Representantforslag om å etablere en nasjonal sikkerhetsstrategi

Når verden endres, må politikken holde tritt. Norge står i dag overfor et komplekst trusselbilde hjemme, samtidig som de globale maktforholdene forskyves der ute.

Av globale utviklingstrekk ser man at Russland fortsetter sin ulovlige og demokratifiendtlige angrepskrig mot Ukraina, mens Kina benytter seg av økonomisk makt og sine dominerende markedsposisjoner innen blant annet fornybar teknologi for å tvinge gjennom globalt gehør for autoritære verdier. I Midtøsten pågår det krigføring som setter folks tillit til internasjonal lov og rett på prøve, mens det i Afrika pågår voldelige konflikter som får skremmende lite oppmerksomhet globalt. Og mens OECDs tall viser at global utviklingsbistand har blitt redusert kraftig de siste årene, jobber land som Russland og Kina aktivt for å bygge allianser med det globale sør. Med et så endret internasjonalt bilde, mener forslagsstillerne det er en demokratisk nødvendighet at regjeringen sikrer tydelighet og forutsigbarhet rundt hvordan Norge vurderer sitt forhold til blant annet EU, NATO, Norden og det globale sør på den ene siden, og land som Russland, Kina og Iran på den andre siden. Det samme gjelder innen utvalgte sikkerhetsrelaterte områder som teknologi, handel, forsvar, utvikling med mer.

Når det gjelder konkrete trusler mot Norge, slår Etterretningstjenesten i sin åpne trusselvurdering Fokus 2024 fast at «Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår.» Norge er den største leverandøren av energi til Europa, og olje- og gassnæringen er et eksempel på et utsatt område.

I Fokus 2024 står det videre at

«innpass i kritisk infrastruktur og verdikjeder kan ha svært høy verdi for en fremmed makt. Det kan gi tilgang til sensitiv informasjon om enkeltpersoner, politiske prosesser og teknologi. I tillegg kan det utnyttes til å forstyrre forsyningskjeder, kartlegge sårbarhet og i ytterste instans gjennomføre fysisk eller digital sabotasje.»

Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har imidlertid pekt på flere svakheter rundt hvordan man i Norge evner å håndtere slike sammensatte trusler.

I lys av dette mener forslagsstillerne det er nødvendig at regjeringen følger opp Forsvarskommisjonens og Totalberedskapskommisjonens forslag om å utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi. For det første fordi det er viktig med klarhet og tydelighet omkring hva som er Norges langsiktige nasjonale sikkerhetsinteresser i et globalt bilde som er fundamentalt endret. For det andre fordi det er viktig med klarhet og tydelighet omkring hvordan Norge skal håndtere sektoroverskridende trusler mot nasjonal sikkerhet.

En nasjonal sikkerhetsstrategi bør være regjeringens overordnede og autoritative strategi for å verne om nasjonal sikkerhet og nasjonale interesser. Den vil kunne stadfeste regjeringens prioriteringer og knytte arbeidet med sikkerhet, forsvar, militær og sivil beredskap bedre sammen på tvers av sektorer.

Forslagsstillerne mener imidlertid at det er viktig med debatt og demokratisk forankring i Stortinget omkring spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet, og derfor at det er et selvstendig og svært viktig poeng at strategien legges fram for Stortinget.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi og legge denne fram som en stortingsmelding for å sikre demokratisk debatt omkring innretningen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) og Forsvarskommisjonen (NOU 2023:14) har gitt viktige analyser og anbefalinger som bør ligge til grunn for videre helhetlig beredskapsarbeid.

Komiteen kjenner til at begge kommisjoner argumenterer for at det bør etableres en nasjonal strategi for sikkerhetsarbeidet.

Komiteen anerkjenner at Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er varig endret, og at det er nødvendig å prioritere mer ressurser til forsvar, sikkerhet og beredskap, både militært og sivilt. Det er behov for å se Norges samlede beredskap i sammenheng med nye trusler.

Komiteen kjenner til at regjeringen Støre nå arbeider med en totalberedskapsmelding som vil bli lagt frem for Stortinget, der også vurderinger knyttet til en eventuell nasjonal sikkerhetsstrategi vil fremgå.

