Representantforslag om å styrke Norges bilaterale forhold til Republikken Kina (Taiwan)

Republikken Kina (Taiwan) er i dag et av verdens ledende demokratier. Samtidig trues stabiliteten i Taiwan av et stadig mer aggressivt og fiendtlig Kina. Som verdens mest demokratiske stat har Norge et særskilt ansvar for å støtte demokratiforkjempere verden over. Forslagsstillerne er av den oppfatning at Norge må øke engasjementet og støtten til stater hvor liberale demokratiske verdier er under press, slik som Taiwan.

Likevel fører Norge i dag en restriktiv og isolasjonistisk politikk overfor Taiwan, i kontrast til blant annet USA og EUs medlemsstater. Taiwanere bosatt i Norge oppføres f.eks. som borgere fra Fastlands-Kina. Dette oppleves grovt fornærmende for de rundt 400 taiwanerne som oppholder seg i Norge. Taiwans tidligere utenriksminister Joseph Wu kritiserte i 2020 den norske praksisen med å kategorisere taiwanske studenter som kinesiske, og hevdet dette var i strid med FNs menneskerettserklæring artikkel 15 om «retten til en nasjonalitet». Forslagsstillerne er kritiske til diskrimineringen norske myndigheter fører overfor taiwanere i Norge, og ber om at praksisen avvikles.

Taiwan er blant verdens 20 største økonomier og verdensledende innenfor blant annet mikrochipproduksjon og liknende høyteknologi. Til tross for at Taiwan ikke er blant FNs offisielle medlemsland, er Taiwan likevel medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Siden Norge ikke anerkjenner Taiwan som en selvstendig stat, utsettes norske selskaper som opererer i og utenfor Taiwan, for dobbeltbeskatning.

Selv om de færreste land anerkjenner Taiwan som en selvstendig stat, har flere titalls land inngått bilaterale handelsavtaler for å forhindre dobbeltbeskatning, blant annet Sverige, Danmark og Tyskland. Forslagsstillerne mener det er på høy tid at Norge inngår en liknende avtale med Taiwan. Det følger av dobbeltbeskatningsavtaleloven at Norge kan inngå bilaterale skatteavtaler med en fremmed stats regjering. Taiwan er et eget tollområde og fullverdig medlem av WTO, og Norge kan derfor i likhet med flere andre OECD-land også inngå frihandelsavtaler med Taiwan. Forslagsstillerne viser også til at Norge gjennom EFTA-samarbeidet tidligere har inngått frihandelsavtaler og samarbeidserklæringer med stater som ikke er blant FNs offisielle medlemsland, henholdsvis Palestina og Kosovo.

Norges nærmeste naboland Sverige, Danmark og Finland har i dag representasjonskontor i Taipei. I 2002 ble det besluttet å legge ned det norske kontoret i byen. Bakgrunnen for dette var at den økonomiske situasjonen på Taiwan var i negativ utvikling, norsk eksport hadde stagnert og norske bedrifters interesse for Taiwan var betydelig redusert. Over 20 år senere er situasjonen annerledes. Norsk import og eksport med Taiwan har økt betydelig de siste 10 årene. Forslagsstillerne ser store muligheter for ytterligere samarbeid mellom norsk og taiwansk industri. Det vil være til hjelp for norske aktører å ha en norsk representasjon i Taiwan. Tettere økonomisk samarbeid vil forhåpentligvis også hjelpe Taiwan med videre politisk utvikling.

Det kinesiske presset overfor Taiwan er stort. Taiwansk etterretning anklaget Kina for omfattende påvirkning og spredning av desinformasjonskampanjer under presidentvalget tidligere i år. Samtidig har taiwanske myndigheter opparbeidet seg omfattende kunnskap og innsikt i håndtering av hybride trusler og desinformasjon som følge av flere år med hyppige kinesiske påvirkningsforsøk. I økende grad forsøker autoritære regimer, særlig Kina og Russland, å destabilisere liberale demokratier verden over. Det er avgjørende at Norge og landets allierte samarbeider tett for å motarbeide slik undergraving av etablerte styresett. Forslagsstillerne tar til orde for at det bør opprettes utvekslingsavtaler og forskningssamarbeid med Taiwan om blant annet påvirkning og hybride trusler.

Taiwan har over flere år ytret ønske om deltakelse og representasjon i flere multilaterale organisasjoner. Taiwans rettmessige deltakelse blir derimot blokkert av kinesiske myndigheter. Forslagsstillerne anser det som bekymringsfullt at Taiwan, en teknologisk høyborg med blant annet et av verdens mest velfungerende helsevesen, ikke får delta i internasjonale fora hvor taiwansk ekspertise og erfaring vil være svært verdifull.

