Slik leser du en votering på Stortinget
Hvorfor kan en stemme «mot» bety at representanten er for forslaget? Og hva vil det si at noe vedlegges protokollen? Her er det du trenger for å lese en votering riktig.
1 861
voteringer med registrerte stemmer har Stortinget hatt siden valget i 2025
Kort fortalt
- Stortinget stemmer som regel over komiteens tilråding, ikke direkte over det opprinnelige forslaget.
- Når komiteen tilrår å avvise et forslag, er en stemme mot tilrådingen en stemme for forslaget.
- 93,6 prosent av tilrådingene blir vedtatt. Av partienes egne forslag blir 14,5 prosent vedtatt.
I stortingssalen tar en votering noen sekunder. Presidenten leser opp hva det stemmes over, representantene trykker på en knapp, og resultatet kommer opp på en tavle. Det som er vanskelig, er å forstå hva et ja eller et nei faktisk betyr. Siden valget i 2025 har Stortinget hatt 1 861 voteringer der hver enkelt stemme er registrert, og de følger noen faste mønstre.
Fra forslag til votering
En sak begynner enten hos regjeringen eller hos representantene. Regjeringen sender proposisjoner, som er forslag til lover og vedtak, og meldinger, som er redegjørelser Stortinget kan diskutere. Representantene kan fremme egne forslag, kalt representantforslag.
Saken går så til en av fagkomiteene. Komiteen skriver en innstilling, og den ender i en tilråding: det flertallet i komiteen mener Stortinget bør vedta. Partiene som er uenige, kan skrive inn egne forslag i innstillingen. Nye forslag kan også legges fram under debatten i salen.
Til slutt stemmer Stortinget, som regel samlet på faste tidspunkter og ikke rett etter hver debatt. Som regel tas forslagene fra mindretallet først, og så komiteens tilråding. Én sak kan derfor ha mange voteringer. På sakssidene står de én for én, med hva det ble stemt over og hvordan hvert parti stemte.
| Ord | Hva det betyr |
|---|---|
| Tilråding | Det flertallet i komiteen foreslår at Stortinget vedtar. |
| Mindretallsforslag | Forslag fra partier som er uenige med flertallet i komiteen. |
| Løst forslag | Forslag som legges fram i salen under debatten, etter at komiteen er ferdig. |
| Vedtas ikke | Tilråding om å avvise et forslag. Blir tilrådingen vedtatt, faller forslaget. |
| Vedlegges protokollen | Stortinget tar saken til etterretning uten å vedta noe mer. |
| Enstemmig | Ingen stemte mot. Ofte spør presidenten bare om noen har innvendinger. |
Når «mot» betyr «for»
Det som oftest skaper forvirring, er voteringer over en tilråding om å avvise noe. Et eksempel er forslaget fra Rødt om å stanse urettferdig gjeldsinnkreving fra det offentlige. Komiteens flertall tilrådde at forslaget ikke ble vedtatt, og det var denne tilrådingen Stortinget stemte over.
De som ville ha forslaget, måtte da stemme mot tilrådingen. I Stortingets data står Rødt, SV, MDG og Venstre derfor oppført med «mot», selv om de var for forslaget. ForMot snur slike voteringer, slik at «for» alltid betyr for forslaget, og skriver det ved stemmetallene når det er gjort. I denne saken ble resultatet 19 for forslaget og 82 mot.
Tilrådingen vinner nesten alltid
Tilrådingen kommer fra flertallet i komiteen, og partiene stemmer som regel likt i komiteen og i salen. Derfor blir den nesten alltid vedtatt. Siden valget har Stortinget votert over 715 tilrådinger. 669 av dem ble vedtatt.
- 93,6 % av komiteenes tilrådinger ble vedtatt
- 14,5 % av forslagene partiene selv fremmet, ble vedtatt
- 102 av 169 representanter stemmer i en vanlig votering
Forslagene fra mindretallet går det annerledes med. Bare 14,5 prosent av dem blir vedtatt. Hvilke partier som lykkes oftest, står i artikkelen om hvor ofte partiene får vedtatt forslagene sine.
Tre ting som er lette å misforstå
- Tomme stoler. I en vanlig votering stemmer 102 av 169 representanter. Partiene avtaler fraværet seg imellom, så styrkeforholdet blir det samme som om alle var der. Mer om det i artikkelen om hvorfor salen er halvtom.
- Enstemmige vedtak. Når ingen er uenige, blir det ofte ikke registrert enkeltstemmer. Slike vedtak står på ForMot som enstemmige, men er ikke med i statistikken over hvordan hver representant stemte.
- Budsjettet. I budsjettsaker stemmes det over hele rammer med mange poster. En stemme for rammen sier ikke hva partiet mener om hver enkelt post. Derfor teller ikke slike voteringer når ForMot regner ut hva partiene står for i et tema.
Lover og grunnlov har egne regler
Et lovforslag skal behandles to ganger i Stortinget, med minst tre dager mellom. Som regel er det den første behandlingen som avgjør saken, og den andre går uten debatt.
Grunnloven er vanskeligere å endre. Et forslag må fremmes i én stortingsperiode og kan først vedtas i den neste, altså etter at velgerne har hatt et valg imellom. Det må ha to tredjedels flertall. Da Stortinget stemte over grunnlovsforslag 3. november 2026, fikk et forslag om å forby atomvåpen på norsk jord 24 stemmer mot 141 og falt.
Slik bruker du det på ForMot
På hver sakside står først en kort oppsummering og hvordan partiene stemte i den viktigste voteringen. Lenger ned står alle voteringene i saken med Stortingets egne tall. Der ser du også teksten det ble stemt over, og du kan åpne hver votering for å se hvordan hver enkelt representant stemte.
Vil du følge med på det som kommer, viser Kommer opp på Stortinget møtene og voteringene de neste ukene. Hva som ble vedtatt sist uke, står under Denne uken på Stortinget.
Om tallene
Tallene er hentet 11. november 2026 og kan ha endret seg siden. Du kan kontrollere dem selv på sidene artikkelen lenker til. Slik lages artiklene. Ser du en feil, si fra, så retter vi den og fører den opp under rettelser.
Kilder: