Representantforslag om å forhindre et folkemord på Gazastripen

Siden forrige gang Stortinget behandlet forslag til tiltak for å bidra til stans av Israels folkerettsbrudd mot palestinerne på Gazastripen, har viktige vedtak blitt fattet i FNs organer.

FNs sikkerhetsråd vedtok 25. mars 2024 resolusjon 2728, som krever umiddelbar våpenhvile og understreker at Israels blokkering av nødhjelp til sivilbefolkningen må opphøre.

Den internasjonale domstolen (ICJ) fant 26. januar 2024 Sør-Afrikas anklager om at Israel står i fare for å utføre et folkemord som troverdige og beordret den israelske staten til å gjøre alt som står i dens makt for å forhindre folkemord på palestinerne, påse at det israelske militæret ikke begår noen handling som kan utgjøre et folkemord, samt å slippe inn nødhjelp. ICJ utstedte en ny ordre 28. mars 2024 som beordret staten Israel å uten opphold slippe inn mat, vann, strøm og legehjelp til palestinerne i Gaza, deriblant ved å holde grenseovergangene åpne for slik hjelp, i fullt samarbeid med FN.

FNs menneskerettighetsråd vedtok 5. april 2024 en resolusjon som ber land

«stanse salg, overføring og videresalg av våpen, ammunisjon og annet militært utstyr til Israel […] for å forhindre videre brudd på internasjonal humanitærrett samt brudd og misbruk av menneskerettigheter.»

Norge framførte 23. februar 2024 sitt offisielle syn på Israels okkupasjon av palestinske områder i en separat sak for ICJ, hvor regjeringens representant blant annet anførte:

«Okkupasjonen er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter, internasjonal humanitær lov og det palestinske folks rett til selvbestemmelse.»

Utenriksminister Espen Barth Eide kommenterte den økende volden mot palestinere i de okkuperte områdene slik til NRK:

«Den uretten palestinerne utsettes for, må stanse.»

Sikkerhetsrådet har så langt ikke vedtatt noen sanksjonsmekanisme for å håndheve at partene etterlever rådets resolusjon om våpenhvile og humanitær tilgang, i motsetning til det rådet har gjort i flere andre konflikter. Heller ikke tidligere resolusjoner som slår fast at de palestinske områdene er okkupert og at Israel snarest må avslutte all bosetningsvirksomhet i områdene, har blitt fulgt opp med sanksjoner. Norge må derfor ta initiativ til sanksjoner i FN-regi.

I påvente av slike sanksjoner påhviler det hvert av FNs medlemsland å følge opp sikkerhetsrådets vedtak. Det samme gjelder ICJs ordre og FNs menneskerettighetsråds resolusjoner, da disse organene ikke har egne maktmidler til å påse etterlevelse, men avhenger av handling fra stater som er tilsluttet FNs konvensjoner. For å ivareta landets folkerettslige forpliktelser må Norge derfor iverksette egne tiltak for å stoppe Israels okkupasjon av palestinske områder, hindre folkemord på palestinerne og avverge humanitær katastrofe.

Etter at ICJ kom med pålegg om strakstiltak og fant at faren var reell for folkemord, varslet utenriksminister Espen Barth Eide at

«det påhviler alle stater å gå gjennom sin samhandling med Israel for å se om man på noen måte kan bidra til den»

og at regjeringen arbeidet med en slik gjennomgang

«slik at vi skal forvisse oss om at det er ingen norske handlinger som vil være i strid med det som følger av domstolen.»

Det har imidlertid gått to og en halv måned siden ICJs pålegg uten at regjeringen har lagt fram sin gjennomgang eller gitt Stortinget en dato for når dette skal skje. I lys av den akutte situasjonen på Gazastripen må Stortinget be om å få framlagt regjeringens gjennomgang uten opphold.

Flere land har erklært at de vil slutte seg til Sør-Afrikas sak mot Israel for ICJ, slik stater har rett til etter artikkel 63 i domstolens statutter. Colombia har levert en intervensjonserklæring som blant annet ber ICJ sikre

«the safety and, indeed, the very existence of the Palestinian people.»

Irland varsler at også de vil slutte seg til saken og at deres regjering er i kontakt med flere likesinnede land som vurderer det samme. Som et land med utstrakt samhandling med Israel har Norge stor interesse av å få avklart hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes i denne saken. Norge bør derfor levere en intervensjonserklæring til ICJ.

Den palestinske selvstyremyndigheten har videre fornyet sin søknad om å få staten Palestina opptatt som fullverdig medlem av FN. Selvstyremyndigheten viser blant annet til de 140 landene som nå anerkjenner staten Palestina, i tillegg varsler Spania at de vil anerkjenne Palestina som selvstendig stat før juli 2024. USA melder at de ikke vil støtte Palestinas medlemskap før det foreligger en fredsavtale med Israel. Forslagsstillerne viser til Stortingets vedtak i behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Hege Bae Nyholt om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon, Dokument 8:237 S (2022–2023), jf. Innst. 26 S (2023–2024), hvor Vedtak 29 (2023–2024) lyder:

«Stortinget ber regjeringen være forberedt på å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale.»

