Representantforslag om ytterligere tiltak for å bekjempe vold og trusler i norsk skole

Det har det siste året kommet mange urovekkende historier om økningen i vold og trusler i norsk skole.

I januar 2023 ble to skoler stengt ned som følge av alvorlige hendelser. Media har skrevet om at flere andre skoler også har vurdert nedstengning. En kartlegging gjort av Utdanningsnytt, avslører at det i 2022 var over 20 000 avviksmeldinger om vold, trusler og krenkelser mot skoleansatte i landets 20 største kommuner. Det utgjør over 100 tilfeller hver eneste skoledag.

Det er nå kommet flere undersøkelser som viser at omtrent én av fire lærere er blitt utsatt for vold og/eller trusler i skolen. Fremskrittspartiet er dypt bekymret over dette, og fremmet derfor i februar 2023 et representantforslag i Stortinget med flere tiltak mot den økende volds- og trusselforekomsten norsk skole (Dokument 8:144 S (2022–2023), jf. Innst. 288 S (2022–2023)).

Representantforslaget inneholdt flere forslag for å styrke lærerens stilling og myndighet i skolen, sterkere virkemidler for skoleledere, økt vekt på klasseledelse i lærerutdanningen, bedre involvering av foreldre, oppfølgingsteam ved belastede skoler, reaksjoner ved overtramp, faste rutiner for politianmeldelse ved alvorlige hendelser, og årlig statistikk og rapportering.

Ingen av de foreslåtte tiltakene ble vedtatt. Det eneste forslaget som fikk flertall, var ønsket om en årlig statistikk og rapportering. Heller ikke Fremskrittspartiets forslag om en handlingsplan mot vold og trusler i skolen, som ble fremmet i forbindelse med behandlingen av ny opplæringslov, ble vedtatt.

Regjeringen fremmet ingen konkrete tiltak mot vold og trusler i skolen i sitt forslag til den nye opplæringsloven – et dokument som er på over 700 sider. I etterkant har Kunnskapsdepartementet imidlertid sendt et forslag på høring for å gi lærere en mulighet til å gripe fysisk inn når farlige situasjoner først oppstår. Forslagsstillerne oppfatter dette som en form for nødhjemmel som allerede ivaretas av nødvergeparagrafen, og er bekymret over at regjeringen ikke møter den eksplosive volds- og trusseløkningen med flere konkrete tiltak.

På spørsmål fra Fremskrittspartiet i Stortinget skjøv daværende kunnskapsminister Tonje Brenna ansvaret for tiltak over på lokale myndigheter. Forslagsstillerne ser på dette som ansvarsfraskrivelse og handlingslammelse.

Fremskrittspartiet har det siste året innhentet innspill og synspunkter fra skoleansatte, tillitsvalgte, lærerorganisasjoner, foreldre, lokalpolitikere og andre som er bekymret for den økende volds- og trusselsituasjonen i norsk skole.

På bakgrunn av det ovenfor nevnte, og regjeringens handlingslammelse på området, velger Fremskrittspartiet å fremme en rekke nye forslag for å bekjempe vold og trusler i norsk skole.

Mer om forslagene

Forslagsstillerne har gjennom tydelige tilbakemeldinger og innspill fra lærere og lærerorganisasjoner fra flere steder i landet fått et klart inntrykk av at regelverket som er ment å beskytte elevene, dessverre står i veien for å ta tak i utfordringer som vold og trusler i skolen. Dette gjelder primært dagens opplæringslov § 9 A-5. Mange lærere er redde for å gripe inn i alvorlige saker av frykt for å bli anklaget for krenkelse som represalie, og dermed risikere å få sin karriere ødelagt.

Det har være flere saker om dette i mediene det siste året. Forslagsstillerne vil sitere fra en førstelektors kronikk i Nettavisen tidligere i 2023 under overskriften «Elevene blir som hellige kyr – de kan ikke kritiseres». Vedkommende skriver følgende:

«Maktbalansen er uheldig og skremmende. Så skremmende at lærere blir usikre og lærerutdannelsen velges bort.»

