Representantforslag om å styrke nettolønnsordningen for sjøfolk

Maritim sektor har vært et grunnfundament for verdiskaping langs hele norskekysten. Havet har vært levebrødet for norske lokalsamfunn i århundrer, og det må være et politisk mål at det samme skal gjelde i fremtiden. For å sikre maritim næring som en fremtidsnæring, er man avhengig av å ha sterke norske kompetansemiljøer og rekruttering til sektoren. Norge er et kompetansesamfunn, og det gjenspeiles i den maritime arbeidskraften. I møte med utenlandsk arbeidskraft, med lavere lønnskostnader, er derimot norsk konkurranseevne svekket uten en sterk nettolønnsordning.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, har vært avgjørende for norske rederiers konkurranseevne i møte med utenlandske rederier med lavere lønnskostnader. Rundt 13 000 sjøfolk faller under ordningen, som pekes på som det viktigste virkemiddelet en har for å sikre tilstrekkelig rekruttering av norske sjøfolk til den maritime klyngen. I Hurdalsplattformen er det nedfelt at nettolønnsordningen skal styrkes. Likevel har nettolønnsordningen blitt svekket de siste årene, både gjennom innføring av tak på ordningen og gjennom mangel på inflasjonsjustering av taket. Konsekvensen er at viktig arbeidskraft og kompetanse innen maritim sektor settes på spill.

I besvarelsen på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:1177 (2021–2022)) fra februar 2022 skrev fiskeri- og havministeren:

«I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen har en ambisjon om å styrke nettolønnsordningen. Å øke makstaket i tilskuddsordningen er et første steg for å oppfylle ambisjonen.»

I dag, to statsbudsjett senere, har det ikke skjedd noen ting med taket for tilskuddsordningen – det er ikke engang blitt inflasjonsjustert, til tross for rekordhøy prisvekst. Det er derfor lite som tyder på at regjeringspartiene har ambisjoner om å styrke nettolønnsordningen i praksis.

Det partssammensatte maritime utvalget fra 2021, Holmefjordutvalget, slo fast at tilskuddsordningen er avgjørende for å styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. De mente også at dagens ordning ikke er konkurransedyktig, på grunn av at ordningen begrenses gjennom bruk av tak, og at ordningen blir gjenstand for politiske budsjettforhandlinger fra et år til et annet. Forslagsstillerne mener derfor det er nødvendig å fjerne taket på nettolønnsordningen i alle segmenter, både ved å tilrettelegge for gode rammevilkår til den maritime klyngen, og ved at ordningen blir mer stabil og forutsigbar. Utvalget pekte også på muligheter for forenklinger og justeringer for å få en bedre ordning. Dette bør følges opp politisk.

I dokumentet blir det fremja følgjande forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legge frem forslag om å fjerne taket på alle segmenter i tilskuddordningen for sysselsetting av sjøfolk.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste substansen i dagens tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, for å sikre nødvendig forutberegnelighet.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å videreføre det arbeidet som ble initiert av Holmefjordutvalget for å forenkle og finne nødvendige justeringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaga.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, frå Høgre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, frå Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, frå Sosialistisk Venstreparti, fungerande leiar Torgeir Knag Fylkesnes, frå Raudt, Geir Jørgensen, frå Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:110 S (2023–2024) om å styrkje nettolønnsordninga for sjøfolk. Komiteen viser vidare til fiskeri- og havministeren sitt brev frå 11. april 2024 med statsråden si vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillinga. Komiteen viser til at det har kome fire høyringsinnspel, frå henholdsvis Det norske maskinistforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Maritimt Forum og Norges Rederiforbund.

Komiteen viser til at tilskotsordninga for sysselsetjing av sjøfolk, nettolønnsordninga, er eit verkemiddel for norskeigde skip for å tilsetje sjøfolk. Det bidrar til å trygge arbeidsplassane til norske sjøfolk, gjere norske reiarlag konkurransedyktige og ivareta Noreg si rolle som maritim nasjon. Komiteen viser til at nettolønnsordninga i dag har eit tak på 220 000 kroner i alle tilskotsmodellar med unnatak av tilskotsmodellen for Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS). Ordninga omfattar om lag 13 000 sjøfolk i Noreg og er ei regelstyrt og rettigheitsbasert ordning. Komiteen viser også til at nettolønnsordninga vart evaluert av Holmefjordutvalet, som gav si tilråding i 2021. Komiteen viser til at ordninga i utgangspunktet blir handsama i samband med statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener nettolønnsordningen er det viktigste politiske virkemiddelet for å sikre sysselsetting av norsk sjøfolk, sikre norske rederiers kompetansekraft og styrke norsk maritim kompetanse. Disse medlemmer viser til at maritim næring i 2023 skapte verdier for 211 mrd. kroner og sysselsatte rundt 90 000 personer. Disse medlemmer viser til at det partssammensatte maritime utvalget fra 2021, Holmefjordutvalget, slo fast at tilskuddsordningen er avgjørende for å styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Disse medlemmer mener derfor det er svært alvorlig at regjeringen har svekket nettolønnsordningen, og at dette har skjedd til tross for lovnader om styrking av ordningen før valget i 2021 og i regjeringsplattformen.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillene i saken, fra henholdsvis Det norske maskinistforbund, Maritimt Forum, Norges Rederiforbund og Norsk Sjøoffisersforbund, der samtlige høringsinnspill stiller seg positive til forslagene i saken. Innspillene innsendt til komiteen er tydelige på viktigheten av en sterk nettolønnsordning for å sikre norsk konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til Norges Rederiforbunds konjunkturrapport for 2024, der mer enn 80 pst. av forbundets medlemmer sier de vil vurdere å erstatte norske sjøfolk med utenlandske dersom refusjons-/nettolønnsordningen blir ytterligere svekket i 2024. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en styrking av ordningen i statsbudsjettet for 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legge frem forslag om å fjerne taket på alle segmenter i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Holmefjordutvalget, som slo fast at dagens nettolønnsordning ikke er konkurransedyktig, siden ordningen begrenses av tak og er gjenstand for politiske budsjettforhandlinger fra år til år. Disse medlemmer mener det er nødvendig at ordningen ligger fast, og at norske sjøfolk og rederier skal kunne være trygge på at rammeverket, gjennom en sterk nettolønnsordning, ligger fast. Disse medlemmer mener en sterk rekruttering og vekst i maritim næring er forbundet med stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene.

Disse medlemmer påpeker at Holmefjordutvalget også anbefalte en forenkling av nettolønnsordningen. Disse medlemmer mener arbeidet med en forenkling av nettolønnsordningen bør videreføres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste substansen i dagens tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, for å sikre nødvendig forutberegnelighet.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å videreføre det arbeidet som ble initiert av Holmefjordutvalget for å forenkle og finne nødvendige justeringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.»