Representantforslag om faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i

Oppstartsselskaper og gründere spiller en sentral rolle i den norske økonomien gjennom innovasjon, etablering av nye arbeidsplasser og derigjennom bidrag til økonomisk vekst og bevaring av felles velferdsløsninger. Til tross for Norges relativt sett sterke posisjon innenfor utdanning, teknologi og forskning, er det likevel flere barrierer som hindrer mange gründere og oppstartsselskaper i å vokse og lykkes.

Det handler åpenbart om politisk fastsatte rammevilkår, men etter forslagsstillernes syn også om holdningene til de som tør å satse på en idé og som forsøker å skape en arbeidsplass for seg selv og – i første omgang – noen til. Uten disse initiativrike menneskene blir det ingen oppstartsselskaper som kan vokse og bli en betydelig bidragsyter i norsk økonomi.

Derfor er forslagsstillerne bekymret over den uforutsigbare politikken som har blitt ført av den sittende regjeringen og det nåværende stortingsflertallet. Det aller viktigste for økonomiens evne til å utvikle nye næringer er rik tilgang på høyt kompetent arbeidskraft og rik tilgang på risikovillig investeringskapital. Norge har knapphet på begge deler, og stortingsflertallets politikk har dessverre ført til at utviklingen har eskalert i feil retning. Dette vises også igjen i den nylig fremlagte Global Innovation Index 2024, der Norge faller til 21. plass, langt bak de nordiske nabolandene Sverige (2.), Finland (7.) og Danmark (10.).

Tilbakemeldingen fra altfor mange gründere og vekstselskaper er at det er for stor politisk risiko å satse i Norge. I tillegg er oppstartsbedrifterdet urovekkende mange som mener at de like gjerne kan flytte virksomhet og vokse videre fra et annet land med bedre rammevilkår og en mer foroverlent politisk holdning til gründerskap og vekstselskaper enn hva de opplever i Norge.

For å styrke både Norges konkurranse- og omstillingsevne og legge til rette for en bærekraftig og innovativ økonomi, er det etter forslagsstillernes syn avgjørende å forbedre rammevilkårene for gründere og oppstartsselskaper. Norge er i ferd med å tape det internasjonale omstillingskappløpet om å tiltrekke seg gründer- og investormiljøer som vil satse. De fleste land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med, satser betydelig mer på forskning, innovasjon, digitalisering, ny teknologi og ny næringsutvikling enn hva tilfellet er i Norge.

Abelias Omstillingsbarometer 2023 viste at Norge ligger i bunnsjiktet når det gjelder entreprenørskapsaktivitet. Samtidig er motivasjonen for å starte bedrift under gjennomsnittet i Norge sammenlignet med andre land.

Flere andre land har både et regelverk og støtteordninger som er rettet mot nettopp gründere og vekstselskaper, både når det gjelder insentiver for kapital og investeringer, fleksibilitet når det gjelder arbeidslivsreguleringer og egne skatteregler for selskaper i en mulig vekstfase.

Forslagsstillerne mener at det må settes noen konkrete mål og at det må utarbeides et politisk rammeverk som gjør at disse målene kan nås. Forslagsstillerne mener at disse målene f.eks. kan være:

1. 1

   Ti norske enhjørningerBedrifter som vokser raskt til en verdi på mer enn én mrd. amerikanske dollar. innen 2030.

2. 2

   Doble antall oppstarts- og vekstbedrifter innen 2030.

3. 3

   Doble antall sysselsatte per vekstbedrift innen 2030.

4. 4

   1 av 5 nye arbeidsplasser skal skapes i en hurtigvoksende oppstarts- eller vekstbedrift (OECD-gjennomsnitt) innen 2030.

5. 5

   Dobling av antall kvinnelige gründere/mangfoldige gründerteam innen 2030.

Skal man lykkes med å nå disse målene, må politikken endres på flere områder. Kapitaltilgangen må styrkes, det må bli lettere å tiltrekke seg eller utvikle kompetent arbeidskraft, det må satses mer målrettet på forskning og utvikling (FoU), virkemiddelapparatet må bli mer målrettet og mindre byråkratisk og offentlig innkjøp må bidra til innovasjon og utvikling, for å nevne noen store barrierer.

Forslagsstillerne er kjent med at regjeringen arbeider med en egen stortingsmelding om gründere og vekstselskaper. Det er vel og bra, men basert på erfaringer med denne regjeringen er det liten grunn til å tro at det blir en melding som vil være veldig mye annet enn honnørord uten nye konkrete politiske virkemidler.

Den sittende regjeringen har utviklet en egen evne til å sette svært ambisiøse mål, uten å følge de samme målene med konkrete virkemidler eller planer for hvordan de kan nås.

Forslagsstillerne mener det haster med et løft for gründere og oppstartsselskaper og foreslår derfor en rekke konkrete tiltak som faktisk kan medføre at regjeringens egen ambisjon om at «Norge skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift i» kan realiseres.

Et skattesystem som belønner innovasjon, entreprenørskap og investeringer i norske arbeidsplasser

Det er behov for et skattesystem som er innrettet slik at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter.

Et unødig høyt skattenivå, brå endringer i skattepolitikken og nye dårlig funderte og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter og -satser bidrar til det motsatte. Konsekvensene av en slik politikk er svekket etableringstakt i det private næringslivet generelt og effektive investeringshindre i den type selskaper man trenger for å omstille norske næringsliv i en mer bærekraftig og innovativ retning.

Den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgift på høyt kvalifisert arbeidskraft er et eksempel på en helt feilslått skattepolitikk. Den rammer alle kompetanseintensive bedrifter i Norge og har tappet norske bedrifter for 20 mrd. kroner, og Vista Analyse har nylig fremlagt en rapport som viser at konsekvensene av denne midlertidige økte avgiften kan bli store og varige (Vista Analyse, «Ekstern arbeidsgiveravgift», rapport 2024/24).

Det samme gjelder endringene i formuesskatt og utbytteskatt som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021. Disse rammer særlig kapitaltilgangen til virksomheter som har høye oppstarts- og driftskostnader, og som er avhengige av kontinuerlig kapitalinnhenting for å vokse, noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5). Det rammer også gründere som tar ut liten lønnsinntekt i en oppstartsfase, men som samtidig foretar store investeringer med betydelige tekniske verdier, men som ikke kan realiseres.

I tillegg til en generelt næringsvennlig skattepolitikk som kommer alle bedrifter til gode, mener forslagsstillerne at det særlig må vurderes målrettede skatte- og avgiftslettelser for oppstartsbedrifter med færre enn f.eks. ti ansatte.

Forslagsstillerne foreslår derfor en rekke forbedringer i skattesystemet, jf. forslag 1–7.

Tilgang på risikovillig kapital

For svært mange gründer- og vekstselskaper er tilgang på risikovillig kapital en stor utfordring – om ikke den største. Nyetablerte bedrifter har ofte behov for jevnlig tilførsel av ny og risikovillig kapital for å videreutvikle produktene og tjenestene sine og for å kunne vokse videre.

Skal man gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, må man styrke tilgangen på risikokapital. Når tilgangen på såkorn-kapital, tidligfasekapital og kapital i senere faser måles som andel av BNP, ligger Norge langt bak de øvrige nordiske landene, og også bak land som USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania. Dette er etter forslagsstillernes syn en av forklaringene på hvorfor det er relativt få vekstbedrifter i Norge dag, sammenlignet med flere av Norges naboland.

Det er derfor behov for både å styrke tilgangen til privat kapital, både norsk og utenlandsk, og det er ikke minst behov for offentlige ordninger som styrker tilgangen på risikokapital for gründer- og vekstbedrifter.

Kapitaltilgangsutvalget pekte bl.a. på at det er gode begrunnelser for statlig tilrettelegging av tidligfaseinvesteringer for å sikre tilgangen på langsiktig kompetent kapital og kompetente eiermiljøer. Dette fordi kanaliseringen av egenkapital til lovende tidligfaseselskaper er mangelfull. Dette er selskaper som både trenger risikokapital og i særlig grad relevant kompetanse fra eierne. Utvalget anbefalte derfor bl.a. en statlig satsing gjennom allokering til et nytt, fleksibelt fond-i-fond-venturekapitalmandat med kapital på én mrd. kroner som skal investeres over en treårsperiode.

Manglende tilgang på tidligfasekapital fører til at mange forretningsidéer ikke realiseres, fordi bedriftene mangler kompetent kapital for å komme videre fra idéstadiet til virkeliggjøring. Det er særlig krevende for teknologibedrifter som ofte har lange og kapitalintensive utviklingsløp.

Forslagsstillerne fremmer derfor en rekke forslag som vil bedre tilgangen på risikovillig kapital rettet mot gründer- og vekstselskaper, jf. forslag 8–16. Dette, sammen med de foreslåtte endringene i skattesystemet, vil etter forslagsstillernes syn være avgjørende bidrag til å nå konkrete mål og faktisk gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i.

Kompetent og attraktiv arbeidskraft

Den viktigste innsatsfaktoren for å omstille og utvikle norsk næringsliv generelt og skape flere vekstselskaper spesielt, er tilgang på kompetent og attraktiv arbeidskraft. Det er kunnskap, kreativitet og arbeidsinnsats som skaper innovasjon og dermed mulige verdier både for bedrifter og fellesskapet.

Utfordringen for de fleste gründer- og vekstselskaper er å nettopp tiltrekke seg og beholde den kompetansen det er behov for i et stadig mer utfordrende arbeidsmarked. Tilgang på rett kompetanse til rett tid er kritisk for at oppstartsselskaper skal kunne overleve og vokse.

