Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2022-2023

Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle anmodningsvedtak fra sesjonen 2022–2023 og alle anmodningsvedtak hvor rapporteringen ikke er avsluttet i forbindelse med den årlige behandlingen av stortingsmeldingen om anmodningsvedtak i kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 186 S (2022–2023). I budsjettproposisjonene angis det om departementet anser at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak kan avsluttes, eller om departementet planlegger å rapportere på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Melding om anmodningsvedtak legges frem samtidig med Prop. 1 S (2023–2024). Stortingsmeldingen gjengir omtalen som gis i departementenes budsjettproposisjoner.

Antallet anmodningsvedtak har variert noe mellom stortingssesjonene, og har jevnt over vært på et forholdsvis høyt nivå. Antall nye anmodningsvedtak i forrige stortingssesjon var høyere enn i 2021–2022, men det samlede antall vedtakspunkter var på samme nivå.

I tilbakemeldingene i Prop. 1 S (2023–2024) anser departementene at det samlet sett er utestående 410 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes. Det utgjør 14 pst. av alle anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2013–2014, som er det samme som i fjorårets melding.

Antall anmodningsvedtak de ti siste stortingssesjonene

Årets melding til Stortinget

I kapittel 2 til 16 i meldingen, sortert per departement, følger omtale av regjeringens oppfølging av alle vedtak fra stortingssesjon 2022–2023, i tillegg til alle anmodninger fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke er avsluttet i forbindelse med behandlingen av Innst. 186 S (2022–2023).

Hvert enkelt kapittel er en direkte gjengivelse av det aktuelle departementets omtale i Prop. 1 S (2023–2024). Ved henvisninger i omtalen i kapittel 2 til 16, vises det til Prop. 1 S (2023–2024) fra det respektive departement. Statsministerens kontor har ikke hentet inn ny informasjon eller gjort egne separate vurderinger i forbindelse med fremleggelsen av stortingsmeldingen.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2022–2023.

Komiteen har som ledd i sin behandling innhentet uttalelser fra stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene, jf. Stortingets forretningsorden § 15 femte ledd siste punktum. Fagkomiteenes uttalelser følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kristian Torve, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til oversikten over anmodnings- og utredningsvedtak i Meld. St. 4 (2023–2024). Stortingsmeldingen gjengir omtalen som gis i departementenes budsjettproposisjoner. Komiteen viser i så måte også til omtalen i de respektive departementers budsjettproposisjoner.

Komiteen viser til at antallet nye anmodningsvedtak har vært høyt de siste årene. Antallet nye vedtak i stortingssesjonen 2022–2023 er høyere enn i 2021–2022, men det samlede antall vedtakspunkter var på omtrent samme nivå.

Tilbakemeldingene i Prop. 1 S (2023–2024) viser at departementene anser at det er utestående 410 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes. Det eldste vedtaket er fra sesjonen 2013–2014. Komiteen viser for øvrig til oversikten i tabellen «Antall anmodningsvedtak de ti siste stortingssesjonene» s. 6 i Meld. St. 4 (2023–2024), gjengitt i sammendraget her.

Komiteen har innhentet uttalelser fra fagkomiteene med en vurdering av om de anser anmodningsvedtakene fremmet under deres ansvarsområde som tilfredsstillende fulgt opp. Fagkomiteenes uttalelser er vedlagt denne innstillingen. I det følgende redegjøres det for hvilke vedtak komiteen fortsatt mener at rapporteringen ikke kan avsluttes.

Komiteens omtale av vedtak er i hovedsak begrenset til vedtak, der regjeringens og komiteens vurderinger ikke er sammenfallende. For de øvrige vedtakene, som ikke omtales, tar komiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning.

Komiteens merknader til enkelte anmodningsvedtak

Komiteen viser til følgende anmodningsvedtak som regjeringen anser som fulgt opp, men som et flertall i fagkomiteene anser som ikke utkvittert:

Fra sesjonen 2022–2023:

• Vedtak 13, 16 og 17 (2022–2023), jf. energi- og miljøkomiteens uttalelse av 15. januar 2024.

• Vedtak 88 (2022–2023), jf. kommunal- og forvaltningskomiteens uttalelse av 17. januar 2024.

• Vedtak 91 (2022–2023), jf. finanskomiteens uttalelse av 8. januar 2024.

• Vedtak 99 (2022–2023), jf. næringskomiteens uttalelse av 16. januar 2024.

• Vedtak 115 (2022–2023), jf. transport- og kommunikasjonskomiteens uttalelse av 15. januar 2024.

Fra sesjonen 2021-2022:

• Vedtak 35-1 (2021–2022), jf. transport- og kommunikasjonskomiteens uttalelse av 15. januar 2024.

• Vedtak 35–13 (2021-2022), jf. finanskomiteens uttalelse av 8. januar 2024.

• Vedtak 35–49 (2021-2022), jf. justiskomiteens uttalelse av 16. januar 2024.

• Vedtak 731 (2021–2022), jf. energi- og miljøkomiteens uttalelse av 15. januar 2024.

• Vedtak 831 (2021–2022), jf. justiskomiteens uttalelse av 16. januar 2024.

• Vedtak 842 (2021–2022), jf. transport- og kommunikasjonskomiteens uttalelse av 15. januar 2024.

Komiteen slutter seg i hovedsak til flertallsmerknadene i fagkomiteenes uttalelser.

Komiteen viser til merknadene til enkelte anmodningsvedtak i de ulike sesjonene. Tabellen under viser en oversikt over anmodningsvedtak der kontroll- og konstitusjonskomiteen har merknader, samt status for rapporteringen. Anmodningsvedtak hvor et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen er uenig i regjeringens beslutning om å avslutte rapportering er uthevet. Komiteen legger til grunn at regjeringen følger opp disse vedtakene. Vedtak hvor komiteen ikke slutter seg til flertallsmerknaden i fagkomiteene, er også uthevet, og begrunnelsen er beskrevet under merknaden til det enkelte anmodningsvedtak.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingssesjonen 2022–2023

Kartlegging av potensialet for solenergiproduksjon på eksisterande infrastruktur

Vedtak 13, 18. oktober 2022 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur der solparker kan etableres uten vesentlige naturinngrep, som for eksempel på parkeringsplasser, i industriområder og lignende.»