Forslagsstillerne mener at den tiden er nå, og at norsk støtte til fullverdig palestinsk medlemskap av FN henger naturlig sammen med Stortingets vedtak og Norges støtte til at Palestina i sin tid ble opptatt med observatørstatus.

I rapporten som FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene leverte til FNs menneskerettighetsråd 25. mars 2022, heter det at:

«the Special Rapporteur has concluded that the political system of entrenched rule in the Occupied Palestinian Territory that endows one racial-national-ethnic group with substantial rights, benefits and privileges while intentionally subjecting another group to live behind walls and checkpoints and under a permanent military rule sans droits, sans égalité, sans dignité et sans liberté (without rights, without equality, without dignity and without freedom) satisfies the prevailing evidentiary standard for the existence of apartheid.»

En av rapportens anbefalinger var å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid for å etterforske enhver systematisk diskriminering og undertrykkelse som kan utgjøre apartheid i hvilken som helst del av verden, inkludert i de okkuperte palestinske områdene. Forslagsstillerne mener at Norge bør fremme og støtte et slikt initiativ, og viser til at dette kan gjøres også av land som i dag ikke er tilsluttet apartheidkonvensjonen.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ til internasjonale sanksjoner for å håndheve FNs sikkerhetsråds resolusjon 2728 (2024).

• Stortinget ber regjeringen følge opp FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334 (2016) ved å fremme forslag til lov om forbud mot handel med varer og tjenester produsert på ulovlig okkupert jord eller fra selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i ulovlig okkuperte områder.

• Stortinget ber regjeringen støtte den palestinske selvstyremyndighetens arbeid med å få staten Palestina opptatt som fullverdig medlem av FN.

• Stortinget ber regjeringen følge opp Den internasjonale domstolens ordre av 26. januar 2024 og resolusjonen fra FNs menneskerettighetsråd ved å ta initiativ til at USA og NATOs øvrige medlemsland stanser alle leveranser av våpen, våpenkomponenter og flerbruksvarer som kan bidra til et folkemord.

• Stortinget ber regjeringen følge opp Den internasjonale domstolens ordre av 26. januar 2024 og resolusjonen fra FNs menneskerettighetsråd ved å stanse alle norske leveranser av våpen, våpenkomponenter og flerbruksvarer som kan bidra til et folkemord.

• Stortinget ber regjeringen levere en intervensjonserklæring i saken Sør-Afrika førte mot Israel for Den internasjonale domstolen, som avklarer Norges syn på hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes.

• Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse for Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen der disse er relevante for norsk samhandling med Israel.

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å forhindre et folkemord på Gaza. Komiteen merker seg at representantforslaget omfatter totalt åtte ulike forslag. Komiteen vil behandle alle forslag unntatt forslag 1, 2 og 5, som behandles etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises).

Komiteen behandler følgende forslag: at regjeringen støtter den palestinske selvstyremyndighetens arbeid med å få staten Palestina opptatt som fullverdig medlem av FN; at regjeringen tar initiativ til at USA og NATOs øvrige medlemsland stanser alle leveranser av våpen, våpenkomponenter og flerbruksvarer som kan bidra til et folkemord; at regjeringen avklarer Norges syn på hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes gjennom å levere en intervensjonserklæring til Den internasjonale domstolen; at regjeringen redegjør for Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen der disse er relevante for norsk samhandling med Israel; og at regjeringen tar initiativ til å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid.

Komiteen viser til at Norge i flere tiår har hatt et sterkt engasjement for å bidra til en løsning på Israel-Palestina-konflikten, og driver et aktivt diplomati for å bidra til å få slutt på den pågående krigen. Formålet med Norges arbeid har vært å bidra til fred og stabilitet – og til oppbygging av en palestinsk stat.

Komiteen merker seg at Norge ikke har tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak verken i regjering eller Stortinget. Komiteen viser til at forbrytelsen folkemord er et rettslig begrep som har en bestemt definisjon i folkeretten og at vurderingen om hvorvidt det foreligger et folkemord bør overlates til domstoler, ikke til politiske myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslaget ikke ber Stortinget avgjøre om Israel gjennomfører folkemord på den palestinske befolkningen på Gazastripen, men ber Stortinget ta stilling til de internasjonale mekanismer som allerede er i gang for å forhindre at et folkemord finner sted, herunder pålegg fra Den internasjonale domstolen (ICJ).