Lærernes bekymringer for represalier og for å bli anklaget for krenkelse av elever kan ikke fremheves sterkt nok. Dagens opplæringslov § 9 A-5 fremheves som en bestemmelse som er ment å beskytte elevene, men i praksis har den ført til at mange lærere ikke tør å ta tak i uakseptable situasjoner i skolen.

Forslagsstillerne mener at man trenger en revisjon av disse bestemmelsene. Det må sørges for at regelverket som skal beskytte elevene, ikke blir et hinder for arbeidet mot vold, trusler og mobbing i skolen. Forslagsstillerne forutsetter at regjeringen går i dialog med lærerorganisasjonene i forbindelse med dette arbeidet.

Bytting av skole

I 2019 ble loven endret slik at det skulle bli enklere å flytte elever som drev med langvarig og omfattende mobbing, til en annen skole. I svar på skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren, Dokument nr. 15:1341 (2021–2022) fra stortingsrepresentant Himanshu Gulati, svarte kunnskapsminister Tonje Brenna 22. februar 2022 at hun ikke har en nasjonal oversikt over hvor mange ganger bestemmelsene om flytting av mobbere er brukt. Ifølge medienes kartlegging har imidlertid bestemmelsene om flytting av mobbere fra skoler kun blitt brukt et fåtall ganger. Dette til tross for en økning i mobbingen på alle målte klassetrinn og beskrivelser av flere grove mobbesaker i mediene.

Forslagsstillerne har gjennom mediene også blitt kjent med at statsforvalteren i enkelte tilfeller har snudd kommunale vedtak om flytting av mobbere.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at dagens regelverk for flytting av mobbere har en for høy terskel, er for byråkratisk, og hindrer anvendelsen av et viktig virkemiddel i saker med grov og langvarig mobbing.

Løfte utfordrende elever ut av skolemiljøet

Flere steder i landet opplever lærere, foreldre og elever at enkeltelever med utfordrende adferd og/eller uakseptabel oppførsel mot andre får lov til å ødelegge skolemiljøet og grunnlaget for læring for svært mange medelever. Dette er urettferdig og problematisk med tanke på rettighetene, læringen og trivselen for medelever og skoleansatte. Det er i tillegg urettferdig overfor elever med alvorlige adferdsproblemer, som ofte har behov for særskilt oppfølging og hjelp med bakenforliggende utfordringer.

Forslagsstillerne mener at man ikke kan leve med en handlingslammelse hvor enkeltelever med store adferdsutfordringer gjennom flere år får ødelegge læringsmiljøet og trivselen til medelever, grunnet skolelederes manglende virkemidler eller handlekraft for å ta tak i problemet med utfordrende elever.

Forslagsstillerne vil vise til prosjektet «skolakuten» i Sverige, hvor elever med sterkt utfordrende adferd, som blant annet grov vold i skolesammenheng, er løftet ut av sine skolemiljø og plassert i egne klasser med tett og særskilt oppfølging, og et intensivt tilrettelagt pedagogisk opplegg. Dette av hensyn til medelevenes læring og de aktuelle elevenes egen oppfølging. SVT skrev i desember 2022 at den svenske regjeringen for inneværende år har avsatt 50 millioner SEK for å opprettholde flere slike skoletilbud.

Forslagsstillerne mener at man også i Norge er nødt til å løfte elever med svært store adferdsproblemer ut av det alminnelige skolemiljøet av hensyn til både medelevenes læringsmiljø og for å kunne gi de aktuelle elevene et særskilt tilrettelagt utdanningstilbud.

Forebygging og sosialagentprosjektet

Forslagsstillerne er som nevnt bekymret over regjeringens manglende handlekraft og mangelfulle satsing på tiltak mot den økende volds- og trusselbølgen i norsk skole. Forslagsstillerne mener at forebygging er en viktig del av denne innsatsen, og mener at mer må gjøres på dette området.

