Representantforslag om å styrke tolketjenesten

Å utvikle språk og en språklig identitet er en menneskerett og et viktig utgangspunkt for en aktiv norsk språkpolitikk. Tegnspråkutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. august 2021. Utvalget hadde i sitt mandat å hente inn kunnskap om hovedutfordringene tegnspråklige og tegnspråkbrukere møter. I gjennomgangen av lovverk, ordninger og tiltak har tolketjenesten vært blant områdene som har vært gjennomgått.

Tolketjenesten for tegnspråklige skal sikre tilgjengeligheten til deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. I dag er døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til tolking forankret i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 2006. Det forplikter Norge til å sikre alle borgere tilgang til kommunikasjon. Retten til menings- og ytringsfrihet henger ubrytelig sammen med retten til å kommunisere med «kommunikasjonsformer, -midler og -formater etter eget valg». Denne retten støttes også av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, vedtatt av FN i 1966 og i sin helhet skrevet inn i menneskerettsloven av 1999. Den forplikter staten til med alle egnede og tilgjengelige midler å tilrettelegge for full deltakelse i det økonomiske, sosiale og kulturelle liv, blant annet ved så langt det er mulig å fjerne kommunikasjonshindringer.

I Norge har tolkebrukeres rettigheter siden tidlig på 1970-tallet blitt utviklet og forankret i folketrygdloven med tilhørende forskrifter om tolking og ledsagerhjelp. Politisk, administrativt og faglig er oppgaven å sikre at døve, døvblinde og hørselshemmede får rett tolk til rett tid.

De som bruker tegnspråktolk, opplever at tilbudet fra tolketjenesten er forringet de siste årene. De opplever at flere av de tilbudene som skulle sikre tilgjengelighet og fleksibilitet i tjenesten, er fjernet. Turnusordningen er begrenset til forsøk eller innskrenket. Ny organisering i felles oppdragsportal får tilbakemeldinger om at den kan oppleves som begrensende både for tolker og bestillere av tjenesten. Konsekvensen er at redusert tilgang på tolk påvirker deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Disse utfordringene viser nødvendigheten av at lovfestede rettigheter til tolk styrkes, og av en organisering av tolketjenesten som sikrer allerede lovfestede rettigheter.

Tolking er en av de mest omfattende statlige tjenestene som ytes til hørselshemmede, døve og døvblinde. Tegnspråktolkene er en stor og viktig profesjon i forvaltningen av norsk tegnspråk. Tolking bidrar til at flere hørselshemmede og døve kan kommunisere enklere med talespråklige hørende i hverdagen. Det er derfor viktig for tegnspråkliges levekår, likestilling og frihet i eget liv at tolketjenestene er av god kvalitet og oppleves som tilgjengelige for dem som skal bruke tjenestene. Rollen som tegnspråktolk innebærer mer enn bare oversettelse; tolking er et likestillingsverktøy for å kunne delta i arbeids-, samfunns- og organisasjonsliv på lik linje med alle andre.

Folk er forskjellige og har ulike behov. I 2024 er det 30 år siden staten tok ansvaret for tolketjenester til døve, døvblinde og hørselshemmede og etablerte en tolketjenester i regi av hjelpemiddelsentralene i Norge. På den ene siden har dette gitt tolkebrukere i Norge lovfestede rettigheter til tolking. På den andre siden har det i disse årene vært konflikter og uro i tilknytning til tolketjenesten. Denne høsten har situasjonen vært så prekær at tegnspråktolkene har aksjonert gjennom å boikotte tolkeoppdrag på arrangementer ulike steder i landet.

Organisasjonene som representerer tegnspråklige, har pekt på svakheter ved både organisering av tolketjenesten og vilkårene for frilanstolker. Utfordringene påvirker både tilgjengelighet og kvalitet i tilbudet til dem som har behov for tolk. Det bør etter forslagsstillernes syn være et politisk mål å sørge for å evaluere og tilpasse tjenestene på en slik måte at disse fungerer godt både for dem som skal bruke tjenesten og for dem som jobber i tolketjenesten eller som frilanstolker.

