En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn

Regjeringen legger i meldingen fram forslag om en rekke tiltak som skal gjøre mellomtrinnet og ungdomsskolen mer praktisk.

Regjeringen mener mer praktisk, aktiv og variert læring i skolen er det viktigste grepet for å snu den negative utviklingen i læringsresultater og trivsel. Regjeringen vil derfor ha mer praktisk læring i alle fag i skolen.

Regjeringen vil ha en mobilisering rundt læring og konsentrasjon i skolen. Elevene skal møte tydelige krav og klare forventninger.

Regjeringen er opptatt av å legge godt til rette for at lærere og skoleledere skal ha tillit og handlingsrom til å gjøre jobben sin. Videre mener regjeringen at lærerne verken kan eller skal gjøre jobben alene – det trengs et lag rundt elevene. Flere oppgaver i skolen må løses av andre fagfolk, for eksempel miljøterapeuter og helsesykepleiere, med kompetanse til å hjelpe, støtte og følge opp.

Regjeringen mener at tiltakene som fremmes i meldingen, er et viktig steg i riktig retning for å snu de negative utviklingstrekkene man har sett den siste tiden. Regjeringen vurderer imidlertid at det er behov for en større og grundig gjennomgang av om skolen som samfunnsinstitusjon er tilstrekkelig forberedt på utviklingstrekk man ser i dag og i framtiden. Regjeringen varsler at den vil sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man kan ivareta fellesskolens rolle i framtidens samfunn.

Regjeringen følger i meldingen opp Kvalitetsutviklingsutvalgets anbefalinger i NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel. Et viktig tiltak er å utvikle et nytt kvalitetsutviklingssystem for skolen. I tillegg omtaler meldingen regjeringens innsats for å bygge et sterkere lag rundt elevene og det pågående arbeidet med å utvikle et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling i skolen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen har hatt muntlig høring om saken tirsdag 8. oktober 2024. Til den muntlige høringen ble det invitert 33 høringsinstanser. Komiteen har også mottatt en rekke skriftlige innspill om saken. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, som ble lagt frem 13. september 2024.

Komiteen viser til at skolen skal være et sted hvor elevene lærer og opplever mestring, tilhørighet og trygghet og får kunnskap og ferdigheter til å klare seg videre i livet. Det er viktig at elevene lærer seg å lese, skrive og regne, og det legger grunnlaget for videre læring.

Komiteen er bekymret over den negative utviklingen i skolen, hvor elevenes læringsresultater i lesing, realfag og demokratiforståelse går ned. Det er for mange elever som presterer under kritisk grense i lesing, skriving og regning når de starter i 8. klasse, og som går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Resultatene viser også at guttene er overrepresentert i denne gruppen. Komiteen er også bekymret over at fraværet øker, og at flere melder om mobbing, lav trivsel og fallende motivasjon. Komiteen mener det må tas grep for å sørge for at alle elever trives, mestrer og lærer på skolen, hvor skolen i større grad også forbereder elevene på videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp.

Komiteen mener det er rom for en mer praktisk og variert skole for elever på mellomtrinnet, hvor en i større grad bruker utforskende læring for å gjøre skolehverdagen mer meningsfull og motiverende for elevene. Komiteen viser til at det i de nye læreplanene (LK20) er gode muligheter for å nærme seg det faglige innholdet på en mer praktisk, variert og utforskende måte, men at skolen i for liten grad benytter seg av dette handlingsrommet.

Komiteen ser frem til arbeidet med hvordan en i større grad kan sørge for å ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling.

Komiteen viser til at det er en klar sammenheng mellom elevers resultater på ungdomsskolen og sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Komiteen mener derfor det er bra at det nå letes etter konkrete løsninger for hvordan skolen kan gjøres enda bedre, og sørge for at enda flere elever fullfører videregående skole.

Komiteen understreker at man er helt avhengig av gode lærere for å lykkes med at enda flere elever opplever mestring og læringsglede i skolen. Komiteen mener at lærere i større grad må få tillit og rom til å utføre jobben sin, og at samfunnet må erkjenne at det er lærerne som er lederne i klasserommet. Det er en viktig jobb som gjøres i norske klasserom, og komiteen har tillit til lærernes profesjonsfaglige kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, er bekymret for at for mange elever sliter med å lese, skrive og regne skikkelig. I tillegg øker fraværet, mobbingen og uroen, for mange lærere og rektorer slutter, og særlig gutter sliter med å henge med i skoleløpet. PISA-undersøkelsen viste en alvorlig utvikling i flere fag, men særlig i matematikk og naturfag. 1 av 3 elever sliter med lesing, 1 av 3 elever kan ikke regne godt nok og antallet som får tilrettelagt opplæring, øker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å fremheve målsettingene som presenteres i denne stortingsmeldingen. Norsk skole skal gi alle elever muligheten til å lykkes og oppnå sine livsdrømmer. Gjennom skolen kan vi skape et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle. For å oppnå dette må motivasjonen økes, slik at elevene lærer mer og bedre, og at undervisningen oppleves som relevant for deres hverdag og fremtid. Regjeringen har som mål å snu den negative utviklingen i norsk skole, hvor fallende motivasjon og dårligere læringsresultater har blitt et alvorlig problem. Mange elever opplever at skolen i dag er for stillesittende og teoritung. En langsiktig satsing på mer praktisk, aktiv og variert læring er helt nødvendig for å heve både motivasjonen og læringsresultatene.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å vise tillit til lærere, skoleledere og kommuner i deres arbeid med å utvikle skolen. Lærere må få tid og rom til å utøve sin faglige kompetanse og ledelse i klasserommet. Læreren skal være sjefen i klasserommet og må få tillit til å utøve denne rollen. Det lokale handlingsrommet for å skape en mer praktisk, variert og motiverende undervisning må brukes. Fra 1. august 2024, med ikrafttredelse av ny opplæringslov, har skolene fått større lokalt handlingsrom i fag- og timefordeling, noe som gir muligheter til å prioritere praktiske fag og fysisk aktivitet. Samtidig styrkes kompetansen nasjonalt gjennom etter- og videreutdanning og et nasjonalt program for en mer praktisk skole.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn. Å styrke fellesskolen og ruste den for å møte fremtidens utfordringer er avgjørende for å sikre lik mulighet til kunnskap og utdanning.