Disse medlemmer viser til at siden forslaget ble fremmet, har også Egypt erklært at landet vil tilslutte seg Sør-Afrikas sak mot Israel i ICJ, ifølge uttalelse fra det egyptiske utenriksdepartement, grunnet «den stadig verre alvorligheten og rekkevidden av israelske angrep mot palestinske sivile på Gazastripen». Disse medlemmer mener det ikke vil være heldig for respekten for folkemordkonvensjonen om land i det globale sør intervenerer til fordel for Sør-Afrika, mens vestlige land som Tyskland intervenerer til fordel for Israel, uten at andre vestlige land tar til motmæle. I lys av Norges utstrakte samhandling med Israel har Norge prinsipiell interesse av å avklare sitt syn på hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes. Disse medlemmer viser til Colombias grundige intervensjonserklæring og mener den kan tjene som eksempel også for Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen levere en intervensjonserklæring i saken Sør-Afrika førte mot Israel for Den internasjonale domstolen, som avklarer Norges syn på hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes.»

Disse medlemmer viser til at utenriksministeren i debatten om representantforslag om straffetiltak mot Israels folkerettsbrudd og menneskerettighetsbrudd på Gaza, Dokument 8:50 S (2023–2024), i februar lovet å legge fram en gjennomgang av Norges samhandling med Israel «slik at vi skal forvisse oss om at det er ingen norske handlinger som vil være i strid med det som følger av domstolen», og at dette arbeidet skal ha startet umiddelbart etter ICJs ordre den 26. januar.

Det har imidlertid gått tre og en halv måned siden ICJs pålegg uten at regjeringen har lagt fram sin gjennomgang eller gitt Stortinget en dato for når dette skal skje, til tross for gjentatte oppfordringer. I lys av den akutte situasjonen på Gazastripen ønsker disse medlemmer at Stortinget ber om å få framlagt regjeringens gjennomgang uten opphold.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen der disse er relevante for norsk samhandling med Israel.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at utenriksministeren i sitt svarbrev understreker at globale sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd, eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, har størst legitimitet og mulighet for å påvirke et land til å endre atferd. I den nåværende politiske konteksten er det etter utenriksministerens syn ikke realistisk å forvente at FNs sikkerhetsråd, EU eller en annen bredsammenslutning av likesinnede land vil innføre våpenembargo eller andre former for sanksjoner overfor Israel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Belgia i disse dager aktivt samler støtte blant likesinnede land for å sanksjonere Israel, med nøyaktig samme argument som utenriksministeren anfører mot å innføre sanksjoner: at sanksjoner som innføres av flere land i fellesskap har størst effekt. Til radiokanalen VRT sier Belgias statsminister Alexander De Croo at Belgia er i samtaler med flere land om et felles initiativ til boikott av varer fra Israels ulovlige bosettinger på Vestbredden, og at landet vil bruke presidentskapet sitt i EU til dette formål. Norge kan med andre ord påvirke bredden av internasjonale sanksjoner ved å erklære støtte til Belgias initiativ og arbeide for at flere land tilslutter seg dette.

Disse medlemmer viser til at utenriksministeren i sitt svarbrev videre hevder at:

«Palestinske myndigheter har heller ikke bedt oss om å arbeide for denne type sanksjoner.»

Disse medlemmer viser til at Den palestinske selvstyremyndigheten offentlig har bedt om sanksjoner av Israel gjentatte ganger, deriblant gjennom uttalelser fra daværende statsminister Mohammad Shtayyeh 22. januar 2024 og fra Nabil Abu Rudeineh, talsperson for president Mahmoud Abbas, 7. mars 2024, referert blant annet i selvstyremyndighetens nyhetsbyrå Wafa. Disse medlemmer kan ikke se at selvstyremyndighetens oppfordring må overleveres til utenrikstjenesten personlig for at Norge skal kunne ta stilling til den.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilslutte seg Belgias initiativ til økonomiske sanksjoner overfor Israel.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti peker på at Israel etter terrorangrepet 7. oktober 2023 har holdt tilbake skatteinntekter som de krever inn på vegne av den palestinske selvstyremyndigheten. I februar 2024 la regjeringen til rette for en midlertidig ordning for skattepenger slik at lærere, sykepleiere, politifolk og renholdere igjen kunne få lønn.

Videre understreker disse medlemmer at regjeringen har frarådet norsk næringsliv mot handel, investeringer og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, og på Golan. Samtidig peker disse medlemmer på regjeringens beslutning om å slutte seg opp om EUs sanksjoner mot voldelige israelske bosettere og militante palestinske grupperinger.

