstyring. Dette medlem viser til at i løpet av de siste tiåras politiske trend har det skjedd omfattende endringer av organisasjons- og ledelsesformer i arbeidslivet, også innenfor staten. Dette har skjedd med metoder og modeller som er hentet fra New Public Management (NPM) og Human Resources Management (HRM). Offentlige etater og foretak drives i for stor grad som om de var kommersielle hvor bunnlinja er styrende, ikke tjenestene. Dette medlem mener New Public Management hverken fører til bedre eller billigere tjenester, men derimot fører det oftest til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og oppsplittede fagmiljøer. Dette medlem avviser New Public Management som organisasjonsmodell for offentlige tjenester. Dette medlem registrerer at regjeringen har varslet en tillitsreform i offentlig sektor og i staten. Dette medlem mener arbeidet med tillitsreformen haster å få gjennomført. Dette medlem mener en tillitsbasert styring av offentlig sektor ikke er forenlig med kontroll- og overvåkingsregimer knyttet til individuell arbeidsinnsats. Dette medlem mener det er bra at regjeringen har skrotet ABE-reformen, men mener det er riktig og viktig å følge nøye med om budsjettene i staten står i stil med de oppgavene som skal gjennomføres. Dette medlem mener det er riktig at oppgavene innenfor statlige virksomheter utføres i egenregi, og mener det må gjelde alle tjenester, fra renhold til IKT. Dette medlem mener det er riktig å jobbe for å holde kostnadene knyttet til et nytt regjeringskvartal i Oslo så lave som mulig.

Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det går fram at posten dekker driftsutgifter for kontoret, og at posten er økt med 10,9 pst., eller 10,587 mill. kroner sammenlignet med fjorårets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det går fram at posten skal dekke godtgjørelse til regjeringsmedlemmene, statssekretærene og politiske rådgivere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man foreslår å kutte i godtgjørelsen for medlemmer av regjeringen med 9,3 mill. kroner. Det tilsvarer om lag 20 pst. i statsministerens godtgjørelse og om lag 30 pst. reduksjon i andre regjeringsmedlemmers godtgjørelse, i tråd med forslag fra Rødt om godtgjørelsesstruktur for regjeringen. Dette medlem vil understreke at politikerlønningene over altfor lang tid har fått vokse seg for høye.

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det går fram at bevilgningen går til lønns- og driftsutgifter hos Regjeringsadvokaten og at posten er økt med 6,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser også til Regjeringsadvokatens årsrapport 2022 som kom i mars 2023, der det blir vist til at det fortsatt er en generell tendens til at rettssakene i snitt blir mer arbeidskrevende og tar lengre tid, og at kostnadene til advokater i samfunnet fortsetter å øke. Regjeringsadvokaten rapporterer at som følge av at Helsedirektoratet etter avtale prosederer en større andel av sakene om psykisk helsevern selv, kan Regjeringsadvokaten i større grad bruke ressursene på saker av større prinsipiell betydning for regjering og forvaltning.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det framgår at posten dekker inntekter i saker der staten blir tilkjent saksomkostninger.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

Det kongelige hus

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

Komiteen viser til at bevilgningene dekker apanasjen, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap. 1 utgjør 279,25 mill. kroner for 2024.

Post 1 Apanasje

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partienes generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte i apanasjen med 30 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og merker seg at bevilgningen er foreslått økt med 3 mill. kroner utover prisstigning grunnet lønn og drift av sikkerhetsrelaterte IKT-tiltak. Komiteen viser ellers til de respektive partienes generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å ikke øke bevilgningen til Det kongelige hoff fra 2023-nivået.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) om at bevilgningen skal dekke investeringer til nytt IKT-system for å forbedre IKT-sikkerhet. Det er foreslått 6 mill. kroner til prosjektet.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til drift og vedlikehold av private eiendommer.