Vedtak 16, 18. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere et midlertidig eller tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft.»

Vedtak 17, 18. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie på strøm som deles som nabolagsstrøm, eventuelt øke grensen for delingsanlegg for solceller til 4 000 m2 eller 1 000 kW.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til uttalelsen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i brev av 15. januar 2024.

Flertallet er av den oppfatning at vedtak 13 og 16 ikke kan anses som ukvittert, og at rapporteringen på disse vedtakene derfor ikke skal avsluttes. Flertallet mener imidlertid at rapporteringen på vedtak 17 kan avsluttes. For øvrig viser flertallet til uttalelsen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen om at solenergi knyttet til bygg eller solparker er en av de energiformene som kan styrke kraftbalansen mest i et perspektiv frem mot 2030, hvor vi risikerer negativ kraftbalanse. Den svake utviklingen i Norge i realiseringen av solenergi sammenlignet med andre land i Europa og verden for øvrig må ses i sammenheng med regjeringens manglende oppfølging av å bygge ned administrative barrierer som henger igjen fra den tid da solenergi var en mer umoden teknologi.

Representantforslag om å betre ME-sjuke sine trygderettar

Vedtak 59, 24. november 2022 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre at man ivaretar CFS/ME-sykes rett til likebehandling med tanke på krav om hensiktsmessig behandling ved søknad om uføretrygd.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til tydelige tilbakemeldinger fra blant annet ME-foreningen om at praksis på området i liten eller ingen grad er endret, til tross for mindre endringer i et av Navs rundskriv. Disse medlemmer viser videre til svar på skriftlig spørsmål 15:82 (2022–2023) der statsråden bekrefter at det ikke har vært dialog med relevante pasient- og brukerorganisasjoner i direktoratets kartleggingsarbeid i forkant av endringene som er gjort.

Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig å gjennomføre en slik prosess uten å involvere pasienter og brukere, og anser ikke Vedtak 59, 24. november 2022, for å være fulgt opp av regjeringen.

Representantforslag om å betre ME-sjuke sine trygderettar

Vedtak 60, 24. november 2022 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre at CFS/ME-syke under avklaring ikke blir underlagt krav om behandling som er utilgjengelig, eller som de får avslag på i det offentlige helsevesenet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt registrerer at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) under kap. 2655 Uførhet legger til grunn at det ikke skal

«kreves at bruker gjennomfører tiltak som det ikke er medisinsk grunnlag for å anbefale.»

Disse medlemmer viser til tydelige tilbakemeldinger fra blant annet ME-foreningen og andre relevante pasient- og brukerorganisasjoner som bestrider denne virkelighetsoppfatningen. Disse medlemmer viser videre til svar på skriftlig spørsmål 15:82 (2022–2023) der statsråden bekrefter at det ikke har vært dialog med relevante pasient- og brukerorganisasjoner i direktoratets kartleggingsarbeid i forkant av endringene som er gjort. Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig å gjennomføre en slik prosess uten å involvere pasienter og brukere, og anser ikke vedtak nr. 60, 24. november 2022, for å være fulgt opp av regjeringen.

Vedtak vedrørende autonome kjøretøy

Vedtak nr. 71, 72, 73, 74 (2022–2023), 29. november 2022 (Samferdselsdepartementet)

Vedtak nr. 71

«Vurdere korleis regelverket for autonome køyretøy kan medverke til teknologi- og industriutvikling.»

Vedtak nr. 72

«Foreslå varierte strekningar som kan førehandsgodkjennast for autonom køyring.»

Vedtak nr. 73

«Vurdere korleis kompleksiteten i testinga av autonome køyretøy kan aukast og tilpassast godkjenningsprosedyren for testane.»

Vedtak nr. 74

«Endre regelverket slik at autonome køyretøy kan køyre i normal trafikk og i normal hastigheit på delar av vegnettet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til brev fra transport- og kommunikasjonskomiteen den 15. januar 2024 og uttalelse fra Høyres medlemmer i komiteen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og ber om at det angis en tidsplan for arbeidet i forbindelse med fremlegging av NTP 2025–2033.

Turistskatt

Vedtak nr. 83, 1. desember 2022 (Finansdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kommunal/statlig turistskatt senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget til ein kommunal/statleg turistskatt i utgangspunktet skulle vore fremma i samband med statsbudsjettet 2024. Desse medlemene viser til omtalen av vedtaket i Prop. 1 LS (2023–2024), kapittel 17, der det kjem fram at regjeringa treng betre tid på å vurdere mogleg innretting av ein lokal/statleg turistskatt og vil komme tilbake til Stortinget om saka, og fremme forslag om dette i tråd med vedtaket innan statsbudsjettet 2025.

Gjeninnføre plikta til å vere tilknytt ein drosjesentral og driveplikt og talavgrensing i drosjenæringa

Vedtak nr. 84 (2022–2023), 1. desember 2022 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at lov- og forskriftsendringar for å gjeninnføre plikten til å være knytt til ein drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringa skulle vore fremma i løpet av 2023. Regjeringa viser til at sentraltilknytingsplikt har vore på høyring og at det er planlagt ein proposisjon om gjeninnføring av dette seinast i løpet av våren 2024. I tillegg vert det i løpet av 2024 fremja forslag om å gjeninnføre driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringa slik Stortinget har vedtatt.