Disse medlemmer ønsker å vise til det skriftlige innspillet fra Utdanningsforbundet til komiteens høring om meldingen:

«Utdanningsforbundet deler stortingsmeldingens intensjon om å gjøre skolen mer praktisk og variert. Vi mener dette er nødvendig for at skolen skal kunne realisere hele bredden i samfunnsoppdraget: både utdanning og danning. Skolen må se hele eleven, og gi alle rom for å utvikle og uttrykke både akademiske, kreative, praktiske og fysiske sider av seg selv, i fellesskap med andre.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at mye gikk bedre i norsk skole etter åtte år med regjeringen Solberg. Rekordmange fullførte videregående skole, lærerne fikk et kompetanseløft, elevene var mer til stede og elevene med det svakeste utgangspunktet løftet seg mest. Likevel er det fremdeles for mange som ikke mestrer skolen eller klarer å fullføre, og det er flere negative utviklingstrekk i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre gikk i 2021 til valg på at det skal gjennomføres en helhetlig ungdomsskolereform som øker læringen, trivselen og motivasjonen hos elevene i ungdomsskolen, og Høyre fremmet forslag om dette i Stortinget høsten 2021, jf. Dokument 8:18 S (2021–2022) og Innst. 129 S (2021–2022). Hovedformålet med ungdomsskolereformen er å utvikle en ungdomsskole med mestring og læringsglede for alle elever: en ungdomsskole hvor alle lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og får en mer praktisk og variert undervisning i alle fag, slik at alle elever får anledning til å føle mestring og læringsglede. Disse medlemmer peker på at det vil bidra til en ungdomsskole hvor elevene blir godt forberedt for videregående skole. Disse medlemmer viser til at det har gått flere år uten at regjeringen har fremmet konkrete forslag for å lykkes med å øke trivsel, læring og motivasjon i skolen. Disse medlemmer mener at denne stortingsmeldingen i liten grad inneholder konkrete forpliktelser. I stor grad er det snakk om utredninger og anbefalinger, og i svært liten grad konkrete tiltak som vil bidra til å bedre situasjonen for elevene.

Mer praktisk og motiverende læring

Fagfornyelsen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er et stort handlingsrom i de nye læreplanene (Fagfornyelsen), som gjør det mulig å legge opp til mer varierte undervisningsformer og mer praktisk læring i alle fag. Flertallet mener at Fagfornyelsen har stor betydning for fagene, undervisningen og innholdet i ungdomsskolen, at de nye læreplanene har gitt mer rom for faglig fordypning, og at flere fag har blitt mer utforskende og praktiske. Flertallet viser til at digitale ferdigheter og kritisk tenkning er gitt en sentral plass, og at elevene får ny relevant kunnskap for fremtidens arbeidsliv. Flertallet viser til at folkehelse og livsmestring kom inn som ett av tre tverrfaglige temaer gjennom Fagfornyelsen. Dette nye temaet skal «gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg» og «forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv».

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at Norge faktisk bruker størst andel av brutto nasjonalprodukt på utdannelse av alle landene i OECD. Til tross for dette er norske elevers resultater middelmådige. Dette medlem mener det er grunn til å reflektere og være kritisk til utviklingen og metodene som har vært gjeldende i skoleverket de siste tiårene. Dette medlem har i den sammenheng merket seg at flere norske skoleforskere har ytret seg kritisk til hvordan læreplanene er formulert. En del av kritikken går ut på at læreplanene er lite konkrete, og at tankegangen bak læreplanene har utgangspunkt i en skolefaglig ideologi med stor vekt på prosjektarbeid, «drøfting» og «refleksjon» fremfor mer tradisjonell klasseromsundervisning og konkrete mål. Flere norske skoleforskere har eksempelvis trukket frem at konkrete hendelser, personer og perioder må inn i historiefaget, at konkrete politiske prosesser og begreper må læres i samfunnsfag, og at norskfaget må gi elevene de kulturelle referansene de trenger for å kunne lese litteratur.

Dette medlem vil vise til at læreplaner spiller en svært viktig rolle for undervisningen i skolen, og at det bør foretas en grundig og fordomsfri diskusjon om en læreplanreform. Dette medlem vil vise til at det blant annet i Sverige foregår et viktig arbeid på dette området.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av læreplanverket, og vurdere hvordan læreplanene kan forbedres og utvikles på best mulig måte for lærere og elever.»

Nasjonalt program for en mer praktisk skole

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at praktisk undervisning kan gjennomføres i alle fag. Realfagene har et stort potensial for å bruke praktiske læringsmetoder og alternative læringsarenaer. Viktige temaer innen matematikk, som personlig økonomi, er gode eksempler. De nasjonale sentrene i matematikk og naturfag kan utvikle faglige og pedagogiske ressurser av høy kvalitet og bistå skolene i å gjøre undervisningen mer praktisk og motiverende for elevene.

Flertallet gjør oppmerksom på det skriftlige innspillet fra Skolenes landsforbund, som understreker viktigheten av å satse på lærerens kompetanse:

«Lærere må få kompetanse i å innlemme praktisk læring i undervisningen. Dette inkluderer ferdigheter i å planlegge og gjennomføre praktiske aktiviteter som er relevante for fagene de underviser i. Forslag som mikroemner og et helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling er viktig, og det må gjelde for alle ansatte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at meldingen foreslår å etablere et nasjonalt program for en mer praktisk skole og å fortsette satsingen på videreutdanning i praktiske og estetiske fag. De nasjonale sentrene skal også styrkes for å støtte mer praktisk undervisning i tråd med læreplanverket.

Disse medlemmer ønsker å fremheve betydningen av utstyr og bygninger som er tilrettelagt for praktisk undervisning. Over for lang tid har praktiske og estetiske fag fått for lite prioritet, og etterslepet på skolens arealer nasjonalt trenger et løft. Regjeringen har innført tilskuddsordninger for utstyr som kommunene kan søke på. Det er også kommet en rentekompensasjonsordning via Husbanken for investeringer i læringsarenaer, inventar og utstyr der rammen for 2025 er foreslått på 2 mrd. kroner. På sikt kan rammen økes til 8 mrd. kroner for å sikre godt egna spesialrom og oppdaterte arealer inne som ute for praktisk og aktiv læring.

Disse medlemmer gleder seg stort over etableringen av et nasjonalt senter for yrkesfag og oppfølgingen av dette for videre å styrke yrkesfagenes plass i samfunnet og opplæringen. Kompetansebehovet for fagarbeidere er stort, og må imøtekommes for å lykkes med omstillingen Norge står i.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Raudt deler regjeringa sitt ønske om at skulene skal bli meir praktiske, og stiller seg bak fleire av forslaga til korleis dette skal kunne gjerast. Det er absolutt naudsynt å syta for gode økonomiske støtteordningar til både innkjøp av utstyr og større investeringar i skulen. At det i større grad også skal leggjast til rette for opplæring utanfor klasserommet, gjennom skulehage, uteskule og liknande, er også svært positivt. Mange elevar slit i ein skuledag prega av for mykje stillesitting og einvegskommunikasjon, og har behov for meir varierte læringsarenaer.

Komiteen viser til at utstyr er viktig for å lykkes med en mer praktisk og utforskende skole. I den anledning mener komiteen at en i større grad enn i dag må legge opp til mer deling mellom skolene, gjerne i form av utstyrsbusser.