Prøveprosjektet med sosialagenter i Oslo har vært i gang på fire skoler i bydel Alna siden høsten 2020, og har gitt svært gode resultater. Gjennom å fokusere på elevenes bakenforliggende utfordringer og livsmestring har prosjektet lykkes med å få til en dramatisk nedgang blant annet i vold og trusselhendelser og annen uønsket aktivitet.

Forslagsstillerne mener at modellen med sosialagenter er et av flere forebyggingstiltak som bør vurderes på skoler som er sterkt belastet med dårlig skolemiljø og mange tilfeller av vold og trusler. Forslagsstillerne vil også vise til at Fremskrittspartiet i forhandlingene om budsjettet for Oslo for 2024 har fått gjennomslag for å implementere ordningen ved fire nye skoler i hovedstaden. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024 er det også foreslått en pott på 20 mill. kroner for et nasjonalt prøveprosjekt som utsatte skoler kan søke på for å implementere sosialagentprosjektet på sin skole.

Rettighetsfeste skoleansattes plikt og rett til informasjon om elever med voldhistorikk

Det har de siste årene vært flere grove saker hvor lærere og skoleansatte er utsatt for grov vold. Forslagsstillerne har fått tilbakemeldinger fra flere lærere, tillitsvalgte og lærerorganisasjoner om at informasjon i forkant om elever med kjent voldshistorikk vil kunne redusere risikoen for alvorlige hendelser og personskader.

Forslagsstillerne mener derfor at lærere og skoleansatte bør ha en lovfestet rett til informasjon hvis de mottar elever med kjent voldshistorikk eller sterke adferdsproblemer som kan gjøre dem til en sikkerhetsrisiko. Da vil de skoleansatte bedre kunne hensynta dette i skolemiljøet, og det vil bidra til økt trygghet for andre i skolen. Informasjon om slik historikk må selvsagt være omfattet av taushetsplikt.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i opplæringslovens bestemmelser om krenkelse av elever (dagens § 9 A-5) og eventuelt andre nødvendige endringer, slik at lovverket ikke står i veien for å ta tak i hendelser med vold, mobbing og annen uønsket adferd i skolen.

• Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige regelverksendringer som senker terskelen for å flytte elever som har utøvd grov og langvarig mobbing, til en annen skole, og ber regjeringen om å innhente en årlig rapportering på bruken av dette virkemiddelet i skolenes arbeid for å bekjempe mobbing og bedre tryggheten i skolemiljøet.

• Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at elever med svært problematisk adferd kan løftes til egne skoletilbud av hensyn til seg selv og medelevers læringsmiljø, slik som blant annet prosjektet «skolakuten» i Sverige, og ber regjeringen starte arbeidet med utarbeidelse av et slikt tilrettelagt skoletilbud.

• Stortinget ber regjeringen innføre forebyggingstiltak etter modell fra sosialagentprosjektet i Oslo på skoler med særskilte volds- og trusselutfordringer for å hjelpe dem i arbeidet med å bekjempe den dramatiske situasjonen som noen skoler opplever.

• Stortinget ber regjeringen gjennom lov, forskrift eller på annen hensiktsmessige måte å rettighetsfeste skoleansattes rett til informasjon om elever som har en kjent voldshistorikk eller som på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 30. januar 2024. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, deler forslagsstillernes bekymring for økende vold og mobbing i skolehverdagen. Lærere og øvrige ansatte i skolen har rett på et trygt arbeidsmiljø, og elever har rett på et trygt læringsmiljø. Trygghet og trygge relasjoner er nødvendig for å oppnå gode læringsmiljøer. Vold og mobbing virker motsatt.

Komiteen merker seg at statsråd Nordtun viser til at Stortinget vil få et lovforslag til behandling våren 2024 om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen, og at statsråden legger vekt på at det er nødvendig med en tydeliggjøring av regelverket for ansatte i skole og SFO.

Komiteen merker seg videre at statsråden i svarbrevet legger vekt på å bygge et sterkt lag rundt eleven gjennom å få flere fagfolk inn i skolen, slik at læreren får den støtten som er nødvendig.

