Innst. 393 L (2025–2026)
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.)
Komiteens tilråding
Fremmet av en samlet komité
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Vedtak til lov
om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.)
I
I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:
§ 1-5 fjerde ledd skal lyde:
(4) Som kredittinstitusjon regnes bank, kredittforetakog foretak som nevnt i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b.
§ 1-5 femte ledd skal lyde:
(5) Som finansinstitusjon regnes foretak som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr.1 punkt 26.
Nåværende femte til niende ledd blir sjette til tiende ledd.
Nåværende tiende og ellevte ledd oppheves.
§ 1-5 nytt ellevte ledd skal lyde:
(11) Når det i denne loven vises til bærekraft eller bærekraftsforhold, menes miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.
§ 1-5 nytt tolvte ledd skal lyde:
(12) Når det i denne loven vises til kapitalkravsforordningen, menes forordning (EU) nr. 575/2013 som gjennomført i forskrift fastsatt med hjemmel i § 1-7 annet ledd.
§ 1-7 Forskrifter mv. § 1-7 skal lyde:
§ 1-7 skal lyde:
(1) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, utfylling og avgrensning av loven, og om nærmere krav til finansforetak ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler som gjennomfører EØS-regler om tilsyns- og kapitalkrav for kredittinstitusjoner.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke foretak som etter loven her skal anses henholdsvis som store foretak og som mindre og ikke-komplekse foretak.
(4) Kongen i statsråd kan gi Norges Bank i oppgave å fastsette krav i medhold av denne lov til finansforetak ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet. I vedtaket kan det fastsettes at sentralbankloven § 1-4 annet ledd skal gjelde tilsvarende, og at enkeltvedtak ikke skal kunne påklages.
§ 1-8 oppheves.
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Finansieringsvirksomhet kan også drives av utenlandske kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.
§ 2-1 tredje ledd bokstav d skal lyde:
- d
å yte kreditt til, eller stille garantier for, tilknyttet selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-4. Unntaket i foregående punktum gjelder ikke dersom foretaket som yter kreditt eller stiller garantier, eller foretak i samme konsern, tar imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten.
Nåværende bokstav d, e og f blir bokstav e, f og ny bokstav g.
§ 2-8 a Konsesjon som kredittinstitusjon for verdipapirforetak § 2-8 a skal lyde:
§ 2-8 a skal lyde:
(1) Verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 og 6, og som overskrider en av beløpstersklene i annet ledd bokstav a eller b, må ha tillatelse til å drive virksomhet som kredittinstitusjon.
(2) Verdipapirforetaket skal søke om tillatelse etter første ledd senest på den datoen en av følgende beløpsterskler er overskredet, beregnet over en sammenhengende periode på tolv måneder:
- a
gjennomsnittet av samlede månedlige eiendeler utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til 30 milliarder euro,
- b
foretaket inngår i en gruppe med andre foretak som har tillatelse til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 og 6, foretakene har hver for seg samlede eiendeler som utgjør et beløp i norske kroner som svarer til mindre enn 30 milliarder euro, og den samlede verdien av alle foretakenes konsoliderte eiendeler, inkludert eiendeler i filialer og datterforetak etablert utenfor EØS, utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til 30 milliarder euro.
(3) Foretaket kan fortsette å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 og 6 i påvente av tillatelsen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon.
(4) For foretak som nevnt i paragrafen her gjelder bestemmelsene om kredittforetak i lov og forskrifter gitt i medhold av lov.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om konsesjonsbehandling for foretak som nevnt i paragrafen her og om beregningen av beløpstersklene.
(6) Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet om tillatelse i første ledd, jf. annet ledd. I vurderingen av om det skal gjøres unntak skal Finanstilsynet minst legge vekt på:
- a
hvis foretaket er en del av et konsern; konsernets organisering og praksis for regnskapsføring og fordeling av eiendeler mellom foretakene i konsernet,
- b
virksomhetens art, størrelse og kompleksitet i Norge og EØS, og
- c
sammenkoblingen med det finansielle systemet i Norge og EØS.
Finanstilsynet skal vurdere vedtak etter første punktum på nytt hvert tredje år.
§ 2-10 a annet ledd skal lyde:
(2) For opplysningsfullmektiger gjelder reglene i kapittel 3 med unntak av § 3-1 annet ledd og tredje ledd bokstav a om eierforhold og bokstav c, d, i og j, og § 3-3, § 3-4og § 3-7 bokstav g og h. Kapittel 4 og 5 og tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende.
§ 3-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Søknad etter tredje ledd skal inneholde opplysninger om kvalifikasjoner, yrkeserfaring og forhold nevnt i §§ 9-1 til 9-3, samt ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 for hvert enkelt styremedlem, varamedlem og observatør i styret, daglig leder, andre personer med stilling som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, samt personer med nøkkelfunksjon i foretaket. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke opplysninger som skal gis.
§ 3-2 annet ledd bokstav d skal lyde:
- d
det ikke er godtgjort at finansforetaket vil være i stand til å oppfylle krav tilstyrets sammensetning som følger av § 8-4 første ledd,eller krav til forsvarlig virksomhet som følger av §§ 8-16 til 8-20, §§ 13-4 til 13-7, § 13-13, kapittel 14 og § 16-1,
§ 3-5 første ledd skal lyde:
(1) Foretaket kan ikke ha styremedlemmer, daglig leder, personeri stillinger som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, eller personer med nøkkelfunksjoner som:
- a
ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet,
- b
er dømt for straffbart forhold, og det straffbare forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte,
- c
i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.
