Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til justiskomiteen)

Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Hadia Tajik, fra Høyre, Aase Marthe J. Horrigmo og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. Komiteen viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2024–2025) 7. oktober 2024.

Komiteen viser til at justiskomiteen ved Stortingets vedtak 15. oktober 2024 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak på rammeområde 5, jf. Innst. 1 S (2024–2025).

Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2024–2025) 5. desember 2024, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 5 er netto sum fastsatt til 48 286 991 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslagene i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

Komiteen viser til at komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og beredskapsdepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet samt kap. 490/3490 Utlendingsdirektoratet og kap. 491 Utlendingsnemnda. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), mens kap. 490/3490 og 491 er en del av rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig).

Komiteens behandling

Komiteen avholdt åpen høring om budsjettproposisjonen 23. og 24. oktober 2024. Komiteen har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen har mottatt et rettebrev fra justis- og beredskapsministeren av 26. november 2024, hvor hun gjør oppmerksom på noen mindre feil i proposisjonen og presiserer at dette ikke har konsekvenser for forslag til bevilgning. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Regjeringens budsjettforslag

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 slik det fremgår av Prop. 1 S (2024–2025) fordelt på kapitler og poster.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 5

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3.- trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgninger til Klimasats og Natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling, blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartietvil understreke at regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for befolkningen. Disse medlemmer viser til at vi lever i en tid preget av stormaktsrivalisering, rask teknologiutvikling og stadige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen som i stor grad påvirker det nasjonale trusselbildet, utfordrer landets sikkerhet og bidrar til en skjerpet etterretningstrussel nasjonalt. Disse medlemmer vil understreke at i en urolig tid som denne stilles det strengere krav til motstandsdyktighet og sivilsamfunnets evne til å håndtere naturlige og menneskeskapte hendelser. Disse medlemmer viser til proposisjonen, der regjeringen har foreslått en betydelig styrking av justissektoren.

Satsing på politi, bekjempelse av kriminelle nettverk og gjengkriminalitet

Disse medlemmer viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår en historisk høy satsing på bekjempelsen av kriminalitet til neste år med 2,8 mrd. kroner, herunder en styrking av politidistrikt og særorgan og en samordnet innsats for å ramme kriminell aktivitet og økonomisk utbytte fra slik aktivitet.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av et tilstedeværende politi for å sikre forebygging, beredskap og folks trygghet i hverdagen. Disse medlemmer viser til at regjeringen, etter at høyreregjeringen gjennomførte en storstilt sentralisering av politiet, er i gang med å snu sentraliseringen av politiet og over til en satsing på et nært og lokalt forankret politi. Disse medlemmer viser til at regjeringen helt siden tiltredelsen har prioritert å øke bevilgningene til politiet generelt og til styrket grunnbemanning spesielt. Et synlig og tilgjengelig politi er avgjørende for politiets mulighet til å forebygge kriminalitet. Som en konsekvens av dyrtiden og etterslep når det gjelder investeringer i IKT-systemer og annet utstyr, er det fortsatt behov for en særskilt styrking av politibudsjettet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk ble kraftig forsterket og økt med 300 mill. kroner gjennom et sett av tiltak i «Gjengpakke 1» i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024. Disse medlemmer viser til proposisjonen, der disse tiltakene videreføres med varig helårsvirkning i en ny og ytterligere forsterket «Gjengpakke 2» i 2025. I sum vil dette bidra til en kraftfull styrking av innsatsen mot kriminelle nettverk og kriminelle gjenger og annen organisert kriminalitet. I tillegg er det i proposisjonen foreslått at 232 mill. kroner skal fordeles til politidistriktene for å legge til rette for økt politibemanning. I sum innebærer budsjettforslaget for 2025 at regjeringen fortsetter å trappe opp bevilgningen til politiet med ytterligere 2,4 mrd. kroner, noe som tilsvarer en økning på hele 10 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet

Disse medlemmer viser til at det over tid har vært en økning i registrert kriminalitet blant barn og unge, spesielt i gruppen under 15 år. Selv om det er en liten gruppe med barn og ungdom som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, er situasjonen bekymringsfull – både for samfunnet og for den enkelte ungdom. Situasjonen fører også til press i kapasiteten i de særskilte ungdomsenhetene. Disse medlemmer viser til budsjettforslaget om flere plasser i ungdomsenhetene tilpasset mindreårige og iverksettelse av lovendringen som åpner for gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll. Dette er tiltak som vil bedre kapasiteten i kriminalomsorgen slik at man unngår at barn og ungdommer blir satt i varetekt eller soning sammen med voksne innsatte.

For å stoppe den negative trenden når det gjelder kriminalitet begått av barn og ungdom under 18 år, mener disse medlemmer det er nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet på bred front – både gjennom politiet, i hjelpeapparatet og tverrfaglig i hele forvaltningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår en økning på 405 mill. kroner for 2025 til å kunne sette inn målrettede tiltak, spesielt rettet inn mot områder og miljøer som har hatt kriminalitetsutfordringer over tid. Disse medlemmer merker seg at det blant annet foreslås 100 mill. kroner til beredskapsteam og andre skolemiljøtiltak, slik at skoler og kommuner med store utfordringer med mobbing, uro og utfordrende atferd kan etablere skolemiljøteam for å sikre alle elever et trygt, godt og mobbefritt miljø.

Disse medlemmer viser til at det i løpet av de siste årene er gjennomført en rekke ulike tiltak rettet mot barn og unge som begår lovbrudd. For å sikre at barn og unge som begår kriminelle handlinger, møtes med en rask og treffsikker reaksjon, har regjeringen gjort store forbedringer i straffereaksjonene for barn og unge. Disse medlemmer viser til proposisjonen, der det er foreslått midler til å iverksette forbedringer av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i tråd med den nylig vedtatte lovendringen, inkludert mulighet for etablering av hurtigspor for behandling av straffesaker i saker der gjerningspersonen er under 18 år.

Disse medlemmer viser for øvrig til at den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som skal utrede tiltak overfor gruppen barn og ungdom som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, startet opp sitt arbeid høsten 2024. Ekspertgruppen skal levere sin rapport 1. mars 2025.

Rettssikkerhetsløft

Disse medlemmer viser til at et sentralt mål for regjeringens politikk er å sikre folks trygghet, rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester, samt å legge til rette for juridiske fagmiljø i hele landet. Som et ledd i dette foreslo regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år et rettssikkerhetsløft med økonomiske og strukturelle grep for å styrke rettssikkerheten i hele landet, i tillegg til en lovfesting og demokratisk vern av rettsstedene, slik at fremtidige endringer i strukturen vil kreve flertall i Stortinget. Disse medlemmer viser til at tiltakene i rettssikkerhetsløftet er foreslått videreført i 2025 med en samlet helårseffekt beregnet til 250,8 mill. kroner i 2025.