Komiteen vil påpeke at den tekniske utstyrsparken i skolen har forfalt gjennom flere tiår. Tilgang til sløydsaler, skolekjøkkener, musikk- og scenesaler og lignende er også blitt dårligere over en lang periode. Dette er et tverrpolitisk ansvar, og det er viktig at det nå blir en tverrpolitisk satsing for å bedre den praktiske opplæringen i skolen, og for å få et kvalitetsløft på utstyrsfronten. Komiteen vil vise til at NHO og Norsk Industri har en modell der stat, fylke og industri samarbeider om deling av avansert utstyr mellom flere skoler. De har sett på en løsning der et fylke eller en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik mobil enhet kan være en lastebil som «smørebussen» til skilandslaget, eller det kan være basert på én eller flere containere som blir transportert rundt om i fylket/regionen. Poenget er å dele på undervisningsutstyr. Komiteen mener denne løsningen kan være aktuell for både grunnskoler og videregående skoler.

Komiteen ønsker å fremheve at for å nå målet om en mer praktisk og variert skole er det viktig å trekke veksler på de ressursene og kompetansemiljøene som allerede eksisterer.

Komiteen viser til at de regionale vitensentrene allerede i dag er et godt etablert, kostnadseffektivt og landsdekkende virkemiddel, som hittil har vært underutnyttet. Komiteen mener at de regionale vitensentrene bør styrkes for å gi flere elever og lærere tilgang til fremtidsrettede læringstilbud i sine lokalmiljøer.

Styrke praktiske og estetiske fag

Komiteen mener kreative uttrykksformer er viktige læringsformer i skolen. Flere skoler lykkes med å sikre elevene nyttig kunnskap og erfaring fra kunst- og kulturuttrykk. Komiteen mener flere elever må få denne kunnskapen, som også nye læreplaner gir rom for. Eksempelvis vil komiteen trekke frem at det bør være rom for skoleoppsetninger, utflukter til kulturformidlere eller tilgang på drama og teater gjennom faglige tilbud. Valgfaget produksjon for scene tilbys ved flere skoler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Drama- og teaterpedagogenes innspill til komiteen i arbeidet med stortingsmeldingen. Der peker de på at å gjøre skolen mer praktisk og variert både bør dreie seg om å gjøre den teoritunge undervisningen mer praktisk og variert for alle elever, og i tillegg tilføre skolen mer praktisk opplæring gjennom nye fag egnet for det. Å innføre dramafag vil kunne bidra til å gjøre undervisningen fysisk aktiviserende for alle elevene, samtidig som de utforsker et tema. Drama- og teaterpedagogene viser til at land som Island, Irland og Australia har innført dramafaget i grunnskolen. De oppfordrer videre til å ikke ta inn dramafaget som et valgfag på 5.–10. trinn, men som et eget fag som når alle elever på trinnet. I sitt innspill peker Drama- og teaterpedagogene på at elevene kan få følgende fordeler av dramaundervisning i skolen: kommunikasjonstrening, fysisk aktiv læring samtidig som tematikk utforskes, utforsking av egne og andres perspektiver, lek, tverrfaglig læring og levendegjøring som bygger bro mellom fag, skapende arbeid og elevmedvirkning, tilpasset undervisning, bedring av skolemiljø, fellesskap og trivsel samt en overføringsverdi til arbeidslivet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre drama- og teaterfaget på noen trinn ved en justering av fag- og timefordelingen uten å øke timetallet.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere utviklingen for dramafagets uttrykk, læringsformer og plassering i læreplanverket.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjeninnføre krav om at alle grunnskolelærerstudenter har ett praktisk og estetisk fag/læringsform i fagkretsen, og å gjeninnføre obligatorisk opplæring i dramaundervisning på minst 50 timer.»

Mer fysisk aktivitet

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at regjeringa manglar ambisjonar om å gjera fysisk aktivitet til ein naturleg del av skulekvardagen. Dette har ved fleire høve blitt etterlyst av varierande fleirtal i Stortinget, utan at det har blitt tilstrekkeleg følgt opp av regjeringa. Nyleg fortalde NRK om korleis ein ved Helle skule i Kragerø kombinerer fysisk aktivitet med ein meir variert og praktisk undervisning. Til NRK seier kunnskapsministeren at regjeringa ønskjer pilotskular der det skal satsast meir på fysisk aktivitet, og at desse skal fungera som forbilde for andre skular i landet. I Meld. St. 34 (2023–2024) kan ein attpåtil lesa at «Helsedirektoratet gir råd om at barn og unge i alderen 6–17 år bør være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter hver dag». Det blir også presisert at aktivitetsnivået daler etter kvart som elevane blir eldre, og at aktivitetsnivået også ber preg av sosiale skilnader. Det er difor skuffande at regjeringa sine ambisjonar berre strekk seg til utviklingsprosjekt kva gjeld meir fysisk aktivitet i skulen.

På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa leggja fram eit forslag som skal sikra elevar i grunnopplæringa auka fysisk aktivitet i skulekvardagen, med mål om éin time fysisk aktivitet kvar dag.»

Valgfag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til forslagene i meldingen om å innføre valgfag for elever på 5. til 7. trinn.

Flertallet mener det er viktig å også tilby valgfag til elever på mellomtrinnet. For mange elever begynner motivasjonen å falle allerede på mellomtrinnet, så et fag basert på elevenes interesser kan ha en positiv effekt. Flere skoler har hatt stort utbytte av å satse på valgfag, blant annet ved at elever har fått økt motivasjon og arbeidsrelevant erfaring, noe flertallet mener bør være et tilbud for elever i hele landet. Det vil også bli vurdert hvordan fremmedspråk skal organiseres i omfang og innretning i grunnskolen.

Flertallet støtter tiltak som valgfag på mellomtrinnet, arbeidslivsfag på ungdomstrinnet og et nasjonalt program for en mer praktisk skole. Valgfag er et positivt innslag, dersom det brukes riktig. Flertallet mener det er viktig å styrke samarbeidet mellom grunnskolen og yrkesfag, slik at elevene kan gjøres kjent med yrkesfag tidlig i utdanningsløpet. Flertallet mener at blant annet valgfag kan være en av måtene å styrke elevenes kjennskap til yrkesfag.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet og Raudt, er positiv til både valfag på mellomtrinnet, å gjera det obligatorisk for skular å tilby arbeidslivsfaget på ungdomsskulen og å høyra ope om korleis ein skal organisera framandspråka i framtida.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det på ungdomsskolen er innført et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag, som får gode tilbakemeldinger. Disse medlemmer mener skolene bør få økt mulighet til å etablere egne valgfag på lokale initiativ og at elevene får større muligheter til å velge egne fag basert på interesser. Disse medlemmer mener videre at flere elever bør bli kjent med hva yrkesfagene innebærer. Dette kan redusere fordommer, skape interesse hos elever og sikre et informert valg av studieretning før videregående. Derfor mener disse medlemmer at det bør innføres et obligatorisk yrkesfaglig valgfag.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag i ungdomsskolen, basert på de yrkesfaglige linjene i videregående opplæring.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, meiner ein meir praktisk skule ikkje berre kan reduserast til å stadig auka på med fleire fag og fleire timar. Difor er det viktig at endringar som desse ikkje medfører ei ytterlegare auke av timetalet. Det vil i verste fall vera kontraproduktivt. Difor er det naudsynt at det også blir mogleg å velja vekk nokre av dei teoretiske til fordel for meir praktiske fag.