Post 1 Apanasje

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås en bevilgning på 12,3 mill. kroner for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte i apanasjen med 30 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Post 71 Kommunale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Post 73 Fylkesorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen har vedtatt å opprette et nytt departement fra og med 1. januar 2024. Disse medlemmer mener at midlene heller kunne vært brukt på å gi innbyggerne bedre tjenester. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 reduserer post 1 med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt etterlyser en helhetlig plan fra regjeringen for å ta tilbake privatiserte tjenester i staten i egenregi. Dette medlem viser til at private tilbydere i stor grad benyttes til tjenester innen renhold, IKT, juridisk rådgivning på personalområdet og omstilling i statlig sektor. Dette medlem er av den oppfatning at mest mulig skal gjøres i egenregi i statlig sektor.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for å ta tilbake privatiserte tjenester i egenregi i statlig sektor samt å pålegge statlige virksomheter å redusere bruken av private tilbydere på områder der virksomhetene kan utføre oppgaver med egne ansatte.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 50 Forskningsmidler til Norges forskningsråd m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen forslår å kutte prosjektet «klart språk i juridisk utdanning». Disse medlemmer mener at et klart og forståelig språk i offentlig sektor er med på å styrke demokratiet og innbyggeres mulighet til medbestemmelse. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Universitetet i Oslo inngikk en tiårig intensjonsavtale i august 2016 med formål om å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved Det juridiske fakultet. En av effektene ville være at studenter som ble uteksaminert fra Det juridiske fakultet, ville ha utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster. Disse medlemmer viser til at det foreslåtte kuttet, og dermed å si opp intensjonsavtalen med UiO om klarspråk i juridisk utdanning og forskning, vil få som konsekvens at departementets støtte avsluttes to år og ni måneder tidligere enn opprinnelig planlagt. Disse medlemmer mener dette vil være svært uheldig og vil derfor ikke avslutte denne avtalen. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å øke satsingen på post 50 med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 51 Gjennomstrømmingsmidler til forskningsinstitutter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at buildingSMART er en arena for innovasjon og digitalisering av bygg- og anleggsnæringen som sikrer bedre flyt av digitale produktdata i byggenæringen. BuildingSMART er en pådriver for utvikling av digitale verktøy som kan brukes i planlegging, bygging eller drift av infrastruktur og bygningsmasse. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere en grønnere og mer digitalisert bygg- og anleggsbransje og viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har økt post 70 med 2 mill. kroner til buildingSMART sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen vil vise til at Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. Komiteen vil vise til at DSS leverer tjenester innenfor hovedområdene HR-tjenester, digitale tjenester, fasilitetstjenester (inkludert innkjøp) og vakt- og resepsjonstjenester (inkludert tekniske sikkerhetssystemer).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 1 med 23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2024.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 22 Fellesutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kap. 4510 (tidl. 3510) Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 3 Brukerbetaling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kap. 1511 Prosjekter knyttet til nytt regjeringskvartal

Post 25 Prosjektstyring, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 30 Ombygging Ring 1, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om å stanse bygging av det som med stor sannsynlighet er landets dyreste veitunnel per meter, men at stortingsflertallet, inkludert regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har motsatt seg dette. Statsbudsjettet for 2024 er antagelig siste mulighet til å stanse prosjektet før spaden stikkes i jorden, og Rødt foreslår derfor å gjøre dette i sitt alternative statsbudsjett. Oslo kommune har selv bedt om at byggeprosjektet stanses, blant annet med henvisning til det vedtatte lokale målet om 30 pst. trafikkreduksjon i hovedstaden. Statens vegvesen og Oslo kommune planlegger midlertidige tiltak i minst tre år når dagens tunnel stenges for trafikk, og det er et åpent spørsmål hvorfor disse midlertidige tiltakene ikke i stedet kan gjøres permanente eller at man i det minste kan teste dem ut for en periode, før man avgjør om ny tunnel egentlig trengs. Hvis ny tunnel bygges, vil åpningen av ny tunnel reelt sett innebære den største kapasitetsøkningen på veinettet i Oslo sentrum på en generasjon. Det planlagte byggeprosjektet er aldri blitt vurdert eller prioritert i Nasjonal transportplan, og det er ikke blitt gjort en ordinær samfunnsøkonomisk analyse av lønnsomheten.

Kap. 1512 Diverse fellestjenester

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 27 Sak- og arkivløsning, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Kap. 1520 Statsforvalterne (tidl. 525)

Komiteen viser til at Statsforvalteren er Kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Statsforvalterembetene utfører fagoppgaver for tretten departementer.

Komiteen registrerer at Statsforvalterens fellestjenester (STAF) har ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området for statsforvalterne.

