Representantforslag om en nordisk produktivitetskommisjon

Produktivitet er avgjørende for velferd og trygghet

Det høye lønns- og velstandsnivået i de nordiske landene skyldes i stor grad at mange er i jobb og at landene har en effektiv ressursbruk. Historisk har den nordiske modellen evnet å kombinere sterk økonomisk vekst, et produktivt næringsliv og lav økonomisk ulikhet.

Produktivitet er et mål på hvor effektivt hele økonomien bruker ressurser. Økt produktivitet innebærer at man skaper flere og bedre varer og tjenester, uten at man bruker mer ressurser. Over tid har økt produktivitet vært den viktigste årsaken til velferdsøkning i Norge og Norden.

Mange av de store samfunnsutfordringene fremover, enten det er klima og miljø, energi, større global usikkerhet, fattigdom, aldring av befolkningen eller det å skape gode og levedyktige lokalsamfunn, har til felles at man må få til mer med knappe ressurser. Med andre ord er det behov for å øke produktiviteten i samfunnet i årene fremover.

Produktiviteten i et land henger ofte tett sammen med utviklingen hos handelspartnere og naboland. De nordiske landene er tett integrert, handler mye med hverandre og har mange likhetstrekk. Derfor kan det ha stor verdi å se produktivitetsutviklingen i Norden i sammenheng og lære av beste praksis i de ulike landene.

Svakere produktivitet er en felles utfordring i Norden

Arbeidsproduktivitet måler verdiskaping per arbeidstime og er et mye brukt mål på produktiviteten. Siden omkring 2008 har arbeidsproduktiviteten utviklet seg svakere enn tidligere, både i Norge og hos nabolandene. Svakere produktivitetsutvikling er en felles utfordring i de fleste vestlige land, og konsekvensene vokser over tid.

Dersom produktiviteten i norsk næringsliv på fastlandet fra 2008 hadde vokst i samme takt som i årene 1990–2007, ville verdiskapingen per time man arbeider vært nesten 100 kroner høyere i 2022, etter at man har justert for prisvekst. Det ville gitt grunnlag for både større lønnsvekst, investeringer og handlingsrom i offentlig velferd.

Figur 1: Verdiskaping (faste priser) i næringslivet per timeverk i tre nordiske land. Tall i kroner og trend 1990–2007.

Kilder: Egen beregning av trend. Nasjonalregnskapsdata fra SSB, SCB og DS.

Tiltak som kan heve produktiviteten, for eksempel innen forskning og utdanning, tar ofte mange år før de får tydelig effekt på økonomien. Tidligere regjeringer har gjennomført flere tiltak og reformer for å øke produktiviteten, se blant annet Perspektivmeldingen 2021 (Meld. St. 14 (2020–2021)). Et eksempel på dette er fullføringsreformen (Meld. St. 21 (2020–2021)), som skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring. Et annet eksempel er skattereformene i 1992, 2006 og 2015. Reformarbeidet er viktig og må videreføres.

Forskjeller i offentlig ressursbruk

I offentlig sektor er produktivitet mer krevende å måle, siden det offentliges verdiskaping er vanskeligere å tallfeste. Tallene viser imidlertid at Norge har betydelig høyere offentlig ressursbruk enn nabolandene. Når staten bruker mye ressurser, er det viktig at ressursene brukes godt. Norges offentlige utgifter reflekterer politiske prioriteringer og at Norge har et stort pensjonsfond. Forskjeller i ressursbruk kan også oppstå dersom Norges naboland løser problemer på en bedre måte, for eksempel ved å utvikle tjenester mer effektivt, få flere i arbeid og forebygge flere sosiale og helserelaterte problemer.

Tabell 1: Offentlige utgifter i 2019 i Norge og Sverige. Andel av (fastlands)-BNP.

Felles læring og løsninger

Danmark og Norge har tidligere hatt egne produktivitetskommisjoner som leverte sine sluttrapporter i 2014 og 2016. I Sverige satte regjeringen ned en nasjonal kommisjon i april 2023, som skal levere sin sluttrapport i 2025. I Danmark har en reformkommisjon nylig levert tre rapporter.

Regjeringen bør ta initiativ til en felles nordisk produktivitetskommisjon for å analysere årsakene til svakere produktivitetsutvikling i Norden som helhet og i det enkelte land, og foreslå produktivitetsfremmende tiltak. Kommisjonen bør sammenligne ressursbruk og kartlegge tiltak som allerede er innført i ett eller flere land, og dermed bidra til læring på tvers av landene. Kommisjonen bør også undersøke om det er områder hvor økt samarbeid eller felles nordiske løsninger kan øke produktiviteten eller gi mer effektiv offentlig ressursbruk.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en nordisk produktivitetskommisjon.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til finansministerens uttalelse av 4. september 2024, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til at representantforslaget tar opp i seg momenter knyttet til en effektiv ressursbruk for å løse de utfordringene Norge som samfunn står overfor i tiårene foran oss. Komiteen mener videre at spørsmålet om produktivitet og videre produktivitetsvekst i Norge og i hele den vestlige verden er en viktig problemstilling. Problemstillingen behandles inngående i Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 og i finanskomiteens behandling av denne. Komiteen viser derfor også til de respektive partienes merknader i innstillingen til Perspektivmeldingen, Innst, 180 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at økt produktivitet innebærer at man skaper større verdi uten å bruke mer ressurser. Det er avgjørende for økonomisk vekst, velferd og et bærekraftig samfunn. Økt produktivitet innebærer at samfunnets ressurser utnyttes best mulig, og legger grunnlaget for høy sysselsetting og verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at produktivitetsveksten i Norge og de øvrige nordiske landene har vært svakere de siste årene, og at det er behov for økt innsats for å snu denne utviklingen. En nordisk produktivitetskommisjon vil kunne bidra til større kunnskap og læring på tvers av landene samt gi konkrete anbefalinger om tiltak. For å sørge for at offentlige midler brukes effektivt, vil det også være nyttig å sammenligne ressursbruk og reformer i de nordiske landene for å identifisere beste praksis.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en nordisk produktivitetskommisjon.»

Disse medlemmer påpeker at regjeringen Støre, i stedet for å gjøre økonomien mer produktiv, har brukt stortingsperioden på å demontere reformer som virket, skapt politisk risiko gjennom uforutsigbar skattepolitikk, gjort det vanskeligere for bedrifter å ansette og gjenopprettet et stort antall fylkeskommuner, politikontorer og tingretter som få har savnet.

Disse medlemmer mener det er særlig viktig at man studerer den offentlige ressursbruken i de ulike nordiske landene og søker å finne årsaker til at man har så stor forskjell på offentlig ressursbruk og resultater. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av at kommisjonen leverer en rapport hurtig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg regjeringen Støres urokkelige besluttsomhet i jakten på stadig mer ineffektive løsninger. For å styrke verdiskaping og effektiv ressursbruk ser disse medlemmer ingen mer konstruktiv løsning enn at regjeringen starter med å avvikle sin egen politikk.