Fleirtalet er opptatt av at grunnskulen i større grad skal spegla at over halvparten av alle elevar søkjer seg til yrkesfagleg utdanning, slik det har vore dei siste åra. Her kan ein sjå til Danmark, der det nyleg er innført eit tilbod om såkalla «juniormesterlære», slik det også er omtalt i stortingsmeldinga. Eit slikt tilbod kan særleg vera bra for elevar som allereie manglar motivasjon for å delta i vanleg klasseromsundervisning.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt fremjar på denne bakgrunn følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa greie ut korleis eit utdanningsløp, etter modell frå den danske ‘juniormesterlære’, som skal gi moglegheit for elevar på anten 8. eller 9. trinn å vera inntil to dagar i veka til opplæring i det faktiske arbeidslivet. Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag til prøveordningar for ein slik modell.»

Komiteens medlem fra Venstre støtter forslag om valgfag. Dette medlem mener at det er viktig at skoleeier og skoleleder skal kunne organisere innholdet i skolen innenfor det rammeverket som er satt i læreplaner. Det har etter dette medlems syn vært en for høy grad av detaljstyring av skolen over tid. Dette medlem er overbevist om at norske skoleledere er best skikket til å vurdere hvilke valgfag som bør etableres på sine barneskoler. Det bør legges godt til rette for kreative og estetiske fag, elever bør ha anledning til å bli bedre kjent med yrkesfag allerede i grunnskolen og skoleledere trenger økonomisk handlingsrom som gir reell valgfrihet. Dette medlem mener allikevel man bør være forsiktig med å detaljstyre valgfagsinndelingen på den enkelte skole fra stortingssalen. Det er etter dette medlems syn fagfolkene i skolen som er best skikket til å vurdere hva som er riktig valgfag på sin skole.

Mer arbeidslivsopplæring på ungdomstrinnet

Arbeidslivsfag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ønsker å vise til forslagene i meldingen om at det skal bli obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag på ungdomstrinnet.

Arbeidslivsfag ble innført under den rød-grønne regjeringen med læreplanforsøk fra 2010, men finnes ikke på alle skoler i dag, så kun en andel av elevene får muligheten til å ta dette faget. Faget er viktig for å gi elevene erfaringer fra praktiske fag og arbeidslivet. Flertallet mener at for å styrke koblingen mellom skole og arbeidsliv er viktig for å gjøre elevene bedre forberedt på å velge fremtidig utdanning og yrke. Næringslivets Hovedorganisasjon tok også opp dette i sitt skriftlige innspill til komiteen:

«6 av 10 NHO-bedrifter har et udekket behov for kompetanse. Behovet og mangelen er størst for yrkesfaglig kompetanse. Det er derfor viktig at grunnskolen forbereder og motiverer elever til å lære og utforske praktiske ferdigheter så vel som teoretiske. Ungdomstrinnet må motivere og ruste elever slik at de har gode forutsetninger for videre opplæring og deltakelse i arbeidslivet.»

Komiteenviser til at det er store forskjeller i kvaliteten på faget arbeidslivsfag. Komiteen mener at faget kan styrkes gjennom at en i større grad benytter lærekrefter fra arbeidslivet eller yrkesfaglærere fra videregående skole. Komiteen viser i den anledning til det skriftlige innspillet fra NHO Reiseliv, hvor Tønsberg-skolen, ved Tønsberg kommune, kjøper ut undervisningspersonell ved den lokale videregående skolen, som på sin side gir arbeidslivsfagelevene praktisk erfaring i samarbeid med videregående skole og lokalt næringsliv.

Fremmedspråkenes omfang og innretning

Komiteen viser til at kunnskapsberedskap og internasjonalt samarbeid er avgjørende for samfunnet, og at god språkkompetanse er viktig for Norge. For å kunne kommunisere med andre og delta i samfunnet og demokratiet er det viktig å kunne ha kommunikasjon med flere enn dem med engelskspråklig kompetanse. Komiteen peker på at det er en klar sammenheng mellom det som skjer i skolen, høyere utdanning og arbeidslivet, og at språk er en viktig del av alle disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener regjeringen undervurderer språkfagene og viser lave ambisjoner overfor elevene og for Norge som kunnskapsnasjon. Disse medlemmer mener at snarere enn å redusere fremmedspråk bør en se på om fremmedspråk kan introduseres tidligere i skoleløpet, da elevene er svært åpne for læring. Disse medlemmer mener at språk er et grunnleggende praktisk fag og avgjørende for forståelse på tvers av landegrenser. Det handler også om kulturell kompetanse og forståelse for ulike lands kultur og skikker. Disse medlemmer er bekymret for at kvaliteten på tilbudene i fremmedspråk kan bli svekket ved regjeringens foreslåtte endring. En svekkelse av språkfagene vil få betydelige konsekvenser for nasjonens kunnskapsberedskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er også skeptiske til konsekvensene videre i skoleløpet og frykter at elever mister muligheten til å fordype seg i realfagene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at fremmedspråk kan tilbys som valgfag fra 5. trinn.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av god språkopplæring i skolen. For et land som Norge, med utstrakt handel og kontakt med resten av verden, er det viktig at elevene får mulighet til å lære også andre fremmedspråk enn engelsk. Dette medlem vil samtidig peke på at mange elever sliter med å både lese, skrive og regne tilstrekkelig. For mange elever vil det være nyttigere og mer motiverende å kunne få bruke ekstra tid på kjernekunnskapene fremfor å bruke tid på sidemål eller et fremmedspråk. Dette medlem vil vise til at skolen har et enormt mangfold av elever, og at ikke alle elever har de samme evner og ønsker. Valgfritt andre fremmedspråk og valgfritt sidemål vil føre til at språkklassene blir bestående av mer motiverte elever, som faktisk har både lyst, evner og motivasjon til å lære fremmedspråk og sidemål, noe som vil gi bedre kvalitet. Samtidig vil valgfriheten øke muligheten til dem som sliter med språkfagene, til å tilegne seg bedre kunnskap i for eksempel norsk og engelsk.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre valgfritt sidemål i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å gjøre et andre fremmedspråk valgfritt i skolen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er uenig i forslaget om å vurdere å fjerne fremmedspråk. I en stadig mer globalisert verden trengs det mer språk- og kulturforståelse, ikke mindre. Disse medlemmer viser også til at næringslivet etterspør denne kompetansen, og det må sikres en bredde i fagene også i ungdomsskolen. En utfordring som disse medlemmer vil nevne, er at det ikke er nok lærere eller andre ressurser, slik at den skolen man legger opp til, er mulig i dag. Det vil derfor kreve en satsing og mer konkrete tiltak enn det meldingen legger opp til.

