Representantforslag om anerkjennelse av Den islamske statens angrep på jesidiene som et folkemord og norsk støtte til rehabilitering av de overlevende ofrene

Jesidier er medlemmer av et religionssamfunn med utbredelse i kurdiske områder i Irak, Iran, Tyrkia, Syria, Armenia og Georgia, i nyere tid også i Europa, med tyngdepunkt i Tyskland. Antallet jesidier er usikkert, men lå i 2023 trolig på minst 500 000, selv om det også opereres med høyere tall.

Den 3. august 2014 gikk Den islamske staten (IS) til angrep på jesidiene i Sinjar-området nord i Irak. Tusenvis ble tatt til fange eller drept, og nærmere hundre tusen mennesker flyktet til Sinjar-fjellet. FN-organisasjonen UNITAD (United Nations Investigative Team to Promote Accountability for Crimes Committed by Da'esh/ISIL) anser angrepet på jesidiene som et folkemord.

Tusenvis av mennesker ble henrettet og mer enn 6 000 kvinner ble fanget og gjort til sexslaver. Hundrevis av barn ble tatt til fange og oppdratt til å hate sine familier. Mer enn 300 000 jesidier ble drevet på flukt.

De fleste flyktningene lever fortsatt i teltleirer i Irak, mens et mindretall har kunnet vende tilbake til Sinjar. De overlevende sliter med fysiske og psykiske skader. Gjenreising etter kamphandlingene går sakte, og makten på Sinjar er delt mellom militære grupper med ulik lojalitet.

I sin rapport til FNs sikkerhetsråd i mai 2021, slo UNITAD nok en gang fast at Den islamske statens angrep på jesidiene i Irak utgjør et folkemord, altså

«handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan».

Norge har ratifisert FNs folkemordkonvensjon, som krever at medlemsstatene iverksetter tiltak for å forhindre folkemord, i tillegg til å straffeforfølge dem som begår forbrytelsen. Norge har derfor et ansvar for hjelpe de overlevende ofrene og gjøre det mulig for dem å gjenoppbygge sine liv og sine hjem, så vel som et ansvar for å identifisere og straffe dem som utfører folkemord.

Forslagsstillerne anerkjenner at jesidiene i Irak har vært, og er, utsatt for folkemord gjennom systematiske angrep fra Den islamske staten i perioden fra 3. august 2014 og fram til idag. Forslagsstillerne mener at Norge og andre land har en plikt til å gripe inn for å forhindre fullbyrdelsen av jihadistenes forsett.

Forslagsstillerne har i forbindelse med tidligere forslag til Stortinget om å bruke begrepet folkemord om Holodomor i Ukraina i 1932–1933, og om kinesiske myndigheters systematiske overgrep mot uigurer i Øst-Turkestan/Xinjiang, registrert at regjeringen ikke ønsker å bruke begrepet folkemord uten at det er forankret i dom i internasjonale domstoler/organer. Forslagsstillerne registrerer at nasjonalforsamlinger og regjeringer i mange land har en annen oppfatning enn den norske i dette spørsmålet. Disse mener, i likhet med forslagsstillerne, at folkemordbegrepet også bør brukes når det er politisk nødvendig, basert på politiske vurderinger. Dersom begrepet folkemord bare brukes etter internasjonale juridiske prosesser vil det i praksis nesten aldri bli brukt, og det vil miste den politiske kraften begrepet er ment å ha.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget anerkjenner at Den islamske statens angrep på jesidiene utgjør et folkemord.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen bidra til at Den islamske statens angrep på jesidiene tas opp og behandles av relevante internasjonale organer, med sikte på å få konstatert at angrepene var folkemord.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen delta aktivt i det internasjonale arbeidet for å dokumentere forbrytelsene som ble begått under angrepet på jesidiene i 2014 og sikre straffeforfølgelse av de ansvarlige.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen styrke jesidienes tilgang til sosial, psykologisk og psykisk rehabilitering samt styrke den internasjonale innsatsen for å spore opp og identifisere over 3 000 savnede jesidiske kvinner, menn og barn.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen arbeide for å normalisere situasjonen på Sinjar, redusere den militære spenningen og for å legge til rette for at flyktninger kan vende tilbake.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen prioritere bosetting av jesidiflyktninger i Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om anerkjennelse av Den islamske statens angrep på jesidiene som et folkemord og norsk støtte til rehabilitering av de overlevende ofrene. Komiteen merker seg at representantforslaget omfatter totalt seks forslag.