§ 3-5 tredje ledd oppheves.
§ 3-7 første ledd skal lyde:
(1) Departementet kan helt eller delvis tilbakekalle, endre eller sette nye vilkår for en tillatelse etter denne loven dersom:
- a
finansforetaket ikke har begynt sin virksomhet innen ett år fra den dag tillatelsen ble gitt, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller ikke har drevet aktiv konsesjonspliktig virksomhet siste seks måneder,
b. finansforetaket har fått tillatelsen ved bruk av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
- c
finansforetaket ikke lenger oppfyller vilkår for tillatelsen,
- d
finansforetaket foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, eller i henhold til konsesjonsvilkår eller vedtekter,
- e
finansforetaket unnlater å etterkomme pålegg fra Finanstilsynet,
f. styremedlemmer, daglig leder eller person som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, har handlet på en slik måte at kravene til ledelsen etter § 3-5 ikke lenger er oppfylt, herunder at personer i styret eller ledelsen slutter i løpet av det første hele driftsår etter at virksomheten er satt i gang,
g. eierforholdene i foretaket er endret ved erverv i strid med reglene i kapittel 6 eller
- h
finansforetaket ikke oppfyller soliditetskrav fastsatt i eller i medhold av lov eller det er grunn til å tro at finansforetaket ikke lenger er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, herunder særlig ikke vil være i stand til å honorere innskytere,
- i
finansforetaket ville utgjøre en trussel mot betalingssystemets stabilitet eller tilliten til det, dersom det fortsatte sin betalingstjenestevirksomhet,
- j
finansforetaket bare driver virksomhet som nevnt i § 2-8 a, og i fem sammenhengende år har hatt gjennomsnittlig samlede eiendeler under beløpstersklene som nevnt i den paragrafen.
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
(2) Det utenlandske finansforetaket regnes som morselskap for det norske datterforetaket og bestemmelsene i §§ 18-3 til 18-5 gjelder tilsvarende for datterforetaket. For datterforetak av et utenlandsk finansforetak hjemmehørende i EØS gjelder også § 7-1 annet ledd, § 7-2 annet ledd første punktum, § 8-5 og § 8-18 annet ledd bokstav a tilsvarende.
§ 5-2 første ledd bokstav d og e skal lyde:
- d
hvem som skal forestå ledelsen av filialen og ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket,
- e
hvem som skal inngå i ledelsen av virksomheten ved filialen,
§ 5-3 Filial av finansinstitusjon med hovedsete i en annen EØS-stat § 5-3 skal lyde:
§ 5-3 skal lyde:
(1) En finansinstitusjon som er etablert i en annen EØS-stat, kan drive virksomhet gjennom filial her i riket dersom
- a
finansinstitusjonen har tillatelse til å drive og driver tilsvarende virksomhet i hjemstaten,
- b
én eller flere kredittinstitusjoner etablert i samme stat som finansinstitusjonen, som har rett til å drive virksomhet her i riket etter § 5-2, eier aksjer som til sammen representerer minst 90 prosent av stemmene i finansinstitusjonen,
- c
kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, med samtykke fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten har påtatt seg solidarisk ansvar for finansinstitusjonens forpliktelser her i riket, og
- d
finansinstitusjonen og kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, omfattes av konsolidert tilsyn etter regler som tilsvarer reglene i kapittel 18.
(2) Bestemmelsene i § 5-2 gjelder tilsvarende. Opplysningene som skal mottas fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat, skal i tillegg inneholde en erklæring om at vilkårene etter første ledd er oppfylt.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for datterforetak av finansinstitusjon som nevnt i første ledd.
§ 5-4 første ledd første punktum skal lyde:
For filial som etter reglene i §§ 5-2 og 5-3 driver virksomhet her i riket, gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i §§ 2-19 til 2-22, § 9-1 annet og tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, § 12-29, § 13-5 fjerde ledd, § 13-7 første ledd, § 13-17, kapittel 16, § 17-11 sjette ledd, § 17-12, § 17-13 første og tredje ledd, § 19-2, § 20A-3 annet ledd, § 21-7 annet ledd, §§ 22-1 til 22-3 og §§ 22-5 til 22-7.
§ 5-5 annet ledd skal lyde:
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for finansinstitusjon som oppfyller vilkårene i § 5-3 for å kunne drive virksomhet her i riket gjennom filial, og for datterforetak av slik finansinstitusjon.
§ 5-6 Filial av utenlandske finansforetak med hovedsete utenfor EØS § 5-6 skal lyde:
§ 5-6 skal lyde:
(1) Et finansforetak som har hovedsete i fremmed stat, og som ikke oppfyller vilkårene for å drive virksomhet her i riket etter §§ 5-2 og 5-3, kan etter tillatelse gitt av departementet etter reglene i §§ 2-7 til 2-18 etablere og drive virksomhet gjennom filial her i riket. Reglene i kapittel 2 og 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4, kapittel 17 og bestemmelsene som angitt i eller gitt i medhold av § 5-4 første og fjerde ledd, gjelder tilsvarende.