En samlet komité deler statsrådens holdning om at elever og ansatte har rett til et trygt skole- og arbeidsmiljø, uten trusler og vold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. Det skal være nulltoleranse for mobbing i skolen, og dette er tydelig forankret i opplæringsloven. Flertallet vil understreke at det å ta tak i mobbing og uønskede hendelser er et ledelsesansvar, og en plikt for både skoleledelse og kommunen. Flertallet viser til forslagsstillernes forslag nummer 2 om skolebytte og vil påpeke at det både etter gjeldende lov § 9 A-12 og i ny opplæringslov § 13-2 er hjemmel for at skolen kan pålegge elever skolebytte i alvorlige mobbesaker hvis elevens oppførsel «går alvorleg ut over tryggleiken eller læringa til ein eller fleire medelevar». Flertallet vil understreke at dette er et svært inngripende tiltak som kun skal brukes helt unntaksvis og når andre tiltak ikke er tilstrekkelig.

Når det gjelder forslaget om rapporteringsplikt, deler flertallet statsrådens oppfatning om at innføring av rapporteringskrav vil øke den administrative byrden til skoleeiere, skoler og lærere, uten at det bidrar til å styrke arbeidet med å forebygge og ta tak i alvorlige skolemiljøsaker. Et rapporteringskrav vil heller ikke tilføre sentrale myndigheter vesentlig ny innsikt.

Flertallet vil understreke at det er skoleeiers ansvar å sørge for at de ansatte på skolen har den nødvendige kompetansen og at skolen har et tilbud som favner bredden av elevgruppen, slik at de aller fleste elevene skal kunne gå på nærskolen sin. Flertallet viser til statsrådens svarbrev, der det påpekes at skolen skal ha et skolemiljø der alle elever trives og har utbytte av opplæringen – også elever som av ulike grunner utviser problematisk adferd.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener det er bekymringsfullt at pilene peker i feil retning når det gjelder elevenes lærings- og arbeidsmiljø. Elevenes fravær i 10. klasse har økt og er bekymringsfullt høyt. I fjor så vi, ifølge Utdanningsdirektoratet, for første gang på flere år en tydelig økning i andelen elever som svarer at de opplever mobbing på skolen, etter flere år med nedgang for 10. trinn og relativt stabile tall for 7. trinn. I år er økningen enda mer markant. I tillegg varsles det om mer uro, vold og trusler som rammer lærerne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at elevenes skolemiljø er en viktig del av arbeidet med stortingsmeldingen om 5.–10. trinn (Ungdomsmeldingen), som regjeringen har i arbeid.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at utfordringene med vold og trusler i skolen har eskalert kraftig de siste årene. Årsakene til økningen er etter dette medlems oppfatning sammensatt, men mangelen på tiltak, handlekraft og reaksjoner fra myndighetens side har latt den negative trenden fortsette.

Dette medlem vil vise til at samtlige tiltak, med unntak av ønsket om økt statistikk og rapportering, ble stemt ned da Stortinget behandlet Fremskrittspartiets representantforslag om tiltak mot vold og trusler våren 2023, jf. Dokument 8:144 S (2022–2023) og Innst. 288 S (2022–2023). Stortinget stemte også ned Fremskrittspartiets forslag nummer 61 om en handlingsplan i forbindelse med behandlingen av ny opplæringslov i mai 2023.

Dette medlem vil vise til at man de siste månedene har hatt flere hendelser med kniv, fyrverkeri og skytevåpen på norske skoler. Dette medlem vil også vise til at noen skoler har tatt i bruk profesjonelle vakter i kjølvannet av slike hendelser.

