Felles verdier - felles ansvar - Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet

Felles verdier - felles ansvar - Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: http://www.regjeringen.no/id/STM202320240015000DDDEPIS Forslag I boks 5.2 gis en samlet oversikt over de tiltakene regjeringen foreslår i denne meldingen. Tiltakene er ment å svare ut hovedproblemstillingene som er nevnt i boks 5.1. Det er likevel ikke slik at alle tiltakene har en direkte kobling til en konkret problemstilling. Noen av problemene, for eksempel prioritering, organisering og kapasitet, er dessuten så vidt omfattende og grunnleggende at de ikke nødvendigvis kan svares ut med ett konkret tiltak i denne meldingen. Meldingen legger derfor til rette for en mer langsiktig oppfølging av utfordringene gjennom etableringen av en oppfølgingsmekanisme. Regjeringen vil fokusere på de beskrevne utfordringene som del av den videre oppfølgingen av denne stortingsmeldingen. Boks 5.2 Tiltak i meldingen: Kapittel 6: Styring og prioritering av økonomisk kriminalitet Regjeringen vil etablere en tverrdepartemental mekanisme for oppfølging av tiltakene i stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet. Det skal utarbeides en matrise for videre oppfølging av tiltakene i meldingen og andre tiltak som samarbeidet identifiserer, i første omgang for en periode på fire år. følge opp Økokrims utredning av organiseringen av politiets innsats mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet når Politidirektoratet har ferdigstilt arbeidet. bevilge midler til styrking av Økokrims bedragerienhet og vurdere ytterlige styrking av innsatsen mot digitale bedragerier, herunder vurdere tydeliggjøring av eksisterende hjemler for politiet til å forebygge, stanse og avverge digitale bedragerier. Kapittel 7: Rekruttering og kompetanse i politiet og kontrolletatene Regjeringen vil styrke Økokrim og eksisterende fagmiljøer i politidistriktene med nye spesialetterforskere med økonomifaglig kompetanse, samt dataverktøy og kompetanse til å håndtere digitale bevis. følge opp etablering av nye utdanningstilbud innen økonomisk kriminalitet for etterforskere og ansatte i kontrolletatene. opprette særskilte studier innen etterforsking, herunder av økonomisk kriminalitet. Kapittel 8: I forkant av kriminaliteten: samordnet innsats for bedre forebygging Regjeringen vil styrke politiets bruk av informasjon fra Enheten for finansiell etterretning i Økokrim. utrede hvordan finansiell etterretning i større grad kan deles med og utnyttes mer effektivt av andre etater, som for eksempel Tolletaten, Finanstilsynet og Skatteetaten. sørge for at Enheten for finansiell etterretning i Økokrim får bedre forutsetninger, herunder økt kapasitet og ny teknologi, inkludert gjennom bruk av kunstig intelligens, for å håndtere den økende mengden rapporter om mistenkelige transaksjoner. utrede behovet for endringer i politiregisterforskriften for å kunne dele mer informasjon fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), og i tillegg vurdere hvorvidt etterretningsprodukter i større grad kan benyttes til å fastsettes felles målsettinger for det forebyggende arbeidet. utrede behovet for en ytterligere regulering av informasjonsdeling, sammenstilling og behandling av informasjon på tvers av forvaltningsområder og til konkrete formål, med sikte på å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. sikre et mer systematisk og formalisert samarbeid mellom myndigheter og privat sektor for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, herunder videreutvikle næringslivskontaktenes rolle. utarbeide tydeligere retningslinjer for næringslivets forebyggende korrupsjonsarbeid. videreutvikle Norgesmodellen for offentlige anskaffelser som skal bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. vurdere om reglene om foretaksstraff bør endres for å klargjøre betydningen av forebyggende tiltak. vurdere om forelegg mot foretak i større grad bør begrunnes og offentliggjøres. utrede forslag til regler som muliggjør etablering av en mekanisme med felles transaksjonsovervåking hos rapporteringspliktige i banksektoren. Kapittel 9: Åpenhet og kvalitet i offentlige registre Regjeringen vil ferdigstille etableringen av et register over reelle rettighetshavere, med mest mulig åpenhet. ferdigstille igangsatt arbeid med å vurdere reguleringen av innsyn i og offentlighet om aksjeeieropplysninger. gjøre det vanskeligere å skjule penger fra beskatning og hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger ved å utrede obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom. vurdere hvordan resultatene fra kartleggingen av myndighetenes mulige bruk av opplysninger om direkte og indirekte eierskap til, og kontroll over, aksjer og fast eiendom skal følges opp. be relevante etater om å kartlegge potensial for