Vold og overgrep i nære relasjoner

Disse medlemmer vil understreke at vold og overgrep er et stort folkehelseproblem. De helsemessige konsekvensene for barn, unge og voksne som utsettes for vold, kan være alvorlige og langvarige. Disse medlemmer viser til at vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner dessverre er mer utbredt enn vi liker å tro, og tar i ytterste konsekvens liv. Det påhviler derfor myndighetene og storsamfunnet for øvrig et ansvar for å beskytte og følge opp utsatte bedre enn i dag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen la fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028 i desember 2023. Handlingsplanen ble vedtatt av Stortinget i april i år og inneholder en rekke konkrete tiltak for å sikre barn og voksne en grunnleggende trygghet i eget hjem. Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2025 inneholder en rekke konkrete tiltak som følger opp opptrappingsplanen.

For barn som har vært utsatt for vold og overgrep, mener disse medlemmer at lang reisevei til barnehuset er en stor tilleggsbelastning. Disse medlemmer vil framheve forslaget fra regjeringen om å legge til rette for at det etableres flere underavdelinger/satellitter av Statens barnehus på steder med store geografiske avstander, og forslag om 20 mill. kroner til etablering av dette i Kristiansund og Harstad i 2025. Disse medlemmer viser for øvrig til RISK-modellen, som bidrar til å avdekke og stanse pågående vold, og til å hindre nye voldshandlinger og drap. Disse medlemmer ser det som svært positivt at regjeringen foreslår 20 mill. kroner til utrulling av RISK i flere politidistrikter i 2025.

Styrket sivil beredskap

Disse medlemmer mener at samfunnets sivile motstandskraft og robusthet bygges best i fredstid og gjennom et bredt spekter av virkemidler. Disse medlemmer viser til at regjeringen oppnevnte Totalberedskapskommisjonen i 2022. Kommisjonen leverte sin rapport i juni i fjor med en hovedkonklusjon om at det haster med å styrke norsk beredskap. Det er avgjørende for landets motstandsevne at alle samfunnssektorer har kunnskap, planverk og kapasiteter som henger sammen og understøtter hverandre. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at den skal legge frem en stortingsmelding om totalberedskap som sammen med langtidsplanen for Forsvaret vil utgjøre regjeringens plan for å bygge opp vår totale forsvarsevne, og at regjeringen i budsjettet for 2025 foreslår 88 mill. kroner til å styrke arbeidet med beredskap og digital sikkerhet.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens viktigste oppgave er å sikre borgernes trygghet og sikkerhet. Det krever blant annet et politi i stand til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse, en offeromsorg som ivaretar og sikrer tryggheten til de som har blitt utsatt for kriminalitet, og god beredskap i hele landet.

Disse medlemmer viser til at Høyres viktigste prioriteringer i justispolitikken har vært å styrke politiet. Disse medlemmer mener at politiet er en sentral del av den sivile beredskapen. Disse medlemmer peker på at kriminalitetsbildet er i endring. Kriminelle nettverk utgjør en stadig større trussel mot Norge og Europa. Digitale plattformer benyttes i større grad for å begå kriminalitet. Kriminelle nettverk utnytter det norske tillitssamfunnet. Disse medlemmer peker også på at den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at politiet stadig får flere oppdrag knyttet til sabotasje, spionasje og trusler fra aktører som ønsker å destabilisere det norske samfunnet. Disse medlemmer merker seg at i møte med et mer alvorlig kriminalitetsbilde har regjeringen Støre valgt å sørge for at det er færre politifolk i politidistriktene sammenlignet med oktober 2021.

Disse medlemmer merker seg at flere politidistrikt har blitt nødt til å nedprioritere forebyggende arbeid, og viser til POD-Rapport 3/2024 Ressursanalyse for 2023. Kostnader og bemanning i politiet, som viser en nedgang på syv pst. i forebyggende enheter fra 2022 til 2023. Regjeringen har valgt å bruke ressurser på å gjenåpne politikontor som politiet selv ikke har bedt om. Resultatet er færre politiårsverk i politidistriktene i møte med mer kriminalitet.

Disse medlemmer mener måten regjeringen Støre styrer politietaten på, gir grunn til bekymring, med flere reverseringer mot faglige råd. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har varslet en såkalt tillitsreform i offentlig sektor. Det er fortsatt uklart hva den reformen faktisk innebærer. Disse medlemmer merker seg at politiet detaljstyres, og at det skjer på tvers av politifaglige råd.

Disse medlemmer mener det er behov for å redusere den politiske detaljstyringen av politiet og sikre en mer langsiktig og forutsigbar styring. Det har over lang tid vært for kort perspektiv i ressursplanleggingen i politiet. Disse medlemmer mener at det trengs en mer forutsigbar styring av politiet. Det må skapes bedre rom for god ledelse i politiet og ha lengre styringshorisont. Det er lettere å styre når man har blikket rettet mot langsiktige mål.

Med bakgrunn i dette venter disse medlemmer at langtidsplanen for politiet vil gi en mer stabil styring av etaten. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre foreløpig ikke har fulgt opp Stortingets enstemmige vedtak om en langtidsplan for politiet.

Disse medlemmer understreker at det påhviler dagens regjering et betydelig ansvar for å sørge for at de seneste årenes negative utvikling i justissektoren snus.

Ungdomskriminalitet

Disse medlemmer er svært bekymret over en økning i kriminalitet begått av barn og ungdom, og mener dette er en utvikling som krever bedre forebygging, tydeligere kontroll og raskere og strengere reaksjoner. Disse medlemmer viser til at selv om andelen ungdom som begår lovbrudd, er lav i Norge, er det en økning i flere straffbare forhold begått av barn og unge som må tas på alvor. En liten gruppe på rundt 200 svært aktive unge lovbrytere står for en stor del av forholdene på landsbasis, og de straffbare forholdene blir stadig grovere. De kriminelle blir voldeligere, yngre og mer organiserte. Disse medlemmer viser til at Høyre har advart mot denne utviklingen i årevis, og disse medlemmer har fremmet en rekke konkrete forslag som hadde vært virkningsfulle. Disse medlemmer merket seg at regjeringen Støre valgte å trekke Meld. St. 34 (2020–2021) Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet, og har stemt imot en rekke forslag som Høyre har fremmet.

