Representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Harberg, Ingjerd Schie Schou, Mahmoud Farahmand og Erlend Larsen om ivaretagelse av minnesmerker over personer og begivenheter knyttet til krigshendelser, forsvarsrelatert aktivitet og nordmenn i utenlandstjeneste

«Over hele landet er det reist en rekke minnesmerker over personer og begivenheter knyttet til krigshendelser og forsvarsrelatert aktivitet opp gjennom historien. Disse synliggjør og oppsummerer en viktig del av Norges historiske utvikling. De minner om mot og motstand og symboliserer grunnleggende verdier i Forsvaret. Det er samfunnets ansvar å ta vare på og videreføre denne kulturarven.»

Sitatet er fra St. Meld. nr. 33 (2008–2009) «Kultur å forsvare» – Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020. Den samme meldingen kan fortelle at det er registrert ca. 2800 minnesmerker i Norge. Det store flertallet av minnesmerkene er reist etter lokale initiativ. I tillegg er det et stort antall sivile og militære minnesmerker etter Norges operasjoner i utlandet, som for eksempel minnesmerket i Normandie over de falne fra jageren KNM «Svenner». I Libanon og andre operasjonsområder er det minnesmerker der hvor den enkelte falt i tjeneste for Norge.

Mange av minnesmerkene er opprettet etter lokalt initiativ. Det kan ha vært mennesker som direkte var berørt av krigshandlinger, etterkommere av disse eller lokale foreninger. Etter som tiden går og initiativtagerne faller fra, faller noen ganger også entusiasmen som følge av at nye generasjoner ikke har eierskap til historien eller fordi organisasjonene som tok initiativet, blir lagt ned. Dette resulterer noen ganger i manglende ressurser til vedlikehold og nødvendige reparasjoner over tid. En rekke slike tilfeller har ført til et sterkt ønske fra foreninger om mulighet for økonomisk hjelp til ivaretagelse av disse stedene.

Overgangen fra et privat initiativ til et offentlig ansvar er noen ganger krevende.

Forsvarets museer har ansvaret for å føre oversikt over krigsminnesmerker i inn- og utland som er til minne over norske militære avdelingers og personers krigsinnsats. Dette innbefatter ikke minnesmerker som følge av sivil innsats fra for eksempel Justis- og beredskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. Norge mangler et overordnet system for oversikt, forvaltning, og kanskje avvikling, av de minnesmerkene.

Behov

Forsvaret tar i dag vare på mange av minnesmerkene. Norge har så vidt vites ikke en samlet oversikt over minnesmerkene i inn- og utland. Man mangler også en helhetlig ordning som sørger for at minnesmerkene blir ivaretatt på en verdig måte.

Flere av minnesmerkene blir ivaretatt av frivillige foreninger. Vedlikehold er godt egnet for dugnadsarbeid fra lokale foreninger. Foreninger som «adopterer» minnesmerker, får et eierskap til dem som sikrer god ivaretagelse. Enkelte år har minnesmerkene behov for oppgradering som koster mer enn enkelt vedlikehold som vask og fjerning av mose. Det bør være mulig for foreninger å søke om ekstraordinære midler til mer omfattende vedlikehold fra en offentlig pott.

Regionale forsvarsforeninger mener at staten i større grad bør bidra til å ivareta og forvalte slike minnesmerker for å sikre en lik og verdig behandling for fremtiden.

Minnesmerkene er av stor betydning for å hedre de som har kjempet for landet, og for å videreformidle en viktig del av historien. Minnesmerkene fortjener mer systematiske løsninger og oppfølging enn i dag.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan etableres en samlet oversikt over minnesmerker i inn- og utland, reist av norske initiativtagere, over personer og begivenheter knyttet til krigshendelser, forsvarsrelatert aktivitet og nordmenn i utenlandstjeneste. Forslaget må også ivareta hvordan en slik oversikt kan vedlikeholdes og gjøres offentlig tilgjengelig.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan minnesmerker over personer og begivenheter knyttet til krigshendelser, forsvarsrelatert aktivitet og nordmenn i utenlandstjeneste, i privat eie, kan sikres støtte til ekstraordinært vedlikehold gjennom en søknadsordning med kommunal eller privat egenandel.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Representantforslag 158 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Svein Harberg, Ingjerd Schie Schou, Mahmoud Farahmand og Erlend Larsen om ivaretagelse av minnesmerker over personer og begivenheter knyttet til krigshendelser, forsvarsrelatert aktivitet og nordmenn i utenlandstjeneste.

Forslagsstillerne viser til at det over hele landet er reist en rekke slike minnesmerker, og ønsker å rette oppmerksomheten mot at minnesmerkene er en del av norsk kulturarv, og at disse derfor må ivaretas.

Komiteen deler forslagsstillernes ambisjon om at slike minnesmerker må sikres for fremtiden, og komiteen viser samtidig til Forsvarsdepartementets uttalelse hvor det påpekes at det er samfunnets ansvar å ta vare på og videreføre denne kulturarven. Regjeringen viser også til at arbeidet med kartlegging av minnesmerker ble igangsatt med initieringen av St. Meld. nr. 33 (2008–2009), men at dette arbeidet ikke er sluttført. Departementet skriver videre at det ennå ikke er klarlagt hvor ressurskrevende en slik kartlegging vil være, ei heller hvor stor del av slike kostnader bør være et statlig ansvar.

Departementet skriver videre at det vil være naturlig å involvere Forsvarets museum i et slikt arbeid, men at etaten Forsvarshistorisk museum er under etablering, og at kartleggingsarbeidet derfor må tas opp på et senere tidspunkt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at forsvarsministeren i sin uttalelse støtter representantforslagets intensjon om å ivareta minnesmerker på en god måte. Minnesmerkene er viktige påminnelser om personer og hendelser som har en sentral plass i vår historie, og har ofte en kulturhistorisk egenverdi. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen mener det vil være naturlig å involvere Forsvarets museum i et kartleggingsarbeid av norske minnesmerker, og at dette arbeidet bør tas opp «på et noe senere tidspunkt» siden etaten Forsvarshistorisk museum er under etablering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kartleggingen av minnesmerker i inn- og utland, reist av norske initiativtagere, over personer og begivenheter knyttet til krigshendelser, forsvarsrelatert aktivitet og nordmenn i utenlandstjeneste bør være en prioritert oppgave når etaten Forsvarshistorisk museum blir etablert.

Disse medlemmer er i utgangspunktet enige med statsråden i at sivilsamfunnsaktører som reiser minnesmerker, også må bære vedlikeholdsansvaret. Disse medlemmer vil samtidig understreke at det over tid kan oppstå tyngre vedlikeholdsoppgaver som er mer krevende å finansiere. Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen utreder muligheten for å etablere en nasjonal støtteordning, gjerne med forutsetning om egenandel fra søker, som vil sikre at minnesmerker kan holdes verdige og ved like. Disse medlemmer viser til at en slik støtteordning også kan finansieres over andre budsjett enn forsvarsbudsjettet.