Norge har etter komiteens oppfatning i flere år vært tydelig på at den israelske bosettingspolitikken på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, er i strid med folkeretten og undergraver muligheten for en fremtidig palestinsk stat og en fredelig løsning på konflikten. I tråd med resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), er Norges holdning at «Israel» og «israelsk territorium» kun omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at Norge siden angrepet den 7. oktober 2023, og Israels påfølgende krigføring i Gaza, har vært tydelige på at humanitærretten må respekteres. Regjeringen har gjentatte ganger uttrykt sterk bekymring for israelske menneskerettighetsbrudd.

Komiteen understreker at Norge i flere tiår har jobbet for etableringen av en palestinsk stat, i tråd med tostatsløsningen som ble nedfelt i FNs delingsplan av 1947. Komiteen merker seg at regjeringen har anerkjent Palestina som stat og støtter deres fullverdige medlemskap i FN. I utenriksministerens svarbrev til komiteen datert 23. april 2023 ble det understreket at det ikke lenger var et spørsmål om Norge skulle anerkjenne, men når dette skulle skje.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til Stortingets behandling av representantforslag om anerkjennelse av Palestian som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonensjon, Dokument 8:237 S (2022–2023), og ønsker regjeringens beslutning om å anerkjenne staten Palestina velkommen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens beslutning om å anerkjenne Palestina som en egen stat. Norge har et mangeårig engasjement for tostatsløsningen. Disse medlemmer understreker at anerkjennelsen tydeliggjør det som har vært Norges holdning i lang tid.

Disse medlemmer viser til at Norge var et av de første vestlige landene som krevde våpenhvile i Gaza, og stemte for dette i FNs generalforsamling allerede i oktober 2023. Disse medlemmer merker seg at Norge har økt den økonomiske støtten til palestinerne, og understreker at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024 firedobler bistanden til Palestina fra 250 mill. kroner til 1 mrd. kroner. Sammen med Egypt arbeider Norge med å arrangere en humanitær konferanse for Gaza både for å sikre mer omfattende og bedre koordinert nødhjelpsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil særlig framheve Norges stemme for fullverdig palestinsk medlemskap i FNs generalforsamling samt oppgradering av Palestinas rettigheter i FN i påvente av ny behandling i FNs sikkerhetsråd.

Disse medlemmer viser til at USA noen uker tidligere la ned veto i Sikkerhetsrådet mot Palestinas medlemskap og at flertallet i FNs generalforsamling har bedt Sikkerhetsrådet behandle søknaden på nytt. Disse medlemmer vil understreke at så lenge USA har makt til å blokkere søknaden, må Norges støtte til Palestinas opptak som fullverdig medlem i FN nødvendigvis innebære diplomatisk press på USA.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at utenriksministeren i sin vurdering av forslaget hevder at å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid vil være overflødig, bl.a. fordi FN allerede har en spesialrapportør for menneskerettigheter i de palestinske områdene som årlig rapporterer til FNs menneskerettighetsråd. Disse medlemmer viser til at én av de konkrete anbefalingene som både forrige og sittende spesialrapportør har gitt, er å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid, senest i rapporten Anatomy of a Genocide (A/HRC/55/73) fra 5. april.

Disse medlemmer viser til at tidligere førstesekretær for spesialkomiteen mot apartheid, Enuga Sreenivasulu Reddy, i 2012 uttalte at komiteen var «handlingsorientert fra begynnelsen», at komiteen aktivt promoterte sanksjoner og opplysningskampanjer mot apartheid i Sør-Afrika, Namibia og Rhodesia, og ifølge Reddy gikk utover sitt mandat om å overvåke og rådgi grunnet «den eksplosive situasjonen» i Sør-Afrika. Disse medlemmer vil hevde at situasjonen i de palestinske områdene i dag er vel så eksplosiv.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti mener krigen som utspiller seg i Gaza er i en svært kritisk fase. Disse medlemmer fordømmer Hamas sitt brutale terrorangrep 7. oktober 2023, og krever at samtlige gisler frigis. Selv om Israel har rett til å forsvare seg innenfor de rammene folkeretten setter, mener disse medlemmer at brutaliteten i Israels krigføring på Gaza har beveget seg langt utenfor det som er proporsjonalt eller legitimt. Disse medlemmer mener det er nødvendig å legge ytterligere press på Israel for å stanse volden og lidelsene mot sivilbefolkningen i Gaza, og for at partene skal inngå en varig våpenhvile.

Disse medlemmer viser til at det fremdeles pågår en prosess i Den internasjonale domstolen, som enda ikke har tatt stilling til hvorvidt Israel utfører et folkemord på palestinerne. Mens terskelen for å bli dømt for folkemord er svært høy, og beror seg på intensjonen om å utrydde en folkegruppe, er det i større grad enighet om at både Israel og Hamas har begått omfattende krigsforbrytelser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at USA og NATOs øvrige medlemsland stanser alle leveranser av våpen, våpenkomponenter og flerbruksvarer som kan bidra til krigsforbrytelser.»