Dette medlem mener at regjeringen ikke har tatt utfordringen med vold og trusler i skolen på tilstrekkelig alvor, og frykter at man vil se hendelser med alvorlige utfall dersom ikke de nødvendige tiltakene iverksettes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i opplæringslovens bestemmelser om krenkelse av elever (dagens § 9 A-5) og eventuelt andre nødvendige endringer, slik at lovverket ikke står i veien for å ta tak i hendelser med vold, mobbing og annen uønsket adferd i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige regelverksendringer som senker terskelen for å flytte elever som har utøvd grov og langvarig mobbing til en annen skole, og ber regjeringen om å innhente en årlig rapportering om bruken av dette virkemiddelet i skolenes arbeid for å bekjempe mobbing og bedre tryggheten i skolemiljøet.»

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at elever med svært problematisk adferd kan løftes til egne skoletilbud av hensyn til seg selv og medelevers læringsmiljø, slik som blant annet prosjektet «skolakuten» i Sverige, og ber regjeringen starte arbeidet med utarbeidelse av et slikt tilrettelagt skoletilbud.»

«Stortinget ber regjeringen innføre forebyggingstiltak etter modell fra sosialagentprosjektet i Oslo på skoler med særskilte volds- og trusselutfordringer for å hjelpe dem i arbeidet med å bekjempe den dramatiske situasjonen som noen skoler opplever.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom lov, forskrift eller på annen hensiktsmessig måte å rettighetsfeste skoleansattes rett til informasjon om elever som har en kjent voldshistorikk eller som på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener det er et lederansvar å sikre både elever og lærere et trygt og godt undervisnings- og læringsmiljø. Det er særlig viktig at kommuner og fylker som skoleeiere har tydelige strategier for å forebygge og håndtere mobbing, vold og trusler. Når det gjelder lærernes arbeidsmiljø, vil flertallet særlig peke på Arbeidstilsynets viktige rolle. De veileder skoleeiere og skoler og fører tilsyn. Arbeidstilsynet understreker i sitt arbeid særlig viktigheten av at ansatte ikke blir stående alene med utfordringen, og at skoleeier tar ansvar både knyttet til forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner. Videre vil flertallet peke på oppfølgingsordningen til Utdanningsdirektoratet, hvor kommuner med svake læringsresultater og dårlig læringsmiljø kan få oppfølging over flere år. Flertallet mener også det er viktig å sørge for at skole-hjem-samarbeidet er godt, og at en jobber forebyggende sammen med foreldrene for å sikre et trygt skolemiljø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for lærernes arbeidsmiljø og vil understreke at både elever og ansatte har rett til et trygt skole- og arbeidsmiljø uten trusler og vold. Disse medlemmer viser til at regjeringen har sendt på høring forslag om nye bestemmelser i opplæringsloven om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen, og at regjeringen denne våren har lagt frem Prop. 62 L (2023–2024) Endringer i opplæringslova og privatskolelova. Disse medlemmer mener en tydeliggjøring av regelverket for ansatte i skole og SFO på dette området er viktig. Forslaget i proposisjonen tydeliggjør ansattes adgang til å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge fysiske krenkelser og skade på eiendom. I tråd med høringsnotatet vil forslaget også innebære en lovfesting av skolenes plikt til å forebygge at slik inngripen er nødvendig, der kommunen eller fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for at det ikke skal oppstå situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å tydeliggjøre plikten til forebyggende tiltak både på skolenivå, klasse- eller gruppenivå og på individnivå, blant annet ved å identifisere hva som utløser og opprettholder den oppførselen det er nødvendig å gripe inn mot. Slik det er omtalt i høringsnotatet, kan dette for eksempel være at elevene trenger mer tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring, tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø eller en kombinasjon av disse.

Når det gjelder representantforslagets forslag 1 om å endre opplæringslovens bestemmelser knyttet til krenkelser av elever, jf. § 9 A-5, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, til at opplæringsloven ble endret og behandlet i Stortinget juni 2023. Med bakgrunn i erfaring med dagens lov ble også de refererte bestemmelsene justert.

Flertallet mener det er uheldig å sette elevens rett til et mobbefritt og trygt læringsmiljø opp mot lærernes rett til et godt og trygt arbeidsmiljø. I sin høringsuttalelse til representantforslagets forslag om å endre § 9 A-5, understreker Skolelederforbundet at:

«Lovverket står ikke i veien for å ta tak i hendelser.»