(2) Tillatelse etter første ledd kan bare gis til å drive virksomhet som tilsvarer virksomheten foretaket har tillatelse til å drive i hjemstaten, og bare dersom foretaket er undergitt betryggende tilsyn i hjemstaten og det ikke er grunn til å anta at filialen vil bli benyttet eller forsøkt benyttet til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet. Før et utenlandsk finansforetak starter sin virksomhet her i riket,skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat og Finanstilsynet.
(3) Finansforetaket skal deponere kapital her i riket som skal forvaltes på betryggende måte av en norsk bank som ikke er del av samme konsern som finansforetaket. Kapitalen kan ikke frigis eller utbetales av banken uten etter samtykke av Finanstilsynet.
(4) Kommer det utenlandske finansforetaket under insolvensbehandling i hjemstaten, eller har Finanstilsynet ellers grunn til å anta at forpliktelser inngått gjennom filialen her i riket ikke vil bli oppfylt, gjelder § 20-49og kapittel 21.
(5) Foretaket skal registrere filialen i Foretaksregisteret før filialen begynner sin virksomhet. Personen som forestår ledelsen av filialen, skal ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket og til å reise og motta søksmål som gjelder filialens virksomhet her i riket.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler med krav til virksomhet i filial som omfattes av første ledd, regler om Finanstilsynets adgang til å pålegge begrensninger eller endringer i virksomheten, og regler om unntak fra krav om tillatelse for å yte tjenester som ytes direkte fra forretningssted utenfor EØS til foretak som inngår i samme konsern, til en annen kredittinstitusjon, eller etter initiativ fra en kunde.
(7) Finanstilsynet kan bestemme at utenlandske foretak med hovedsete utenfor EØS som ønsker å drive virksomhet her i riket, skal utøve virksomhet gjennom datterforetak når dette anses nødvendig for å ivareta lovens formål. Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift.
§ 5-7 Filial av utenlandske forsikringsforetak og utenlandske pensjonsforetak med hovedsete utenfor EØS § 5-7 skal lyde:
§ 5-7 skal lyde:
(1) I tillegg til bestemmelsene angitt i § 5-6, skal følgende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter gjelde tilsvarende for virksomheten ved filial av forsikringsforetak i henhold til tillatelse etter § 5-6 første ledd: § 2-7, § 3-1 fjerde ledd, §§ 3-3 til 3-7, § 3-11 første, sjette og syvende ledd, §§ 3-12 til 3-14, §§ 3-16 til 3-18, § 3-22, § 3-24, § 3-25, § 4-6 og § 4-16, samt kapitlene 5, 6 og 7. Når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, skal det utenlandske finansforetaket i alle rettsforhold som utspringer av filialens virksomhet, være undergitt norsk rett.
(2) For filial av utenlandsk pensjonsforetak gjelder bestemmelsene som angitt i første ledd i den utstrekning bestemmelsene gjelder for norske pensjonsforetak etter forsikringsvirksomhetsloven §§ 2-6 og 2-11.
(3) For forsikringsforetak og pensjonskasser som driver livsforsikring, skal kapital som nevnt i § 5-6 tredje ledd minst tilsvare avsetninger beregnet etter reglene i §§ 14-7 til 14-11 eller i § 14-16.
(4) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler for virksomhet i filial av utenlandsk forsikrings- eller pensjonsforetak. Departementet kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra denne paragrafen når det etter lovgivningen i hjemstaten gjelder tilsvarende regler for virksomheten.
§ 5-9 Megling til utenlandsk forsikringsforetak § 5-9 skal lyde:
§ 5-9 skal lyde:
Bestemmelsene i forsikringsformidlingsloven§ 8-6 om megling av forsikring til utenlandsk forsikringsforetak gjelder tilsvarende for forsikringsforetak.
§ 6-2 Meldingens innhold og behandlingen av denne § 6-2 skal lyde:
§ 6-2 skal lyde:
(1) Melding etter § 6-1 første ledd skal angi størrelsen på den eierandelen det tas sikte på å erverve, og størrelsen av den samlede eierandelen i finansforetaket etter ervervet. Meldingen skal opplyse om de forhold som vil være av betydning ved beregningen av eierens samlede eierandel etter reglene i § 6-1.
(2) Meldingen skal også inneholde de opplysninger som vil være av betydning ved vurderingen av om tillatelse skal gis.
(3) Departementet fastsetter nærmere regler om behandlingen av meldinger etter § 6-1 i forskrift, herunder frist for å bekrefte mottak, frist for behandling, regler om fristavbrytelse dersom det samtidig med meldingen om ervervet søkes om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern etter § 17-3 eller om å få unntak fra kravet til slik tillatelse etter § 17-3 a, samt om samordning av frister dersom et erverv også er meldepliktig etter § 13-11 a.
§ 6-4 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan nekte ervervet hvis erverver er hjemmehørende i et tredjeland som er listeført som et høyrisikoland med strategiske mangler i regimet for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, jf. forskrift med hjemmel i hvitvaskingsloven § 17 tredje ledd, eller i et tredjeland omfattet av restriktive tiltak gjennomført i norsk rett og dette etter departementets vurdering påvirker erververs mulighet til å følge krav i hvitvaskingsregelverket.
Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd.
§ 6-4 femte ledd skal lyde:
(5) Er spørsmålet om tillatelse ikke avgjort innen utløpet av saksbehandlingsfristen som fastsatt i forskrift, skal tillatelse anses gitt til erverv av den eierandelen som er angitt i meldingen til Finanstilsynet etter § 6-1 første ledd.