Organiseringen av Navs tolketjeneste har vært oppe til kontinuerlig vurdering gjennom flere år. Agenda Kaupang konkluderte i 2016 med at tolketjenesten bør samles i en egen organisatorisk enhet utenfor hjelpemiddelsentralene (Agenda Kaupang 2016. Helhetlig gjennomgang av tolkeområdet. Rapport R9158). I Proba samfunnsanalyses rapport fra 2018 ble det anbefalt at tolketjenesten bør bli i Nav, men enten utenfor hjelpemiddelsentralene eller som en egen tjeneste innenfor dem (Proba samfunnsanalyse 2018. Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapport 2018-002). I NOU 2023:20 Tegnspråk for livet – Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk står det beskrevet hvordan en intern arbeidsgruppe i Arbeids- og velferdsdirektoratet skulle følge opp utredningene. Gruppen anbefalte da at hjelpemiddelsentralene fremdeles skulle ha ansvar for tolketjenesten, men med styrking av strukturer internt for å ivareta tolkeområdet. Dette viser etter forslagsstillernes syn den kontinuerlige utfordringen man har hatt med å finne en god organisering, samt at man ikke har hatt tilstrekkelig fokus på å følge opp forslagene man har fått om endringer i organiseringen.

Det er også slik at det er store forskjeller i behovene til dem som bruker tolketjenesten. De lever ulike liv og har ulike behov for bistand. Tilbakemeldingene fra organisasjonene som representerer døvblinde, peker på at disse ønsker å beholde tolketjenestene i Nav. Andre organisasjoner som representerer tegnspråkbrukere, er opptatte av at det ikke fungerer tilfredsstillende i Nav. Det påpekes videre at det er viktig å ha en organisering som synliggjør og likestiller tegnspråk med andre talespråk.

Det bør etter forslagstillernes syn, slik det foreslås i NOU 2023:20, raskt utarbeides en samlet oversikt over lovgivning og regelverk som gjelder for norsk tegnspråk som språk, tegnspråklige innbyggere og offentlige organers ansvar for både språket og innbyggerne. Forslagsstillerne vil understreke viktigheten av at tolkeloven og tolkeforskriften inntas i en slik samlet oversikt. Forslagsstillerne deler også Tegnspråkutvalgets vurdering av at det er nødvendig med en forsterket veiledningsinnsats mot offentlige organer knyttet til ansvar for bruk av tolk på norsk tegnspråk i henhold til den samlede lovgivningen på feltet.

Oslo Economics og Proba Samfunnsanalyse vurderte i 2022 hvordan frilanstolkene kan sikres tilstrekkelig gode rammevilkår til å ta tolkeoppdrag slik at tolkebrukernes behov kan dekkes. Rapporten vurderer flere modeller, og anbefaler en økning i honorarsatsene, økte tillegg for ugunstige arbeidstider og tiltak for å gjøre det mer attraktivt å ta kortvarige tolkeoppdrag.

Undersøkelser blant frilanstolker viser at 3 av 4 tolker vurderer eller har vurdert å slutte i yrket. Tegnspråklige med behov for tolk forteller at de er bekymret for at vilkårene for frilanstolker er for dårlige. De er bekymret for lønns- og arbeidsvilkår for tolkene. Frilanstolkene har mye lavere satser enn tolker i andre talespråk, til tross for at det for å kunne arbeide som tegnspråktolk er krav om treårig utdanning i tegnspråk. Dette er etter forslagsstillernes syn bekymringsverdig. Dersom man ikke lykkes med å utdanne, rekruttere og beholde tegnspråktolker, påvirker det tegnspråkliges mulighet til å delta på alle arenaer i arbeids- og samfunnsliv. Dersom vilkårene forringes, øker risikoen for at tilgangen på tolker forverres ytterligere. Mangel på tolker øker også risikoen for språklig diskriminering, utfordrer muligheten man har for likestilt deltakelse og gir færre muligheter for å motta offentlige tjenester på norsk tegnspråk. I tillegg øker risikoen for språklig og sosial eksklusjon.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i organiseringen av tolketjenesten for tegnspråklige med formål å flytte tolketjenesten ut av Nav hjelpemidler eller helt ut av Nav til andre hensiktsmessige organiseringer med utgangspunkt i Veikart til en ny nasjonal tolketjeneste.

