Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om fritak for skatt på egenprodusert strøm til eget forbruk

Solkraft gjør det mulig for eiere av boliger, yrkesbygg og landbruk å bli kraftprodusenter, først og fremst for å dekke eget behov – men også for å tilby overskuddsstrøm for salg. Lokal solkraftproduksjon på bygg vil, sammen med lagring og deling, legge til rette for sluttbrukernes deltakelse og bidrag i det grønne skiftet. Samtidig vil lokale energisamfunn fungere i godt samspill med nettet, og avlaste det ved behov.

Norge trenger mye kraft til klimaomstillingen og ny verdiskaping i årene fremover, og solkraft kan realiseres raskt og som oftest konfliktfritt. Best forutsetninger for lønnsomme solkraftanlegg i bygg er på store takflater, det vil si boligblokker (borettslag, sameier) og store yrkesbygg, og at den største andelen av egenprodusert solkraft går til eget forbruk.https://www.multiconsult.no/assets/Vedlegg-3-Tekno-okonomisk-potensial-for-solkraft-pa-bygg-1.pdf På eneboliger, våningshus og andre mindre bygg, bl.a. i landbruket, installeres også solceller, selv om det nå ikke er lønnsomt med de kraftprisene bl.a. Statnett forventer fremover. Mange velger likevel å bruke store private midler på å investere i solceller, så det er viktig at disse sikres mest mulig stabile vilkår og forutsigbarhet hvis man ønsker at boligeiere skal fortsette å investere i egenproduksjon.

Stortinget har bedt regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en handlingsplan, jf. Vedtak 923 (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet innen revidert nasjonalbudsjett i 2024. Tiltak og virkemidler skal ikke være til hinder for rasjonell nettutvikling.»

På Skatteetatens årskonferanse 2023 kom det frem at etaten etablerer en praksis der salg av overskuddsstrøm (bl.a. fra privatboligeiere og gårdsbruk), fra første og for alle leverte kWh, er skattepliktig inntekt.

I Skatteetatens kursmateriell (datert 1. desember 2023) heter det:

«Skatteetaten legger til grunn at salg av overskuddsstrøm er skattepliktig uansett om man selger direkte til et kraftselskap, eller benytter såkalt ’bank’. I sistnevnte tilfelle legger vi til grunn at det finner sted er salg med senere gjenkjøp. Solkontoer hos kraftleverandører skal altså skattemessig avregnes etter løpende eksport over måler.»

I svar på skriftlig spørsmål fra desember 2023 (Dokument nr. 15:581 (2023-2024)) skriver finansministeren:

«Skatteetaten har også uttalt at salg av egenprodusert strøm, fra for eksempel solcelleanlegg, kan anses som skattepliktig inntekt etter gjeldende regler, og at dette i så fall skal skattlegges som enten kapital- eller virksomhetsinntekt. Det kan samtidig gis fradrag etter nærmere vilkår for kostnader som er knyttet til slike skattepliktige inntekter.

For private boligeiere er det mest aktuelt at salgsinntektene anses som kapitalinntekt, fordi det er en inntekt knyttet til boligen som kapitalgjenstand. For gårdbrukere kan det også være spørsmål om virksomhetsinntekter.

I gjeldende skatteregler er det ikke gitt særskilte unntak fra skatteplikt for inntekter oppnådd i forbindelse med salg av egenprodusert strøm. Skatteetaten må da behandle slike inntekter i tråd med de generelle skattereglene.

Jeg vil se nærmere på skattereglene for salg av overskuddsstrøm for private boligeiere og se om det er behov for eventuelle særlige regler på området.»

Enova gir støtte til privates investeringer i solceller gjennom Enovatilskuddet. Enovatilskuddet brukes av private husholdninger, men også av mange gårdbrukere. For en typisk sluttbruker som blir omfattet av kapitalskatt, vil mer enn 2/3 av tilskuddet gå til å betale skatten over anleggets levetid.

Det er nå om lag 25 000 mindre plusskunder,https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/publikasjoner-og-data/statistikk/statistikk-over-sluttbrukermarkedet/plusskundestatistikk/ som husholdninger, boligselskap og gårdbrukere, som har installert solcelleanlegg. I årene mot 2030 skal mange flere eiere av bygg og boliger mobiliseres til å investere mange titalls milliarder i solceller, for å nå regjeringens solkraftmål. Det vil sikre ny krafttilgang, til eget bruk og til gode for samfunnet.

Det ambisiøse målet om 8 TWh solkraft i 2030 kan bare utløses om det følges opp av bedrede rammebetingelser og forutsigbare og langsiktige vilkår for investeringer.

Videre er 2030-målet bare et delmål mot 2040 og 2050, hvor Norge skal gjennomføre klimaomstillingen og betydelig elektrifiseres. En betydelig andel av kraftforsyningen skal komme fra lokal solkraftproduksjon på bygg og eiendommer. Dette krever store investeringer i anlegg som skal produsere i minst 30 år. For at dette markedet skal vokse slik det trengs innen 2030 og videre, er det essensielt at det framstår som lønnsomt og at det er lav risiko for uforutsette og økte kostnader i form av skattlegging og avgifter.