Disse medlemmer mener at innsatsen mot ungdomskriminalitet må skje på flere fronter. Det mest grunnleggende er å forebygge bedre. Disse medlemmer mener at gode og trygge bo- og oppvekstmiljø med gode skoler og meningsfulle fritidsaktiviteter er viktig for å unngå at unge blir rekruttert inn i kriminalitet. Disse medlemmer viser til at Høyre har foreslått særskilt én-til-én-oppfølging av ungdom i risikosonen for å begå kriminalitet. Disse medlemmer mener unge som begår kriminalitet, må få en raskere og følbar reaksjon ved lovbrudd. Disse medlemmer viser til at Høyre allerede i 2021 fremmet forslag om å innføre en hurtigdomstol for håndtering av lovbrytere under 18 år og viser til Dokument 8:54 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å etablere hurtigspor for fengsling av unge lovbrytere på flere steder enn Oslo. Disse medlemmerviser til at Høyre foreslår å bevilge penger for å etablere et reelt hurtigspor i om lag halvparten av landets tingretter. Disse medlemmer vil starte med utrulling av ordningen i områder med mest kriminalitet.

Disse medlemmene mener det er viktig å ha ordninger som hjelper flere ut av en kriminell løpebane. Disse medlemmermener at lokale og nasjonale avhopperprogram er viktige tiltak, og mener det er feil å kutte støtten til EX/IN og Forandringshuset slik regjeringen Støre foreslår.

Disse medlemmer vil fjerne hinder i taushetsplikten som i dag gjør at politi, barnevern, skoler og andre offentlige etater ikke kan samarbeide på en hensiktsmessig måte for å forebygge og stoppe kriminalitet. Det kan bidra til å forebygge i forkant av at kriminalitet begås, ved at det blir etablert formaliserte samarbeidsarenaer hvor de ulike aktørene kan dele informasjon med hverandre. I tillegg mener disse medlemmer at det må sikres en god delingskultur mellom aktuelle offentlige etater for å forebygge ungdomskriminalitet.

Disse medlemmer mener det er behov for å se på lovverk rundt taushetsplikt for å bidra til bedre informasjonsdeling for å forebygge bedre og styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Disse medlemmer viser blant annet til Høyres forslag fremmet i Dokument 8:7 S (2024–2025).

Psykisk helsevern

Disse medlemmer mener spørsmålene om taushetsplikt ikke bare er knyttet til forebygging av ungdomskriminalitet og radikalisering. Det er også en utfordring på andre felt, som diskusjonen om folk som gjør grove handlinger i psykose. Disse medlemmer viser til Høyres forslag fremmet i Dokument 8:15 S (2022–2023).

Vold i nære relasjoner

Disse medlemmer vil styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Disse medlemmer mener det trengs bedre forebyggende arbeid. Det er blant annet behov for økt kunnskap i det kommunale tjenesteapparatet. Disse medlemmer mener politiet trenger mer ressurser for å sikre at ofre for vold i nære relasjoner får hjelp, og at gjerningspersoner straffes. Disse medlemmer mener at bruken av omvendt voldsalarm må økes. Disse medlemmer understreker at dette også krever økt påtalekapasitet.

Disse medlemmer har lenge etterlyst at det etableres en partnerdrapskommisjon. Disse medlemmer merker seg at den permanente Partnerdrapskommisjonen er etablert, men mener det er beklagelig at den ikke ble satt ned allerede i 2023. Disse medlemmer registrerer at forslaget til lov om Partnerdrapskommisjonens organisering og oppgaver, som blant annet gir kommisjonen tilgang til taushetsbelagt informasjon, nå er oversendt Stortinget. Disse medlemmer ser frem til at lovforslaget blir behandlet, slik at den etterlengtede og nødvendige kommisjonen endelig kan starte sitt arbeid.

Bedrageri og økonomisk kriminalitet

Disse medlemmer merker seg at stadig mer kriminalitet skjer gjennom teknologiske plattformer. Disse medlemmer merker seg en stor økning i svindel og bedrageri. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at det i 2024 var det høyeste antallet henleggelser på ti år. Oppklaringsprosenten er synkende. Et viktig tiltak mot kriminelle nettverk er inndragning av verdiene de har fra den ulovlige virksomheten. Disse medlemmer mener derfor at inndragningsteam vil bidra til å inndra dyre statussymboler og strupe de ulovlige pengestrømmene. I kampen mot økonomisk kriminalitet trengs det flere spesialetterforskere, som etterforsker, oppklarer og sørger for at de kriminelle blir dømt. Politiet må enklere kunne inndra midler som er anskaffet gjennom kriminell virksomhet. Hvis politiet enklere kan inndra verdier, vil det gjøre deltagelse i kriminelle nettverk mindre attraktivt. Med dedikerte, tverrfaglige inndragningsteam kan de kriminelle pengesporene følges og virksomheten strupes.

Beredskap

Disse medlemmer viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt betydelig forverret de siste årene. Etterretningsaktiviteten mot Norge har økt. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen. Disse medlemmer mener derfor politiet, sikkerhetstjenestene og beredskapsaktører må få flere verktøy til å forebygge, bekjempe og straffeforfølge etterretningsvirksomhet og forsøk på å skade statssikkerheten.

Disse medlemmer mener at det i denne sammenhengen er viktig å styrke politiet, slik at man styrker innsatsen mot sikkerhetspolitiske trusler. Disse medlemmer mener også at arbeidet med å styrke beredskapen og samfunnssikkerheten må være kunnskapsbasert og tilpasset den verden vi lever i. Disse medlemmer påpeker viktigheten av å arbeide aktivt for å sikre en best mulig samlet utnyttelse av de ressurser vi rår over – både sivile og militære – for å styrke den totale beredskapen.

Disse medlemmer viser til at samfunnssikkerheten er preget av sektorovergripende trusler, som vannmangel, naturkatastrofer, digital sikkerhet og digitale sikkerhetsbrudd mv. Disse medlemmer påpeker at flere av disse truslene er sektorovergripende og knyttet til teknologi, For eksempel kan det være cyberangrep som rammer næringslivet, eller sabotasje av telenettet. Disse medlemmer mener dette er direkte trusler mot demokrati og personvern. Videre blir hybride trusler stadig mer aktuelle, for eksempel gjennom valgpåvirkning og sårbarheter i forsyningssikkerhet.

Disse medlemmer vil derfor fremheve viktigheten av god samhandling nasjonalt og lokalt for å sikre god sikkerhet og beredskap. I en krisesituasjon må ansvarsforhold og kommandolinjer mellom sivile og eventuelt militære aktører være tydelige, og det må sikres god kompetanse på alle nivåer. Disse medlemmer trekker her frem den viktige rollen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, statsforvalterne og kommunene. Videre mener disse medlemmer at det er viktig å styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen. En motstandsdyktig og utholdende befolkning er sentralt for å sikre god beredskap.

Domstol og rettsvesen

Disse medlemmer mener det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. Disse medlemmer mener at uavhengige, upartiske og effektive domstoler er grunnsteinen i rettsstaten.