Flertallet vil derfor understreke viktigheten av god veiledning i opplæringslovens bestemmelser, og av god støtte til skoleledere og lærere. Lærere skal ikke oppleve at de er rettsløse når de håndterer krevende situasjoner.

Flertallet mener det er behov for en godt forankret handlingsplan med mål om å bedre arbeidsmiljøet for lærere og styrke skolens arbeid med forebygging og håndtering av situasjoner som omfatter vold og trusler mot lærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i utdanningssektoren utarbeide en handlingsplan med mål om at skolen skal være en trygg arbeidsplass for lærere og andre. Planen skal vektlegge både forebygging og håndtering av situasjoner som omfatter vold og trusler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener representantforslaget reiser viktige problemstillinger, og at flere forslag bør vurderes i det videre arbeidet, men det er behov for en bredere strategi enn de enkelte forslagene som tas opp. I representantforslaget forslag nr. 4 foreslås det å «innføre forebyggingstiltak etter modell fra sosialagentprosjektet i Oslo på skoler». Disse medlemmer er enig i at slike prosjekter kan være av stor verdi, og mener at departementet bør veilede og støtte innføringen av prosjekter som fremmer et godt læringsmiljø, men ikke pålegge kommuner og fylkeskommuner en enkeltmodell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at når det gjelder representantforslagets forslag nr. 5 om informasjonsplikt, vil flertallet understreke at skoleeier har plikt til å oppfylle både elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø og ansattes rett til et trygt arbeidsmiljø. Dette inkluderer også samarbeid og informasjonsdeling, inkludert informasjon til ansatte om elever som utgjør en sikkerhetsrisiko, der dette er nødvendig for å oppfylle skolens og skoleeiers oppgaver. Skolen og skolens ansatte kan i dag dele informasjon med andre ansatte om elever som utøver vold.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at regjeringspartiene skyver ansvaret for tiltak ned til kommunene, istedenfor å ta et nasjonalt ansvar for tiltak i lys av den eksplosive økningen av vold og trusselhendelser i norsk skole. Dette medlem mener også at regjeringspartiene ikke tar på alvor ulike lærerorganisasjoners ønske om rettighetsfestet informasjon om elever med tidligere voldshistorikk, og vil vise til at det har vært konkrete hendelser hvor lærere har blitt utsatt for alvorlig vold fra elever som de ikke hadde mottatt slik informasjon om.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i straffeloven § 265 og § 286 gis et særskilt vern for enkeltpersoner som er i en særlig utsatt yrkesgruppe. Blant disse yrkesgruppene finner vi «personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole». Disse paragrafene bidrar til å gi lærere økt trygghet i deres arbeid. Likevel er det flere yrkesgrupper enn lærere i skolen. Norske domstoler har ved flere anledninger slått fast at andre ansatte i skolen, slik som avdelingsledere og miljøterapeuter, ikke er omfattet av disse paragrafene. Dette fører til at enkelte ansatte i skolen har et svakere vern mot trusler og vold enn lærere, til tross for at mange av dem bruker tid på å omgås med elever og vil kunne komme i vanskelige situasjoner uten tilsvarende vern som sine kolleger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at denne problemstillingen også kan være relevant for andre yrkesgrupper.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om straffeloven § 265 og § 286, som gir utvalgte yrkesgrupper i et særskilt vern på sin arbeidsplass, bør utvides til andre yrkesgrupper på samme arbeidsplass, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at den manglende handlekraften fra myndighetenes side mot den eksplosive økningen i vold og trusler mot lærere, illustrerer at straffelovens særskilte vern for denne yrkesgruppen i praksis ikke gir noe økt beskyttelse. Dette medlem mener at en reell oppfølging av dette særskilte vernet ville fordret vilje til flere tiltak fra flertallet på Stortinget og myndighetene.