§ 7-5 Krav til stifterne § 7-5 skal lyde:
§ 7-5 skal lyde:
Et finansforetak kan stiftes av én eller flere stiftere. Stifterne skal opprette, datere og skrive under et stiftelsesdokument som inneholder foretakets vedtekter og oppfyller kravene i §§ 7-6 til 7-8.
§ 8-4 Styrets sammensetning mv. § 8-4 skal lyde:
§ 8-4 skal lyde:
(1) Et finansforetak skal ha et allsidig sammensatt styre på minst fem medlemmer som samlet har tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forvalte foretakets virksomhet. Styremedlemmene skal kunne vurdere, utfordre og føre tilsyn med foretakets daglige ledelse, de skal ha tilstrekkelig tid til å ivareta vervet, og de skal oppfylle kravene som følger av § 3-5 første ledd.
(2) Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Styreleder og til sammen minst to tredeler av styret skal ikke være ansatt i foretaket eller i foretak i samme konsern. Styret i en pensjonskasse skal ha minst ett medlem uten annen tilknytning til arbeidsgiver, foretak eller forening med pensjonsordning i pensjonskassen, samt ett medlem som representerer medlemmer, herunder pensjonister, i pensjonsordningen i pensjonskassen.
(3) Styrets leder og de øvrige medlemmene velges av generalforsamlingen når annet ikke følger av § 8-4 a eller av § 8-15. Departementet kan i forskrift fastsette krav om at generalforsamlingen i nærmere angitte foretak skal oppnevne en valgkomité som skal forberede valget, hvem som kan oppnevnes, og nærmere regler om valgkomiteens arbeid. Vedtektene skal inneholde regler om valget.
(4) Allmennaksjeloven §§ 6-6 til 6-11 a gjelder for øvrig tilsvarende for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(5) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak fastsette nærmere krav til det samlede styret og til det enkelte medlem, herunder begrensninger i antall verv et styremedlem kan ha. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra minstekravet til antall styremedlemmer eller pålegge foretaket å ha flere styremedlemmer.
§ 8-4 a Ansattes rett til å velge styremedlemmer Ny § 8-4 a skal lyde:
Ny § 8-4 a skal lyde:
(1) I foretak med minst 15 ansatte kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og én observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
(2) I foretak med flere enn 50 ansatte som ikke har foretaksforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Tilhører et foretak et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan ansatte i konsernet her regnes som ansatt i foretaket.
(3) Allmennaksjeloven § 6-11 b gjelder for øvrig tilsvarende for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap og allmennaksjeselskap.
(4) Departementet kan i forskrift gi regler om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Videre kan departementet gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Departementet kan i forskrift også gi unntak for pensjonskasser fra kravet om ansatterepresentasjon etter første og annet ledd.
§ 8-5 første ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 8-4 aannet ledd gjelder ikke datterforetak i finanskonsern dersom de ansatte er representert i morselskapets styre.
§ 8-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan pålegge datterforetak i finanskonsern å ha flere styremedlemmer enn minstekravet til antall styremedlemmer, kreve at færre enn tre firedeler av styrets medlemmer kan være ansatt i foretak i konsernet eller medlem av styret i annet foretak i konsernet, samt kreve at styreleder i datterforetak ikke kan være ansatt i morselskapet.
§ 8-9 Vurdering av styremedlemmers egnethet og melding til Finanstilsynet § 8-9 skal lyde:
§ 8-9 skal lyde:
(1) Foretaket skal vurdere og dokumentere at styremedlemmer hver for seg og samlet oppfyller kravene i § 8-4 første ledd før de tiltrer som styremedlemmer, og deretter påse at kravene til enhver tid er oppfylt. Foretaket må også vurdere og dokumentere at varamedlemmer oppfyller kravene i § 8-4 første ledd annet punktum.
(2) Dersom foretaket kommer til at et valgt styremedlem eller varamedlem ikke oppfyller kravene, skal foretaket påse at vedkommende ikke tiltrer vervet. Dersom foretaket kommer til at eksisterende styremedlemmer ikke oppfyller kravene, skal foretaket informere Finanstilsynet og enten iverksette tiltak slik at kravene igjen oppfylles, eller sørge for at styremedlemmer eller varamedlemmer som ikke oppfyller kravene, fratrer.
Tilrådingen er lang. Resten står i originaldokumentet.
Forslag fra mindretall
Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt
- Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre at gjennomføring av EØS-regelverk på finansmarkedsområdet skjer på en måte som i størst mulig grad ivaretar norsk konkurranseevne og nasjonalt handlingsrom.
Fremskrittspartiet
- Forslag 2
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av finansforetakslovens konsesjonsregime med sikte på forenkling og økt liberalisering.
- Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker rettssikkerheten ved bruk av administrative sanksjoner i finanssektoren, herunder økt adgang til domstolsprøving.
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
- Forslag 4
Stortinget ber regjeringen etter å ha høstet erfaring med den nye bestemmelsen i dialog med politiet vurdere å fremme forslag om å utvide bestemmelsen om at finansforetak skal dele opplysninger til å gjelde flere typer kriminalitet og komme tilbake til Stortinget med en vurdering seinest våren 2028.