misbruk i ordninger som antas utnyttet til økonomisk kriminalitet. vurdere hvordan etatenes utredning av hendelsesstyrt rapportering av arbeidsforhold via a-ordningen skal følges opp. følge opp ambisjonen om status UNIK i Folkeregisteret, det vil si én person, én identitet i Folkeregisteret. iverksette utstedelse av nasjonale ID-kort til utenlandske statsborgere med identitetsnummer i Folkeregisteret. Kapittel 10: Teknologi Regjeringen vil utrede mulighetene for mer effektiv datadeling og samhandling i det tverretatlige samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse, herunder vurdere regelverksendringer, tekniske løsninger, avtaler for deling av data og nye samarbeidsformer. A-krimsentrene vil være sentrale i dette. Utredningen skal ses i sammenheng med utredningen av behovet for informasjonsdeling i kapittel 8. Kapittel 11: Administrative sanksjoner eller straff? Regjeringen vil utrede bruken og effekten av administrative sanksjoner og straff i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, med sikte på å oppnå en mer enhetlig tilnærming til hvilke saker som følges opp av henholdsvis kontrolletatene og politi og påtalemyndighet. Kapittel 12: Hvitvasking, heleri og pengespor Regjeringen vil vurdere om det bør være krav om at den som inn- eller utfører betalingsmidler skal gi informasjon om opprinnelsen av midlene, samt dokumentasjon på dette, i forkant av reisen. vurdere om pengetransportvirksomhet og drift av minibanker bør underlegges hvitvaskingsregelverket, helt eller delvis. Regjeringen vil også evaluere effekten av kontantforbudet av 2017. Eventuelle endringer i rapporteringspliktige under hvitvaskingsregelverket må sees i sammenheng med den kommende antihvitvaskingspakken fra EU. sørge for at det gjennomføres en analyse av utfordringer knyttet til forholdet mellom primærlovbrudd og heleri/hvitvasking. Analysen skal munne ut i forslag til konkrete tiltak som kan sikre at straffesaker som har generert et utbytte kan løses mest mulig effektivt. vurdere om straffelovens bestemmelser om heleri og hvitvasking er hensiktsmessig avgrenset, herunder om det er behov for å endre bestemmelsene med tanke på oppbevaringstilfellene. vurdere om det er behov for å innføre en bestemmelse om næringshvitvasking. nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere implementeringen av EUs kommende antihvitvaskingspakke. Kapittel 13: Inndragning og innkreving av inndragningskrav Regjeringen vil utarbeide et forslag til regler om sivilrettslig inndragning som kan sendes på høring i løpet av 2024. utrede forslag til forenklinger i reglene om sikring ved beslag og heftelse og vurdere behovet for endringer i reglene om foreldelse av inndragningskrav. vurdere muligheten for å forenkle reglene for realisering av beslaglagte formuesgoder. basert på virkningen av rammeavtalen for oppbevaring av løsørebeslag, vurdere eventuell etablering av et nasjonalt kontor for håndtering av beslag. Kapittel 14: Internasjonalt samarbeid Regjeringen vil styrke Blue Justice-initiativets arbeid med satellittovervåking og ulovlig kapitalflyt i den globale fiskeindustrien. utrede muligheten for at Norge slutter seg til relevante EU-instrumenter for å effektivisere politiets og påtalemyndighetens arbeid med bekjempelse av økonomisk kriminalitet på tvers av landegrensene. vurdere behovet for å klargjøre dagens regelverk om internasjonalt samarbeid i straffesak med tanke på sikring, inndragning og innkreving. vurdere i hvilken grad det vil være mulig å legge forholdene bedre til rette for at samarbeid med andre land om sikring, inndragning og innkreving kan skje raskt og effektivt i den enkelte sak, herunder gjennom tilslutning til relevante EU-instrumenter og ved inngåelse av fremtidige avtaler med andre land. Kapittel 15: Mer kunnskapsbasert politikkutvikling Regjeringen vil følge opp Politidirektoratets arbeid med forbedret registrering av data om straffesaker, slik at statistikken i større grad belyser utviklingen av anmeldte lovbrudd. fortsette å gjennomføre regelmessige omfangsundersøkelser om økonomisk kriminalitet, med fokus på særskilte områder eller typer av økonomisk kriminalitet. Neste omfangsundersøkelse som igangsettes vil være på arbeidslivskriminalitet og lønnstyveri. utrede bruken og effekten av administrative sanksjoner sammenlignet med straff, jf. omtale i kapittel 11. styrke kunnskapen om situasjonen for arbeidstakere som har risiko for å bli utnyttet og utsatt for arbeidslivskriminalitet. fortsette å støtte forskning innen skatt og avgift for å få økt kunnskap om skatteunndragelser, effekter av virkemiddelbruk og skattepliktiges adferd. støtte forsknings- og innovasjonsprosjekter innenfor Blue Justice-initiativet som imøtekommer forvaltningens behov for verktøy og kunnskap som styrker forebyggingen av grensekryssende fiskerikriminalitet.