Dette gjelder både når en skal tiltrekke seg spesialister i et internasjonalt marked, og det gjelder ved rekruttering av «ordinær» innenlandsk arbeidskraft. Det er spesielt utfordrende for gründer- og vekstselskaper at det kan være ulike behov på ulike tidspunkt, og at «hele, faste stillinger» ikke nødvendigvis er løsningen. Like ofte er behovet å få tak i spesialister knyttet til avgrensede oppdrag eller i en oppskaleringsfase.

Spesielt er det utfordrende å få tak i kompetent arbeidskraft innenfor teknologi og digitalisering. Det er et generelt problem for hele næringslivet, jf. NHOs Kompetansebarometer, men det er spesielt utfordrende med tanke på at over 60 pst. av norske oppstarts- og vekstselskaper i Oslo er tech-selskaper. En rekke endringer under denne regjeringen har dessverre gjort det vanskeligere, spesielt gjelder det forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Men også innføring av studieavgift for utenlandske studenter og avvikling av studieplasser innen IKT som ble innført under koronapandemien, gjør det vanskeligere, ikke lettere, for gründer- og vekstselskaper å finne de riktige menneskene med den riktige kompetansen.

Forslagsstillerne mener at det er viktig å reversere denne politikken. I tillegg må det bli enklere å rekruttere utenlandske spesialister, spesielt fra områdene utenfor EØS. UndersøkelserAbelias omstillingsbarometer 2023 viser at Norge har dårligere tilgang på internasjonale talenter enn sammenlignbare land, og relativt få tar utdanning og trening innen teknologi, jf. den nevnte utfordringen med få studieplasser og innføring av studieavgift. Samtidig vet man at høyere utdanningsinstitusjonerer viktige rekrutteringsarenaer for utenlndsk arbeidskraft.

Det er etter forslagsstillernes syn både behov for hurtigspor for behandling av visumsøknader og søknader om oppholds- og arbeidstillatelse, slik både EU, Storbritannia, Canada og USA har innført. Det er behov for å se på «prøveoppholdsordninger», slik bl.a. Finland med stor suksess har innført, og det er behov for å se på skattereglene for utenlandske spesialister som kan rekrutteres til kortvarige eller langvarige arbeidsoppdrag. I tillegg må etterutdanning og kompetansepåfyll belønnes og ikke straffes i skattesystemet. Ordningen med skattefradrag for utgifter knyttet til å vedlikeholde spesialistkompetanse eller en bestemt grad, må utvides til å gjelde generell etterutdanning og kompetanseheving.

I tillegg vil en forbedret opsjonsskatteordning og gjeninnføring av en ordning med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift kunne være viktige insitament for gründer- og oppstartsbedrifter for å tiltrekke seg kompetent arbeidsmarked, spesielt i en fase med relativt sett lav lønnsevne.

Forslagsstillerne fremmer derfor en rekke forslag for å bedre tilgangen til kompetent arbeidskraft, jf. forslag 19–25.

Forskning og innovasjon

Det investeres hvert år betydelige offentlige midler i FoU ved landets universiteter og forskningsinstitutter. Denne forskningen frembringer ny kunnskap, teknologi og løsninger som bidrar til innovasjon, verdiskaping og bærekraftig omstilling, både i eksisterende næringsliv og hos aktører innenfor offentlig forvaltning og offentlig tjenesteproduksjon. Samtidig er det en rekke evalueringer og utredninger fra bl.a. OECD som peker på at Norge har et stort uforløst potensial for å realisere flere oppstartsselskaper med utgangspunkt i disse forskningsmiljøene.

Skal man lykkes bedre, må man styrke det som faktisk virker, og forskere må få flere og tydeligere insentiver for å bidra i FoU-prosjekter hvor næringsliv og akademia samarbeider.

For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder må også bevilgningene til den søknadsbaserte ordningen for kommersialisering fra forskning i Forskningsrådet økes. I tillegg bør Sivas inkubasjonsprogram styrkes, og det må være en mer forutsigbar og langsiktig finansieringsordning som ivaretar de største kompetansemiljøene på kommersialisering fra forskning i Norge.

Forslagsstillerne fremmer derfor flere forslag for å øke den kommersielle bruken av offentlig finansiert FoU, jf. forslag 26-29.

Innovative offentlige anskaffelser

Det offentlige anskaffer varer og tjenester for nesten 800 mrd. kroner årlig. Dette utgjør et betydelig markedspotensial for innovative bedrifter. Utfordringen er at en veldig liten andel av disse 800 mrd. kronene faktisk går til anskaffelse av innovasjon og til oppstartsbedrifter.

Forslagsstillerne mener det er et betydelig rom for at norske oppstarts- og vekstbedrifter kan levere nye, innovative løsninger til offentlig sektor. Problemet er at norsk offentlig sektor har for lite dialog med næringslivet og i liten grad etterspør innovasjon og nye måter å løse sine utfordringer på. I tillegg er det etter forslagsstillernes syn et stort paradoks at når det endelig ble etablert et program for slike innovative offentlig anskaffelser spesielt rettet mot oppstartsselskaper, det såkalte StartOff-programmet, valgte regjeringen og stortingsflertallet å avskaffe dette uten nærmere begrunnelse.

Vekstbedrifter og gründere opplever også at det er svært krevende å komme i posisjon for salg til offentlig sektor. Derfor ønsker forslagsstillerne å styrke ordninger som «innovasjonspartnerskap» for å bedre tilrettelegge for at oppstartsbedrifter kan posisjonere seg for salg til offentlig sektor.

Stat, fylkeskommune og kommuner må i mye større grad akseptere og definere offentlig innkjøp som en drivkraft for innovasjon. Dette må speiles i anbudsprosesser og i konkrete målsettinger, f.eks. bør det vurderes om det skal settes en grense eller et mål for hvor mye av innkjøp som skal gå til oppstarts- og skaleringsselskaper – enten alene eller i samarbeid med større etablerte.

Forslagsstillerne fremmer derfor flere forslag for å legge til rette for flere innovative offentlige anskaffelser spesielt rettet mot gründer- og oppstartsbedrifter, jf. forslag 30–33.

En ny politikk for selvstendig næringsdrivende

Svært mange gründer- og vekstselskaper starter gjennom et konkret initiativ eller forretningsidé fra enkeltpersoner som starter opp som selvstendig næringsdrivende eller i enkeltpersonforetak. Målet til forslagsstillerne er flere, ikke færre, enkeltpersonforetak. Skal man lykkes med dette, må det føres en politikk som i langt større grad likebehandler selvstendig næringsdrivende med øvrige ansatte bl.a. når det gjelder skatteregler og sosiale rettigheter. Det må dessuten gjøres betydelige forenklinger når det gjelder rapportering til og møte med offentlige etater, se omtale og forslag om forenklinger under. Videre må man ikke minst oppheve forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft, som med målrettet presisjon har rammet en rekke konsulenter og spesialister, spesielt innenfor teknologi- og IT-bransjen, som er selvstendig næringsdrivende.

Gode sosiale rettigheter og ordninger er viktig for at flere, ikke minst kvinner, velger å starte egen virksomhet. Mangelfulle rettigheter ved sykdom trekkes frem som den viktigste utfordringen ved å starte opp og drive egen virksomhet, og særlig blant kvinner. Forslagsstillerne etterlyser konkrete resultater av regjeringsplattformens lovnader om å

«utrede og forbedre ordninger for selvstendig næringsdrivende’, ‘forbedre sykelønnsordningen, også for selvstendig næringsdrivende’ og ‘utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring.»

Det er nå ett år siden fristen for å sende innspill til regjeringens «arbeid» knyttet til selvstendig næringsdrivende og frilanseres sosiale ordninger gikk ut, uten at det har materialisert seg i et eneste konkret forslag til forbedring.

I tillegg er det etter forslagsstillernes syn behov for å se på endringer i skatteregelverket som spesielt rammer selvstendig næringsdrivende skjevt. Det gjelder bl.a. innbetalingstidspunkt for forskuddstrekk og innføring av et minstefradrag som alternativ til faktiske kostnader.

I dag betaler selvstendig næringsdrivende, i motsetning til andre arbeidsgivere, forskuddstrekk før de har faktiske inntekter basert på en anslått inntekt de kommende månedene, mens øvrige arbeidsgivere betaler inn forskuddstrekk basert på hva som faktisk er betalt ut i lønn. I tillegg har ordinære arbeidstakere rett på et minstefradrag som for de aller flestes vedkommende er langt større enn de faktiske kostnadene den enkelte har knyttet til sitt ansettelsesforhold, mens selvstendig næringsdrivende kun har rett til å trekke fra faktiske kostnader. Det medfører at skattenivået for lave og ordinære inntekter er høyere for selvstendig næringsdrivende.

Forslagsstillerne fremmer derfor flere forslag for å legge til rette for å forbedre ordninger for selvstendig næringsdrivende i tråd med lovnadene fra regjeringsplattformen, jf. forslag 34–41.

Flere kvinnelige gründere

Forslagsstillerne har som mål å doble antall kvinnelige gründere/mangfoldige gründerteam innen 2030. Norge har kommet langt når det gjelder likestillingen mellom menn og kvinner i arbeidslivet, men landet har fortsatt et svært kjønnsdelt arbeidsmarked.

Av de som velger å starte for seg selv i enkeltpersonforetak, er én av tre kvinner. Kun én av fem nye aksjeselskaper opprettes av kvinner. Blant virksomhetene som inngår i porteføljen til såkorn- og ventureselskapene i Norge, utgjør kvinnelige gründere kun fire pst., og bare syv pst. av norsk næringsliv eies av kvinner. Enda mer utfordrende er det at det meste av kapitalen som investeres i gründer-, oppstarts- og vekstbedrifter, går til mannlige gründere.