Hele dokumentet 11 kapitler
Proposisjonens hovedinnhold I proposisjonen fremmes forslag til endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6) som endrer direktiv 2013/36/EU (CRD), og for å gjennomføre …
Sammendrag
I proposisjonen fremmes forslag til endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6) som endrer direktiv 2013/36/EU (CRD), og for å gjennomføre enkelte direktivbestemmelser som ikke fullt ut er gjennomført i norsk rett. Departementet foreslår samtidig endringer i finansforetakslovens bestemmelser om unntak fra krav til konsesjon for finansieringsvirksomhet, endringer i reglene om finansforetakenes taushetsplikt og nye regler om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene i finansforetaksloven og flere andre lover på finansmarkedsområdet. Videre foreslår departementet nye forskriftshjemler vedrørende henholdsvis regler om ansatterepresentasjon og regler om bruk av krisetiltaksfondet. Forslagene til lovendringer bygger på høringsnotater utarbeidet av Finanstilsynet.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, tar omtalen til orientering, og viser til kapitlene 3 til 11 videre i denne innstillingen.
Komiteen viser til at proposisjonen handler om endringer i regelverket for finansforetak (banker, forsikring m.m.), hovedsakelig for å: gjennomføre nye EU/EØS-regler (særlig CRD6 – kapitalkravsdirektivet), styrke tilsyn, risikostyring og sanksjoner og tilpasse norsk regelverk til utviklingen i finansmarkedene. Videre inneholder den også oppfølging av tidligere høringsforslag og lovarbeid.
Komiteen viser til at proposisjonen innebærer en omfattende oppdatering av regelverket for finansforetak, som i stor grad vil gjennomføre nye EØS-forpliktelser, særlig knyttet til endringer i kapitalkravsdirektivet (CRD6). Forslagene har som formål å sikre finansiell stabilitet, tillit til finansmarkedene og et velfungerende tilsynsregime.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener proposisjonen samlet kan innebære en betydelig utvidelse av regulering, tilsyn og sanksjonsnivå i finanssektoren.
Disse medlemmer vil understreke at en velfungerende finanssektor er avhengig av forutsigbare rammevilkår, konkurranse og begrenset byråkratisk belastning. Etter disse medlemmers syn bærer flere av forslagene preg av å være drevet av EØS-forpliktelser fremfor nasjonale behov, uten tilstrekkelig vurdering av konsekvensene for norsk næringsliv.
Disse medlemmer er bekymret for at summen av forslagene vil kunne svekke norsk finansnærings konkurranseevne, øke kostnadsnivået og redusere rommet for innovasjon.
Bakgrunn for forslagene i proposisjonen Bakgrunn for forslagene i proposisjonen er omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.
Sammendrag
Bakgrunn for forslagene i proposisjonen er omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Utvidet adgang til å yte lån mellom foretak Utgangspunktet etter gjeldende norsk rett er at all finansieringsvirksomhet krever konsesjon som kredittinstitusjon (bank eller kredittforetak) eller finansieringsforetak. Som …
Sammendrag
Utgangspunktet etter gjeldende norsk rett er at all finansieringsvirksomhet krever konsesjon som kredittinstitusjon (bank eller kredittforetak) eller finansieringsforetak. Som finansieringsvirksomhet regnes å yte og formidle kreditt og garantier. Loven angir enkelte unntak, herunder at det ytes lån i enkeltstående tilfeller og lån til andre foretak innenfor samme konsern uten at dette anses som finansieringsvirksomhet. I proposisjonen foreslås det i kapittel 3 å åpne for at det også kan gis lån til tilknyttede selskap uten at dette anses som finansieringsvirksomhet, så lenge långiver ikke finansieres gjennom mottak av innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten (f.eks. løpende utstedelse av obligasjoner).
Bakgrunn og høring er omtalt i punkt 2.1 i proposisjonen.
Gjeldende rett, EØS-rett, forslaget i høringsnotatet (2023), høringsinstansenes syn og departementets vurdering er nærmere omtalt i kapittel 3 i proposisjonen. Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.1 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg forslaget om utvidet adgang til å yte lån mellom foretak uten konsesjon. Disse medlemmer mener dette er et skritt i riktig retning, men at forslaget er for begrenset.
Disse medlemmer mener det bør vurderes en bredere liberalisering av konsesjonsregimet for utlånsvirksomhet, slik at kapital i større grad kan flyte fritt mellom foretak uten unødvendige regulatoriske hindringer.
Gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet (CRD6 mv.) Forslag til endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre CRD6 og enkelte andre CRD-bestemmelser omtales i kapittel 4. Kapitalkravsdirektivet (CRD) regulerer …
Sammendrag
Forslag til endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre CRD6 og enkelte andre CRD-bestemmelser omtales i kapittel 4. Kapitalkravsdirektivet (CRD) regulerer kredittinstitusjoner, det vil si banker og kredittforetak. Gjennom CRD6 endres direktivet med sikte på å harmonisere rammebetingelsene for banker og andre kredittinstitusjoner ytterligere, slik at hensynet til like konkurransevilkår ivaretas og det indre markedet for banktjenester styrkes. CRD6 innfører blant annet nærmere regler om krav til styrets og ledelsens egnethet, krav til kontrollfunksjoner samt meldeplikt om ulike transaksjoner. Videre er det nye krav til tilsynsmyndighetenes saksbehandling og oppfølging av slike meldinger. I tillegg stiller direktivet noe større krav til foretakenes vurdering og håndtering av risikoer knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring («ESG») og kryptoeiendeler. Direktivet innebærer behov for en rekke lovendringer som først og fremst innebærer mer detaljerte regler på områder som allerede er dekket av gjeldende norsk rett. De reelle endringene for norske foretak og tilsynsmyndigheter vurderes å være moderate. Det foreslås å gjennomføre en del av de mer detaljerte direktivbestemmelsene i forskrift. CRD6 inneholder også nye krav til tilsynsmyndighetenes uavhengighet, og departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i finanstilsynsloven for å gjennomføre disse. Det foreslås også enkelte lovendringer på bakgrunn av vurderinger fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om behov for bedre samsvar mellom norsk lov og CRD.