Utdanningsvalg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vektlegge verdien av å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen, der elevene kan hente motivasjon gjennom ungdomsskolen med mål for videregående opplæring og arbeidslivet videre. Ved innføringen av valgfaget utdanningsvalg i 2008 så Arbeiderpartiet og Senterpartiet behov for at elevene fikk innblikk i arbeidslivets krav og behovet for relevant utdanning. Nå er behovet for faget like stort, samtidig som koblingen til andre fag som kan bidra til å gi elevene arbeidspraksis, er en styrke.

Styrke elevenes læring i fag og utvikling av ferdigheter

Lese- og skriveferdigheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til betydningen av styrket satsing på lesing i skolen, økt støtte til skolebibliotek og tiltak for flere trykte lærebøker. Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Norske elever har vist nedadgående resultater i lesing, noe som er bekymringsfullt og krever økt innsats. Lesing og skriving er tett knyttet til hverandre.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ønsker å fremheve at læring av grunnleggende ferdigheter som å skrive, lese og regne er viktig, men at også sang, musikk, tegning, fysisk aktivitet, naturopplevelser og lek er viktig for å styrke elevenes læring i fag og utvikling av ferdigheter. Dette flertallet mener at læring av grunnleggende ferdigheter og praktisk og variert undervisning ikke utelukker hverandre, men at det ofte kreves mer ressurser og tid for lærerens kreativitet for å utforske ulike pedagogiske verktøy.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at for å forbedre lese- og skriveferdigheter vil regjeringen gjennomføre Leselyststrategien 2024–2030, videreutvikle «Tid for lesing», styrke nasjonale sentre for lesing og skriving og støtte prosjekter fra private og frivillige organisasjoner som fremmer leselyst.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til stadig større skilnader mellom elevar i lese- og skriveferdigheiter. Dette er ei urovekkjande utvikling som rokkar ved fundamentale føresetnader for vidare læring. Til dømes har professor Espen Ytreberg ved UiO i Morgenbladet 23. januar 2023 peika på at stadig fleire studentar har problem med å lesa og skriva lengre og tyngre tekstar. Undersøkingar frå UiB syner også at studentane les mindre enn tidlegare. Gode lesevanar startar tidleg, både i heimen og i skulen. Skulen er den arenaen der desse elevane møtast uavhengig av bakgrunn, og er såleis ein arena der ein kan sikra at alle utviklar gode lesevanar og meistrar lesing og skriving. Desse medlemene viser til at dette både handlar om å setja av tid til høgt- og eigenlesing i undervisninga, og å leggja til rette for høgtlesing av skjønlitteratur i til dømes lunsjpausen. Slik kan ein skapa leselyst, som er det avgjerande for å utvikla god tekstforståing.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at resultatene fra nasjonale prøver synliggjør at det er store kvalitetsforskjeller mellom skoler, kommuner og fylker i Norge. Det kan være flere år med læring som skiller elevene på samme trinn.

Disse medlemmer viser til at gode leseferdigheter og engasjement for lesing er grunnlaget for all annen læring og for å oppleve mestring i flere fag. Leseopplæringen bør derfor styrkes i flere fag, og det er viktig å sørge for at lærerne kan få kompetanseheving.

Skolebibliotek

Komiteen vil understreke betydningen gode skolebibliotek med kvalifiserte bibliotekarer har for skolen. Forskning har vist at systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen har positiv innvirkning på elevenes læring og leseferdigheter, og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Skolebiblioteket kan brukes til alternativt pensum, å lære om kildekritikk og å utvikle elevenes forståelse for digitale verktøy.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at et bibliotek på skolen også har mange funksjoner utover lesing. Det å ha et bibliotek for spill, sosialt fellesskap og aktiviteter som stimulerer til læring, er viktig og må satses på. Selv om skolebibliotek er og skal være en del av skolens pedagogiske rammeverk, har skolebibliotekene i praksis blitt en salderingspost for mange skolebudsjetter. Dette har ført til en situasjon hvor mange elever i dag ikke har tilgang på skolebibliotek, og mange heller ikke på bibliotekfaglig kompetanse. Ifølge GSI-tallene for skoleåret 2023–2024 viste rapporteringen at hele 539 skoler svarte «nei» på spørsmålet om skolen har eget skolebibliotek, og 40 skoler hadde ikke et tilbud i det hele tatt. Disse medlemmer mener at dette er uheldige tall som har negativt utslag på elevers læring og leselyst.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner også at skulebiblioteka spelar ei avgjerande rolle i å sikra gode leseferdigheitar for elevane. I Innst. 263 S (2023–2024) peika desse medlemene på at dagens tilbod er svært varierande, og at formålet til skulebiblioteka ikkje er tydeleg nok varetatt i forskrifta. Raudt har i sitt alternative statsbudsjett lagt opp til større aukar til skulebiblioteka gjennom innkjøp av nye kulturfondbøker.

På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa gjera endringar i opplæringsforskrifta slik at ny § 11-2 første ledd om skolebibliotek lyder: Skolebiblioteket skal bidra til å utvikle informasjons-, språk- og leseferdigheitene og evna til å tenke kritisk hos elevane, og til å jamne ut sosiale, kulturelle og digitale forskjellar.»

«Stortinget ber regjeringa kartleggja tilstanden i norske skulebibliotek knytt til tilsettressursar, tilgang på bøker og innkjøp av nyare barne- og ungdomslitteratur inkludert teikneseriar og koma tilbake til Stortinget med dette på eigna måte.»

Realfag og økonomi

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre trekker frem regning som en av ferdighetene som er viktig både i videregående opplæring og høyere utdanning, men også for å klare seg gjennom livet. Når nesten 1 av 5 går ut av grunnskolen med standpunktkarakter 1 eller 2 i matematikk påvirkes i stor grad deres evne til å fullføre yrkesfaglig eller studieforberedende utdanningsprogrammer, som er grunnlaget for innpass i arbeid og videre utdanning. Disse medlemmer mener derfor at en må styrke regneferdighetene og sikre at flere fag legger til rette for å utvikle regning som grunnleggende ferdighet. Realfagene trenger et løft i skolen, men også i høyere utdanning og i arbeidslivet.

Disse medlemmer er videre bekymret over at Norge henger etter våre naboland i realfagsresultater i skolen, og at vi har et skjevt og tradisjonelt kjønnsrollemønster i både utdanningsvalg og yrkeslivet.

Disse medlemmer mener at for å løse dette kreves det en styrking av realfagene i skolen. En naturlig del av det kan være å videreføre regjeringen Solbergs satsing på naturfag i barneskolen og innføre en ekstra time naturfag i uken på ungdomstrinnene. Disse medlemmer mener videre det bør åpnes for at elevene kan velge ulik tilnærming til matematikk, slik som på videregående, og at dette kan gjøres innenfor dagens læreplan i matematikk, og ikke skal begrense elevenes valgmuligheter senere på videregående skole. For å stimulere flere til å velge realfag, er vi også avhengige av at fagene gjøres mer attraktive, og at de kobles opp mot lokalt næringsliv.