En rapport fra Unconventional Ventures viser at under én pst. av venturekapitalen som ble investert i Norge i 2022, gikk til kvinnelige gründere. 90 pst. av finansieringen gikk til gründerteam med bare menn, mens team som besto av både kvinner og menn, mottok ni pst.. Også der statlig kapital er betydelig inne i fondene, er det likevel nesten utelukkende menn som oppnår finansiering.

Det er etter forslagsstillernes syn ingen tvil om at styrkede sosiale rettigheter betyr mye for å øke antallet kvinnelige gründere, jf. omtale og forslag over. I tillegg må det offentlige virkemiddelapparatet målrettes slik at man stimulerer til mer kvinnelig gründerskap.

Forslagsstillerne viser derfor både til forslag 34–38 om å styrke de sosiale rettighetene spesielt rettet mot kvinnelige gründere og flere øvrige forslag som kan bidra til flere kvinnelige gründere, jf. forslag 42–44.

Forenklinger for gründer- og oppstartsbedrifter

Byråkratiske hindringer utgjør en betydelig utfordring for gründere og vekstbedrifter. Komplekse og tidkrevende prosesser, sammen med reguleringer, hemmer innovasjon og vekst. Mange oppstartsselskaper møter i dag byråkratiske godkjenningsprosesser både i statsforvaltningen, i fylkeskommuner, i kommunen og hos Statsforvalteren. Det er en grunnleggende utfordring at lovverket i liten grad er tilpasset små og mellomstore bedrifter. Regelverket er omfattende og teknisk, og overholdelse av både regler og rapportering er krevende for mange selskaper, spesielt tidligefaseselskaper og små selskaper.

Det offentlige har de siste årene brukt store ressurser på digitalisering av tjenester ut mot de næringsdrivende. Likevel finnes mange eksempler på at de digitale tjenestene ikke nødvendigvis forenkler hverdagen for en bedriftseier. Bedriftene må fortsatt rapportere de samme opplysningene til flere ulike etater, ikke alle systemer er intuitive, og tilgang på veiledning er innskrenket for alle etater. Kontakten med etatene er tidkrevende og vanskelig, og oppstartsbedrifter må i mange tilfeller bruke betydelige summer på rådgivere og advokater til oppgaver som burde vært innenfor det offentliges veiledningsoppgaver. I tillegg har veiledningstjenesten i Foretaksregisteret gradvis redusert åpningstidene på telefon til nå å kun være i tidsrommet 09–12. For å veilede bedre, men også for å ha økt tilgjengelighet, bør Foretaksregisteret ha utvidet åpningstid med kortere svartid. Foretaksregisteret bør etter forslagsstillernes syn også tilby digital dialog- og veiledningstjeneste slik Nav og Skatteetaten har.

Forslagsstillerne er spesielt opptatt av å gjøre målrettede forenklinger for gründer- og vekstbedrifter både i møte med det offentlige virkemiddelapparatet og når det gjelder konkrete endringer i reguleringer i form av lover og forskrifter.

Forslagsstillerne fremmer derfor flere forslag for å forenkle hverdagen for de minste bedriftene, jf. forslag 45-50.

Etter forslagsstillernes syn har Norge et stort uforløst potensial for å bli et ledende land innen innovasjon og entreprenørskap. Gjennom forbedret politikk for gründere og oppstartsselskaper kan man legge til rette for fremtidens arbeidsplasser, samtidig som man styrker økonomien og fremmer bærekraftige løsninger. Det står på politisk vilje.

Regjeringen viser i meldingen til at Norge står foran krevende omstillingsprosesser i årene som kommer, og at samfunnet trenger innovative og lønnsomme bedrifter i møte med omstillingene. Mer restriktive handelsbarrierer, en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, aldrende befolkning og knapphet på arbeidskraft er noen av utfordringene vi står overfor.

Meld. St. 6 (2024–2025) er den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Regjeringen viser til at den legges frem for å sette gründere og oppstartsbedrifter enda høyere på dagsordenen. Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter. Nye bedrifter som vokser, gir arbeidsplasser, løser samfunnsproblemer og tilfører det norske samfunnet økt konkurransekraft.

Meldingen presenterer helheten i regjeringens politikk og peker fremover. Gründerskap og etablering av bedrifter handler om det private initiativ. Regjeringen ønsker å legge til rette for at oppstartsbedriftene utforsker og prøver ut nye ideer, løsninger og teknologier i markedene. Regjeringen legger vekt på å spille på lag med gründere og oppstartsbedrifter for at det norske samfunnet skal lykkes med et taktskifte for gründerskap i Norge. Gründere, gründermiljøer og andre aktører over hele landet har i arbeidet med stortingsmeldingen bidratt med innspill og forslag til tiltak og videreutvikling.

Regjeringen viser i meldingen til at den ønsker at næringsliv, gründere og oppstartsbedrifter skal ha gode rammevilkår og forutsetninger for å vokse, og at den er opptatt av forenkling og å finne gode digitale løsninger mellom bedrifter og det offentlige.

Et produktivt og innovativt næringsliv med god konkurranseevne er viktig for verdiskaping i Norge. Offentlige myndigheter legger til rette for dette gjennom gode, generelle rammevilkår. Regjeringen påpeker i meldingen at den i tillegg har prioritert nyskaping, vekst og bedre tilretteleggelse for næringslivet.

Regjeringen arbeider for at Norge skal ha et godt sammensatt tilbud av kapital, kompetanse og nettverk som legger til rette for at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i:

• Gründere og oppstartsbedrifter skal ha tilgang til kapital for å realisere lønnsomme og innovative ideer. Privat finansiering kan utfylles av offentlig finansiering ved markedssvikt.

• Gründere og oppstartsbedrifter skal ha tilgang til allsidige former for kompetanse som trengs for å drive og få frem vekstbedrifter.

• Gründere og oppstartsbedrifter skal ha tilgang til nettverk og arenaer som støtter og legger til rette for erfaringsdeling og tilgang til samarbeidspartnere for å få ideene ut i markedet, også internasjonalt.

Gründerkulturen har blitt sterkere i Norge de siste årene. Et levende gründermiljø og stadig flere nettverk i hele landet vitner om en positiv utvikling.

Meld. St. 6 (2024–2025) er inndelt i ni kapitler, og etter et innledende kapittel gir kapittel 2 en oversikt over gründerskap og den rollen som gründere og oppstartsbedrifter spiller i økonomien, og hvilken rolle det offentlige kan spille overfor gründere og oppstartsbedrifter. I kapittel 3 presenteres status for gründerskap i Norge, med særlig vekt på vekstorientert gründerskap, kompetanse og kapitaltilgang. Kapittel 4 ser spesielt på gründerskap og kvinner, og kapittel 5 beskriver ulike kapitalkilder for gründere og oppstartsbedrifter. Kapittel 6 går gjennom de rammevilkårene som er sentrale for både oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter og regjeringens tiltak for å fremme nyskapende næringsliv gjennom å ha gode rammevilkår. I kapittel 7 gis det en oversikt over det næringsrettede virkemiddelapparatet og virkemidlene for kapital, kompetanse og nettverk, og over regjeringens politikk for å fremme gründerskap gjennom disse ordningene. Her omtales også regjeringens innsats for å utvikle fremtidens virkemiddelapparat, Virkemiddelapparatet 2.0, og den felles digitale inngangen til virkemiddelapparatet, Én vei inn.

Siste del av meldingen presenterer to tverrgående temaer, og er presentert særskilt i egne deler. Temaene omfatter industrietablering og gründerskap i landbrukssektoren.

Vedlegg 1 i meldingen gjengir en sammenlignende undersøkelse av gründervirksomhet og offentlig innsats for gründere mellom Norge og et utvalg andre land. Fremstillingen er basert på en ekstern utredning innhentet i arbeidet med meldingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan om hvordan norske investorer og eiere skal sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske investorer og eiere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere formuesskatten på næringsbygg, aksjer og driftsmidler, såkalt «arbeidende kapital», og legge frem forslag til en reform av kapitalbeskatningen der målsettingen er å fjerne formuesskatten på «arbeidende kapital» helt.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere skattesatsen på utbytte, slik at maksimal effektiv skattesats på utbytte inkludert selskapsskatt sidestilles med tilsvarende sats for lønnsinntekt ekskludert arbeidsgiveravgift.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen skrinlegge forslaget om endringer i reglene om utflyttingsskatt på aksjer osv. for fysiske personer (exit-skatt).

5. 5

   Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning med fritak for eller kraftig reduksjon av selskapsskatt de første fem årene for nystartede teknologiselskaper, etter modell fra tilsvarende ordninger i blant annet Irland og Singapore, men med en forutsetning om at alt overskudd reinvesteres i bedriften i samme periode.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gir mulighet til direkte fradragsføring for kostnader knyttet til driftsmidler innen teknologi og digitalisering generelt og for gründer- og vekstbedrifter spesielt.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen endre forskrift til skatteloven § 5-14-12, slik at også fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag til forbedringer i ordningen med skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper, skatteinsentivordningen, ved blant annet å utvide maksimalt inntektsfradrag per person, utvide beløpsgrensen for hva oppstartsselskaper årlig kan motta, og senke minimumsbeløp for enkeltinvesteringer.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med aksjesparekonto til også å inkludere unoterte aksjer.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et nasjonalt «deep-tech»-finansieringsprogram etter modell av EUs EIC Accelerator.

11. 11

    Stortinget ber regjeringen styrke SIVAs inkubatorprogram.