Komiteen viser til brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 23. april 2024 med en vurdering av forslaget. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Norge står overfor et komplekst trusselbilde hjemme, samtidig som de globale maktforholdene forskyves i resten av verden.

Flertallet viser til at Etterretningstjenesten i sin åpne trusselvurdering Fokus 2024 slår fast at «Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår». Norge er den største leverandøren av energi til Europa, og olje- og gassnæringen er et eksempel på et utsatt område.

Flertallet viser til at det i trusselvurderingen videre står at

«innpass i kritisk infrastruktur og verdikjeder kan ha svært høy verdi for en fremmed makt. Det kan gi tilgang til sensitiv informasjon om enkeltpersoner, politiske prosesser og teknologi. I tillegg kan det utnyttes til å forstyrre forsyningskjeder, kartlegge sårbarhet og i ytterste instans gjennomføre fysisk eller digital sabotasje.»

Flertallet viser til at både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen sammen med flere ekspertrapporter imidlertid har pekt på flere svakheter rundt hvordan man i Norge evner å håndtere slike sammensatte trusler, herunder manglende koordinering, styring og ledelse i tilfelle krise, og behovene for å styrke vår evne til nasjonal sikkerhet.

Flertallet viser til at både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har anbefalt at det bør utarbeides en nasjonal sikkerhetsstrategi, som identifiserer hva som er norske langsiktige nasjonale sikkerhetsinteresser i et globalt bilde som er fundamentalt endret. Flertallet understreker viktigheten av klarhet og tydelighet omkring hvordan Norge skal håndtere sektoroverskridende trusler mot nasjonal sikkerhet. Flertallet viser videre til at flere land har fått på plass en nasjonal sikkerhetsstrategi, slik som USA, Storbritannia og Tyskland.

Flertallet mener at en nasjonal sikkerhetsstrategi bør være regjeringens overordnede og autoritative strategi for å verne om nasjonal sikkerhet og nasjonale interesser. Den vil kunne stadfeste regjeringens prioriteringer og knytte arbeidet med sikkerhet, forsvar, militær og sivil beredskap bedre sammen på tvers av sektorer. Flertallet understreker viktigheten av debatt og demokratisk forankring i Stortinget omkring spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet, og mener at det derfor er et selvstendig og svært viktig poeng at strategien legges fram for Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi og legge denne fram som en stortingsmelding for å sikre demokratisk debatt omkring innretningen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er gode grunner som taler for å utvikle en nasjonal sikkerhetsstrategi, i tråd med anbefalinger fra tidligere nevnte kommisjoner.

Disse medlemmer påpeker at denne anbefalingen bør sees i sammenheng med øvrige forslag til tiltak fra kommisjonene, slik at det ikke blir utilsiktede overlappinger eller en uhensiktsmessig organisering av det overordnede koordinerende og strategiske arbeidet ved at Stortinget tar stilling til enkeltelementer uten en avveining av helheten.

Disse medlemmer imøteser regjeringens helhetlige oppfølging av arbeidet med totalberedskap og nasjonal sikkerhet i den varslede totalberedskapsmeldingen. En slik stortingsmelding vil da også bli gjenstand for offentlig, demokratisk debatt, slik forslagsstillerne etterlyser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det gjennom Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har kommet grundige og gode innspill til hvordan vi kan styrke og videreutvikle det nasjonale sikkerhets- og beredskapsarbeidet på sivil og militær side. Begge kommisjonene fremmet forslag om å utarbeide en nasjonal strategi. Kommisjonene argumenterer for at en slik strategi skal være et overordnet dokument som skal brukes til å planlegge en helhetlig innsats knyttet til nasjonal sikkerhet og beredskap mot ulike former for påkjenninger og identifisere hva som er norske langsiktige nasjonale sikkerhetsinteresser.

Disse medlemmer er enige i at dette vil kunne styrke regjeringens evne til å arbeide helhetlig og langsiktig med politikkutvikling på tvers av sektorer. En slik strategi vil også kunne gi en plattform for å diskutere forsvar, sikkerhet og beredskap i offentligheten og bidra til å høyne kunnskapen og bevisstheten i befolkningen.

Disse medlemmer er enige med Venstre i at strategien bør utarbeides og legges frem for Stortinget.