Forslagsstillerne mener derfor at private og profesjonelle utbyggere av solkraftproduksjon og lokale energisamfunn bør kunne vite at rammebetingelsene for skatt og avgifter vil være gunstige og stimulerende for lønnsomme investeringer på lang sikt.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til særlige skatteregler for salg av overskuddsstrøm for private boligeiere som sikrer at energiproduksjon lavere enn årsforbruket for boligen ikke skattlegges og bidrar til realisering av målet om 8 TWh solkraft innen 2030.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Vetle Wang Soleim, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:68 S (2023–2024) om fritak for skatt på egenprodusert strøm til eget forbruk.

Komiteen viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 25. januar 2024, som følger vedlagt innstillingen. Komiteen viser videre til at det har vært avholdt skriftlig høring i saken.

Komiteen viser til at Skatteetaten har varslet en praksis der de legger til grunn at salg av overskuddsstrøm er skattepliktig uansett om man selger direkte til et kraftselskap eller om man benytter seg av såkalt bank- eller solkonto, og at det skal skattlegges etter gjeldende regler som enten kapital- eller virksomhetsinntekt. Komiteen viser også til at Skatteetaten i pressemelding av 12. desember 2023 har presisert at strøm som produseres og brukes fortløpende av eieren, ikke er å anse som skattepliktig inntekt, og at det kun er et eventuelt netto overskudd på salg av strøm fra eget anlegg som vil være skattepliktig.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt et mål om å øke produksjonen av ny solenergi med 8 TWh innen 2030.

Komiteen viser til at det i høringen har fremkommet støtte til intensjonen i forslaget om å fremme særlige skatteregler for salg av overskuddsstrøm, og at det også har fremkommet betraktninger på innretning og avgrensninger. Høringsinstansene peker blant annet på faktorer som hvilket forbruk som bør unntas beskatning, hvilke type kunder som bør omfattes, administrative forhold og at spørsmålet bør sees i sammenheng med gjennomgangen som gjøres i forbindelse med stortingsvedtaket om målet for produksjon av ny solenergi.

Komiteen viser til at finansministeren i sitt brev til komiteen uttrykker forståelse for at private husholdninger som ønsker å investere i solcelleanlegg, har et ønske om forutsigbare rammebetingelser, og at han signaliserer at han tar sikte på å vurdere en særregel for beskatning av salg av overskuddsstrøm for private boligeiere i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Komiteen viser til at det er bred enighet om retningslinjene for et godt skattesystem, jf. Prop. 1 LS (2023–2024) s. 44. Et godt skattesystem med lave skattesatser er avhengig av å ha brede skattegrunnlag. Unntak må være velbegrunnet og avgrenses på en klok måte. Komiteen legger vekt på at et riktig utformet skattefritak kan fungere som en flat og ubyråkratisk støtte for å nå målene om økt kraftproduksjon. Komiteen slutter seg til finansministerens vurderinger i brevet av 25. januar 2024, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om særregler som gir et skattefritak for salg av overskuddsstrøm fra private boliger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget tar opp et viktig tema om behovet for tilstrekkelig rammevilkår for å nå målet om å øke produksjonen av solkraft tilsvarende Stortingets mål om 8 TWh ny solkraft innen 2030.

Disse medlemmer støtter intensjonen i forslaget, men viser til at det i høringsinnspillene ble pekt på flere forhold som bør vurderes før man gjør endringer i skattereglene, blant annet knyttet til hvilken produksjon og forbruk samt hvilke type boliger og eiendommer som bør omfattes, samt praktiske og administrative utfordringer til spørsmålet. Dette reflekteres også i finansministerens brev til komiteen. Disse medlemmer viser videre til at finansministeren flere ganger, senest i sitt brev til komiteen i forbindelse med behandling av denne saken, har signalisert at han tar sikte på å vurdere en særregel for salg av overskudsstrøm til private boligeiere i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Disse medlemmer mener det er behov for en bredere gjennomgang av skattereglene knyttet til egenprodusert strøm, og at forslag til endringer legges frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Disse medlemmer mener det også er viktig å se arbeidet med endrede skatteregler i sammenheng med det arbeidet som gjøres med handlingsplanen for å nå målet om 8 TWh ny solkraft i 2030, noe også flere av høringsinstansene peker på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om at salg av egenprodusert strøm tilsvarende forbruk i egen husholdning ikke skal være skattepliktig. Disse medlemmer ser at den tekniske og praktiske gjennomføringen av et slikt fritak reiser problemstillinger som må løses, og viser i den forbindelse til at høringsinnspillene synliggjør flere måter å løse disse på. Videre merker disse medlemmer seg at en skatteplikt på inntekter fra anlegget ikke gir skattemessig symmetri, ettersom investeringer og drift av anlegget ikke er fradragsberettiget.

Disse medlemmer imøteser finansministerens forslag til særregler om dette senest i forslaget til statsbudsjett for 2025. Det må legges til grunn at uansett beregningsmåte og avgrensning må intensjonen fra forslagsstillerne oppfylles fullt ut. Disse medlemmer mener finansministeren i sin uttalelse til forslaget kunnet vært tydeligere på at et fritak for skatteplikt faktisk skal gjennomføres og at skattefritaket skal gjelde også ligningen for 2023 og 2024.