Bakgrunn og høring er omtalt i punkt 2.2 i proposisjonen.
Innledning (4.1), regler om tilbakekall av konsesjon (4.2), utenlandske finansforetaks virksomhet i Norge (4.3), kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler (4.4), nasjonalitets- og bostedskrav i finansforetaksloven § 7-5 (4.5), krav til foretakenes styringsstruktur og organisering (4.6), krav til egnethet for styremedlemmer, ledelse og personer med nøkkelfunksjoner (4.7), erverv av vesentlige kapitalandeler i andre foretak (4.8), sammenslåing og deling (4.9), meldeplikt ved overdragelse av eiendeler og forpliktelser av vesentlig omfang (4.10), risikovurderinger mv. knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (bærekraftsrisiko) (4.11), kapital og soliditetskrav og tilsynsmessige virkemidler (4.12), finanskonsern (4.13) og endringer i regler som gjelder verdipapirforetak (4.14) er nærmere omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.2 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen merker seg at regjeringen foreslår tydeligere krav til styring og kontroll i finansforetak, herunder skjerpede krav til styrets kompetanse, organisering og ansvar. Tiltakene skal redusere risikoen for svikt i foretakenes ledelse og virksomhet.
Komiteen viser til at proposisjonen skal gi et økt fokus på håndtering av risiko, særlig knyttet til klima- og bærekraftsforhold (ESG). Kravene til at foretakene skal identifisere, måle og følge opp slike risikoer over tid, representerer en viktig utvikling i reguleringen av finanssektoren og reflekterer både internasjonale forpliktelser og endrede risikobilder.
Komiteen viser til at det fremmes forslag om styrking av Finanstilsynets virkemidler, blant annet gjennom tydeligere regler om kontroll med eierandeler, virksomhet på tvers av landegrenser og foretakenes interne styringssystemer. Dette skal bidra til et mer effektivt og forutsigbart tilsyn.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er prinsipielt kritiske til økt detaljregulering av finansforetakenes organisering og styring, utvidede krav til egnethetsvurderinger og kontrollfunksjoner, og innføring av krav knyttet til bærekraftsrisiko (ESG), som kan bidra til politisering av kredittildeling.
Disse medlemmer mener regjeringen i større grad burde ha benyttet handlingsrommet til å sikre enkle og konkurransedyktige rammevilkår for norske finansforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at forslagene i stor grad gjennomfører EØS-relevante regler som følger av kapitalkravsdirektivet (CRD6). Disse medlemmer vil understreke at dette innebærer en ytterligere overføring av regelverksutforming fra nasjonalt nivå til EU.
Komiteens medlem fra Senterpartiet oppfatter at direktivets krav om bl.a. saksbehandlingstider er for detaljerte og i liten grad passer med norsk forvaltningstradisjon. Dette medlem mener regjeringen i større grad bør ta hensyn til norsk tradisjon, norske forhold og norsk konkurranseevne når EØS-regelverk skal gjennomføres i norsk rett. Dette medlem fremmer forslag om dette i kapittel 11 i innstillingen.
Endringer i reglene om finansforetaks taushetsplikt I kapittel 5 fremmer departementet forslag til endringer i reglene om finansforetaks taushetsplikt. Det foreslås for det første at finansforetak skal gis utvidet adgang til å dele …
Sammendrag
I kapittel 5 fremmer departementet forslag til endringer i reglene om finansforetaks taushetsplikt. Det foreslås for det første at finansforetak skal gis utvidet adgang til å dele informasjon i forbindelse med kriminalitetsbekjempelse. Finansforetak skal etter forslaget kunne dele opplysninger med andre finansforetak, politiet og tilbydere av elektroniske identiteter og tillitstjenester, når dette er nødvendig for å forebygge og avdekke bedrageri og forsøk på å misbruke elektroniske identiteter eller tillitstjenester. Informasjon skal også kunne deles med andre finansforetak og politiet når det er nødvendig for å forebygge og avdekke økonomisk eller annen alvorlig kriminalitet. Det foreslås samtidig nærmere regler om behandlingen av personopplysninger for å sikre at utveksling av i utgangspunktet taushetsbelagt informasjon skjer betryggende. For det andre foreslås det en særskilt dispensasjonshjemmel fra taushetsplikten for opplysninger som skal brukes til forskningsformål. Utleveringen av opplysningene må anses rimelig og ikke medføre uforholdsmessig ulempe for andre interesser. Etter forslaget er det Finanstilsynet som etter søknad kan gi finansforetak tillatelse til utlevering av opplysninger for forskningsformål.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.
Utvidet adgang til deling av opplysninger for kriminalitetsbekjempelse
Sammendrag
Bakgrunn og høring er omtalt i punkt 2.3 i proposisjonen.