Disse medlemmer vil advare mot regjeringens opprettelse av fem nye tingretter. En reversering av domstolsreformen vil føre til dårligere fagmiljø og lengre saksbehandlingstid og svekke borgernes rettssikkerhet. Dette vil særlig ramme barn og sårbare grupper.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at unge lovbrytere får raske reaksjoner, for å unngå at de begår mer kriminalitet. Barn og unge som begår lovbrudd, må møtes med en rask reaksjon og tiltak som virker. Disse medlemmermener det er nødvendig å videreutvikle straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Målet er at reaksjonene skal hjelpe ungdom til et liv uten kriminalitet.

Kriminalomsorg

Disse medlemmer ønsker en kriminalomsorg som sikrer god rehabilitering av personer som har begått kriminalitet. Straffesystemet må ha en preventiv effekt, både for den enkelte lovbryter og for allmennheten. Disse medlemmer mener straffen må ivareta og bygge på respekt for enkeltindividet og dets personlige ansvar. Straffenivået må harmonere med folks allmenne rettsfølelse.

Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen ble styrket på flere områder under regjeringen Solberg. Det gjelder blant annet etablering av nye, og rehabilitering av gamle, fengselsbygg, satsing på sikkerhet i kriminalomsorgen, tilbud for rusavhengige innsatte og innsats mot isolasjon. Moderne fengsler gir bedre forhold for både innsatte og ansatte og legger til rette for et godt innhold i soningen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte en av de største reformene av norsk politi noen gang. Disse medlemmer konstaterer at politireformen stort sett var svært vellykket og løftet norsk politiberedskap til et historisk godt nivå. Disse medlemmer viser til at Høyre sørget for å ansette 2 500 flere operative politifolk. Disse medlemmer understreker at opprustningen av og kvalitetshevingen i norsk politi kan tilskrives systematisk satsing og prioritering fra regjeringen Solberg gjennom en årrekke.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg også styrket beredskapen bredt. Disse medlemmer viser til at nye politihelikoptre kom på plass, og politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud ble etablert. Videre ble beredskapstroppen styrket, og det ble vedtatt etablering av ny brann- og redningsskole i Tjeldsund.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg, på bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk av domstolene og at flere domstoler ikke nådde Stortingets mål om saksbehandlingstid i straffesaker (Dokument 3:3 (2019–2020), og Domstolkommisjonens utredning, gjennomførte domstolsreformen i 2021. Disse medlemmer mener domstolsreformen allerede har gitt sterkere fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse i domstolene. Samtidig som rettssikkerheten har blitt styrket, har reformen bidratt til å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og sikre brukerne nærhet til domstolene.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at statens kjerneoppgave – og grunnforutsetningen for statens legitimitet – er å beskytte borgerne mot indre og ytre farer. Det fordrer et politi som er rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag om å sikre borgernes trygghet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedprioritering innen justissektoren har vært en kraftig styrking av politiet.

Disse medlemmer viser til at situasjonsbildet er i stadig endring. Globale kriminelle nettverk har en økende tilstedeværelse i Norge og utgjør dermed en stadig større trussel mot det norske samfunnet. Disse medlemmer peker herunder særlig på den økende trusselen fra nettverk med tilhold i Sverige, som er en utvikling Fremskrittspartiet har advart mot lenge. Videre vil disse medlemmer også peke på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, som medfører at politiet får en stadig viktigere funksjon i arbeidet med å beskytte mot handlinger som søker å destabilisere det norske samfunnet.

Disse medlemmer merker seg med bekymring at regjeringen Støre sin respons på utviklingen i situasjonsbildet har vært å svekke politiet. Disse medlemmer viser til at det er færre politiårsverk i politidistriktene nå enn det var da regjeringen tiltrådte i oktober 2021. Politidekningen målt i antall politifolk per 1 000 innbyggere har også falt fra 3. kvartal 2021 og til 3. kvartal 2024. Politidistriktene hadde en dekning på 1,92 politifolk per 1 000 innbyggere i 2021, og denne dekningen har falt til 1,81 politifolk per 1 000 innbyggere i 2024. Inkluderes PST i beregningen, er tallenes tale 2,06 i 3. kvartal 2021, og 1,97 i 3. kvartal 2024. Disse medlemmer vil videre peke på at konsekvensene av regjeringens politikk nå begynner å vises i praksis, herunder nevnes at antallet kapasitetshenleggelser har økt kraftig fra 2023 til 2024.

Disse medlemmer mener det er viktig for den nasjonale beredskapsevnen til politiet at det sikres god politihelkopterdekning i hele landet. Disse medlemmer peker derfor på at Fremskrittspartiet som eneste parti foreslår i sitt budsjettforslag å utløse opsjonen for anskaffelse av tre nye politihelikoptre av typen AW-169, som er tilsvarende de politihelikoptrene vi allerede har.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag går ut på en kraftig styrking av politiet ved en styrking av politidistriktene og grunnbemanningen. Fremskrittspartiets budsjettsforslag gir blant annet rom for mer enn 800 nye årsverk i politiets grunnbemanning. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag prioriterer tiltak mot den økende ungdoms- og gjengkriminaliteten. Disse medlemmer viser herunder også til Fremskrittspartiets forslag som er til behandling i Stortinget, hvor det foreslås en rekke tiltak for å gi politiet nye virkemidler i kampen mot den eskalerende ungdoms- og gjengkriminaliteten, jf. Dokument 8:10 S (2024–2025).

Disse medlemmer mener det er viktig at hele straffesakskjeden styrkes, og viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag også inneholder en styrking av påtalemyndigheten i politiet. Det er viktig at hele kjeden styrkes, slik at det ikke oppstår flaskehalser som svekker innsatsen mot den økende kriminaliteten. Disse medlemmer peker herunder på at styrkingen av påtalemyndigheten i politiet også legger opp til en særlig prioritering av økt bruk av omvendt voldsalarm.

Disse medlemmer vil videre fremheve at Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag styrker domstolene. Det prioriteres å videreføre digitaliseringsarbeidet i domstolene. Disse medlemmer viser videre til at det også prioriteres å utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere, slik at dette kan etableres ved alle landets tingretter.

Disse medlemmer peker på at Fremskrittspartiets alternative budsjettsforslag legger opp til en vesentlig styrking av kriminalomsorgens budsjett for å sikre økt grunnbemanning. Disse medlemmer viser herunder til at denne prioriteringen av kriminalomsorgen særlig skal sikre en økning av kapasiteten for varetekts- og soningsplasser for unge lovbrytere.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag prioriterer arbeid med økt kapasitet i norske tilfluktsrom. Slik disse medlemmer ser det, er dette en naturlig konsekvens av det endrede sikkerhetspolitiske bildet i Europa og den typen krigføring som nå foregår i Ukraina. Det er viktig med tilstrekkelig tilfluktsromkapasitet for å kunne beskytte befolkningen mot krigshandlinger. Disse medlemmer viser herunder til at dette er en tematikk Fremskrittspartiet har løftet siden krigsutbruddet i Ukraina, jf. Dokument 8:213 S (2021–2022) og Innst. 367 S (2021–2022).