Fra 2009 til og med 2016 var Taiwan fast representert i Verdens helseorganisasjons (WHO) årsmøte World Health Assembly (WHA) under delegasjonsnavnet Kinesisk Taipei. Siden 2017 har Taiwan vært utestengt fra WHA, etter krav fra Beijing. Det forelå fra WHOs hold ingen endringer i Taiwans helsepolitikk som kunne forklare dette fraværet. Taiwanske myndigheter har over flere år forsøkt å delta under WHA som observatørstat, men kinesisk diplomatisk press innad i WHO har resultert i opprettholdelse av utestengelsen.

Taiwan er også utestengt fra FNs luftfartsorganisasjon (ICAO), til tross for at taiwanske myndigheter over lengre tid har ytret ønske om igjen å få delta i organisasjonen. Taiwanske luftfartsmyndigheter er gjennom Taipei flyveinformasjonsregion (FIR) ansvarlige for over én million flyvninger, de fleste internasjonale, i tillegg til å sørge for trygg flytrafikksikkerhet i regionen. Taiwan mottar i stor grad oppdaterte ICAO-standarder og anbefalte praksiser gjennom diplomatiske allierte i organisasjonen.

Forslagsstillerne viser videre til Europaparlamentet, som i februar 2024 vedtok to resolusjoner om henholdsvis felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (2023/2119(INI)) og felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (2023/2117(INI)). Europaparlamentet uttrykker bekymring over Kinas økende aggressive holdning overfor Taiwan, og resolusjonene oppfordrer EU til å ta ytterligere steg for å støtte Taiwan. Forslagsstillerne deler denne bekymringen om et stadig mer autoritært Kina.

Sentralt i resolusjonene står støtte til Taiwan i multilaterale organisasjoner. Kinas økende påvirkningskraft i disse har samtidig begrenset, og ytterligere ekskludert, Taiwan fra rettmessig og meningsfull deltakelse. Resolusjonene i Europaparlamentet kritiserer den kinesiske blokaden av Taiwan i multilaterale organisasjoner. Videre bes EU-kommisjonen og medlemsstatene om å støtte Taiwans rett til deltakelse i relevante internasjonale organisasjoner, slik som WHO, ICAO og FNs klimakonvensjon. Forslagsstillerne viser til at det er naturlig at Norge legger seg på samme linje som EU og europeiske allierte når det gjelder støtte til Taiwan og til taiwansk deltakelse internasjonalt.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen avvikle praksisen med at taiwanere bosatt i Norge blir omtalt som kinesiske statsborgere i Folkeregisteret.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en bilateral skatteavtale med Republikken Kina (Taiwan).

3. 3

   Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å reetablere et norsk representasjonskontor i Taipei.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å opprette utvekslingsavtaler og forskningssamarbeid med Republikken Kina (Taiwan).

5. 5

   Stortinget ber regjeringen støtte opp om Republikken Kina (Taiwan) sin deltakelse i multilaterale organisasjoner, der dette er relevant.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Bjørlo om å styrke Norges bilaterale forhold til Republikken Kina (Taiwan). Komiteen viser også til uttalelse fra utenriksministeren i saken av 8. oktober 2024.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at Norges ett-Kina-politikk ligger fast, og at Norge anerkjente Kina i 1950. I likhet med de fleste andre land anerkjenner ikke Norge Taiwan som et eget land. Som referert i brevet fra utenriksministeren, er ikke det til hinder for mer kontakt eller aktiviteter med næringsliv, akademia, kultur og samfunn i Taiwan. Flertallet mener det er positivt at så skjer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt, støtter for øvrig de vurderinger utenriksministeren gir til kjenne i sitt svar.

Dette flertallet mener at forslagene bør avvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at Norge, som verdens mest demokratiske stat, har et særskilt ansvar for å støtte demokratiforkjempere verden over. Disse medlemmer viser til at stabiliteten og de liberale demokratiske verdiene i Taiwan er under kraftig press fra et stadig mer aggressivt og fiendtlig Kina.

Disse medlemmer viser til at Folkerepublikken Kina gjennom sin opptreden overfor Hongkong har vist at Kina ikke ønsker demokratisk og økonomisk utvikling utenfor Beijings kontroll. Disse medlemmer viser til at Taiwan er et av verdens ledende demokratier, og at Norge har en politisk og moralsk forpliktelse til å stille opp for Taiwan.

Disse medlemmer viser til at Taiwan er et demokratisk lyspunkt i en region som preges av en økende andel autoritære styresett. Disse medlemmer stiller seg spørrende til hvorfor Norge i dag fører en restriktiv og isolasjonistisk politikk overfor Taiwan, i kontrast til blant annet USA og EUs medlemsstater.