Fleirtalet understrekar viktigheita av å få på plass tiltak som sikrar et tilfredsstillande drosjetilbod i hele landet og ryddige forhold i drosjenæringa. Det er viktig at tiltaka som vert føreslått er tilstrekkeleg utgreia, og at dei står seg på sikt for å gi næringa stabilitet og føreseielegheit. Fleirtalet forventar at gjeninnføring av plikta til å vere knytt til ein drosjesentral, driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringa vert føreslått av regjeringa innan statsbudsjettet for 2025.

Husleigelovutval

Vedtak 88, 1. desember 2022 (Kommunal- og distriktsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Komiteen viser til at husleigelovutvalet er sett ned. Komiteen meiner likevel oppmodingsvedtaket ikkje kan utkvitterast før ny lov har blitt fremja for Stortinget i løpet av inneverande periode.

Engangsavgift på tunge kjøretøy

Vedtak nr. 91, 1. desember 2022 (Finansdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede engangsavgift på fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til omtalen av vedtaket i Prop. 1 LS (2023–2024), kapittel 18, om at regjeringa vil fortsette å utgreie eingongsavgifta på tunge køyretøy som eit mogleg verkemiddel for å innfri Stortinget sine mål om elbilandel, og at EU arbeider med nye krav som vil gi betre CO₂-utslippsdata. Fleirtalet vil vente på dette før oppmodingsvedtaket kan utkvitterast.

Fremje krav om lågutslepp til offshorefartøy

Vedtak 92, 1. desember 2022 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at regjeringa ikkje har lagt fram forslag til lågutslepp til offshorefartøy med innføring frå 2025. Det er i Meld. St. 4 (2022–2023) opplyst at

«Klima- og miljødepartementet har gitt Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å sjå på korleis krav til låg- og nullutslepp for offshorefartøy kan utformast (…)»

Fleirtalet meiner det er uheldig at fristen ikkje vert overheldt og ser fram til utgreiinga, og at det vert fremja krav innan 2024 med innføring frå 2025 og nullutslepp frå 2029.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til vedtak 92 (2022–2023) og påpeker at utslipp fra maritim offshoreaktivitet står for 37 pst. av utslipp fra innenriks sjøfart og fiske og at det dermed er betydelig potensial for utslippskutt. Det er derfor viktig at regjeringen følger opp vedtaket raskest mulig.

Nullutsleppskrav til all løyvebasert verksemd

Vedtak nr. 94, 1. desember 2022 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endring av yrkestransportloven slik at det stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig i løpet av 2023.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til uttalelsen fra flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen i brev av 15. januar 2024.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at høyringa om nullutslepp for ferje og hurtigbåtar ikkje er ferdig gjennomført. For kystruta Bergen–Kirkenes er miljøkrav til skipa fastsett i kontraktar som løyper til 2030, og det er ikkje enno stilt nullutsleppskrav.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, registrerer at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen er av den oppfatning at rapporteringen ikke kan avsluttes. Flertallet påpeker imidlertid at Samferdselsdepartementet heller ikke har gitt uttrykk for at rapporteringen skal avsluttes.

Utval for å greie ut matkastelov

Vedtak 95, 1. desember 2022 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede matkastelov med mål om at loven skal tre i kraft i 2024.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at det 7. februar 2023 vart sett ned eit utval som skal greie ut heilskapleg tiltaks- og verkemiddelbruk for å nå målet om 50 pst. reduksjon av matsvinnet innan 2030 og korleis ei matkastelov skal inngå i ein samla verkemiddelbruk. Utvalet skal ferdigstille utgreiinga innan utgangen av 2023, og deretter vil forslaga vurderast, og det blir lagt opp ein prosess for korleis dette skal følgjast opp. Fleirtalet er samde om viktigheita av å få på plass ei ny matkastelov, og meiner målet om at lova skal tre i kraft i 2024 framleis bør vere gjeldande. Fleirtalet meiner oppmodingsvedtaket ikkje kan utkvitterast før ny matkastelov er fremja for Stortinget.

Gå i dialog med industrien om CO ₂ -kompensasjonsordninga

Vedtak nr. 98, 1. desember 2022 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Aktuelle løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter. Det må hensyntas at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer, og at enkelte bedrifter har lave CO₂-utslipp og lite potensial for energieffektivisering. Regjeringen bes legge frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i brev av 15. januar 2024.

Disse medlemmer merker seg at departementet ikke avslutter rapporteringen, men er kritisk til regjeringen endrer CO₂-kompensasjonsordningen før vedtaket om dialog er fulgt opp.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at vedtak 98 (2022–2023) om dialog med regjeringen om CO₂-kompensasjonsordningen anses som under oppfølging. Dette medlem stiller spørsmål ved om vedtaket faktisk er blitt fulgt opp siden vedtakstidspunktet, da signalene fra de berørte bedriftene ikke sier det samme.

Dette medlem ber regjeringen rapportere grundigere på dette vedtaket framover.

Krav om tilbakefylling og ressursutnyttelse for gruvedrift i Norge

Vedtak nr. 99, 1. desember 2022 (Nærings- og fiskeridepartementet)

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringa har varsla at vedtaket vil bli fylgt opp gjennom implementering av tiltaka i regjeringa sin mineralstrategi, og ein vil vurdere nærare kva tiltak som krev endring i lov og forskrift, i samband med oppfølginga av NOU 2022: 8 Ny minerallov. Desse medlemene viser særleg til mineralstrategiens tiltak om opprettelse av ei ekspertgruppe som skal vurdere krava om deponering, slik at krava vert fagleg gode og heilskaplege.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, meiner oppmodingsvedtaket ikkje kan fullt ut utkvitterast før det er stilt strengare krav til gruveverksemd om tilbakefylling og auka ressursutnytting. Fleirtalet er einige om at slike krav skal bli stilt innan utløpet av 2025.

Differansekontraktar for hydrogen

Vedtak 106, 1. desember 2022 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i brev av 15. januar 2024.

Disse medlemmer mener at vedtaket ikke er fulgt tilstrekkelig opp at rapporteringen derfor ikke skal avsluttes.