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil skape et trygt samfunn ved å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller, også i justissektoren. Alle som opplever urettferdighet eller blir utsatt for kriminalitet, skal ha de samme mulighetene i rettssystemet. Det er fremdeles forskjell på å ha rett og å få rett. Rettsstaten skal beskytte og hjelpe alle, uavhengig av størrelsen på lommeboken. I dyrtiden blir det særlig merkbart at det er et klasseskille når det gjelder å kunne få sine rettigheter ivaretatt og håndhevet gjennom rettsapparatet.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025 foreslås å fortsette økningen av inntekts- og formuesgrensen for fri rettshjelp. Ved å bevilge 100 mill. kroner til en oppbygging av ordningen vil målet om at ordningen skal dekke 40 pst. av befolkningen, nås.

Dette medlem vil også bedre vilkårene for de som arbeider med å yte den frie rettshjelpen, herunder bistands- og forsvarsadvokater, sakkyndige og tolker. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det å bevilge 30 mill. kroner til å øke salæret ytterligere, og øke timetallet i bl.a. asylsaker. Dette medlem vil understreke viktigheten av å endre salærforskriften slik at den gjenspeiler den faktiske arbeidsmengden som inngår i sakene. Det er også behov for å gjøre endringer i rettshjelpssatsen slik at arbeid på søn- og helligdager samt kveldsarbeid som skyldes at det offentlige legger rettsmøter og/eller avhør på slike tidspunkt, kompenseres etter de alminnelige reglene i arbeidsmiljøloven. Dette medlem har ikke fått svar på budsjettspørsmål som omhandler dette fra Justis- og beredskapsdepartementet, men vil likefullt understreke viktigheten av at det innføres endringer.

Dette medlem viser til at de spesielle rettshjelpstiltakene utfører et uvurderlig arbeid med å sikre at ulike grupper i befolkningen får mulighet til å få sine rettigheter ivaretatt og håndhevet i og utenfor rettsapparatet, som de ellers ikke ville ha hatt reell tilgang til. De spesielle rettshjelptiltakene er sentrale for å holde rettsstaten i hevd, og derfor foreslås det bevilget i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett 22 mill. kroner til dette.

Dette medlem vil også understreke viktigheten av å få prøvd prinsipielle utlendingssaker for domstolene. Asylsøkere og flyktninger er blant de som opplever flest barrierer mot å få prøvd sine saker i domstolene. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å øremerke støtte til å få prøvd prinsipielle utlendingssaker for domstolene gjennom Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sitt domstolsprosjekt, som igjen bidrar til å styrke flyktninger og asylsøkeres rettssikkerhet.

Dette medlem understreker at domstolene sikrer grunnleggende rettssikkerhet i samfunnet. Domstolene står i en krevende økonomisk situasjon. For å forhindre at domstolene blir en flaskehals, og hindre den belastningen det har for mennesker når det tar lang tid før en sak blir avsluttet, foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å bevilge 60 mill. kroner til domstolene for å øke antall årsverk, og 30 mill. kroner for å innføre et hurtigspor for unge lovbrytere i hele landet.

Dette medlem viser til at trange budsjetter for kriminalomsorgen over tid har svekket rehabiliteringen av innsatte og forverret arbeidsforholdene til ansatte. For å unngå mer innlåsing og isolasjon vil Sosialistisk Venstreparti styrke bemanningen og ruste opp fengsler gjennom et forslag om å bevilge 160 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Det foreslås også bevilget 10 mill. kroner til å opprette flere plasser i rusmestringsenhetene for å sikre at flere innsatte kan få tilbud om rusmestring. Dette medlem understreker også viktigheten av det arbeidet de frivillige organisasjonene gjør for innsatte i og utenfor fengsel, og foreslår på den bakgrunn i sitt alternative budsjett å øke tilskuddet med 22 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at noen av våre største samfunnsproblem og rettssikkerhetsutfordringer er de som i hovedsak rammer kvinner. Altfor få voldtekts- og overgrepssaker bli oppklart og etterforsket av politiet. Dette medlem ønsker et taktskifte i etterforskningen og iretteføringen av slike saker, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å styrke påtale i politiet for å få straffesakskøen ned, øremerkede midler til å styrke etterforskningen på voldtekt og vold i nære relasjoner, og økt bruk av omvendt voldsalarm. Dette medlem viser videre til det viktige arbeidet ROSA gjør for å hjelpe ofre for menneskehandel. På denne bakgrunn viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 5 mill. kroner for å styrke tiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon, støtte ofre for menneskehandel og bistå ofre for arbeidslivskriminalitet.

Dette medlem viser også til behovet for å styrke barns rettssikkerhet og viser til at det foreslås 10 mill. kroner i økt støtte til Statens barnehus i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem viser videre til at det i en urolig tid er viktig å sikre folks trygghet. Trygghet er et stort offentlig ansvar, og det må brukes ressurser på både å forhindre og forebygge kriminalitet. Dette medlem viser til at det har vært søkelys på økende ungdomskriminalitet og at dette skaper utrygghet. Dette medlem understreker at kriminalitet bekjempes gjennom sterke fellesskap som forebygger at mennesker faller utenfor. Forebygging er og forblir det viktigste tiltaket mot kriminalitet. Samtidig trengs raske reaksjoner når kriminaliteten først skjer, for å trygge samfunnet, starte rehabiliteringen og gi en helhetlig respons.

Dette medlem viser til at det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å innføre et hurtigspor for unge lovbrytere i domstolene i hele landet og å styrke konfliktrådets arbeid med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Videre foreslås det å styrke tilskuddsordningen for forebygging av kriminalitet blant barn og unge, og det foreslås bevilget midler til å igangsette et pilotprosjekt rettet mot unge lovbrytere. Det øremerkes også støtte til avhopperprogram for å sikre kriminelle en vei ut av det kriminelle miljøet.

Dette medlem viser til den viktige oppgaven med å forebygge radikalisering i kommunene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordning til kommuner for forebygging av radikalisering med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at et samfunn ikke er trygt før det er trygt for alle. Når mennesker med ulike minoritetstilhørigheter, herunder funksjonshindrede og skeive, opplever hatkriminalitet, må politiet arbeide målrettet for å sikre deres trygghet. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025 foreslås å øke bevilgningene til nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet med 10 mill. kroner samt å øremerke støtte til Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) sitt kompetansehevende arbeid gjennom Rosa kompetanse justis med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til den økende viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å styrke Økokrim ved å bevilge ytterligere 15 mill. kroner til deres arbeid med å bekjempe slik kriminalitet.