• Stortinget ber regjeringen likestille tegnspråktolker med andre språktolker, herunder at frilanstolker får satser tilsvarende sin kompetanse med utgangpunkt i satsene i Nasjonalt tolkeregister.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at frilanstolkers honorarer også følger tolkenes kompetanse og erfaring.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen ba i brev av 18. desember 2023 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 12. januar 2024 følger vedlagt. Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlige innspill. Det kom ti innspill.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 61 S (2023–2024) om å styrke tolketjenesten.

Forslag 1

Komiteen er kjent med at Proba samfunnsanalyse, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, i 2018 utredet organiseringen av tolketjenesten for døve, hørselshemmede og døvblinde (Rapport 2018–09). Der ble det vurdert en rekke ulike alternativer for organisering av tolketjenesten, herunder om den bør organiseres et annet sted enn under Arbeids- og velferdsetaten.

Komiteen viser til at rapporten ble fulgt opp av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som besluttet fortsatt organisering under Nav Hjelpemidler og tilrettelegging, men at alternative modeller for organisering av tolkeområdet skulle utredes innenfor denne styringsmodellen. Komiteen er videre kjent med at det ble satt ned en arbeidsgruppe i Arbeids- og velferdsetaten, som i januar 2020 la frem en rapport. Det ble der anbefalt en modell hvor hjelpemiddelsentralene skulle ha samme ansvar for tolketjenestene, med visse justeringer. Komiteen er kjent med at disse endringene har medført en rekke forbedringer.

Komiteen merker seg at det fortsatt meldes om misnøye blant tolker og brukere med hvordan tolketjenesten fungerer i praksis. Komiteen registrerer samtidig statsrådens vurdering av at det å flytte tolketjenesten helt ut av Arbeids- og velferdsetaten ikke nødvendigvis vil gi en bedre tjeneste. Komiteen merker seg videre at statsråden ikke ønsker å overprøve direktoratet når det gjelder hvor i etaten tjenesten skal plasseres. Statsråden peker på at det inntil nylig har pågått forbedringer av tjenesten, sist med en ny app for frilanstolker, og vil heller bedre tolketjenesten innenfor dagens organisering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, understreker at det er flere ulike grupper av tolkebrukere som skal ivaretas. Tegnspråklige eller talespråklige døve/hørselshemmede og personer med kombinerte sansetap eller andre funksjonsnedsettelser bruker tolk på ulike måter. Eksempler på dette er tegnspråktolk, skrivetolk og tolk/ledsager eller en hybridform av disse. Det er derfor viktig å ta hensyn til hele bredden av ulike behov.

Flertallet registrerer at flere brukerorganisasjoner trekker frem at organiseringen av tolketjenesten fortsatt har et forbedringspotensial. Flertallet merker seg samtidig en utbredt skepsis til forslaget om å flytte tolketjenesten ut av Nav. Det er usikkert hvorvidt en omfattende utflytting vil gi en bedre tjeneste. Derfor bør man nå heller prioritere å utvikle kvaliteten på tolketjenesten med utgangspunkt i Nav.

Flertallet mener at bookingløsningen for tolk bør bli enda mer brukervennlig. For eksempel kan man på nett tilgjengeliggjøre en oversikt over når tolk er tilgjengelig, slik at brukere får bedre oversikt før de legger inn sin bookingforespørsel. Et slikt grep kan gjøre hverdagen enklere og mer forutsigbar.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den raske teknologiske utviklingen i samfunnet. Man bør i større grad ta i bruk kunstig intelligens og digitale verktøy som supplement til tilbudet om fysiske tolker.

Disse medlemmer er opptatt av at man fortløpende styrker tilbakemeldingsfunksjonen for innbyggere og arbeidsgivere som bruker tolketjenesten/har ansatt tolker. Det er avgjørende for å sikre kontinuerlig evaluering og forbedring av tjenesten.

