Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Freddy André Øvstegård og Cato Brunvand Ellingsen om å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD

Lovverket er i varierende grad oppdatert når det gjelder språkbruk. Det er mer eller mindre gode grunner for dette. Opp gjennom årene er språk som beskriver ulike grupper og individer, endret. Fremdeles er det dog flere eksempler på begrepsbruk som i dagligdags språk brukes som skjellsord, og som kan bidra til å stigmatisere og diskriminere personer med en funksjonsnedsettelse.

Fremdeles brukes begreper som sinnssyk og åndssvak i dagens lovverk. Se eksempelvis skadeserstatningsloven, der det lyder følgende:

Ǥ 1-3. (sinnssykes ansvar m.v.)

1. 1

   Den som er sinnssyk, åndssvak, bevisstløs eller befinner seg i en lignende forstyrrelse av sinnstilstanden, plikter å erstatte den skade han volder for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers. Var skadevolderen selvforskyldt brakt i en forbigående tilstand som nevnt, har han det ansvar som ellers ville følge av alminnelige erstatningsregler.»

Det er ikke forslagsstillernes intensjon at lovenes substans skal endres med dette forslaget, men hvilket språk som anvendes i lovene, vil i seg selv kunne bidra til å opprettholde fordommer, stigmatisering og diskriminering. Særlig vil slik språkbruk opprettholde en medisinsk forståelse av funksjonshemming der funksjonshemming blir sett på som en feil ved individet og ikke som individets møte med samfunnsskapte barrierer.

Endring av begreper som sinnssyk, åndssvak og lignende i lovverket vil etter forslagsstillernes syn også være en forpliktelse Norge har etter artikkel 4 og artikkel 8 i CRPD.

I Store norske leksikon beskrives begrepet «åndssvak» slik:

«Åndssvak er et begrep som tidligere ble brukt om personer med ulike former for kognitiv funksjonsnedsettelse, utviklingshemming. Åndssvak ble for eksempel brukt om skolebarn som ikke var i stand til å følge det vanlige utdanningsløpet. Begrepet oppfattes i dag som nedsettende.»

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en lovgjennomgang med formål om å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller personer med en funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre dette.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen ba i brev av 17. oktober 2023 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 1. november 2023 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlige innspill. Det kom fire innspill.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at forslagsstillerne ønsker en gjennomgang av lovverket med formål om å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller personer med en funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper.

Komiteen noterer seg samtidig statsrådens svarbrev til komiteen av 1. november 2023, som viser til at det er nedsatt et utvalg som skal vurdere inkorporeringen av CRPD. Utvalget skal vurdere om det foreligger motstrid mellom norsk rett og konvensjonen, samt om det er behov for endringer i sektorlovgivningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter en offensiv likestillingspolitikk for å inkludere alle i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen stadfester at regjeringen vil inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.

Komiteen viser til at lovverket i varierende grad er oppdatert når det gjelder språkbruk i omtalen av personer med funksjonsnedsettelser. Begrepsbruken kan i enkelte lover fremstå som fordomsfulle stigmatiserende og diskriminerende. Derfor mener komiteen at det bør foretas en gjennomgang av begrepsbruken for å sikre at lovens ordvalg om personer med nedsatt funksjonsevne er i tråd med moderne språk og internasjonale standarder.

Komiteen understreker at intensjonen med en gjennomgang ikke er materielle endringer i loven.

Komiteen viser til det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere inkorporeringen av CRPD. Komiteen mener regjeringen bør påse at en gjennomgang av språkbruken i lovverket enten ivaretas i dette utvalgsarbeidet eller på annet vis, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en lovgjennomgang med formål om å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller personer med en funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre dette.»