12. 12

    Stortinget ber regjeringen styrke miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge.

13. 13

    Stortinget ber regjeringen styrke Investinors mulighet til å investere i venture fond-i-fond i tråd med anbefalingene fra Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5) og gjennomgå investeringsmandatene til Nysnø og Investinor med sikte på å innrette disse slik at de i enda større grad rettes inn mot oppstartsselskaper med stort vekstpotensial.

14. 14

    Stortinget ber regjeringen på egnet måte sikre at norske gründere og mindre bedrifter får økt tilgang på internasjonal kapital for å skalere sine løsninger, og bistå norske småbedrifter og gründere i mobilisering og søknadsprosesser inn mot EUs investeringsprogrammer rettet mot entreprenørskap og nye næringer.

15. 15

    Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens finansieringsordninger for bedrifter i oppstarts- og vekstfasen med formål om å utrede om disse stiller for høye krav til personlig kausjon og egenkapital.

16. 16

    Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et statlig innovasjonsfond rettet mot sosialt entreprenørskap etter modell av det danske Den Sociale Investeringsfond (DSI).

17. 17

    Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølging av Stortingets vedtak nr. 801 (2023–2024) innføre hurtigspor for å behandle visumsøknader og/eller søknader om oppholds- og arbeidstillatelse for høykompetent arbeidskraft etter modell av for eksempel Canadas Express Entry-system, Australias Global Talent-program, EUs Blue Card og Storbritannias Skilled Worker visa.

18. 18 Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante kommuner og næringsliv, etablere et «prøvebosettingsprogram» rettet mot gründer- og vekstselskaper etter modell av Finlands «The 90 Day Finn Program».

19. 19

    Stortinget ber regjeringen øke antall studieplasser innen IKT- og teknologifag med minimum 1 000 fra og med høsten 2025.

20. 20

    Stortinget ber regjeringen utrede en modell for midlertidig lavere inntektsskatt for utenlandske arbeidstakere med nødvendig spisskompetanse, for eksempel etter modell fra Nederland, der kvalifiserte «expats» får 30 pst. (27 pst. fra 2027) av sin lønn skattefritt, eller den svenske «expertskatt»-ordningen, der 25 pst. av lønn holdes utenfor skatteberegningen.

21. 21

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide fradragsretten for kostnader ved utdanning til også å gjelde for generell videreutdanning og spesialisering, og oppheve regelen om at kompetansepåfyll betalt av arbeidsgiver er å anse som skattepliktig inntekt dersom arbeidsforholdet har vart mindre enn ett år.

22. 22

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ytterligere forbedringer i opsjonsskatteordningen ut over det som følger av Stortingets vedtak nr. 800 (2023–2024).

23. 23

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ny og forbedret ordning med skattefri fordel for ansattes medeierskap i egen bedrift.

24. 24

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle ordningen med studieavgift for utenlandske studenter fra og med høsten 2025.

25. 25

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve det generelle forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskaper.

26. 26

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke rammene for FORNY-programmet under Forskningsrådet og styrke økosystemet for innovasjon gjennom å sikre finansiering og forutsigbarhet for inkubatorer, TTO-er, klynger og tidligfase -investeringsmiljøer.

27. 27

    Stortinget ber regjeringen etablere en mini-katapultordning for å legge til rette for utvikling av prototyper og pilotproduksjoner rettet mot oppstarts- og vekstselskaper.

28. 28

    Stortinget ber regjeringen på egnet måte styrke innovasjonskompetanse, meritteringsordninger og synliggjøring/tilrettelegging for gründerskap som karrierevei for forskere og ph.d.-kandidater i akademia.

29. 29

    Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå forbedringer i SkatteFunn-ordningen spesielt rettet mot gründer- og oppstartsbedrifter.

30. 30

    Stortinget ber regjeringen realisere et økt hjemmemarked for oppstartsbedrifter gjennom enklere og forbedrede innovative offentlige innkjøpsordninger.

31. 31

    Stortinget ber regjeringen innføre kriterier i offentlige anskaffelser som gjør det enklere å velge løsninger fra sosiale entreprenører.

32. 32

    Stortinget ber regjeringen på egnet måte iverksette kompetansehevingsprogrammer for å styrke bestillerkompetansen i offentlig sektor når det gjelder anskaffelser knyttet til digitaliseringer og nye innovative løsninger.

33. 33

    Stortinget ber regjeringen gjeninnføre StartOff-ordningen.

34. 34

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke kompensasjonsgraden i sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende.

35. 35

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi selvstendig næringsdrivende rett til stønad i forbindelse med barns sykdom i inntil 10 dager per år.

36. 36

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gir selvstendig næringsdrivende sterkere rettigheter til inntektssikring, blant annet forslag om å utvide perioden selvstendig næringsdrivende beholder opptjente rettigheter til dagpenger ved overgang fra lønnet arbeid til egen virksomhet.

37. 37

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke pensjonsspareordningen for selvstendig næringsdrivende slik at det gis fradrag for inntekter inntil 12 G.

38. 38

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endrede regler for rett til foreldrepermisjon for enkeltpersonforetak/gründere slik at gründere som tar ut lite eller ingen lønn fra foretaket i oppstartsperioden, for eksempel de første tre eller fem årene, har rett på foreldrepermisjon.

39. 39

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre innbetalingstidspunktet for forskuddstrekk for selvstendig næringsdrivende slik at det skjer etterskuddsvis per kvartal.

40. 40

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning med et minstefradrag i skattesystemet for enkeltpersonsforetak som et alternativ til å kreve fradrag for faktiske kostnader.

41. 41

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke omsetningsgrensen for rett til årlig innberetning av mva. fra én til tre mill. kroner, og redusere antall innbetalingsterminer for SMB-bedrifter.

42. 42

    Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny og oppdatert handlingsplan for kvinnelige gründere.

43. 43

    Stortinget ber regjeringen på egnet måte stille krav om innsyn/transparens for andel tildelinger/kapital som går til kvinnelige gründere gjennom statlige ordninger og virkemidler, inkludert statlige venturekapitalfond.

44. 44

    Stortinget ber regjeringen teste ut ordninger med egne andeler/øremerkede midler rettet mot kvinnelige gründere.

45. 45

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for at førstelinjetjenesten til gründere styrkes, og at man har en tydelig målsetting om i størst mulig grad å sørge for et sømløst virkemiddelapparat for gründere på tvers av forvaltningsnivåer. Herunder bes regjeringen samle ulike offentlige portaler og initiativ rettet mot gründere, slik som Altinns «Starte og drive bedrift», Innovasjon Norges «Én vei inn» og DFØs «Tilskudd.no», på et felles sted.

46. 46

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å forenkle og avbyråkratisere arbeidsmiljøloven. En slik forenkling må sikre mer fleksibilitet, større adgang til midlertidige ansettelser og færre reguleringer for bedrifter med mindre enn 10 ansatte.

47. 47

    Stortinget ber regjeringen på egnet måte bidra til økte åpningstider på veiledningstjenester hos relevante etater som Foretaksregisteret og Skatteetaten for å forbedre veiledning og støtte til næringsdrivende.

48. 48

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag til forenklinger i aksjeloven generelt og prosesser rundt aksjekjøp, utbytteutdelinger og transaksjoner mellom nærstående, rettet mot små foretak spesielt.

49. 49

    Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ideelle virksomheter, som ikke er skattepliktige, kan få tilgang til Innovasjon Norges virkemidler for hjelp til omstilling og utvikling.

50. 50

    Stortinget ber regjeringen etablere regulatoriske sandkasser til testing av ny teknologi som utfordrer eksisterende regelverk, gjerne samlokalisert med næringshager, klynger eller katapulter.»

Det vises til dokumentet, tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no, for nærmere redegjørelse for forslaget.

Næringskomiteen besluttet 26. november 2024 å behandle Meld. St. 6 (2024–2025) og Dokument 8:3 S (2024–2025) i én innstilling, med samme fremdriftsplan og felles høring tirsdag 7. januar 2025.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sin uttalelse til forslagene som fremmes i Dokument 8:3 (2024–2025) følger av vedlagte brev av 13. desember 2024.

Komiteen avholdt høring om Meld. St. 6 (2024–2025) og Dokument 8:3 S (2024–2025) den 7. januar 2025. På høringen deltok 22 instanser. Opptak av høringen samt de skriftlige høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anita Patel, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Irene Heng Lauvsnes og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og lederen Willfred Nordlund, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Hanne Benedikte Wiig, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St. 6 (2024–2025), som er den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, og merker seg at meldingen legges fram for å sette gründere og oppstartsbedrifter enda høyere på dagsordenen.

Komiteen viser også til Dokument 8:3 S (2024–2025) om faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i.

Komiteen understreker betydningen av at flere satser og skaper sin egen arbeidsplass, og ser det derfor som viktig å legge til rette for at flere gründere over hele landet kan lykkes med å skape bedrifter. Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i.

Komiteen viser til at gründere og oppstartsbedrifter bidrar til arbeidsplasser og vekst og er helt avgjørende for næringslivet.