Disse medlemmer viser til intensjonen bak forslaget er å likestille bruken av grønt og blått hydrogen for å få i gang en verdikjede med bruk av hydrogen. Regjeringen vil tilsynelatende prioritere å støtte hydrogen med en viss sum per kilo produsert hydrogen fremstilt av regulerbar vannkraft. Disse medlemmer fremhever at det vil forringe regulerbar kraft, og ikke tilgodese naturgass som vi har betydelig overskudd av. Disse medlemmer viser til at bruk av blått hydrogen vil styrke kraftbalansen i et perspektiv frem mot 2030 og 2040 hvor vi risikerer negativ kraftbalanse.

Fremje forslag om forbod mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i 2023

Vedtak 108, 1. desember 2022 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringa ikkje rekk å legge fram forslag om forbod mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023, i tråd med vedtaket. Desse medlemene viser til at regjeringa varslar at dei vil legge fram forslaget så snart som mogleg i 2024.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen har satt i gang nødvendige utredninger av forbud mot nedbygging av myr i tråd med vedtak 108 (2022–2023) så sent at forbudet ikke kan settes i kraft i tråd med Stortingets vedtatte frist.

Framskunde kravet om nullutslepp i offentlege kjøp av bybussar

Vedtak nr. 115, 1. desember 2022 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen framskynde kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra 2025 til 1. januar 2024.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til uttalelsen fra flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen i brev av 15. januar 2024.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at flertallet bemerket at vedtaket ikke kunne anses ukvittert før endringen har trådt i kraft.

Dette flertallet stiller seg bak denne vurderingen, men påpeker at endringen per dato for kontroll- og konstitusjonskomiteens avgivelse, har trådt i kraft. Dette flertallet har derfor ikke innsigelser til at rapporteringen nå kan anses avsluttet.

Intensivere arbeidet mot pukkellaks

Vedtak 118, 1. desember 2022 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet mot pukkellaks, herunder å tillate fangst av pukkellaks i sjø før sommeren 2023.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at det ikkje blei opna for eit målretta pukkellaksefiske i sjø i 2023, av omsyn til annan anadrom laksefisk. Fleirtalet meiner vedtaket kan utkvitterast, men ber samstundes om at regjeringa legg til rette for betre involvering av sjølaksefiskarane i arbeidet mot pukkellaks. Fleirtalet viser til det vidare arbeidet med tiltak mot pukkellaks fram mot 2025, samt evalueringa av arbeidet i 2023.

Fleirtalet meiner det er viktig at mellomåret 2024 blir brukt til å planleggje for 2025. Sjølaksefiskarane skal inviterast til å leggje fram sine erfaringar, og korleis sjølaksefisket kan bidra til eit meir effektivt uttak av pukkellaks utan å auke den totale dødelegheita av annan anadrom laksefisk. Klima- og miljødepartementet rapporterer tilbake til Stortinget på eigna vis om involveringa av sjølaksefiskarane, korleis erfaringane og innspela er blitt høyrt, med mål om at det vert opna for berekraftig sjølaksefiske av pukkellaks i 2025.

Bidraget frå verkemiddelapparatet til ein meir sirkulær økonomi

Vedtak nr. 450, 12. januar 2023 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, tar til orientering at regjeringen ikke har fulgt opp de seks forslagene som fikk flertall, og heller ikke har fremmet egne tiltak for en mer sirkulær økonomi.

Materialbankar for ombruk av byggevarer

Vedtak nr. 452, 12. januar 2023 (Kommunal- og distriktsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer, i samarbeid med aktører i bransjen og øvrige nordiske land.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Venstre merker seg at regjeringen har satt i gang pilotprosjekter om samordning og inngått et klimapartnerskap med anleggs- og eiendomsnæringen, men bemerker samtidig at disse tiltakene som presenteres ikke er i samme skala som forslaget la opp til. Disse medlemmer mener derfor at rapporteringen ikke skal avsluttes.

Disse medlemmer viser til at det er uavklart hva som inngår i klimapartnerskapet med anleggs- og eiendomsnæringen, og at etablering av materialbanker foreløpig ikke inngår i dette samarbeidet. Disse medlemmer bemerker også at Samordningsrådet for digitalisering i byggenæringen ble etablert under regjeringen Solberg, og at en etablering av en materialbank ikke er en naturlig oppgave for rådet. Disse medlemmer viser til at forslaget handlet om å få flere aktører til å samarbeide om etablering av flere materialbanker, og at dette aktivt skulle legges til rette for.

Norges rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina

Vedtak nr. 468, 19. januar 2023 (Utenriksdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Den internasjonale kommisjonen for savnede personer samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina, jf. Dokument 8:20 S (2022–2023) og Innst. 134 S (2022–2023).

Dette medlem viser til de mange gode initiativene som regjeringen har tatt i oppfølgingen av dette stortingsvedtaket, herunder å tilslutte Norge iverksetting av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSE) Moskva-mekanisme om tvungen fordrivelse av barn, samt å stille midler til disposisjon innenfor Nansen-programmet til å støtte organisasjoner som arbeider for å identifisere, dokumentere, etterforske og straffeforfølge mulige krigsforbrytelser i Ukraina.

Dette medlem kan like fullt ikke anse Stortingets vedtak som fullt ut fulgt opp all den tid det ikke er opprettet et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelse mot Ukraina og regjeringen ikke har fremmet ratifisering av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene.

Dette medlem viser til at Ukrainas regjering tidlig tok til orde for å opprette et internasjonalt spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina. I en fellesuttalelse fra de nordiske regjeringssjefer etter det nordisk-ukrainske toppmøtet i Helsinki 3. mai 2023 sa blant annet statsminister Jonas Gahr Støre følgende:

«The Nordic countries welcome on-going international efforts, in co-operation with Ukraine, to ensure accountability through the establishment of an appropriate mechanism (a special tribunal) for prosecuting the crime of aggression.»