Gjeldende rett etter finansforetaksloven og personopplysningsloven, forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering er nærmere omtalt i punkt 5.1 i proposisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.3.1 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter målsettingen om effektiv kriminalitetsbekjempelse, men vil advare mot forslag som kan svekke grunnleggende personvern og tillit til finanssystemet.
Disse medlemmer mener utvidet adgang til informasjonsdeling må begrenses strengt, og at det må sikres klare rettssikkerhetsgarantier mot misbruk og formålsutglidning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt påpeker at kriminalitet er samfunnsundergravende, og at det svekker tilliten til finansnæringen når slik virksomhet får skje ved hjelp av de tjenester næringen tilbyr. Disse medlemmer mener det er positivt at finansforetak nå skal dele opplysninger når dette er nødvendig for å forebygge og avdekke bl.a. bedrageri.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det bl.a. i lys av innspill fra politiet er hensiktsmessig at det vurderes å utvide denne bestemmelsen til å gjelde flere typer kriminalitet når det nye regelverket har fått virke en tid. Disse medlemmer vil her særlig trekke frem kriminalitet som er skadelig for sårbare enkeltpersoner og samfunnet som helhet, som for eksempel narkotikakriminalitet, såkalte Vipps-ran, menneskesmugling og overgrep mot barn.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etter å ha høstet erfaring med den nye bestemmelsen i dialog med politiet vurdere å fremme forslag om å utvide bestemmelsen om at finansforetak skal dele opplysninger, til å gjelde flere typer kriminalitet og komme tilbake til Stortinget med en vurdering senest våren 2028.»
Dispensasjon fra taushetsplikten for forskningsformål
Sammendrag
Bakgrunn og høring er omtalt i punkt 2.4 i proposisjonen.
Gjeldende rett etter finansforetaksloven og personopplysningsloven, forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering er nærmere omtalt i punkt 5.2 i proposisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.3.2 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Når det gjelder forslag om dispensasjon fra taushetsplikt for forskningsformål, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at kriteriene fremstår som for skjønnsmessige og lite presise, og at dette kan bidra til en gradvis uthuling av taushetsplikten.
Overtredelsesgebyr i finansforetaksloven mv. I kapittel 6 foreslår departementet endringer i finansforetaksloven, forsikringsvirksomhetsloven, forsikringsformidlingsloven og låneformidlingsloven som gir Finanstilsynet …
Sammendrag
Hovedinnhold
I kapittel 6 foreslår departementet endringer i finansforetaksloven, forsikringsvirksomhetsloven, forsikringsformidlingsloven og låneformidlingsloven som gir Finanstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på regelverk, og angir momenter som kan vektlegges ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyret. Det foreslås også enkelte justeringer i reglene om overtredelsesgebyr i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, lov om alternative investeringsfond, lov om kredittvurderingsbyråer, referanseverdiloven, hvitvaskingsloven, verdipapirsentralloven, revisorloven og folkefinansieringsloven knyttet til skyldkrav ved administrative foretakssanksjoner. Lovforslagene som drøftes i kapittelet, gjennomfører også endringer som følger av reglene om administrative sanksjoner i CRD6.
Bakgrunn, høringen 2020 og høringen 2025 er omtalt i punkt 2.5 i proposisjonen.
Innledning (6.1), behovet for endringer (6.2), handlingsnormer som skal kunne håndheves med overtredelsesgebyr (6.3), hvem som skal kunne ilegges overtredelsesgebyr, skyldkrav mv. (6.4), øvre beløpsgrense og utmålingsmomenter mv. (6.5) og oppfyllelsesfrist, tvangsfullbyrdelse, forsinkelsesrenter og foreldelse (6.6) er nærmere omtalt i kapittel 6 i proposisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.4 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at proposisjonen legger opp til en utvidelse og harmonisering av administrative reaksjoner, herunder overtredelsesgebyr og andre tiltak i sanksjonsregelverket. Hensikten er å sikre bedre etterlevelse av regelverket og likere konkurransevilkår innenfor EØS-området.
Komiteen vil understreke betydningen av at slike virkemidler utformes og praktiseres i tråd med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er kritiske til en ytterligere utvidelse av adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr. Disse medlemmer vil peke på at administrative sanksjoner i økende grad erstatter behandling i domstolene, og at dette kan utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Disse medlemmer er særlig bekymret for at Finanstilsynet gis en rolle som både kontrollorgan og sanksjonsmyndighet, uten tilstrekkelig uavhengig prøving.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig med Advokatforeningen og NHO i at en daglig tvangsmulkt på 600 000 kroner for fysiske personer kan være problematisk, og mener nivået synes høyt og lite hensiktsmessig. Dette medlem forutsetter at Finanstilsynet utmåler størrelsen på tvangsmulkter overfor norske fysiske og juridiske personer i tråd med norsk rettstradisjon, altså på nivåer som ikke vil være i strid med rettsfølelsen til folk i Norge, selv om direktivet åpner for svært høye mulkter.
Forbud mot å ha ledelsesfunksjoner i finansforetak mv. Kapittel 7 omhandler endringer i finansforetaksloven, forsikringsformidlingsloven, låneformidlingsloven og PRIIPs-loven som gir Finanstilsynet adgang til å treffe vedtak om forbud …
Sammendrag
Kapittel 7 omhandler endringer i finansforetaksloven, forsikringsformidlingsloven, låneformidlingsloven og PRIIPs-loven som gir Finanstilsynet adgang til å treffe vedtak om forbud mot å ha ledelsesfunksjoner i foretak som reguleres av de respektive lovene. I tillegg foreslås det å harmonisere den øvre lengden på vedtak om forbud mot å ha ledelsesfunksjoner til fem år, i de regelverkene på finansmarkedsområdet som ikke allerede har en slik grense.