Komiteen er imidlertid kjent med at gründere og oppstartsbedrifter er svært ulike og ofte har svært ulike behov. I stortingsmeldingen skilles det mellom levebrødsgründere og vekstgründere. Mens levebrødsforetakene gjerne retter seg mot et lokalt eller regionalt marked og ofte forblir små, starter vekstgründere gjerne ut fra en idé om å innføre noe nytt og innovativt til markedet og har ambisjoner om vekst og skalering i internasjonale markeder. Vekstgründere, som befinner seg i mange ulike bransjer, har ofte høye etableringskostnader og er avhengig av tilførsel av kapital fra eksterne investorer, i tillegg til tilgang på nettverk og kvalifisert kompetanse. Levebrødsforetakene utgjør en stor del av foretaksporteføljen og er viktige for sysselsettingen og verdiskapingen i økonomien. Levebrødsforetak er blant annet vanlige innenfor varehandel og tjenesteytende næringer, og de kjennetegnes gjerne av lave etableringskostnader. Selv om de i mindre grad er avhengige av finansiering fra eksterne investorer, har de ofte behov for veiledning og rådgivning

Komiteen ser det som viktig å legge til rette for både levebrødsgründerskap og vekstgründerskap. Norge står foran en krevende omstilling i årene som kommer, og digitaliseringen går i en rasende fart. Det blir knapphet på arbeidskraft, vi blir flere eldre, og økonomien skal gå fra å være fossilbasert til å bli grønn og fornybar. Da er det ekstra viktig å støtte opp under gründere og legge til rette for nytenkning og nye løsninger på de utfordringene samfunnet står overfor. Komiteen merker seg at meldingen retter særlig oppmerksomhet mot innovative vekstgründere, siden de har noen utfordringer som andre gründere ikke har, og som ikke alltid markedet kan løse. Komiteenviser derfor til at en målrettet gründerpolitikk kan bidra til å løse disse utfordringene.

Komiteen viser til at stortingsmeldingen viser status for gründerskap i Norge, presenterer helheten i regjeringens politikk og peker fremover. I arbeidet med meldingen har det vært gjennomført innspillsmøter over hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at gründere og oppstartsbedrifter spiller en viktig rolle i verdiskapingen, og for å skape arbeidsplasser over hele landet. Overgangen til lavutslippssamfunnet åpner også døren for nye forretningsmuligheter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, ser det som viktig at en nasjonal gründerpolitikk legger til grunn en rettferdig fordeling og godt betalte arbeidsplasser med gode velferdsordninger.

Perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2023–2024)) understreker at disse utfordringene gjør det enda viktigere å bruke samfunnets ressurser på en effektiv måte. Nye bedrifter og forretningsmodeller kan spille en viktig rolle i å hjelpe oss å håndtere utfordringene som en aldrende befolkning og færre arbeidstakere per hode fører med seg, gjennom omstilling og mer effektiv ressursbruk.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det overordnet går godt i norsk næringsliv, og at det er positive trender. I 2023 ble det etablert rundt 70 000 foretak, arbeidsledigheten er rekordlav på 2,1 pst. Selv etter 14 renteøkninger har norske fastlandsbedrifter et historisk høyt investeringsnivå, hvor det i 2023 ble investert for 423 mrd. kroner. Dette flertallet viser videre til at veksten i norsk økonomi er på vei opp, noe som er godt nytt for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at både etablerte bedrifter og gründere har stor nytte av Norges deltakelse i det indre markedet i EU, som gir tilgang til et marked med en halv milliard mennesker på like vilkår som konkurrentene i resten av Europa. Disse medlemmer mener det er behov for reformer som gjør EU mer konkurransedyktig og gründervennlig, og mener det er viktig at regjeringen er proaktive overfor EU på hvordan Draghi-rapporten og Letta-rapporten bør følges opp i praksis. EUs konkurransekompass, som ble lansert på nyåret, viser lovende takter, men Norge må ta en aktiv rolle i utformingen av forslag som blir viktige for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å bevare og videreutvikle Norges forhold til vår desidert viktigste handelspartner gjennom EØS-avtalen og andre avtaler med EU, og mener dette er særlig viktig i en tid der stormaktene i økende grad setter handelskrig, proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme på dagsorden. Disse medlemmer vil understreke at samarbeid med våre allierte i EU er svært viktig for at Norge skal makte å ivareta våre nasjonale interesser på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at et konkurransedyktig skattenivå og forutsigbare rammevilkår er nødvendig for å sikre et godt grunnlag å for å starte og utvikle bedrifter i Norge. Disse medlemmer viser til at uforutsigbarhet rundt rammevilkår skader investeringsviljen og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Disse medlemmer er bekymret for uforutsigbarheten og det økte skatte- og avgiftsnivået næringslivet er påført med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved roret, og de negative konsekvensene for verdiskaping og innovasjon det medfører, spesielt på lang sikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at verdiskapingen i Norge er høy, og det investeres i bedrifter over hele landet. Rammevilkårene for å starte og drive virksomhet i Norge er gode, med høykompetent arbeidskraft og et sikkerhetsnett i velferdsstaten som gir alle muligheten til å satse på en egen idé og bedrift. Disse medlemmer vil rette oppmerksomheten mot at enkelte av partiene på den borgerlige siden har tatt til orde for å øke selskapsskatten, noe disse medlemmer vil advare sterkt mot. Selskapsskatten er av OECD rangert som den mest skadelige for investeringer og arbeidsplasser i et land. Disse medlemmer vil advare mot de negative konsekvensene for verdiskaping og innovasjon dette forslaget fra bl.a. Høyre medfører, spesielt på lang sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil bemerke at skatt og avgift er blant de mest sentrale rammevilkårene for næringslivet, og at brå avgiftsendringer og raske skatteøkninger skaper usikkerhet og utfordringer.

Disse medlemmer viser til at en av utfordringene med formuesskatten er at den utgjør en ulempe for norske investorer sammenlignet med andre utenlandske investorer og motiverer kapital- og ressurssterke nordmenn til å flytte ut av landet, noe det har vært flere eksempler på den siste tiden. I tillegg må skatten betales uavhengig av om virksomheten går med over- eller underskudd. Disse medlemmer påpeker samtidig at en rapport fra Menon i november 2024 viser at norsk eierbeskatning for mange har økt effektivt med 107 pst. siden 2021.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at regjeringen i stortingsmeldingen ikke fremmer noen ambisjoner om å redusere skattetrykket for gründere, oppstartsbedrifter og næringsliv, til tross for samstemte innspill fra næringslivet om utfordringer knyttet til eierbeskatningen spesielt.

Disse medlemmer mener det ikke er sammenfall mellom regjeringens mål om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og tiltakene som løftes i stortingsmeldingen. Disse medlemmer mener skattepolitikken regjeringen har ført siden 2021, har fungert som en bremsekloss for etableringer i næringslivet og hindrer vekst i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener også at regjeringens innføring av den såkalte exit-skatten svekker Norges posisjon som etableringsland for gründervirksomhet, og kan være med på å svekke fagmiljøer og norsk kompetanse knyttet til entreprenørskap. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig strategi med en ambisiøs tidsplan for hvordan norske eiere og bedrifter skal komme minst like godt ut skattemessig som konkurrenter i våre nordiske naboland.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at oppstartsselskaper og gründere spiller en sentral rolle i den norske økonomien gjennom innovasjon og etablering av nye arbeidsplasser, og derigjennom bidrag til økonomisk vekst og bevaring av felles velferdsløsninger. Til tross for Norges relativt sett sterke posisjon innenfor utdanning, teknologi og forskning er det likevel flere barrierer som hindrer mange gründere og oppstartsselskaper i å vokse og lykkes.

Det handler åpenbart om politisk fastsatte rammevilkår, men etter disse medlemmers syn også om holdningene til de som tør å satse på en idé, og som forsøker å skape sin egen og andres arbeidsplass. Uten disse initiativrike menneskene blir det ingen oppstartsselskaper som kan vokse og bli betydelige bidragsytere i norsk økonomi.

Disse medlemmer er bekymret over den uforutsigbare politikken som har blitt ført av den sittende regjering og det nåværende stortingsflertallet. Det aller viktigste for økonomiens evne til å utvikle nye næringer er god tilgang på kompetanse og risikokapital. Norge har knapphet på begge deler. Stortingsflertallets politikk har dessverre ført til at utviklingen går i feil retning. Dette vises også igjen i den nylig framlagte Global Innovation Index 2024, der Norge faller til 21. plass, langt bak våre nordiske naboland Sverige (2.), Finland (7.) og Danmark (10.).

Tilbakemeldingen fra gründere og vekstselskaper er at det er for stor politisk risiko å satse i Norge. Det er urovekkende mange som mener at de like gjerne kan flytte virksomhet og vokse videre fra et annet land med bedre rammevilkår og en mer foroverlent politisk holdning til gründerskap og vekstselskaper enn hva de opplever i Norge.

For å styrke både Norges konkurranse- og omstillingsevne og legge til rette for en bærekraftig og innovativ økonomi er det avgjørende å forbedre rammevilkårene for gründere og oppstartsselskaper. Norge er i ferd med å tape det internasjonale omstillingskappløpet om å tiltrekke seg gründer- og investormiljøer som vil satse. De fleste land det er naturlig å sammenligne seg med, satser betydelig mer på forskning, innovasjon, digitalisering, ny teknologi og ny næringsutvikling enn hva tilfellet er i Norge.

Abelias omstillingsbarometer 2023 viste at Norge ligger i bunnsjiktet når det gjelder entreprenørskapsaktivitet. Samtidig er motivasjonen for å starte bedrift under gjennomsnittet i Norge sammenlignet med andre land.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at andre land har både et regelverk og støtteordninger som er rettet mot nettopp gründere og vekstselskaper, både når det gjelder insentiver for kapital og investeringer, fleksibilitet når det gjelder arbeidslivsreguleringer, og egne skatteregler for selskaper i en mulig vekstfase.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Meld St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter, dessverre er et av de største politiske mageplaskene fra den sittende regjeringen. Det er i og for seg ikke noe feil med regjeringens ambisjonsnivå, analyser og beskrivelse av nåsituasjonen, men meldingen er nesten helt blottet for ny politikk og nye tiltak, og det er ingen politisk vilje til å reelt gjøre Norge til et bedre land å være gründer og bygge bedrifter i.