Dette medlem viser til at den internasjonale prosessen med å opprette et spesialtribunal er i gang, og at etableringen av «International Centre for the Prosecution of the Crime of Aggression against Ukraine» (ICPA) i juli 2023 er et viktig skritt på veien. Dette medlem mener imidlertid at rapporteringen av Stortingets vedtak ikke kan avsluttes før tribunalet er opprettet og regjeringen kan redegjøre for hvordan den har tatt en ledende rolle i dette arbeidet.

Dette medlem viser til at Norge ikke har ratifisert Kampala-tillegget til Roma-vedtektene, som kriminaliserer aggresjonsforbrytelser og gir Den internasjonale straffedomstol (ICC) hjemmel til å straffeforfølge personer som begår dem. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson, uttalte til Morgenbladet 24. mars 2023 at regjeringen hadde iverksatt et internt utredningsarbeid av Kampala-tillegget:

«Fagfolk i de relevante departementene gjør en ny vurdering av de ulike innvendingene som har ligget til grunn for at regjeringen har hatt en avventende holdning – om de fremdeles står seg. Det at vi gjør dette, tyder på at vi antar at de kanskje ikke gjør det.»

Dette medlem viser til at daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt ble spurt i skriftlig spørsmål nr. 1839 (2022–2023) om når denne utredningen ville stå klar og at hun på det tidspunkt ikke kunne gi noen dato, men anførte:

«Det må påregnes at prosessen vil ta noe tid. Den internasjonale situasjonen med krig i Ukraina, og gjennomføring av omfattende sanksjoner mot Russland som reaksjon på dette, medfører et stort press på saksbehandlings- og utredningsressursene i departementet.»

Dette medlem mener regjeringen ikke kan sies å ha tatt en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina før den har bidratt til å kriminalisere den opprinnelige forbrytelsen, dvs. Russlands illegitime angrepskrig.

Støtteordningar for energieffektivisering med moden teknologi

Vedtak 508, 23. februar 2023 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova har tilgjengelig støtteordninger for energieffektivisering med moden teknologi i tråd med Vedtak 21 (2022–2023) senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon hos hushalda

Vedtak 509, 23. februar 2023 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat om å sørge for økt forsyningssikkerhet ved å bidra til vesentlig mer energieffektivisering og lokal energiproduksjon hos husholdninger. Dette må gjøres gjennom støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i bruk av strøm fra nettet, for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende. Det må gis støtte med samtidig utbetaling. Tilleggsmandatet til Enova må være på plass innen mars 2023.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg videre at regjeringen anser vedtak 508 og 509 (2022–2023) som fulgt opp. Disse medlemmer er uenig i dette. Vedtakene hadde tydelige krav til regjeringen.

Vedtak 508 (2022–2023) viste til vedtak 21 (2022–2023) med krav om støtte til moden teknologi i mindre skala enn det det gis støtte til i dag. Dette er ikke gjennomført. Enova gir fortsatt bare støtte til store oppgraderinger og installasjoner.

Enova ga i april 2023 svar på en bestilling fra regjeringen, som kom i kjølvannet av Stortingets behandling av disse forslagene. Punktet om samtidig utbetaling sa at:

«Enkeltteknologier som vurderes som teknisk modne, men markedsmessig umodne, støttes til de vurderes å være konkurransedyktige uten støtte. Enova følger utviklingen av ulike teknologier for energieffektivisering tett og vil foreta regelmessige vurderinger av innsatsen mot disse for å bidra til varige markedsendringer. Teknologier og støttesatser vurderes fortløpende. Gjennom Enovatilskuddet gis det i dag tilskudd til blant annet smarte varmtvannstanker, smart strømstyring, solcelleanlegg, balansert ventilasjon og vannbåren varme med tilhørende varmeforsyninger (bio, sol og varmepumpe).»

Disse medlemmer påpeker at dette er langt mer avanserte installasjoner enn det som listes opp som illustrerende eksempler i vedtakene.

Vedtak 509 sa mye av det samme, men også at det må gis støtte med samtidig utbetaling. Disse medlemmer mener at det siste heller ikke er gjort, men er avvist av regjeringen.

Disse medlemmer mener det ikke finnes grunnlag for å anse vedtak 508 og 509 (2022–2023) som fulgt opp.

Melkøya – CO ₂ -handtering som alternativ til elektrifisering

Vedtak 596, 18. april 2023 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future, foreta en egen vurdering av om fangst og lagring av CO₂ kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres innen 2029 og gjennomføres uten at fremtidig gassproduksjon blir redusert.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen anser vedtak 596 (2022–2023) om å utrede karbonfangst- og lagring, som fulgt opp. Oppfølgingen av dette vedtaket ble gjort ved å be Oljedirektoratet vurdere Equinors og de andre rettighetshavernes egne tall fra 2010. Direktoratet slo fast at rettighetshaverne hadde fulgt vanlige prosesser i et slikt prosjekt, men ikke involvert andre fagmiljøer, som Gassnova, i vurderingen. Disse medlemmer mener dette ikke er en god nok oppfølging av vedtaket som forutsatte en egen vurdering.

Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar

Vedtak nr. 667, 15. mai 2023 (Kommunal og distriktsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at departementet mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Flertallet er uenig med departementet i den vurderingen og mener at rapporteringen ikke skal avsluttes.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at departementet mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Dette flertallet mener regjeringens nye statlige retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser undergraver regionbyenes rolle og i praksis kan bidra til å svekke regionenes vekstkraft. Dette flertallet merker seg at departementet i oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket viser til at praktiseringen av retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser fortsatt likestiller Oslo og de ulike storbyområdene i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen har endret de statlige retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, hvor det er nevnt at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel ikke skal lokaliseres i Oslo eller de andre store byene. Flertallet mener denne endringen av de statlige retningslinjene for lokalisering innebærer en sidestilling, og viser til at et flertall i Stortinget mener dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser for øvrig til uttalelsen i kommunal- og forvaltningskomiteen sitt brev av 17. januar 2024 fra Høyre og Fremskrittspartiets medlemmer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i Meld. St. 4 (2023-2024) har følgene begrunnelse for at vedtaket er fulgt opp:

«Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Ane Breivik om ein lokaliseringspolitikk for statlege verksemder som sikrar utvikling av sterke og mangfaldige arbeidsmarknadsregionar rundt større byar på Sørlandet, på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg, jf. Dokument 8:162 S (2022–2023) og Innst. 326 S (2022–2023).