Disse medlemmer mener videre også at det bør legges til rette for å utvide tilbud som talentsentrene i realfag, og at det løftes frem flere rollemodeller som bidrar til å rekruttere flere jenter til teknologifag.

Disse medlemmer viser til Lektor2-ordningen, som tilbød kompetanseutvikling og økonomisk støtte til ungdomsskoler og videregående skoler som ønsket å involvere fagpersoner fra arbeidslivet i realfagsundervisningen. I samarbeid utviklet skolen og samarbeidspartneren inspirerende og læreplanrettede undervisningsopplegg med fokus på anvendelse av realfag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette er en ordning Høyre har valgt å prioritere videre i partiets alternative budsjettforslag, og det er en ordning disse medlemmer mener bør videreføres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke antallet naturfagstimer med en time i uken på 8.–10. trinn.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at elevene på 9. og 10. trinn får mulighet til å velge mellom en mer teoretisk eller en mer praktisk tilnærming til matematikk i deler av undervisningstiden.»

«Stortinget ber regjeringen etablere flere talentsentre i realfag på vitensentrene.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at norske skoleelevers kunnskaper om privatøkonomi er generelt mangelfulle, til tross for tiltak som har blitt innført de siste årene.

Dette medlem vil vise til den siste PISA-undersøkelsen, som viser at økonomiforståelsen blant norske 15-åringer er lavere enn i de andre OECD-landene. Rapporten viser at de norske elevene har et gjennomsnittsresultat som er signifikant lavere enn gjennomsnittet for de deltakende OECD-landene.

Dette medlem har merket seg at personlig økonomi siden 2020 har vært en del av det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring». Innsikt i personlig økonomi eksisterer også som kompetansemål i samfunnsfag og matematikk. Dessverre viser de målbare resultatene at dette ikke er nok. Det er behov for en styrking av dette feltet for å sikre at alle elever i Norge får en grunnleggende opplæring i praktisk, personlig økonomi.

Dette medlem vil påpeke at å sikre alle elever et fag med opplæring i personlig økonomi er viktig for den enkelte elev, og at det vil virke sosialt utjevnende. Elevers kunnskap om privatøkonomi er sterkt påvirket av foreldrenes økonomiske atferd og holdninger, og forskning viser at økonomisk adferd ofte går i arv, og at mange foreldre ikke snakker nok med barna sine om økonomi. Dette fører til at mange elever kommer inn i voksenlivet uten grunnleggende forståelse for hvordan de skal håndtere egen økonomi.

Dette medlem mener at alle elever i ungdomsskolen og videregående skole må være garantert en innføring i de viktigste områdene i personlig økonomi. For å sikre dette må privatøkonomi gis mer plass i grunnskolen. Personlig økonomi kan få mer plass i skolen hvis for eksempel tvungent andre fremmedspråk fjernes og sidemålet gjøres valgfritt.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeidet med nødvendige endringer i læreplanene, slik at alle elever får et fag med opplæring i personlig økonomi.»

Demokratiopplæring, kritisk tenkning og elevmedvirkning

Komiteen viser til at sammen med grunnleggende ferdigheter gir dannelsesoppdraget og demokratiforståelse et viktig grunnlag for å kunne delta i samfunnet som medborgere på en god måte. Komiteen mener det er viktig å styrke arbeidet med å bryte ned fordommer og øke toleranse og forståelse. Komiteen viser i den sammenheng til demokratiopplæringssentrene og Dembra, som gjør en viktig jobb og bør få muligheten til å nå ut til flere. Komiteen mener at en bør styrke satsingen på demokratiopplæring i skolen gjennom disse aktørene.

Komiteen er enig i regjeringens forslag om å styrke 22. juli-senteret og freds- og menneskerettighetssentrene, og at ressurser som Dembra og Tenk skal få mer støtte. Det er også viktig å legge til rette for bedre elevmedvirkning.

Komiteen peker på at det er alvorlig at høyreekstreme tanker får fotfeste i etablerte miljøer i stadig flere land i Vest-Europa. Det er også bekymringsverdig at internasjonale undersøkelsen ICCS samtidig viser at norske elever kan mindre om demokrati og medborgerskap enn tidligere. Komiteen påpeker at ekstremisme truer demokratiske verdier som frihet og likestilling.

Demokrati er avgjørende for å sikre et stabilt og rettferdig samfunn, og det er derfor viktig å prioritere tiltak som fremmer og løfter demokratiforståelsen hos elevene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti sammen med regjeringen i flere forhandlinger har styrket finansieringen av organisasjonene som jobber med å fremme demokratiforståelse inn skolen og inn mot de unge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke viktigheten av å sikre bedre elevmedvirkning i tråd med bestemmelser i ny opplæringslov. Dette gjelder særlig på tema som meldingen berører, herunder bekymringsfullt skolefravær, ved overganger i utdanningsløpet, ved skole-hjem-samarbeid og når skolen og andre offentlige tjenester samarbeider. Videre vil disse medlemmer understreke at elever må ha en aktiv rolle i skolens kvalitetsutviklingsarbeid.

Desse medlemene vil visa til høyringsinnspelet frå Elevorganisasjonen, og deler deira syn på at det bør vera tydelegare krav i alle kommunar om å sikra elevane sin rett til å medverka, i tråd med opplæringslova. Som Elevorganisasjonen peiker på, er moglegheita til å medverka sterkt motiverande for elevar, og kan bidra til auka trivsel i skulen.

Desse medlemene vil også understreka at skulebiblioteka kan spela ei viktigare rolle i å utvikla elevane sine kunnskapar om kritisk tenking, men at dette må koma tydeleg fram i forskrift og at skulebiblioteka må sikrast nok ressursar.

Like muligheter for alle elever

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener tidlig innsats, tilpasset opplæring og god tilrettelegging kombinert med høy kompetanse hos lærerne er de viktigste tiltakene for å sikre at elevene lykkes. Det å senke krav og forventninger eller ha lavere ambisjoner på elevenes vegne er en fallitterklæring.

Disse medlemmer mener at målet ikke kan være at alle elever skal bli like, men at alle elever skal få de beste mulighetene til å utvikle sine evner og talenter. Da er det avgjørende at elevene får den hjelpen de trenger, både de som strever og de som mestrer fagene godt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at retten til utdanning er nedfelt i Grunnloven § 109, hvor det stadfestes at alle har rett til grunnleggende opplæring, som skal utvikle den enkeltes evner og ta hensyn elevens behov. At utdanningssystemet skal sikre at alle skal ha lik mulighet til å ta den utdanningen de ønsker og har som mål å ta, er derfor en grunnpilar i norsk skole.

Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at noen av strukturene i norsk skole skaper og forsterker en ulikhet mellom elevene. Disse strukturene gir noen elever bedre forutsetninger for å kunne lære enn andre. Tre av disse skjevhetene handler om skolelekser, tilgang på sunn og god mat, og en universelt utformet skolehverdag.