Komiteen understreker at Den islamske staten (IS) sine brutale handlinger og omfattende overgrep mot jesidiene i Irak og Syria må anses som grove brudd på folkeretten. Komiteen merker seg at FNs uavhengige granskningskommisjon for Syria har konstatert at IS systematisk og gjennomgående har brutt sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett overfor sivile. Komiteen vil på det sterkeste understreke alvorligheten i saken, og mener at angrepet på jesidiene i 2014 er en brutal hendelse som har forårsaket store lidelser. Komiteen understreker viktigheten av at de ansvarlige stilles til ansvar, og viser til at Norge har deltatt i og støttet opp om en rekke initiativer for å bidra til dette.

Komiteen viser til at Norge i 2017 var medforslagsstiller for FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2379, som etablerte en uavhengig etterforskningsgruppe som har til hensikt å støtte nasjonale domstoler i å få straffeforfulgt medlemmer av IS for forbrytelser begått i Irak (UNITAD). Som leder av sanksjonskomiteen mot IS og Al-Qaida arbeidet også Norge for at UNITAD skulle bruke sine bevispakker til å foreslå konkrete individer listeført for blant annet handlinger begått mot jesidiene.

Komiteen viser til at Norge siden 2014 har arbeidet aktivt for å bekjempe IS og stabilisere situasjonen i Irak, inkludert i Sinjar-området, og i det tilstøtende nord-østlige Syria. Komiteen merker seg at Norge har vært en stor bidragsyter til stabiliseringsprosjekter og humanitær støtte til begge land. Dette arbeidet inkluderer blant annet støtte til ikke-statlige organisasjoner som jobber med psykososialt arbeid og støtte til ofre for kjønnsbasert vold i den jesidiske befolkningen i Sinjar-området i Irak.

Komiteen merker seg at utenriksministeren i sitt svarbrev til komiteen understreker at Norge ikke har tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak, verken i regjering eller på Stortinget. Videre presiseres det at forbrytelsen «folkemord» er et rettslig begrep som har en bestemt definisjon i folkeretten. Komiteen merker seg statsrådens presisering om at spørsmålet om hvorvidt det foreligger et folkemord bør overlates til domstoler, ikke til politiske myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil understreke at overgrepene som jesidiene i Irak og Syria har blitt utsatt for av IS, er grusomme. Krigsforbrytelsene som er begått inkluderer drap, tortur, gisseltaking, voldtekt og annen seksuell vold, rekruttering og bruk av barnesoldater, angrep mot beskyttede objekter og en rekke andre grove brudd på internasjonal humanitærrett. Disse medlemmer viser til at utenriksministeren i sin vurdering av forslaget omtaler dette som «noen av de aller groveste forbrytelser i den internasjonale forbrytelseskatalog».

Disse medlemmer viser videre til at utenriksministeren påpeker at Norge ikke har tradisjon for å «fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak verken i regjering eller Stortinget». Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for en mekanisme som gjør at Stortinget på en hensiktsmessig måte, som ivaretar blant annet historisk-faglige og juridiske hensyn, kan forholde seg til krav om politisk anerkjennelse av at folkemord er begått. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst. 292 S (2022–2023) fra utenriks- og forsvarskomiteen om representantforslag om norsk oppfølging av kinesiske myndigheters overgrep mot uigurene og brudd på internasjonal rett, og Innst. 239 S (2022–2023) fra utenriks- og forsvarskomiteen om representantforslag om anerkjennelse av holodomor som folkemord på det ukrainske folket.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et eksternt utvalg som skal avklare om det er juridisk grunnlag for å slå fast at IS’ angrep på jesidiene bryter med internasjonal rett på en slik måte at det utgjør folkemord.»

Komiteen viser til at Norge har støttet flere internasjonale initiativ for å samle inn og systematisere dokumentasjon om overgrep, både i Irak og Syria, herunder forbrytelser mot jesidiene. Dette for at en fremtidig rettsprosess skal kunne ha nødvendig bevismateriale tilgjengelig for en straffeforfølgning.