Dette medlem vil fremheve at frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats i den samlede beredskapen. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der støtten til frivillige beredskapsorganisasjoner foreslås økt med 10 mill. kroner.

Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. I dag blir det stadig mindre attraktivt å påta seg advokatoppdrag for enkeltindivider som er i konflikt med staten, fordi man får dårligere betalt enn advokatene som representerer staten. Det er en segmentert skjevhet i systemet som gjør at man over tid har bygget ned Davids motstandskraft mot Goliat. Dette er en svekkelse av rettsstaten vår og en svekkelse av prinsippet om likhet for loven.

Dette medlem er klar på at målet om en bærekraftig rettshjelpssats over tid skal nås. Dette medlem viser derfor til at Venstre foreslår å styrke rettshjelpssatsen med 100 kroner sammenlignet med regjeringen, som en del av en flerårig opptrappingsplan for å nå den satsen Salærrådet anbefaler. I tillegg viser dette medlem til at Venstre også foreslår å bevilge 176 mill. kroner for å etablere en riksdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp, og styrke rettshjelpstiltakene i regi av frivillige organisasjoner med 25 mill. kroner.

Forebygging av ungdomskriminalitet

Dette medlem viser til at Sverige er rammet av en alvorlig voldsbølge knyttet til gjengmiljøer. Situasjonen i Sverige er svært urovekkende, og det er viktig at det norske samfunnet tar riktige grep for å forhindre en lignende utvikling i Norge. Når frykten griper folk, er trygghet det første man søker. Mange kan finne falsk trygghet i politi med synlige våpen og trussel om strengere straffer, også rettet mot barn og unge. I møte med situasjoner som oppleves utrygge, må man sørge for at tiltakene som iverksettes, bunner i kunnskap og en helhetlig tankegang.

Dette medlem er bekymret over at satsingen på reell forebygging for å snu den økende barne- og ungdomskriminaliteten glimrer med sitt fravær i regjeringens forslag til statsbudsjett. Over halvparten av de avsatte millionene i regjeringens «forebyggingspakke» er satt av til etablering av flere fengselsplasser til mindreårige og andre tiltak i justissektoren. Det er en storstilt satsing på reaktive tiltak og forsvinnende lite fokus på tiltak som hindrer barn i å begå lovbrudd. Dette medlem vil satse på forebyggingstiltak som innebærer å jobbe systematisk for å hindre at noe skjer, heller enn å reparere i etterkant.

Dette medlem viser igjen til Venstres alternative statsbudsjett, der vi foreslår å styrke tilskuddsordningen for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) med 50 mill. kroner. Dette medlem mener det er viktig at laget rundt barnet er bredt sammensatt av de riktige og viktige aktørene i den unges liv. Representanter fra politi, skole, helsevesen og barnevern må jobbe sammen for å styre ungdommen vekk fra en kriminell løpebane.

Dette medlem vil også prioritere 200 mill. kroner til igangsettelse av et pilotprosjekt med én-til-én-oppfølging av disse ungdommene i Oslo, Agder og Vest politidistrikt. Hver ungdom vil få to faste mentorer (et formiddags- og et ettermiddagsskift), som ungdommen kan bli kjent med og bli trygge på. Mentorene vil følge ungdommene til og fra skole, til fritidsaktiviteter og så videre. Videre viser dette medlem til at Venstre vil opprette et nattskift med ringe-/utrykningspersonell i hvert av politidistriktene, som ungdommene kan ringe til hvis noe skulle oppstå og de har behov for hjelp.

Dette medlem vil særlig trekke frem Agder politidistrikt, som er det politidistriktet etter Oslo med flest anmeldelser per 1 000 innbygger i Norge. I Agder var mindreårige på celle flest ganger i landet i 2023, og om lag halvparten av disse var tilknyttet en barnevernsinstitusjon. Videre har Agder nest høyest andel påtaleavgjorte voldsbrudd blant ungdom og nest høyest andel ungdom under 18 år som har ti eller flere påtaleavgjorte forhold per innbygger. Én-til-én-oppfølging av disse ungdommene, som foreslått i Venstres alternative statsbudsjett, er etter dette medlems syn et viktig tiltak for å snu den bekymringsfulle trenden i Agder.

Dette medlem mener også at det er svært viktig å hjelpe unge innsatte ut av kriminalitet og tilbake i samfunnet. Derfor fremmer vi forslag i Venstres alternative statsbudsjett om 20 mill. kroner til å videreføre prosjektet EX/IN i Oslo, som regjeringen har foreslått å kutte, og opprette lignende avhopperprogrammer andre steder i landet. Dette medlem vil øke ungdommenes muligheter for vellykkede tilbakeføringer etter soning gjennom relasjonsarbeid, koordineringsarbeid og bedring av levekår. Reintegrering av unge lovbrytere i samfunnet vil også komme andre ungdommer og resten av samfunnet til gode.

Bekjempelse av organisert og økonomisk kriminalitet

Dette medlem mener at Norge må lykkes i to ting dersom vi skal klare å bekjempe organisert kriminalitet. Rekrutteringen inn i organisert kriminalitet må strupes, og det samme må gjøres med pengesekken til gjengkriminelle. Mange unge lovbrytere blir rekruttert av organiserte bakmenn. Forebygging av ungdomskriminalitet og bekjempelse av organisert kriminalitet henger med andre ord tett sammen. Derfor er det viktig at det settes av tilstrekkelig med midler til forebyggende arbeid i politidistriktene, som nærpoliti og spanere. Dette medlem viser til at det er foreslått 100 mill. kroner til denne typen målrettet aktivitet i Venstres alternative statsbudsjett.

For å komme den profittmotiverte kriminaliteten til livs mener dette medlem det må gjøres mindre lukrativt å drive med organisert kriminalitet. Derfor er det essensielt at økonomisk kriminalitet har som resultat at «gevinst» inndras. Det er også viktig at politiet etterforsker mindre bedragerisaker, slik at kriminelle nettverk kan kartlegges, overvåkes og straffeforfølges.

Dette medlem mener det mangler noen viktige brikker i puslespillet i regjeringens «gjengpakke». Inndragning brukes i liten grad i dag, selv om regelverket finnes. Etterforskning knyttet til pengespor blir nedprioritert på grunn av manglende kapasitet og kompetanse. Derfor er det viktig å få på plass inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av en etterforsker, en jurist og en revisor, som kan jobbe dedikert med inndragning. Dette medlem viser derfor til slike forslag i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener også at det er et presserende behov for å opprette et ettårig studium i etterforskning for økonomer og revisorer ved Politihøgskolen, for å dekke etterspørselen etter spesialkompetanse i økonomisk kriminalitet hos politiet.