Regjeringen har gjennomført en rekke innspillsmøter med bl.a. gründere, investorer, akademia og interesseorganisasjoner i hele landet og i tillegg gjennomført en skriftlig høringsrunde der over 150 ulike innspill har kommet inn. Fasit er at regjeringen ikke har hørt på et eneste konkret innspill. I stedet slår meldingen for alle praktiske formål fast at alt skal bli som før, og at «skattepolitikken til regjeringen ligger fast». Av de såkalte 53 «konkrete» tiltakene er det 10 «vurdere», 7 «styrke», 6 «legge til rette», 5 «samarbeide om noe», 4 «videreutvikle» og flere «kartlegge», «gå gjennom», «videreføre», «evaluere», «utarbeide», «legge fram» etc. Det er dessverre alt annet enn konkret. I tillegg er flere gamle løfter og tiltak blitt resirkulert som «nye og konkrete». Det eneste som kan kalles for «nytt og konkret» i regjeringens gründermelding, er å

«gi Investinor i oppdrag å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet»,

men også dette er vagt og noe som skal vurderes. Regjeringen har til og med klart å vanne ut den konkrete lovnaden i regjeringsplattformen om å

«redusere næringslivets kostnader til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025»

til i gründermeldingen å

«redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer».

Det samme gjelder konkrete lovnader om å styrke sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende, som nå er erstattet med et såkalt «konkret» tiltak om å

«vurdere behovet for informasjonstiltak som kan gjøre det enklere for selvstendig næringsdrivende og frilansere å få bedre oversikt over og kunnskap om egne rettigheter og plikter».

Dette medlem viser til at regjeringen oppsummer meldingen på en god måte selv på side 118, der det står at:

«Det er ikke foretatt en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av de samlede tiltakene som foreslås i denne stortingsmeldingen. Mange av tiltakene har ingen, eller begrensede administrative konsekvenser, og vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer i de berørte departementene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Miljøpartiet De Grønne viser til at vi nå ser resultatene av regjeringens politikk. I januar 2025 publiserte SSB nye tall under overskriften «Full brems i antall bedrifter». SSBs tall viser at veksten i antall bedrifter har avtatt gradvis siden starten av 2022, og vi må tilbake til finanskriseåret 2009 for å finne tilsvarende flat utvikling. Spesielt illevarslende er det at det er en nedgang i antall bedrifter med under 10 ansatte, eller typiske gründerbedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til at sentrale deler av finansnæringen nå varsler at den flagger ut. Tidligere i 2025 varslet Storebrand at alle norske fond flagges ut til Sverige. Storebrand er en betydelig aktør og forvalter per i dag over mer enn 1 300 mrd. kroner i ordinære fond. Det representerer mer enn halvparten av markedet for fondsforvaltning. Tidligere har Nordea og Alfred Berg varslet utflagging av sine fond. Alle aktørene begrunner utflaggingen med at rammevilkårene for å drive fondsforvaltning er bedre i våre naboland. Disse medlemmer mener det ikke er noen grunn til at Norge skal ha dårligere rammevilkår enn våre naboland på dette området, og mener regjeringen må gjøre mer for å bidra til å bygge en sterkere finansnæring.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at finansnæringen har minst like gode rammevilkår som våre naboland i Norden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at en politikk som gjør at Norge faktisk skal være verdens beste land å starte og drive bedrift i, må ta utgangspunkt i noen overordnede mål, og så må politikken utformes ut fra hvordan målene mest mulig effektivt kan nås.

Komiteens medlem fra Venstre mener at følgende mål bør være aktuelle og oppnåelige:

• 10 nye norske enhjørninger innen 2030.

• Doble antall oppstarts- og vekstbedrifter innen 2030.

• Doble antall sysselsatte per vekstbedrift innen 2030.

• 1 av 5 nye arbeidsplasser skal skapes i en hurtigvoksende oppstarts- eller vekstbedrift (OECD-gjennomsnitt) innen 2030.

• Dobling av antall kvinnelige gründere/mangfoldige gründerteam innen 2030.

Dette medlem understreker imidlertid at dersom Norge skal lykkes med å nå disse målene, må politikken endres på flere områder. Kapitaltilgangen må styrkes, det må bli lettere å tiltrekke seg eller utvikle kompetent arbeidskraft, det må satses mer målrettet på FoU, virkemiddelapparatet må bli mer målrettet, og mindre byråkratisk og offentlig innkjøp må bidra til innovasjon og utvikling, for å nevne noen store barrierer. Dessverre er ingen av disse adressert i regjeringens såkalte «konkrete forslag» i Meld St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter.

Dette medlem viser videre til næringskomiteens høring om både regjeringens «gründermelding» og Venstres representantforslag Dokument 8:3 S, som ble avholdt 7. januar 2025. Under høringen var det gjennomgående budskapet at regjeringens melding var lite konkret, og tilsvarende en stor støtte til retning og innhold i representantforslaget fra Venstre, som inneholder 50 faktisk konkrete forslag og tiltak.

Dette medlem mener også at de respektive dokumentene som danner grunnlaget for denne innstillingen, på en illustrerende måte viser forskjellen på regjeringens og Venstres tilnærming i gründer- og næringspolitikken og hvorfor det er behov for et regjeringsskifte denne høsten.

Dette medlem mener det haster med et løft for gründere og oppstartsselskaper, og viser til en rekke konkrete tiltak i denne innstillingen som faktisk kan medføre at regjeringens egen ambisjon om at «Norge skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift i» kan realiseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge er og skal være et godt land å starte og drive bedrift i. Under Ap/Sp-regjeringen har verdiskapingen i næringslivet vært høy. Det investeres for hundrevis av milliarder i selskaper over hele landet. Arbeidsledigheten er holdt på et lavt nivå her i landet, samtidig som vi ser at den stiger i mange av landene rundt oss. Disse medlemmer mener dette viser at Norge er styrt trygt gjennom urolige tider, og viser til at investeringsnivået fremdeles er svært høyt i fastlandsnæringslivet til tross for fjorten rentehevinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge skal gjennom en rask og omfattende omstilling i årene som kommer. Både staten og næringslivet og private eiere må investere tungt i innovasjon, teknologi og nye forretningsmodeller for eksempel innen digitalisering og sirkulær økonomi. Disse medlemmer viser til at Norge skal omstilles fra å være en oljenasjon, og det krever både å styrke eksisterende næringsstruktur og bygge ny. Norge må legge til rette med både infrastruktur og rammebetingelser som støtter opp under gründere, oppstartsselskaper og vekstselskaper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at norsk økonomi generelt sett går veldig bra, med høyt investeringsnivå og høy sysselsetting. Næringslivets investeringer har aldri vært høyere enn de er nå, også hvis man ser helt bort fra olje og gass. Norge ligger også gjennomgående høyt på internasjonale kåringer over gode land å drive næringsvirksomhet i. Selv om det er god tilgang på kapital i Norge, har det lenge vært et problem at altfor mye av kapitalen og risikokapitalen forsvinner inn i olje, laks eller eiendom. På den den andre siden har Norge relativt få selskapsetableringer – mange mindre bedrifter sliter med vekst og tilgang på risikovillig kapital i tidlige faser.

Disse medlemmer vil påpeke at Norge ikke ligger bak andre land målt i produktivitetsutvikling, men vi henger etter i den grønne omstillingen. Det Norge mangler, er en helhetlig klima- og næringspolitikk. I en tid hvor staten og private aktører må jobbe sammen om å omstille norsk økonomi, vil det være svært skadelig å redusere statens muligheter til å finansiere grønn omstilling. Disse medlemmer vil heller bruke statens muskler til å snu kapitalstrømmene i Norge over mot grønne investeringer. Det er ikke mulig å omstille næringslivet med bare generelle skattekutt – vi trenger et virkemiddelapparat som trekker den private kapitalen med seg, og som korrigerer markedssvikt. Disse medlemmer vil peke på at behovet for en aktiv statlig næringspolitikk hverken er nytt i Norge eller unikt i et globalt perspektiv. Enten det er i EU, i USA eller Asia, ser vi myndigheter stimulerer til og legger til rette for grønn omstilling i eksisterende næringsliv og støtter opp under ny grønn virksomhet.

Disse medlemmer advarer mot å redusere formuesskatten, slik medlemmet fra Venstre foreslår. Formuesskatten er den mest omfordelende skatten vi har, og den er et viktig virkemiddel for å redusere ulikhet. Små forskjeller mellom folk vet vi at gir bedre samfunn å bo i, høyere tillit, bedre helse og mindre kriminalitet. Disse medlemmer mener at å fjerne formuesskatten for de aller rikeste, som allerede betaler en mindre andel skatt enn folk flest, vil være skadelig for norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at formuesskatten er rettet mot dem med størst formue i landet. Det er bare 11 pst. av skattebetalerne i Norge som betaler formuesskatt, og de eier til sammen over 75 pst. av all formuen i landet. De 1 pst. mest formuende betaler 2/3 av all formuesskatten.