Gjeldende rett, EØS-rett, forslaget i høringsnotatet, høringsinstansens syn og departementets vurderinger er nærmere omtalt i kapittel 7 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at forslaget om utvidet adgang til å ilegge ledelseskarantene er inngripende. Disse medlemmer vil understreke at slike tiltak kan få store konsekvenser for enkeltpersoner, og at det derfor er behov for sterke rettssikkerhetsgarantier og høy terskel for bruk. Disse medlemmer frykter at regelverket kan bidra til å gjøre det mindre attraktivt å påta seg lederroller i finanssektoren.
Tvangsmulkt i finansforetaksloven I kapittel 8 foreslås endringer i regler om tvangsmulkt i finansforetaksloven.
Sammendrag
I kapittel 8 foreslås endringer i regler om tvangsmulkt i finansforetaksloven.
Gjeldende rett, EØS-rett, forslaget i høringsnotatet, høringsinstansens syn og departementets vurderinger er nærmere omtalt i kapittel 8 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er skeptiske til økt bruk av tvangsmulkt som virkemiddel. Disse medlemmer mener at dette kan føre til økt administrativ belastning og uforholdsmessig press på foretak, og da særlig for mindre aktører.
Offentliggjøring og taushetsplikt Kapittel 9 gjelder forslag til regler om offentliggjøring og taushetsplikt ved vedtak om administrative sanksjoner og forvaltningstiltak i finanstilsynsloven, finansforetaksloven …
Sammendrag
Kapittel 9 gjelder forslag til regler om offentliggjøring og taushetsplikt ved vedtak om administrative sanksjoner og forvaltningstiltak i finanstilsynsloven, finansforetaksloven, forsikringsvirksomhetsloven og låneformidlingsloven.
Gjeldende rett, EØS-rett, forslaget i høringsnotatet, høringsinstansens syn og departementets vurdering er nærmere omtalt i kapittel 9 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet i proposisjonen foreslår endringer i reglene om offentliggjøring og taushetsplikt. Det løftes frem at man skal balansere åpenhet mot behovet for konfidensialitet.
Komiteen mener det er positivt at det legges opp til større grad av offentlighet rundt vedtak om administrative sanksjoner da dette kan styrke tilliten til tilsynsmyndighetens arbeid.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritiske til forslag om økt offentliggjøring av sanksjoner. Disse medlemmer vil peke på at en offentliggjøring før endelig rettskraftig avgjørelse kan virke som en form for forhåndsdømming, og at dette kan påføre virksomheter betydelig omdømmetap uten tilstrekkelig rettssikkerhet.
Andre endringer i finansforetaksloven I kapittel 10 foreslås en ny hjemmel til å fastsette nærmere regler om bruk av krisetiltaksfondets midler, og ny hjemmel for å oppdatere forskriftsregelverket for …
Sammendrag
I kapittel 10 foreslås en ny hjemmel til å fastsette nærmere regler om bruk av krisetiltaksfondets midler, og ny hjemmel for å oppdatere forskriftsregelverket for ansatterepresentasjon i finansforetak.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknadene nedenfor.
Bruk av krisetiltaksfondets midler
Sammendrag
Bakgrunn og høring er omtalt i punkt 2.6 i proposisjonen.
Gjeldende rett, EØS-rett, forslaget i høringsnotatet, høringsinstansens syn og departementets vurderinger er nærmere omtalt i punkt 10.1 i proposisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.5.1 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til økt hjemmel for bruk av krisetiltaksfondets midler, og vil understreke viktigheten av at risiko ikke skyves over på fellesskapet.
Forskriftshjemmel om ansatterepresentasjon i styret
Sammendrag
Bakgrunn og høring er omtalt i punkt 2.7 i proposisjonen.
Gjeldende rett, forslagene i høringsbrevet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering er nærmere omtalt i punkt 10.2 i proposisjonen. Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i punkt 11.5.2 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritiske til ytterligere regulering av selskapsstyring og mener slike spørsmål i større grad bør overlates til foretakene selv.
Avslutning Komiteen mener at proposisjonen bidrar til et mer robust, moderne og helhetlig regelverk for finanssektoren. Forslagene vil styrke både foretakenes risikohåndtering og …
Komiteen mener at proposisjonen bidrar til et mer robust, moderne og helhetlig regelverk for finanssektoren. Forslagene vil styrke både foretakenes risikohåndtering og myndighetenes tilsynsmuligheter, og legger til rette for at norsk regelverk fortsatt er i tråd med utviklingen i EU/EØS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at gjennomføring av EØS-regelverk på finansmarkedsområdet skjer på en måte som i størst mulig grad ivaretar norsk konkurranseevne og nasjonalt handlingsrom.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de økonomiske og administrative konsekvensene er undervurdert. Disse medlemmer vil særlig fremheve økte kostnader for næringen, risiko for at mindre aktører rammes uforholdsmessig hardt og negative effekter på innovasjon og konkurranse.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av finansforetakslovens konsesjonsregime med sikte på forenkling og økt liberalisering.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker rettssikkerheten ved bruk av administrative sanksjoner i finanssektoren, herunder økt adgang til domstolsprøving.»