Disse medlemmer påpeker at Folkerepublikken Kina i løpet av de siste årene har økt sin militære tilstedeværelse i Taiwanstredet. Kina har også økt antall flyvninger inn i taiwansk luftforsvarssone. Senest i midten av oktober igangsatte kinesiske myndigheter en storstilt militærøvelse som innebar såkalt simulert krig mot Taiwan. Disse medlemmer anser i likhet med taiwanske myndigheter slike militærøvelser som «åpenbare provokasjoner» fra kinesisk hold.

Disse medlemmer viser til at Taiwan nå er det eneste gjenværende kinesiske demokratiet og et levende bevis på at frihet og demokrati er universelle verdier det er verdt å støtte opp under. Militært er det først og fremst amerikansk støtte som kan bidra til å forsvare Taiwans demokrati, men økonomisk kan Norge og andre europeiske land gjøre mer for å støtte øydemokratiet.

Disse medlemmer viser til at taiwanere bosatt i Norge oppføres som borgere fra Fastlands-Kina i folkeregisteret. Denne praksisen oppleves grovt fornærmende for taiwanere som oppholder seg i Norge. Disse medlemmer viser til at Taiwans tidligere utenriksminister Joseph Wu i 2020 kritiserte den norske praksisen med å kategorisere taiwanske studenter som kinesiske, og hevdet at dette var i strid med FNs menneskerettserklæring artikkel 15 om «retten til en nasjonalitet». Disse medlemmer er kritiske til diskrimineringen norske myndigheter fører overfor taiwanere i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle praksisen med at taiwanere bosatt i Norge blir omtalt som kinesiske statsborgere i folkeregisteret.»

Disse medlemmer mener det er naturlig at Norge legger seg på samme linje som EU og europeiske allierte når det gjelder støtte til Taiwan og til taiwansk deltakelse internasjonalt. Disse medlemmer viser til at Kinas økende påvirkningskraft i multilaterale organisasjoner har begrenset, og ytterligere ekskludert, Taiwan fra rettmessig og meningsfull deltakelse. Disse medlemmer mener Norge må støtte opp om Taiwans rett til deltakelse i relevante internasjonale organisasjoner, slik som WHO, ICAO og FNs klimakonvensjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen støtte opp om Republikken Kina (Taiwan) sin deltakelse i multilaterale organisasjoner, der dette er relevant.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norges nærmeste naboland Sverige, Danmark og Finland i dag har representasjonskontor i Taipei. I 2002 ble det besluttet å legge ned det norske kontoret i byen. Bakgrunnen for dette var at den økonomiske situasjonen i Taiwan var i negativ utvikling, norsk eksport hadde stagnert og norske bedrifters interesse for Taiwan var betydelig redusert. Over 20 år senere er situasjonen annerledes. Norsk import og eksport med Taiwan har økt betydelig de siste ti årene. Disse medlemmer ser store muligheter for ytterligere samarbeid mellom norsk og taiwansk industri. Det vil være til hjelp for norske aktører å ha en norsk representasjon i Taiwan. Tettere økonomisk samarbeid vil forhåpentligvis også hjelpe Taiwan med videre politisk utvikling.

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, mener det er viktig at norsk næringsliv utvikler et tettere samarbeid med Taiwan. Taiwan er i dag en ledende produsent av elektronisk utstyr og høyteknologiske informasjonsprodukter. Dette medlem konstaterer at Taiwan har 90 pst. av markedet for avanserte halvledere (semi-conductors) og dominerer det globale markedet for databrikker. Den globale handelen er derfor avhengig av Taiwan for den videre utviklingen av kunstig intelligens. Dette medlem mener derfor at Norge i likhet med mange av våre samarbeidsland bør gjenopprette et representasjonskontor i Taiwan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å reetablere et norsk representasjonskontor i Taipei.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre peker på at flere land, blant annet Sverige, Danmark og Tyskland, har inngått bilaterale handelsavtaler med Taiwan for å forhindre dobbeltbeskatning. Disse medlemmer viser til at Norge gjennom EFTA-samarbeidet tidligere har inngått frihandelsavtaler og samarbeidserklæringer med stater som ikke er blant FNs offisielle medlemsland, henholdsvis Palestina og Kosovo.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en bilateral skatteavtale med Republikken Kina (Taiwan).»

Disse medlemmer viser til at det kinesiske presset overfor Taiwan er stort. Taiwansk etterretning anklaget Kina for omfattende påvirkning og spredning av desinformasjonskampanjer under presidentvalget tidligere i år. Samtidig har taiwanske myndigheter opparbeidet seg omfattende kunnskap og innsikt i håndtering av hybride trusler og desinformasjon som følge av flere år med hyppige kinesiske påvirkningsforsøk. I økende grad forsøker autoritære regimer, særlig Kina og Russland, å destabilisere liberale demokratier verden over. Disse medlemmer mener det er avgjørende at Norge og Norges allierte samarbeider tett for å motarbeide slik undergraving av etablerte styresett.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å opprette utvekslingsavtaler og forskningssamarbeid med Republikken Kina (Taiwan).»