Forslaget om å fjerne formuesskatten på «arbeidende kapital» betyr å fjerne formuesskatt på aksjeformue. Etter disse medlemmers syn vil det ikke hjelpe gründerne i oppstartsfasen, men vil heller være kanskje det mest målrettede skattekuttet for å treffe de absolutt rikeste i Norge. De 2 500 rikeste i Norge med over 100 mill. kroner i formue har over 90 pst, av pengene sine i aksjer. Å fjerne denne delen av formuesskatten vil gi skattekutt på 17,4 mrd. kroner til landets 1 pst. rikeste. Det vil også føre til betydelige tilpasninger, der de som kan, vil organisere sin formue gjennom aksjeeierskap for å unngå skatten. Det vil på sikt bety avvikling av hele formuesskatten og betydelig økte forskjeller og mindre omfordelende skattesystem. Etter disse medlemmerssyn er det svært uklok politikk. Disse medlemmer vil heller vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å heve bunnfradraget, et forslag som treffer langt bedre.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at den viktigste forutsetningen for å øke gründerskapet i norsk næringsliv er at det legges en plan for sluttfasen for norsk petroleumsvirksomhet, slik MDG har foreslått på Stortinget flere ganger. Dette er det eneste signalet til samfunn, politikk, økonomi og næringsliv om at Norge reelt skal legge om til den grønne og sirkulære økonomien som det snakkes mye om.

Dette medlem mener at oljedominansen opprettholder en mental og politisk gammeldags og endimensjonal tilnærming til norsk næringsstruktur. Slagordet om å bygge et grønt sirkulært Norge på skuldrene av oljevirksomheten kolliderer med en virkelighet der både et politisk flertall og oljevirksomheten selv først og fremst vil opprettholde oljesektorens dominans. Resultatet er det Abelia, NHOs interesseforening for kunnskaps- og teknologibedrifter, kaller «sardinboksøkonomien». Norsk økonomi forblir dominert av få, dominerende og svært ressurskrevende råvareeksportører. Dette står i direkte motsetning til den mangefasetterte, kompetansebaserte, mindre ressurskrevende og mer sirkulære næringsstrukturen man har akutt behov for å utvikle.

Dette medlem viser til at så lenge oljesektoren dominerer økonomien, legger premissene for næringsstrukturen og tiltrekker seg folk og investeringer med superprofitt og ledende lønninger, vil små og nye næringer og gründere ha trange kår og begrenset tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Aktører som ønsker å satse utenfor olje-, energi- eller råvareøkonomien, vet at de gjør det mot en konjunktur som det politiske flertallet vil at skal være oljedominert i overskuelig framtid.

Dette medlem mener det fremmes en rekke forslag i denne innstillingen om tiltak og virkemidler som isolert sett vil fungere godt for å løfte norsk gründerskap. Men selv en lang serie virkemidler som foreslås i gründermeldingen, av Venstre og andre, vil forbli marginale ganske enkelt fordi det er meningen at de skal være marginale i forhold til oljesektoren.

Dette medlem viser til at mange analyser og rapporter slår fast at en neste og grønnere generasjon av norsk politikk og økonomi forutsetter en troverdig bekreftelse på at en grunnleggende omprioritering vil komme innenfor et tidsperspektiv som er interessant for gründere og risikokapital.

Dette medlem slutter seg til en rekke forslag som andre partier har fremmet i denne innstillingen, men påpeker at disse virkemidlene vil få langt større effekt når folk kan være sikre på at oljeøkonomiens tunge lokk på kreativitet og satsing skal avvikles på en styrt og fornuftig måte.

Tilgang til kapital, kompetanse og nettverk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at stortingsmeldingen skal legge til rette for å gi gründere og oppstartsbedrifter bedre tilgang til de tre mest sentrale byggesteinene på veien fra idé til bedrift; kapital, kompetanse og nettverk. Meldingen inneholder 53 tiltak for å svare på behovene som gründere og oppstartsbedrifter har. Flertallet ser det som viktig å utvikle treffsikre ordninger som bidrar til både finansiering og kompetanse i en krevende oppstartsfase. Det er også viktig å sikre oppstartsbedrifter tilgang til nettverk som støtter og legger til rette for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Flertallet merker seg at et velfungerende kapitalmarked er avgjørende for økonomisk vekst og omstillingsevne. Selv om det norske kapitalmarkedet samlet sett fungerer godt, kan det være krevende for gründere og oppstartsbedrifter å hente inn privat kapital fra investorer og banker. Det næringsrettede virkemiddelapparatet har som intensjon å kompensere for det private markedets manglende tilbud til samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

Flertallet ser at gründere trenger et bredt spekter av kompetanse. Tilgang til kompetanse vil bidra til å redusere barrierer ved å starte egen bedrift og øke sannsynligheten for at de levedyktige ideene overlever. Det er derfor viktig med et utdanningssystem og virkemiddelapparat som kan tilby opplæring, kurs, veiledning og studier som samsvarer med kompetansebehovet. Tilgang til kompetanse fra andre land kan også være en sentral kilde for å imøtekomme dette behovet.

Flertallet viser til at tilgang på arenaer, møteplasser og nettverk blir fremhevet som viktig for at gründerbedrifter skal overleve og vokse. Slike arenaer kan gi gründere tilgang til kompetanse, erfaring og nettverk av investorer, kunder og samarbeidspartnere. En stor andel av nettverksaktørene er direkte eller indirekte knyttet til det næringsrettede virkemiddelapparatet eller andre deler av offentlig sektor. Flertallet viser til at mange gründere fremhever betydningen av gode møteplasser, og at det er viktig at det samlede tilbudet er godt koordinert og riktig dimensjonert ut fra behovene i hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at tilgang på kapital kan være et hinder for gründere i vekstfasen. Fellesskapet må stille opp, redusere risikoen og øke tilgangen på tidlig kapital. Det er for mange bedrifter som ikke klarer overgangen fra oppstartsfase til vekstfase. Virkemiddelapparatet må være relevant også for vekstbedrifter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at virkemidler som Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd, DOGA, Skattefunn, Investinor, Nysnø m.m. spiller en viktig rolle i å legge til rette for nyoppstartede bedrifter. Ifølge beregninger fra Innovasjon Norge mener 96 pst. av bedriftene som har vært i kontakt med apparatet, at støtten var utslagsgivende for at de fikk gjennomført prosjektet sitt. Samtidig rapporterer Innovasjon Norge at én krone fra virkemiddelapparatet matches av halvannen krone i private investeringer.Tall fra 2023, https://www.innovasjonnorge.no/artikkel/resultater Dette viser at det offentlige virkemiddelapparatet bidrar til økte investeringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at virkemidler som Investinor er viktig for å bedre kapitaltilgangen i et tidligfase-marked, ved å investere risikokapital sammen med private investorer. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen har styrket finansieringsvirkemidler særlig rettet mot oppstartsbedrifter med vekstpotensial, og gitt Investinor et nytt oppdrag i partnerskap med private eiere som pensjonskasser for å bedre kapitaltilgangen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det viktigste tiltaket for å styrke bedriftenes tilgang på kapital må skje gjennom lettelser i eierbeskatningen. Kapital er nødvendig for etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Mange oppstartsbedrifter er helt avhengig av kapital i ulike vekstfaser, og den økte eierbeskatningen som har vært, svekker tilgangen på norsk privat kapital og gjør det vanskeligere å drive og skalere virksomhet i Norge. Disse medlemmer viser til at en forbedret ordning med skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper også kan gjøre det mer attraktivt for nordmenn å investere i disse selskapene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det er et stort udekket kompetansebehov i norsk næringsliv. Ifølge NHOs kompetansebarometer er det et spesielt stort behov innen IKT/Teknologi. Samfunnsøkonomisk analyse beregnet i 2021 at Norge i 2030 vil mangle 40 000 med IT-utdannelse. Disse medlemmer mener at det derfor er viktig at universitetene og høyskolene tilpasser antall studieplasser og studieprogram til arbeidslivets behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at mange oppstartsbedrifter, for å være konkurransedyktige, bør ha bedre mulighet til å benytte seg av opsjoner for å tiltrekke seg og beholde kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser samtidig til at regjeringens endringer i innleieregelverket har gjort det vanskeligere for mange å leie inn nødvendig kompetanse for å dekke midlertidige behov. Blant annet har mange selvstendige konsulenter, som gjerne leverer tjenester innen IT og teknologi, hatt utfordringer med å tilby sine tjenester.

Disse medlemmer viser til at en annen konsekvens av at mange norske investorer og gründere flytter ut av Norge, er at det norske økosystemet oppstartsbedriftene opererer i, blir mindre, og det svekker den potensielle kunnskapsutvekslingen som kunne vært mellom de menneskene og selskapene. Kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom gründere har i mange tilfeller vært utløsende for ny innovasjon, og når den humankapitalen reduseres, svekkes også næringsutviklingen.

Disse medlemmer viser til tidligere merknader knyttet til den drastiske økningen i eierskapsbeskatningen under Arbeiderpartiets og Senterpartiets regjeringsperiode, og at denne formen for eierskapsbeskatning er med på å svekke selskapers kapitaltilgang. Disse medlemmer vil også påpeke den politiske risikoen knyttet til å investere i Norge, som følge av brå, omveltende, tilbakevirkende og mangelfullt utredede skatteendringer, der konsekvensen er at Norge som investeringsmarked taper konkurransekraft mot andre markeder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at tilgang på kvalifisert arbeidskraft er viktig for utvikling og etablering av norske bedrifter, og at svingningene i etterspørselen gjør at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft kan være mangelfull. Flertallet mener Norge skal være et land som er attraktivt å etablere og utvikle virksomhet i, og mener forenklinger som tilgjengeliggjør arbeidskraft, underbygger denne visjonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at tilgang til høykompetent spisskompetanse er kritisk for teknologitunge oppstartsbedrifter med høy innovasjonshøyde. Lang behandlingstid for oppholdstillatelser for arbeidskraft fra utenfor EØS skaper unødige flaskehalser, forsinker utvikling og svekker konkurransekraften, ettersom selskapene risikerer å miste nøkkelkompetanse til land med raskere prosesser. Dette flertallet viser derfor til Kompetansespor, et pilotprosjekt lansert av Oslo kommune, som tar sikte på å redusere ventetiden for arbeidstillatelser for ikke-EU-borgere, som et relevant verktøy å bygge videre på.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om å etablere et hurtigspor for høykompetent arbeidskraft, men mener at ordningen må være innrettet mot det grønne skiftet, og at det må sikres at det ikke kun blir en ordning for ressurssterke personer.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig. Det vises til Oslo kommunes pilotprosjekt Kompetansespor som en mulig modell for en slik løsning.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke og oppkapitalisere de statlige kapitalvirkemidlene som Nysnø og Siva. I budsjettenigheten mellom Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag for å gi Siva en tydeligere rolle i å bygge nye grønne og energieffektive verdikjeder. Dette medlem støtter forslaget om å styrke Sivas inkubatorprogram og mener dette bør ses i sammenheng med budsjettvedtaket om Sivas arbeid med å bygge grønne og energieffektive verdikjeder.