Bekjempelse av vold, seksuallovbrudd og negativ sosial kontroll

Dette medlem mener at voldtekt og seksuelle overgrep er blant de mest alvorlige frihetsberøvelsene et menneske kan bli utsatt for. Én av fem kvinner har blitt voldtatt i løpet av livet. Men på grunn av et mangelfullt lovverk blir de aller fleste overgrepssaker henlagt. Dette medlem mener at det haster med å få på plass en samtykkelov, som gir voldtektsofre den rettslige beskyttelsen de har krav på.

Dette medlem viser også til at Voldtektsutvalget peker på at de færreste voldtekter blir anmeldt, og oppklaringsprosenten synker. Sakene håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse på området, og mange saker blir liggende uten at noe skjer.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor vi prioriterer 50 mill. kroner til etterforskere og påtalejurister som kan jobbe dedikert med volds- og seksuallovbrudd.

Et løft for kriminalomsorgen

Dette medlem er opptatt av å kunne gi et soningstilbud som gir innsatte gode forutsetninger for å endre livene sine og returnere til et liv utenfor murene. Derfor foreslår Venstre i vårt alternative statsbudsjett å øke bevilgningene til kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner som aktiviserer de innsatte gjennom sosiale aktiviteter, idretts- og kulturtilbud, og som tilrettelegger for gode overganger fra institusjon og fengsel til egen bolig. Dette medlem mener at hjemmesoning med fotlenke kan være et godt rehabiliterende alternativ for flere straffedømte. Derfor ønsker dette medlem å øke bruken av fotlenkesoning som alternativ til andre soningsformer.

Dette medlem viser til at det er en pågående psykisk helsekrise i norske fengsler. Mangel på ressurser medfører et dårligere tilbud til de innsatte, med økt bruk av glattcelle og store mangler i forebyggingen av selvdrap. Dersom det psykiske helsetilbudet i fengslene ikke forbedres, risikerer man at enda flere blir sykere av å sone. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår 30 mill. kroner til å styrke det psykiske helsetilbudet i norske fengsler.

I det følgende gir komiteen sine merknader til de enkelte kapitler og poster under rammeområdet fordelt til komiteen. Der en post ikke er omtalt, har komiteen ikke merknader til denne posten.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politiet og påtalemakten, redningstjenesten og utlendingsmyndighetene, og departementet har samordningsansvar for samfunnssikkerhet og trusler mot rikets sikkerhet på sivil side.

Komiteen viser videre til at departementet har et særlig ansvar for å medvirke til et oversiktlig lovverk med god sammenheng og lovstruktur. Den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen har synliggjort et økt behov for regelverksutvikling og rettslig bistand for å møte disse nye utfordringene. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 6 mill. kroner til dette formålet. Det foreslås også å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til regelverksutvikling for å bekjempe gjengkriminalitet.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 400 post 1 Driftsutgifter først og fremst skal dekke utgifter til lønn og godtgjørelse for ansatte i departementet og lønns- og driftsutgifter til råd og utvalg. Bevilgningen skal også dekke driftsutgifter i tillegg til investeringer og utviklingstiltak. Det er foreslått en del overføringer fra kap. 400 post 1 til andre kapitler og poster. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av disse endringene. Forslaget til bevilgning på denne posten er på 472,8 mill. kroner.

Komiteen viser ellers til omtalen i proposisjonen når det gjelder postene 23, 50, 70, og 71, som blant annet omhandler tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen foreslår en særskilt bevilgning for å gjennomføre en utredning om salærordningen og regelverket knyttet til dette. Disse medlemmer mener denne utredningen bør gjennomføres innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ramme, og foreslår derfor å redusere posten med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til Norges forskningsråd

Komiteens medlem fra Venstre viser til at daværende justisminister Odd Einar Dørum for 20 år siden tok initiativ til et «krafttak for juridisk forskning». Etter regjeringsskiftet i 2005 har det imidlertid skjedd lite på området. Det forskes svært lite på hvordan lover virker, hvilke konsekvenser de vil ha, og hvordan samfunnet påvirkes av dem. Dette medlem viser til at Juristforbundet i sitt høringsinnspill ønsker en styrking av rettsvitenskapelig forskning:

«Juristforbundet krever økte midler til juridisk forskning, spesielt innen områder som digitalisering og kunstig intelligens. Dette vil bidra til å sikre et rettssikkerhetsrammeverk som er tilpasset teknologiske fremskritt.»

Dette medlem deler Juristforbundets syn og viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til økt forskning på effekter av lovgivning mv.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 61 Høyesterett

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Høyesterett er Norges øverste domstol og har hele landet som sitt virkeområde. Hovedoppgaven til Høyesterett er å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesterett behandler anker over avgjørelser tatt av lavere domstoler, både i sivile saker og straffesaker, men tar ikke stilling til skyldspørsmålet i straffesaker.

Komiteen merker seg at forslaget til bevilgning på post 1 dekker faste og variable lønnskostnader og andre driftsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde 20 høyesterettsdommere og 50 andre ansatte per 31. desember 2023.

Komiteen viser til at det blir foreslått en økning på post 1 med 2,2 mill. kroner til styrking av det administrative og juridiske støtteapparatet i Høyesterett. Det blir foreslått en bevilgning på 140,3 mill. kroner på posten for 2025.

Kap. 410 Domstolene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at domstolene er uavhengige av de andre statsmaktene i sin dømmende virksomhet.

Komiteen viser videre til at de alminnelige domstolene har ansvaret for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i de saker de får til behandling, innen rimelig tid og med høy kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolene. I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker som tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker osv.

Komiteen viser videre til at forslaget til bevilgning på post 1 skal dekke alle ordinære driftsutgifter til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene. Bevilgningen skal også dekke utgifter til Finnmarkskommisjonen og Utmarkskommisjonen for Finnmark.