Nivådeling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Jøsendal-utvalget, jf. NOU 2016: 14 Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial, som tydelig pekte på at handlingsrommet for pedagogisk og organisatorisk differensiering benyttes for lite, og at både kunnskap og tiltak rettet mot elever med høyt læringspotensial er utilstrekkelig. Flertallet mener at skolen har et ansvar for å løfte alle elever og ha høye ambisjoner for at alle skal kunne oppfylle sitt faglige potensial. Derfor er tiltak som kan bidra til at denne gruppen elever beholder motivasjon og faglig lærelyst viktig. Flertallet mener det videre er viktig å sørge for at lærerne har tilstrekkelig kompetanse i å fange opp barn med høyt læringspotensial, for å gi bedre tilpasset opplæring til denne gruppen elever.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er et stort, og allerede godt brukt, handlingsrom for å gjennomføre nivådeling i fag i perioder. Samtidig trengs det større kunnskap om effektene av dette og hvordan man kan utnytte seg av slike tiltak på en best mulig måte. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes i gang flere kontrollerte forsøk og mer forskning for å se hvordan dette både kan løfte elever med høyt læringspotensial og elever som jobber med å skape seg grunnleggende forståelse i fag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at handlingsrommet for tidsbegrenset nivådeling i fellesfagene på ungdomsskolen i større grad brukes, slik at elevene møter faglige utfordringer som gjenspeiler deres faglige nivå.»

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen og kunnskapsgrunnlaget på effekten av inndeling av elevene i grupper etter faglig nivå, og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for nivåinndeling gir elevene godt utbytte av opplæringa.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever, uavhengig av hvor de bor eller hvilken skole de går på, får muligheten til å forsere enkeltfag eller skoleår.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, vil påpeke at en skoleklasse utgjør en mangfoldig gruppe av individer. Elever lærer i ulikt tempo og har ulike styrker, og det er derfor viktig at lærerne får legge opp undervisningen best mulig, slik at undervisningen i størst mulig grad gir utfordringer og støtte på riktig nivå. Dette bidrar til økt mestringsfølelse og motivasjon, noe som er avgjørende for å skape et godt læringsmiljø.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at økt bruk av nivådeling kan være et viktig verktøy. Når elever med lignende ferdigheter arbeider sammen, kan lærerne lettere skreddersy aktiviteter som både er motiverende og utfordrende. Dette kan bidra til bedre læringsutbytte for alle elever, inkludert både de som trenger ekstra hjelp, og de som har kommet lengre og trenger mer avanserte utfordringer. Uten nivådelt undervisning risikerer man at elever enten blir sittende fast i stoff de ikke forstår, eller kjeder seg fordi de ikke får utviklet sitt potensial fullt ut. Dette medlem mener at mulighetene lærerne har for nivådeling og andre måter å organisere klasseromslæringen på, må tydeliggjøres og utvides. Dette medlem har tillit til at lærerne er de som best er i stand til å vurdere hvordan klassen og læringen skal organiseres.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og utvide lærernes mulighet til å tilpasse undervisningen gjennom gruppeinndelinger etter nivå.»

Tidlig innsats

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at på samme måte som tidlig innsats er etablert som prinsipp og arbeidsmetode i starten av grunnskolen, bør dette gjelde gjennom hele skoleløpet. Jo tidligere behov blir avdekket og dekket, jo bedre. Flertallet vil styrke kompetansen og muligheten for å tilrettelegge undervisning så tidlig som mulig gjennom hele skoleløpet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg innførte en ny plikt til intensiv opplæring for elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte mange tiltak for å sikre tidlig innsats i barnehage og de første skoleårene. Disse medlemmer merker seg allikevel at mange elever strever både faglig og sosialt på ungdomsskolen. For å unngå at små problemer får vokse seg store, må tidlig innsats etableres som en arbeidsform i hele skoleløpet, og det er viktig at grunnleggende ferdigheter hos elevene også styrkes i ungdomsskolen, slik at de er faglig forberedt til videre opplæring, utdanning og arbeid.

Disse medlemmer viser til at det at elevene lærer seg å lese, skrive og regne, åpner dørene for videre læring. Disse medlemmer mener videre at innen de grunnleggende ferdighetene og fagene som har en særlig rolle for utvikling av disse, har skolen, skoleeier og myndigheter et ansvar for å sikre at de som ikke har utvikle tilstrekkelig faglig kompetanse, sikres oppfølging, ekstra opplæring og støtte og følges opp gjennom tydelige planer for å heve elevens ferdigheter. Tidlig innsats er en arbeidsform som bør gjelde gjennom hele skoleløpet. Disse medlemmer mener det bør innføres en plikt til intensiv opplæring for elever som har svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning når de starter på ungdomsskolen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8. trinn, og videre at det lages en plan for elevene med mål om at eleven kan følge forventet progresjon.»

Lekser

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at alle elever skal ha like forutsetninger for å mestre skolen, ikke bare de som har mulighet til å få leksehjelp fra foreldrene når de kommer hjem. Elever skal få mer tid på skolen til å øve og få hjelp av lærere, og ha fri når de kommer hjem. En litteraturgjennomgang av leseforskningen Utdanningsdirektoratet lagde i 2021, viser at det er andre faktorer som er viktig for elevenes læring, og at lekser skaper større ulikhet mellom elevene. Blant hovedfunnene var «[l]ekser bidrar til litt bedre læring for elever på ungdomstrinn og i videregående skole, men det er andre skolefaglige faktorer som bidrar mer til elevenes læring» og videre at «[e]lever med lav sosioøkonomisk bakgrunn lærer ikke like mye gjennom lekser som andre elever.».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor at lekser på grunnskolen bør avvikles, til fordel for repetisjonsarbeid på skolen, der alle elever har tilgang på lik oppfølging og støtte i repetisjonsarbeidet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen erstatte hjemmelekser med skolelekser i grunnskolen.»

Individuelt tilrettelagt opplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre viser til at halvparten av den individuelt tilrettelagte opplæringen gjennomføres av ufaglærte og hjelpen kommer for sent. Det er uakseptabelt hvis de elevene som har de største utfordringene i skolen, ikke får den hjelpen og støtten de trenger. Disse medlemmer mener at både kommunene og skolene må ta grep for å sikre økt spesialpedagogisk kompetanse og et velfungerende og effektivt samarbeid i oppfølgingen av elever med tilretteleggingsbehov.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å redusere bruken av ufaglærte i individuelt tilrettelagt opplæring.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig informasjonsdeling og samarbeid i overgangene mellom ulike nivåer i skolen, særlig for elever med særskilte behov.»