Ei sidestilling av Oslo med andre større byar i Noreg har aldri vore praktisert ved bruk av retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon. Praktiseringa av retningslinjene vil framleis vere at ein vurderer lokalisering til Oslo og andre av dei større byane i kvar einskild sak, ut frå sektorpolitiske og lokaliseringspolitiske mål. Kravet i retningslinjene om at eitt av tre lokaliseringsalternativ som blir vurdert skal ligge på sentralitet 3-6, vil ivareta at ein alltid vurderer moglegheitene for å lokalisere statleg verksemder i mindre sentrale kommunar, samstundes som eventuelle behov for lokalisering i større byar også vil bli synleggjort i utgreiinga.»

Ein plan for auka produksjon av og etterspurnad etter biogass

Vedtak 674, 23. mai 2023 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt produksjon av og etterspørsel etter biogass, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen vil utsette oppfølging av vedtak 674 (2022–2023) om en plan for biogass, fra våren 2024 til høsten 2024. Disse medlemmer mener regjeringen må forholde seg til vedtaket fra Stortinget.

Marine grunnkart

Vedtak 710, 30. mai 2023 (Kommunal- og distriktsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringa setje fart på arbeidet med å lage marine grunnkart for alle norske fjordar og kystområde innafor grunnlinja.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser til Prop. 1 S (2023–2024) Kommunal- og distriktsdepartementet og omtalen av vedtak 710 (2022–2023).

Desse medlemene viser til budsjettproposisjonen for 2024 og at det ikkje er sett av midlar til å vidareføre arbeidet med marine grunnkart. Det vil seie at institusjonane som var med på prosjektet, no truleg må legge arbeidet med marine grunnkart på is. At departementet fylgjer med er ikkje å sette fart, men å sette på vent. Desse medlemene meiner det er svært urovekkande at arbeidet med marine grunnkart stanser opp i ein situasjon der kommunane manglar skikkeleg verifisert kunnskap om sine marine areal, og stadig nye aktørar søkjer om å få ta sjøareala i bruk. Desse medlemene meiner at oppmodingsvedtaket ikkje er utkvittert av regjeringa.

Ein oppdatert Klimaplan med konkrete verkemiddel

Vedtak nr. 760, 5. juni 2023 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 legge frem for Stortinget en oppdatert Klimaplan med konkrete virkemidler som viser hvordan klimamålene i 2030 skal nås.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i brev av 15. januar 2024.

Flertallet merker seg at departementet ikke avslutter rapporteringen. Flertallet viser videre til presiseringen om at regjeringen må utarbeide en stortingsmelding om klimaplanen frem mot 2030, og legge meldingen frem for Stortinget i løpet av våren 2024.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i oppfølging av vedtak 760 (2022–2023) viser til Regjeringas klimastatus- og plan (Grønn bok), og en ny stortingsmelding i 2024 om perioden til 2035, ikke først og fremst 2030.

Disse medlemmer understreker at regjeringens grønne bok ikke inneholder planlagt politikk for å nå klimamålene, bare planlagt politikk for å kutte utslippene med omtrent 35 pst. og lovnader om å vurdere flere grep.

På bakgrunn av dette ble det vedtatt på Stortinget i behandlingen av Innst. 38 L (2023–2024) at:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2024, med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal kutte utslippene i perioden frem mot 2030, i tråd med Norges klimamål.»

Disse medlemmer forventer at dette vedtaket faktisk følges opp, og mener at vedtak 760 (2022–2023) ikke kan anses fulgt opp før dette er gjort.

Framtidige tildelingar knytte til CO ₂ -lagring

Vedtak 764, 5. juni 2023 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sørge for at effekt på klima og raske klimagevinster vektlegges ved fremtidige tildelinger knyttet til CO₂-lagring, sammen med hensynet til trygg og sikker lagring.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til uttalelsen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, jf. vedtak etter behandlingen av Prop. 97 S (2022–2023).

Flertallet viser til at bakgrunnen for vedtaket var at Stortinget ønsker at Olje- og energidepartementet skal bruke klimagevinster som et eget kriterium, på lik linje med kriteriet om trygg og sikker lagring i behandling av søknader knyttet til karbonlagringslisenser.

Flertallet registrerer at dette vedtaket kvitteres ut i forslaget til statsbudsjett som «ivaretatt» av eksisterende retningslinjer og policy, uten at selve policyen synes å være endret. Flertallet er oppmerksomme på at det i løpet av høsten 2024 vil legges frem et nytt forslag til CO₂-policy fra OED. Flertallet forventer at ny CO₂-policy inkluderer Stortinget sitt anmodningsvedtak nr. 764.

Plan med mål og verkemiddel for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i næringsareal, langs motorvegar og i andre nedbygde areal

Vedtak 766, 5. juni 2023 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, legge fram en plan med mål og virkemidler for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer, med mål om minst 5 TWh produksjon innen 2030.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til uttalelsen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i brev av 15. januar 2024.

Flertallet merker seg at departementet ikke avslutter rapporteringen og stiller seg bak dette. Flertallet viser i den anledning til at det er fremmet et lignende vedtak som del av Innst. 9 (2023–2024) der regjeringen bes legge fram en plan i forbindelse med revidert budsjett for 2024.

Inkludere bakkemonterte solenergianlegg i plan- og bygningslova

Vedtak 813, 9. juni 2023 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til hvordan bakkemonterte solenergianlegg kan inkluderes i plan- og bygningsloven, senest innen utgangen av 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i brev av 15. januar 2024.