Komiteen viser til at Statsforvalteren er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 1 med 68,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor Fremskrittspartiet foreslår å kutte 500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til mange kommuner opplever at Statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer mener kommunene selv er de beste til å ivareta politiske spørsmål og at flytting av makt fra staten til kommunene er med på å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at kommuner selv skal få bestemme over utvikling av næring og arealer dersom samfunnet skal lykkes med tilflytting til distriktene. Statsforvalterens innsigelsesmulighet i blant annet arealsaker eller åpningstider for handelsstanden er ødeleggende for lokal vekst. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å legge ned Statsforvalteren, som er en byråkratisk og tungrodd organisasjon, og kuttet viser en retning mot avvikling av Statsforvalteren slik vi kjenner den i dag. Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiet vil ha et organ som driver tilsyn med kommunene slik at folk kan klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skaper omsorg og trygghet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kap. 4520 (tidl. 3525) Statsforvalterne

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kap. 1530 (tidl. 530) Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapitlet som gjelder byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024). jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kap. 1531 (tidl. 531) Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige kongelige eiendommene som H.M. Kongen har disposisjonsrett til.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), og de respektive partienes generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte posten med 20 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), og de respektive partiers generelle merknader. I 2024 vil innvendig restaurering av Gamlehaugen og restaurering og rehabilitering av tverrfløy sør og nord i Stallgården, samt istandsettelse av Stallgårdens omkringliggende arealer ved Det kongelige slott bli prioritert. I tillegg kommer forberedelser til arbeid med utskifting av tak på sørlig fløy på Slottet og utbedring av Slottsplassen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte posten med 20 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 1533 (tidl. 533) Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at kapitlet omfatter forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegard, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer, Bygdøy kongsgård og det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia. Statsbygg skal utøve faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med vernemyndighetene. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep ved flere av eiendommene. Statsbygg utarbeider løpende tilstandsanalyser og har en plan for en bærekraftig kulturminnefaglig sikring av porteføljen i en 10-årsperiode (2020–2029). Det er fra 2019 satt av 35 mill. kroner årlig til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. I 2022 ble det utført vedlikeholdstiltak ved blant annet Stavern fort på Citadelløya, Munkholmen kommandantbolig og Håkonshallen. Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 27,9 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere av de historiske bygningene har dyre oppvarmingskostnader som ikke blir gjort noe med siden Stortinget har stemt ned Fremskrittspartiets forslag om makspris på strøm. Derfor er det en stor ekstrabelastning for drifterne av bygningene som staten bør bidra mer til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi strømstøtte til kulturhistoriske eiendommer og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til restaureringsarbeid ved eiendommene. I 2022 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, blant annet på Rosenkrantztårnet, staten sine eiendommer på Røros, rehabilitering av eiendommene på Bygdøy (Hengsenga og Villa Gjøa), Villa Stenersen, Munkholmen og Austråttborgen. Det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia ble ferdigstilt i 2022. Komiteen viser til at det i 2024 foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen. Bevilgningen skal blant annet gå til rehabilitering av bygningsmassen på Bygdøy kongsgård, Håkonshallen, ved Villa Stenersen og på Munkholmen.

Kap. 4533 (tidl. 3533) Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at på denne posten føres i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdøy kongsgård.

Kap. 1540 (tidl. 540) Digitaliseringsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 26 Stimulab, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å prioritere arbeidet for en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer viser videre til at Stimulab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. Stimulab skal prioritere prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har problemstillinger som lett faller mellom flere stoler, på grunn av sektoransvar, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet som for eksempel livshendelsene som er beskrevet i «Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025». Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å øke satsingen på post 21 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 71 IT-tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Kap. 4540 (tidl. 3540) Digitaliseringsdirektoratet

Post 3 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Kap. 1550 (tidl. 545) Datatilsynet

Komiteen viser til at Datatilsynet både har tilsyns- og ombudsoppgaver, der tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes opp.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet. Komiteen viser til at både tillit og sikkerhet er verdier som skal ivaretas i arbeidet med personvern. Komiteen ønsker å påpeke at teknologi og digitalisering kan utfordre personvernet, men at det også kan gi nye muligheter til å sikre personvernet.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kap. 1551 (tidl. 546) Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemndas oppgave er å behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet. Oppgaven er en del av den nasjonale håndhevingen av personvernregelverket. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), og de respektive partiers generelle merknader. Det foreslås i proposisjonen å bevilge 2,8 mill. kroner i 2024.

Kap. 1560 (tidl. 502) Tariffavtalte avsettinger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Statens forvaltningsbedrifter

Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024. Disse medlemmer viser til at byggingen av nytt regjeringskvartal har vært et kostbart byggeprosjekt. Disse medlemmer er opptatt av en ryddig prosess rundt prosjekteringen av byggetrinn 2 for nytt regjeringskvartal der man får et godt sluttresultat med en forståelig og nøktern pengebruk.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.