Komiteen merker seg at det blir foreslått en del økninger av bevilgningen, som 19,5 mill. kroner for å inngå nye leiekontrakter, 10,8 mill. kroner for å sikre minimum to embetsdommere ved hvert rettssted, 50,3 mill. kroner til opprettelse av fem nye tingretter, 6,5 mill. kroner til lyd- og bildeopptak i retten, 50,0 mill. kroner til sikker IT-drift og 11,1 mill. kroner til etablering av hurtigspor for behandling av straffesaker i Oslo. For øvrige endringer på posten viser komiteen til proposisjonen. Totalt er det foreslått bevilget 3 311,6 mill. kroner på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å utvide prosjektet med hurtigdomstol til Agder og Øst politidistrikt, og vil derfor styrke tingretter og lagmannsretter i Agder og Øst politidistrikt. Flertallet foreslår derfor at kap. 410 post 1 økes med 14,4 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke betydningen av at domstolene og andre instanser med ansvar for å ivareta rettsstatsprinsippene og den enkeltes rettssikkerhet har tilstrekkelige rammer til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre rettssikkerhetsløftet som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2024, hvilket blant annet innebærer en videre styrking av domstolene, herunder midler til sikker og stabil drift av IKT-systemer, videre utrulling av utstyr til lyd- og bildeopptak, trygge rettslokaler, endringer i domstolstrukturen og innføring av krav til minimum to embetsdommere ved hvert rettssted.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er bekymret for utviklingen i ungdomskriminalitet og understreker betydningen av at unge lovbrytere får en rask reaksjon fra samfunnet. Selv om det er gledelig at regjeringen har foreslått midler til et hurtigspor for ungdom, merker disse medlemmer seg at regjeringen beklageligvis ikke har evnet å prioritere midler til hurtigspor i flere deler av landet.

Disse medlemmer viser til at mye av ungdomskriminaliteten skjer utenfor Oslo, og at ungdomskriminalitet særlig er en utfordring i og rundt de store byene. Disse medlemmer har merket seg at ungdomskriminaliteten blant annet i Agder har vært så alvorlig at Agder tingrett har satt i gang et eget arbeid for å prioritere unge lovbrytere, sammen med andre aktører i straffesakskjeden.

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til sitt alternative budsjett, der det er satt av 10 mill. kroner mer til å etablere hurtigspor i domstolene også utenfor Oslo, sammenlignet med regjeringens forslag. Dette er tilstrekkelig til å etablere hurtigspor i om lag halvparten av landets tingretter. Disse medlemmer viser til at områdene med størst utfordringer med ungdomskriminalitet skal prioriteres først. Disse medlemmer peker for eksempel på at det bør etableres slike hurtigspor raskt i byer som Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og på det sentrale østlandsområdet.

Disse medlemmer har registrert at det etter forhandlingene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er foreslått at det skal etableres hurtigspor i Agder og Øst politidistrikt. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig, og vil understreke behovet for at regjeringen fortsetter utrulling av hurtigspor i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen bevilger midler til å reversere domstolsreformen og gjenåpne fem nye tingretter, mot faglige råd. Disse medlemmer understreker at dette er en uheldig prioritering, og mener pengene heller blant annet kunne vært brukt til å sørge for hurtigspor for ungdom i domstoler utenfor Oslo. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å beholde dagens domstolstruktur, noe som gir en innsparing på 50,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette et landsdekkende hurtigspor for unge lovbrytere, etter modell fra ordningen som allerede finnes i Oslo, med en ramme på 30 mill. kroner i 2025.

Dette medlem viser samtidig til at regjeringen, stikk i strid med faglige råd og uten en konsekvensanalyse, har valgt å gjenopprette fem tingretter. Dette medlem mener at domstolsreformen har bedret rettssikkerheten, fått ned saksbehandlingstiden og skapt sterkere juridiske fagmiljøer, og at regjeringens prioritering av å bruke 50,3 mill. kroner på nye, unødige tingretter er en feilslått pengebruk innenfor en sektor der behovet er stort på andre områder.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at post 21 Spesielle driftsutgifter dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret. Dette kan være kostnader som kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering mv. ved offentlig bobehandling og forkynning som er nødvendig etter loven. I noen saker dekkes også utgifter til meddommere, vitner og rettsvitner mv. Komiteen merker seg at posten også i noen tilfeller dekker arbeidsgiveravgift for meddommere og tolker i sivile saker der partene selv dekker kompensasjonen. Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning til å dekke nevnte utgifter på 109,4 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 22 Vernesaker/sideutgifter.

Kap. 3410 Domstolene

Komiteen viser til at rettsgebyret er et grunngebyr som danner utgangspunktet for utregning av betaling for tjenester i offentlig virksomhet. Det foreslås å øke rettsgebyret fra 1 277 kroner til 1 314 kroner med virkning fra 1. januar 2025. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 217,2 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av postene 2, 3 og 4.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Komiteen viser til at Domstoladministrasjonen (DA) har det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene, jordskifteretten, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere. DA har ikke ansvaret for forliksrådene.

Komiteen merker seg at bemanningen utgjorde 165 årsverk per 31. desember 2023. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 91,8 mill. kroner.

Kap. 3411 Domstoladministrasjonen

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Komiteen viser til at forliksrådene er en meglingsinstitusjon for sivile saker. Hovedoppgaven til forliksrådene er å legge til rette for at partene ved megling eller dom får løst saken enkelt, raskt og rimelig. Alle kommuner har forliksråd.

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på post 1 på 372,0 mill. kroner.

Komiteen merker seg også at det foreslås en bevilgning på post 21 på 47,3 mill. kroner til spesielle driftsutgifter som godtgjørelse til medlemmer, kjøregodtgjørelser og ulike kompetansehevende tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke rettshjelpssatsen med 100 kroner ut over regjeringens forslag. En slik økning vil medføre endrede bevilgningsbehov på flere poster, bl.a. 16,3 mill. kroner på post 1 og 2 mill. kroner på post 21 under Forliksrådets budsjettkapittel. Dette medlem viser til begrunnelsen som gis i Venstres generelle merknader.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at kriminalomsorgen skal sørge for at de som blir dømt til straff av domstolene, gjennomfører straffen, og de skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. En av de viktigste oppgavene til etaten er vellykket tilbakeføring av straffedømte til samfunnet etter gjennomført straff. Dette krever både rett kapasitet og et godt innhold i soningen.

Komiteen mener det er et mål at domfelte starter straffegjennomføringen så raskt som mulig etter domsavsigelsen, at siktet som er varetektsfengslet, blir overført fra politiarrest til fengsel innen fastsatt frist, og at soningskøen holdes på et stabilt lavt nivå.

Komiteen viser til at den domfelte, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, har de samme rettigheter og plikter som den øvrige befolkningen. Kriminalomsorgen skal sørge for at både straffegjennomføring og løslatelse skjer i samvirke med ansvarlige myndigheter samt kommunen som den løslatte skal bosettes i.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kriminalomsorgen med 55 mill. kroner. Midlene skal gå til å opprettholde aktivitetsnivået og til utredninger av fremtidige kapasitetsbehov.

Komiteen viser til at det på post 1 foreslås å bevilge 5 862,5 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke ordinære driftsutgifter i kriminalomsorgen som lønn, varer og tjenester i tillegg til fellestjenester og utviklingsprosjekt. Bemanningen i kriminalomsorgen per 1. mars 2024 utgjorde 4 071 fast tilsatte årsverk.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.