Representantforslag om opprettelse av psykiatrigrupper i flere politidistrikter

Representantforslag om opprettelse av psykiatrigrupper i flere politidistrikter Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-086s/ Bakgrunn Drap begått av personer med psykoselidelser er et signal om at systemet ikke fanger opp de som trenger mest hjelp. I 2023 så TV 2 nærmere på 19 drapssaker begått i årene 2011–2022, for å finne ut av hva politiet visste om gjerningspersonene i forkant av drapene. Alle gjenrningspersonene hadde vært i kontakt med politi, helsevesen eller andre offentlige instanser før de endte med å ta liv. Allikevel ble de ikke tatt ordentlig hånd om av psykiatrien før de begikk drap. Det er svært viktig å understreke at det ikke er noen sammenheng mellom mennesker med psykiske lidelser generelt og kriminalitet. I flere av sakene hadde politiet henlagt en rekke voldsanmeldelser mot gjerningspersonen. En av årsakene til at dette skjer, er at påtalemyndigheten konkluderer med at en gjerningsperson er utilregnelig og følgelig ikke kan dømmes til fengsel, samtidig som at den enkelte voldshendelse ikke kvalifiserer til at gjerningspersonen kan dømmes til tvungent psykisk helsevern. De er med andre ord for syke til å sitte i fengsel, men ikke syke nok til at de kan tvangsinnlegges i helsevesenet. TV 2s saker illustrerer hvordan mange psykisk syke lovbrytere faller mellom to stoler, og begår alvorlig kriminalitet i svingdøren mellom helse- og justissektoren. I Kripos’ rapport «Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser» fra 2022 kan man lese at personer med alvorlige psykiske lidelser utgjorde 30 prosent av det totale antallet gjerningspersoner i saker med drap eller drapsforsøk i perioden 2014–2021. I Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) sin rapport «Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?» fra 2021 anbefaler de flere forbedringstiltak som omhandler mulighetene for tettere og bedre samhandling mellom politiet og det psykiske helsevernet for å ivareta samfunnsvernet. Flere politidistrikter har de siste årene meldt inn bekymringer rundt voldsutøvelse og voldspotensial blant personer med alvorlige psykiske lidelser, og de opplever problemet som økende og spesielt utfordrende. I politiets årlige trusselvurdering har utfordringen de tre siste årene blitt fremhevet som en særlig alvorlig kriminalitetstrussel med negativ utvikling. I politiets trusselvurdering for 2023 står det: «Det er meget sannsynlig at vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser og problematisk rusmiddelbruk vil fortsette å utgjøre en betydelig trussel, hvor enkelte hendelser vil medføre tap av liv.» Kripos’ rapport fra 2022 viser også en stor variasjon innad i politiet med tanke på samarbeidsrutiner med helsetjenestene. I september 2023 spurte TV 2 samtlige politidistrikter om de har egne grupper eller ansatte som jobbet med psykisk syke kriminelle. TV 2s kartlegging viser at det i 9 av landets 12 distrikter ikke finnes noen slik ordning i dag. Forslagsstillerne mener det er på tide å opprette psykiatrigrupper i flere politidistrikter, etter modell fra Oslo politidistrikt. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen opprette psykiatrigrupper i flere politidistrikter, etter modell fra Oslo politidistrikt.