Dette medlem vil understreke at det ikke er mulig å nå Norges klimaforpliktelser uten et krafttak for å kutte utslipp fra industrien. Relativt få industrianlegg står for om lag 23 pst. av utslippene i Norge. Ved de fleste av disse anleggene vet vi hva som må gjøres for å kutte utslippene, og selskapene står klare til å gjøre jobben. Men risikoen er foreløpig for høy til at investeringsbeslutninger blir tatt. Derfor fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag i budsjettenigheten med regjeringen for å etablere en ny støtteordning for utslippskutt og opptak av CO₂ i industri- og avfallssektoren. Dette medlem mener virkemidler rettet mot utslippskutt i industrien, som miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, bør styrkes, men at dette bør ses opp mot det nye støtteprogrammet som er under utarbeidelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at tilgang på rett kompetanse til rett tid er kritisk for at oppstartsselskap skal kunne overleve og vokse. Blant annet er det avgjørende for selskaper som utvikler teknologi, å ha tilgang på høykvalifisert arbeidskraft fra hele verden. I dag er det mange som opplever det som krevende å tiltrekke seg nødvendig ekspertkompetanse fra utlandet. Det bør også bli enklere for gründere fra land utenfor EØS å starte, finansiere og drive bedrift i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har fremmet forslag i Stortinget om et «tech-visum», som blant annet inkluderer forenklet saksbehandlingstid for faglærte fra tredjeland, forhåndsgodkjenning av arbeidstakere og et eget visumprogram for gründere og investorer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er nødvendig med et kompetanseløft på IKT- og teknologifag i Norge sett i lys av den grønne omstillingen samfunnet skal gjennom. Disse medlemmer støtter målet om å øke antall studieplasser innen IKT- og teknologifag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er fornuftig å styrke ordningen med opsjonsordninger for ansatte i vekst- og oppstartsbedrifter. Det kan være krevende for oppstarts- og vekstselskaper som opplever mangelfull kapitaltilgang og likviditet, å tilby konkurransedyktig lønn til ansatte sammenlignet med mer etablerte selskaper. En styrking av ordningen vil gi arbeiderne større eierskap i fremtidig verdiskapning og legge til rette for arbeiderstyrte bedrifter.

Disse medlemmer mener ordningen med studieavgift for utenlandske studenter bryter med gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Det er grunnleggende feil at det er lommeboken, fremfor ferdigheter og kompetanse, som skal avgjøre hvem som kan ta høyere utdanning i Norge. Denne ordningen bidrar til at de fattigste i verden mister muligheten til å ta høyere utdanning i Norge. Både Norge og studenter i fattigere deler av verden taper på dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at for svært mange gründer- og vekstselskaper er tilgang på risikovillig kapital en stor utfordring – om ikke den største. Nyetablerte bedrifter har ofte behov for jevnlig tilførsel av ny og risikovillig kapital for å videreutvikle produktene og tjenestene sine og for å kunne vokse videre.

Skal man gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, må man styrke tilgangen på risikokapital. Når tilgangen på såkorn-kapital, tidligfasekapital og kapital i senere faser måles som andel av BNP, ligger Norge langt bak de øvrige nordiske landene og land som USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania. Dette er etter disse medlemmers syn en av forklaringene på at det er relativt få norske vekstbedrifter i dag, sammenlignet med flere av Norges naboland.

Disse medlemmer mener at det derfor er behov for både å styrke tilgangen til privat kapital, både norsk og utenlandsk, og ikke minst behov for offentlige ordninger som styrker tilgangen på risikokapital for gründer- og vekstbedrifter.

Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5) pekte bl.a. på at det er gode begrunnelser for statlig tilrettelegging av tidligfaseinvesteringer for å sikre tilgangen på langsiktig kompetent kapital og kompetente eiermiljøer. Dette fordi at kanaliseringen av egenkapital til lovende tidligfaseselskaper er mangelfull. Dette er selskaper som både trenger risikokapital og i særlig grad relevant kompetanse fra eierne. Utvalget anbefalte derfor bl.a. en statlig satsing gjennom allokering til et nytt, fleksibelt fond-i-fond-venturekapitalmandat med en kapital på 1 mrd. kroner som skal investeres over en treårsperiode.

Manglende tilgang på tidligfasekapital fører til at mange forretningsidéer ikke realiseres, fordi bedriftene mangler kompetent kapital for å komme videre fra idéstadiet til virkeliggjøring. Det er særlig krevende for teknologibedrifter, som ofte har lange og kapitalintensive utviklingsløp.

Disse medlemmer vil videre peke på at den viktigste innsatsfaktoren for å omstille og utvikle norsk næringsliv generelt og skape flere vekstselskaper spesielt er tilgang på kompetent og attraktiv arbeidskraft. Det er kunnskap, kreativitet og arbeidsinnsats som skaper innovasjon og dermed mulige verdier både for bedrifter og fellesskapet.

Utfordringen for de fleste gründer- og vekstselskaper er å nettopp tiltrekke seg og beholde den kompetansen det er behov for i et stadig mer utfordrende arbeidsmarked. Tilgang på rett kompetanse til rett tid er kritisk for at oppstartsselskap skal kunne overleve og vokse.

Dette gjelder både når det kommer til å tiltrekke seg spesialister i et internasjonalt marked, og det gjelder ordinær innenlandsk arbeidskraft. Det er spesielt utfordrende for gründer- og vekstselskaper at det kan være ulike behov på ulike tidspunkt, og at hele, faste stillinger ikke nødvendigvis er løsningen. Like ofte er behovet å få tak i spesialister knyttet til avgrensede oppdrag eller i en oppskaleringsfase.

Spesielt er det utfordrende å få tak i kompetent arbeidskraft innenfor teknologi og digitalisering. Det er et generelt problem for hele næringslivet, jf. NHOs Kompetansebarometer, men det er spesielt utfordrende med tanke på at over 60 pst. av norske oppstarts- og vekstselskaper i Oslo er tech-selskaper.

Komiteens medlem fra Venstre mener at en rekke endringer under denne regjeringen dessverre har gjort situasjonen vanskeligere, spesielt gjelder det forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Innføring av studieavgift for utenlandske studenter og avvikling av studieplasser innen IKT som ble innført under covid-19, gjør det også vanskeligere, ikke lettere, for gründer- og vekstselskaper å finne de riktige menneskene med den riktige kompetansen.

Dette medlem mener at det er viktig å endre denne politikken. I tillegg må det bli enklere å rekruttere utenlandske spesialister, spesielt fra områdene utenfor EØS. Undersøkelser viser at Norge har dårligere tilgang på internasjonale talenter enn sammenlignbare land, og relativt få tar utdanning og trening innen teknologi, jf. få studieplasser og innføring av studieavgift, nettopp fordi viktige rekrutteringsarenaer for utenlandsk arbeidskraft er høyere utdanningsinstitusjoner.

Dette medlem vil ha et hurtigspor for behandling av visumsøknader og søknader om oppholds- og arbeidstillatelse slik både EU, Storbritannia, Canada og USA har innført. Det er behov for å se på «prøveoppholdsordninger», slik bl.a. Finland med stor suksess har innført, og det er behov for å se på skattereglene for utenlandske spesialister som kan rekrutteres til kortvarige eller langvarige arbeidsoppdrag. I tillegg må etterutdanning og kompetansepåfyll belønnes, og ikke straffes, i skattesystemet. Ordningen med skattefradrag for utgifter knyttet til å vedlikeholde spesialistkompetanse eller en bestemt grad, må utvides til å gjelde generell etterutdanning og kompetanseheving.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at en forbedret opsjonsskatteordning og gjeninnføring av en ordning med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift vil kunne være viktige insitament for gründer- og oppstartsbedrifter for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, spesielt i en fase med relativt sett lav lønnsevne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om ytterligere forbedringer i opsjonsskatteordningen ut over det som følger av Stortingets vedtak nr. 800 (2023–2024).»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve det generelle forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskap.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Investinors mulighet til å investere i venture fond-i-fond i tråd med anbefalingene fra Kapitaltilgangsutvalget i NOU 2018: 5.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggingen av Finansmarkedsmeldingen 2025 redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre at norske aksje- og rentefond får like konkurransevilkår som tilsvarende fond i øvrige land, og dermed sikre at de blir værende i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag til forbedringer i ordningen med inntektsfradrag ved investering i oppstartselskap (aksjeselskap) – skatteinsentivordningen ved bl.a. å utvide maksimalt inntektsfradrag per person, utvide beløpsgrensen hvert oppstartsselskap årlig kan motta og senke minimumsbeløp for enkeltinvesteringer.»

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.