Disse medlemmer merker seg at departementet ikke avslutter rapporteringen, men bemerker at vedtaket angir en tidsfrist på at regjeringen skal fremme forslaget innen utgangen av 2023. Disse medlemmer slutter seg til forventingen om at forslaget fremmes raskest mulig.

Havvind – heilskapleg plan for naturkartlegging

Vedtak 839, 14. juni 2023 (Energi- og miljøkomiteen)

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, legge fram en helhetlig plan for naturkartlegging for de områdene som blir aktuelle for havvindutbygging.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen anser vedtak 839 (2022–2023) om naturkartlegging av framtidige havvindområder som fulgt opp. Regjeringen mener de har en plan for naturkartlegging av aktuelle nye havvindområder fordi det skal gjøres feltundersøkelser, på samme måte som det er gjort for allerede åpnede områder.

Disse medlemmer mener regjeringen har misforstått, og at det ikke finnes en plan for naturkartlegging – bare for feltundersøkelser. Det er feil å sette likhetstegn mellom feltundersøkelser og fullstendig naturkartlegging, da det ikke er gjennomført ferdig naturkartlegging av de allerede åpnede områdene – men det er gjennomført feltundersøkelser. Regjeringen viser til utredninger «før kraftverka blir installerte og satt i drift», men naturkartleggingen må jo avdekke om det i det hele tatt er forsvarlig å bygge vindkraft i området. Det er videre slik at regjeringen ikke går inn på hvordan de skal sikre tilstrekkelig finansiering av naturkartlegging. Regjeringens samarbeidsgruppe for havvind sin sameksistensgruppe – med Fornybar Norge, Offshore Norge, World Wildlife Fund (WWF), Det Norske Veritas (DNV), Fiskarlaget m.fl. – har bedt om bevilgninger på 246,28 mill. kroner til kartlegging av havbunn, økosystemene i vannmassene og fugl i budsjettet for 2024 (artikkel fornybarnorge.no, 5. september 2023: Regjeringen må prioritere naturkartlegging i statsbudsjettet).

Disse medlemmer har merket seg at innsatsen for naturkartlegging til havs økes i regjeringens budsjettforslag, og at det blant annet er avsatt 81 mill. kroner til driftsutgifter i OED for å forberede havvindutlysning under kap. 1850 og post 21. Disse medlemmer mener likevel at det ikke er tydelig hvor mye av dette som faktisk vil gå til naturkartlegging. Den foreslåtte økningen i Mareanos budsjett er kun på 13 mill. kroner. Det foreslås heller ikke et tilstrekkelig løft for Havforskningsinstituttet eller til forskning på sjøfugl. Disse medlemmer konstaterer derfor at satsingen på naturkartlegging i Prop. 1 S (2023–2024) ikke står i forhold til Stortingets ambisjoner for en rask og omfattende havvindutbygging.

Dette gjør at disse medlemmer mener vedtaket ikke kan anses fulgt opp.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at dette kan få alvorlige konsekvenser i form av forsinket utbygging og dårlig informerte beslutninger i når det gis konsesjoner til utbygging.

Rett prising av negative utslepp

Vedtak nr. 919, 16. juni 2023 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern utredning av virkemidler for samfunnsøkonomisk riktig prising av negative utslipp, slik som negativ CO₂-avgift eller omvendte auksjoner, og vurdere muligheten for at støtte til CO²- fjerning (negative utslipp) kan kombineres med salg av klimakreditter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i brev av 15. januar 2024, der de merker seg at Miljødirektoratet har anbefalt karbonfjerning som et virkemiddel i klimapolitikken.

Bostøtte og trygdeutbetaling

Vedtak 930 (2022–2023), 16. juni 2023 (Kommunal- og distriktsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen mister bostøtte som følge av etterbetalingen for de årlige trygdeoppgjørene.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt instruks til Husbanken om å skjerme alle etterbetalingar i juni 2023, slik at ingen tapar bustøtte på etterbetalingar etter trygdeoppgjeret. I omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2022–2023) og i Prop. 1 S (2023–2024) skriv regjeringa at

«Det er ikkje tilstrekkeleg greidd ut om og eventuelt korleis ei permanent skjermingsordning kan etablerast. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Fleirtalet viser til at oppmodingsvedtaket er tydeleg på at ingen skal miste bustøtte som følgje av etterbetalinga for dei årlege trygdeoppgjera. Fleirtalet forventar difor at ei permanent skjermingsordning kjem på plass før revidert nasjonalbudsjett 2024.

Meir treffsikker bustøtteordning

Vedtak 931, 16. juni 2023 (Kommunal- og distriktsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om endringer i bostøtteregelverket som gjør ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter.»

Komiteen viser til at det ikkje er lagt fram framlegg om endringar i bustøtteregelverket som gjer ordninga meir treffsikker for hushaldningar med lave inntekter og høye buutgifter. Komiteen viser til at ekspertgruppa sin rapport vart lagt fram våren 2022 og at regjeringa ikkje har lagt fram forslag til endringar ifm. statsbudsjettet for 2024 slik vedtaket forutsette. Komiteen føresett difor at regjeringa kjem med forslag snarast og seinast i løpet av våren 2024.

Vurdering av fribeløpet i uføretrygd

Vedtak 937, 16. juni 2023 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 komme tilbake med en vurdering av en omlegging av fribeløpet i uføretrygden, herunder en vurdering av en økning av fribeløpet inntil 1 G og andre endringer med mål om at uføre med restarbeidsevne i større grad enn med dagens regelverk kan kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at oppfølginga av vedtaket er forseinka. Fleirtalet viser til at departementet meiner det er behov for å samle inn kunnskap om ulike modellar for endringar i fribeløpet, og at det vil bli lyst ut ei ekstern utgreiing for å få eit tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag i høve vurderinga om omlegging av fribeløpet. Fleirtalet understrekar viktigheita av at regjeringa følger opp vedtaket så snart som råd, og ser fram til dette kjem seinast i samband med statsbudsjettet for 2025.