Forslag 2

Komiteen viser til at honorarsatsene for frilanstolker for døve, døvblinde og hørselshemmede er fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og merker seg at det er misnøye blant frilanstolkene. Komiteen viser til at det har vært gjennomført et evalueringsoppdrag for å undersøke hvordan man kan innrette dagens honorarsystem for tolker på en bedre måte både for tolker og for brukere. Rapporten kom i 2023. Oslo Economics foreslo flere endringer innenfor honorarsystemet. Komiteen registrerer at Arbeids- og velferdsdirektoratet vil vurdere andre anskaffelsesmodeller for frilansoppdrag enn dagens modell for kjøp av tolketjenester fra frilanstolker, og at man i denne sammenheng også vil berøre arbeids- og lønnsvilkårene for frilanstolker.

Forslag 3

Komiteen viser til det pågående arbeidet i Arbeids- og velferdsdirektoratet med å utarbeide en alternativ modell for anskaffelse av tolketjenester fra frilanstolker, hvor man også vil se på frilanstolkenes lønns- og arbeidsvilkår. Komiteen registrerer at statsråden i denne sammenheng mener det er naturlig å vurdere en eventuell differensiering, basert på blant annet erfaring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, merker seg at tolkebehovet dekkes av både fast ansatte tolker og frilanstolker, hvor frilanstolkenes bidrag er av stor betydning. Frilanstolker er og skal være en viktig del av tolketjenesten. Tolketjenesten skal oppleves som god for de som jobber der, både som faste ansatte tolker og som frilanstolker. Som nevnt har Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdert at det er behov for å se på andre anskaffelsesmodeller enn dagens modell for kjøp av tolketjenester. Direktoratet er nå i gang med å utarbeide en alternativ modell, og de vil involvere organisasjonene som representerer frilanstolkene. Dette arbeidet vil også inkludere arbeids- og lønnsvilkårene for frilanstolker. I denne sammenhengen er det også naturlig å vurdere hvordan man skal honorere kompetanse og erfaring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes syn som gjelder problemene i tolketjenesten. Disse medlemmer er fortsatt ikke helt enig i løsningene som blir foreslått. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB) og Foreningen Norges døvblinde (FNDB) der disse organisasjonene heller ikke støtter forslagene som foreligger. Videre viser disse medlemmer til svarbrevet fra statsråden, der statsråden redegjør for jobben som Arbeids- og velferdsetaten nå gjør for å bedre tolketjenesten, og er trygge på jobben som blir gjort der.

Disse medlemmer er allikevel opptatt av at frilanstolkenes honorarer skal gjenspeile tolkenes kompetanse og erfaring, og mener regjeringen må ta ansvar for at dette blir en del av den nye modellen for anskaffelser av tolketjenester.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at frilanstolkers honorarer også følger tolkenes kompetanse og erfaring.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at i Norge har tolkebrukeres rettigheter siden tidlig på 1970-tallet blitt utviklet og forankret i folketrygdloven med tilhørende forskrifter om tolking og ledsagerhjelp. Politisk, administrativt og faglig er oppgaven å sikre at døve, døvblinde og hørselshemmede får rett tolk til rett tid.

Disse medlemmer merker seg høringsinnspill fra Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB) og Foreningen Norges døvblinde (FNDB), samt fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), som viser til en bredere forståelse av problematikken rundt tolketjenesten og organiseringen av den enn det som kom frem i opprinnelig forslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendig styrking av tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde for å sikre en effektiv og faglig kompetent tolketjeneste som fortsatt er finansiert under folketrygdloven, herunder å sikre et tilstrekkelig myndighetsnivå innenfor Nav Hjelpemidler og tilrettelegging for å sørge for at tolketjenesten leverer rett tolk til rett tid enten det gjelder tegnspråktolking, skrivetolking eller tolk-ledsaging for døvblinde etter folketrygdloven.»

«Stortinget ber regjeringen likestille tegnspråktolker, skrivetolker og tolk-ledsagere, uavhengig om de er ansatt i Nav eller er frilans, med tanke på lønns- og arbeidsbetingelser.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig finansiering over statsbudsjettet, slik at retten til tegnspråktolker, skrivetolker og tolk-ledsagere sikres i tråd med intensjonen i folketrygdloven.»