Alternative opplæringsarenaer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det må legges til rette for flere alternative opplæringsarenaer for elever som står i fare for å droppe ut av ungdomsskolen. Flertallet viser til at dette er viktige læringsarenaer som lykkes godt med å inkludere og motivere elever som trenger mestring på siden av den ordinære skolegangen. Dette er arenaer og aktører som utfyller og utfordrer måten det drives opplæring og undervisning på i skolen, og som kan være et godt tillegg for alle elever. Flertallet mener at skolene må samarbeide tettere med disse alternative opplæringsarenaene, og at kommunene må legge godt til rette for dette, slik at flere elever får tilpasset opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil poengtere at varierte opplæringsarenaer og samarbeid er viktig for å gi relevant og variert læring i elevenes lokalsamfunn. Disse medlemmer peker på at meldingen følger godt opp Stortingets vedtak ved behandling av ny opplæringslov i Stortinget i Innst. 442 L (2022–2023) om å tydeliggjøre og øke handlingsrommet for skoleleder, foreldre og elever til å bruke alternative opplæringsarenaer.

Komiteen vil trekke frem Ungt entreprenørskap (UE) som en god modell for å lykkes med en mer praktisk og variert skole, gjennom å være en brobygger mellom skole og arbeidsliv. Komiteen viser til at gjennom å lære og erfare entreprenørskap utvikler elevene samarbeidsevne, kreativitet og skaperglede som kan gi motivasjon, selvtillit og viktige bidrag til samfunnet. Komiteen mener at flere barn og unge bør lære hvordan de gjennom utdanning, jobb og privatliv kan bidra til gode lokalsamfunn, verdiskaping og en bærekraftig utvikling. Komiteen mener at UE er en viktig aktør som i tett samarbeid med utdanningssystemet, næringslivet og flere bidrar til å fremme nysgjerrighet og læring og gjør at elevene kan se relevansen av opplæringen og bidra bedre til fremtidig verdiskaping. Komiteen viser til det skriftlige innspillet fra KS:

«Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsomfattende ideell organisasjon etablert av flere departement i samarbeid med arbeidslivets parter. Programmet innebærer nettopp en praktisk og variert opplæring i samarbeid med arbeidslivet, i form av elevbedrifter og kreativitetsprogrammet Smart. KS mener at UEs programmer, som er forankret i læreplanverket og svært positivt evaluert av lærere og elever som deltar, bør kunne tilbys flere elevere i hele landet. Stortinget bes sørge for at en nasjonal satsing på Ungt entreprenørskap gjennom hele skoleløpet inkluderes i programmet for en mer praktisk og variert opplæring.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, fremmer på denne bakgrunn fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide og forsterke ordningen med tilskudd til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom for å sikre at hele skoleløpet får tilgang på praktisk læring om entreprenørskap.»

Profilskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det offentlige skole- og utdanningstilbudet i Norge står for den absolutt største andelen av opplæring på grunnskolenivå. Disse medlemmer viser videre til at en liten andel går på en friskole, som representerer et lite, men viktig tilbud. Disse medlemmer viser videre til at loven som regulerer private skoler/friskoler, har vært endret flere ganger de siste 20 årene. Under regjeringen Solberg vedtok Stortinget i 2015 å endre navnet på loven til Lov om frittståande skolar og innføre nye godkjenningsgrunnlag som tillot opprettelse av skoler med særskilt profil eller yrkesfaglig videregående opplæring. Disse medlemmer viser til at det skulle åpne for mer mangfold og nyskaping i sektoren. Etter endringen i loven i 2015 har det kommet til enkelte etableringer av friskoler på grunnskolenivå som supplerer sektoren med nye opplæringstilbud innen blant annet entreprenøriell læring. Disse medlemmer mener at det bør være åpning for å etablere den type tilbud, og er kritiske til at regjeringen Støre har fjernet denne adgangen. Disse medlemmer mener også at det i større grad bør være mulig for offentlige skoler å opprette profilskoler, for å gjøre tilbudet mer mangfoldig.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere profilskoler i kommunal regi, slik at ungdomsskoletilbudet blir mer mangfoldig og elever på ungdomstrinnet kan fordype seg i ulike områder.»

«Stortinget ber regjeringen åpne for at friskoler igjen skal få tilby profilskoler på ungdomstrinnet, som for eksempel yrkesfaglige ungdomsskoler og realfagsungdomsskoler.»

Kulturskolen

Komiteen viser til alle mulighetene som ligger i kulturskolen, og peker på at ungdomsmeldingen i langt større grad åpner for å se kulturskolen som en del av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Kulturskolen innehar variert og kreativ kompetanse, som kommunene med stor fordel bør benytte seg av i ordinær undervisning i grunnskolen, Komiteen peker på at barn og unge mestrer på ulikt vis, og at kulturskolen er en inkluderende arena som gir ulike barn like muligheter. Der mange barn ikke opplever mestring og læringsglede i ordinær undervisning, kan kulturskolens kompetanse og erfaring med inkluderende mestringsarenaer være et viktig tilskudd og skape rom for mestring og læringsglede for alle elever.

Trivsel, trygghet og tilstedeværelse

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser positivt på at norske elever generelt har det veldig bra i skolen. Undersøkelser som Elevundersøkelsen, PISA, HEVAS – Helsevaner blant skoleelever og Ungdata peker på at elevene har et godt læringsmiljø med høy trivsel, positive faglige utfordringer og god mestring. Elevene trives bedre enn sine nordiske naboer og opplever god tilhørighet til skolen og relasjon til lærerne. De fleste elever har også nære venner og venner å være med på skolen og i fritiden.

Disse medlemmer mener dette er en styrke ved den norske skolen og det norske samfunnet. God trivsel, motivasjon og mestring er viktig for læring. Samtidig ser vi at elevers motivasjon og opplevelse av mestring faller mot slutten av grunnskolen, og dette har hatt en negativ utvikling over tid. Dette må tas tak i og krever tiltak både av faglig og sosial karakter. Å lykkes med å snu den negative utviklingen er viktig for å øke gjennomføringen av videregående skole. Motivasjon og mestring må også sees i sammenheng med det å møte tilpasset undervisning. For mange vil det å møte en mer praktisk og variert skole kunne være med å gi den læring og utvikling som setter dem i stand til å fullføre skolegangen og oppnå bedre resultater.

Disse medlemmer viser til at alle elever er forskjellige og lærer ulikt og i ulikt tempo. Skolen må være i stand til å møte hver enkelt elev med tilpasset undervisning og en bredde av opplæringstilbud og veier til fullført kompetanse, som gir alle elever en mulighet til å mestre og trives i skolen. Disse medlemmer mener at skolen må bli mer praktisk og variert og kvalifisere elevene bedre til videre opplæring, utdanning og arbeid.

Disse medlemmer mener at dagens ungdomsskole ikke lykkes godt nok med å gi alle elever tilstrekkelig tilpasset opplæring. På ungdomsskolen kommer forskjellene mellom elevenes interesser og faglige nivå tydeligere frem. Det er viktig at en i arbeidet med å tilpasse undervisning og øke alternative opplæringstilbud søker å ivareta det positive i samholdet og fellesskapet. Elever skal oppleve at det er skolen som tilpasser seg deres utfordringer, ikke at de må ofre sosialt og faglig miljø for å få den oppfølgingen og opplæringen de har krav på.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.