Stortingssesjonen 2021–2022

Basere anbod i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 35-1, 2. desember 2021 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på teknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til uttalelsen fra flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre i brev av 15. januar 2024.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Samferdselsdepartementet i mai 2023 sendte forslag til nullutsleppskrav for ferjer og hurtigbåtar på høyring med frist 1. oktober 2023. I høyringsnotatet ble det foreslått å fastsette forskrift om nullutsleppskrav til ferjer og hurtigbåtar. Det tas sikte på at kravet til ferjene innførast så snart som mogleg, og at kravet til hurtigbåtar gjelder frå 1. januar 2025. I forslaget er det også tatt omsyn til at krava ikkje vil kunne følgast i alle tilfelle. Vidare er det varsla at regjeringa skal sjå nærare på korleis fylkeskommunane skal bli kompenserte for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen fremhever at anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før forslag er lagt frem og det er en plan for hvordan fylkeskommunene skal kompenseres for merkostnader. Flertallet stiller seg bak innspillet fra flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen og mener derfor at rapporteringen ikke anses avsluttet.

Redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh og auke straumproduksjonen i bygg

Vedtak 35-5, 2. desember 2021 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i brev av 15. januar 2024.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har presentert en handlingsplan, men bemerker samtidig at tiltakene som presenteres, neppe er tilstrekkelig for å nå Stortingets mål. Disse medlemmer mener derfor at rapporteringen ikke skal avsluttes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen anser vedtak 35-5 (2021–2022) som fulgt opp. I begrunnelsen viser regjeringen stadig til fjorårets budsjett. Dette medlem bemerker stadig at tiltakene som presentertes der, neppe er tilstrekkelig for å nå Stortingets mål. Regjeringen viser videre til handlingsplanen lagt fram i forbindelse med årets budsjett. Dette medlem understreker at den planen har et nytt og annet mål enn anmodningsvedtaket, som nok kan være formålstjenlig. Dette medlem mener dette er et godt utgangspunkt og en god start – men en plan som har tilstrekkelige tiltak for å nå målet i vedtak 35-5 eller i den nye handlingsplanen, er neppe på plass. I regjeringens budsjettforslag gis det en økning i tilskudd til energieffektivisering på knapt 200 mill. kroner. Dette medlem mener det stadig mangler en plan for reduksjon i energibruk i bygg med minst 10 TWh og at vedtaket ikke er fulgt opp.

Krav om nullutslepp og fossilfrie byggje- og anleggsplassar i offentlege anbod

Vedtak 35-10, (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i løpet av 2022.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstrepart, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at forslag om krav om nullutslepp og fossilfrie bygge- og anleggsplassar i offentlege anbod etter vedtaket skulle vore gjennomført i 2022. Fleirtalet meiner det er uheldig at det første oppdraget Miljødirektoratet fekk, ikkje tok for seg alle aspekt ved oppmodingsvedtaket. Dette har ytterlegare forseinka oppfølginga.

Fleirtalet viser til at Klima- og miljødepartementet no har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å greie ut krav i offentlege anskaffingar. Fleirtalet ser fram til utvalet leverer si utgreiing 15. mars 2024, og ber regjeringa melde tilbake til Stortinget korleis dei skal følgje opp utgreiinga seinast i forbindelse med statsbudsjett for 2025.

Forbod mot bruk av fossile brensel på byggjeplassar

Vedtak 35-11 (Klima- og miljødepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at forslag om utgreiing av krav om nullutslepp og fossilfrie bygge- og anleggsplassar i offentlege anbod etter vedtaket skulle vore gjennomført i 2022. Fleirtalet meiner det er uheldig at det første oppdraget Miljødirektoratet fekk, ikkje tok for seg alle aspekt ved oppmodingsvedtaket. Dette har ytterlegare forsinka oppfølginga.

Fleirtalet viser til at Klima- og miljødepartementet no har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å greie ut krav i offentlege anskaffingar i to delar, med første leveranse 15. mars 2024. Fleirtalet ser fram til utvalet leverer dei to utgreiingane og ber regjeringa melde tilbake til Stortinget i samband med statsbudsjettet for 2025.

Tiltak for økt elbildel i leasing- og varebilmarkedet

Vedtak nr. 35-13, 2. desember 2021 (Finansdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen, i revidert nasjonalbudsjett 2022, foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til elvarebiler, og CO₂-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til elbil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til omtalen av vedtaket i Prop. 1 LS (2023–2024), kapittel 15. Fleirtalet viser til at regjeringa her varslar at den vil sende forslag til meir nøytrale meirverdiavgiftsregler på høyring, med sikte på å legge fram forslag til endringar i revidert nasjonalbudsjett for 2024, med iverksetting frå 1. juli 2024.

Fleirtalet meiner oppmodingsvedtaket ikkje kan utkvitterast før desse forslaga er lagt fram for Stortinget.

Evaluering av NOKUS-reglene

Vedtak nr. 35-31, 2. desember 2021 (Finansdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen om i løpet av 2022 å gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at vedtaket ikkje er fylgt opp ennå.

Fleirtalet meiner regjeringa må komme tilbake med ein evaluering av NOKUS-reglane (om norsk-kontrollert utanlandsk selskap) når pilar 2 er foreslått iverksett i Norge.

Utvidet land-for-land-rapportering (LLR) etter regnskapsloven

Vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 (Finansdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen om at en forskrift om utvidet land-for-land-rapportering blir utformet slik at selskaper blir pliktige til å opplyse om regnskapsstørrelser for alle land, inkludert støtteland hvor skatt ikke betales.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til omtalen av utvida land-for-land-rapportering, vedtak nr. 35-36 av 2. desember 2021, samt land-for-land-rapportering, vedtak nr. 48 av 15. november 2016 i statsbudsjettet for 2024.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.