Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025 er behandlet under kapittel 2, Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025 er behandlet under kapittel 3, og den delen av Prop. 145 LS (2024–2025) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga som ikke gjelder lovendringer er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under pkt. 2.2 om revidert nasjonalbudsjett og pkt. 3.2 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2025. Kapittel 6 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 7 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2024–2025) og i Prop. 146 S (2024–2025), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 145 LS (2024–2025). Komiteen viser til Innst. 516 L (2024–2025) når det gjelder behandlingen av disse.

Komiteen viser til at Stortinget, som følge av pågående budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vedtok å fravike Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd vedrørende fristen for avgivelse av innstillingen til revidert nasjonalbudsjett. Ny avgivelsesdato ble satt til 17. juni 2025. Forhandlingene ble sluttført 17. juni. Det er redegjort for enigheten i pkt. 1.1. Komiteen viser for øvrig til at debatten om revidert nasjonalbudsjett avholdes 20. juni 2025, og viser til referatet fra denne.

Enighet mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om revidert nasjonalbudsjett 2025

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til enighet om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 990,6 mill. kroner for å redusere barnehageprisen fra 1. august 2025 med 800 kroner. Flertallet viser til økning på 988,4 mill. kroner til redusert maksimalgrense for foreldrebetalingen i barnehager. Flertallet er enige om at maksimalgrensen for foreldrebetaling skal settes til 1 200 kroner, innen 1. august.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 1 100 mill. kroner for en satsing på kommunenes frie inntekter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 250 mill. kroner for en satsing på samferdsel i fylkeskommunene. Midlene fordeles etter fylkesvegnøkkelen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 125 mill. kroner til en styrket satsing på samferdsel i fylkeskommunene. Midlene fordeles etter ferjenøkkelen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 125 mill. kroner til en styrket satsing på samferdsel i fylkeskommunene. Midlene fordeles etter den generelle fordelingsnøkkelen for fylkeskommunene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 60 (ny) foreslås økt med 200 mill. kroner for å innføre toppet bemanning i barnehagene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 21 foreslås økt med 5 mill. kroner for å dekke kostnader til en partssammensatt arbeidsgruppe for barnehagesektoren.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 257 post 70 foreslås økt med 7,5 mill. kroner for å opprette et eget bransjeprogram som gir gratis kurs og utdanning til ansatte i barnehagesektoren.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 601 post 71 foreslås økt med 9,95 mill. kroner for å doble bevilgningen til IA-bransjeprogram, slik at flere barnehageansatte fortsetter i yrket.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 90 foreslås økt med 70 mill. kroner for å utvide lånerammen til Husbanken med 1 000 mill. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2445 post 31 foreslås økt med 20 mill. kroner for å gi en oppstartsbevilgning til Griegakademiet.

Flertallet viser til økning på 20 mill. kroner til nytt Griegakademi. Flertallet er enige om at Universitet i Bergen får 30 pst. husleiekompensasjon for merkostnadene ved innflytting i nytt bygg (estimert til 2029).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 430 post 1 foreslås økt med 62,9 mill. kroner for å gi en oppstartsbevilgning til byggingen av Ilseng fengsel.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 0,5 mill. kroner til Peer Gynt-spelet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 4 mill. kroner for et tilskudd til flytting av samlingene for Nordenfjeldske kunstindustrimuseum ved Museene i Sør-Trøndelag.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås økt med 10 mill. kroner for mudring av snuplass i Borg havn.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1700 post 71 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi støtte til Gloster Gladiator 423.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 315 post 86 foreslås økt med 10 mill. kroner for å gi støtte til VM i vektløfting i Førde.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 79 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi støtte til Tinnsjøferjer ved Verdensarv Notodden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 0,7 mill. kroner for å gi støtte til Romsdalsmuseet – Søblomsten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 846 post 62 foreslås økt med 3 mill. kroner for å utvide ordningen med oppfølging av barne- og ungdomskriminalitet til også å gjelde Stavanger fra 1. oktober 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 410 post 1 foreslås økt med 13,6 mill. kroner for å opprette et hurtigspor for unge lovbrytere Bergen tingrett.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 226 post 21 foreslås økt med 5 mill. kroner for å utvikle en holdningskampanje mot narkotika rettet mot ungdom.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 27 mill. kroner for å gjeninnføre Finnmarkstillegget i barnetrygden på 500 kroner fra 1. oktober 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner til utviklingskostnader til nødvendige tekniske endringer for å klargjøre systemene for å gjeninnføre Finnmarkstillegget i barnetrygden. Finnmarkstillegget i barnetrygden ble avviklet i 2013.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 21 foreslås økt med 4 mill. kroner for å utarbeide et kart over grått areal i Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 905 post 80 foreslås økt med 4 mill. kroner for å gi 800 000 kroner i støtte til hver av de fem geoparkene i Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1149 post 53 foreslås økt med 10 mill. kroner for å utvikle en metodikk for flerbruk i skogbruksplanleggingen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 554 post 73 foreslås økt med 19 mill. kroner for å styrke Merkur-ordningen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 322 post 70 foreslås økt med 25 mill. kroner for å gi støtte til Museene Arven – Stiklestad.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til Ishavsmuseet Aarvak i Brandal.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 73 foreslås økt med 3 mill. kroner til økt bevilgning til skadefellingslag.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 410 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner for videre arbeid med Stavanger tinghus.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til Eight Amcar Club – Bilhistorisk senter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1720 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner for å forsere oppbygging av årsverk for HV-07 på Agder.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1720 post 1 foreslås økt med 184 mill. kroner for å sikre at øving og trening i Forsvaret opprettholdes på samme nivå som i 2024.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1610 post 1 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll rettet mot narkotikasmugling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 490 post 1 foreslås økt med 30 mill. kroner til saksbehandling for utvisningssaker i UDI.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1150 post 50 foreslås økt med 150 mill. kroner for å øke bevilgningen til investeringsmidler i landbruk, nasjonal pott.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1150 post 50 foreslås økt med 25 mill. kroner for å øke bevilgningen til investeringsmidler til landbruket i Nord-Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 480 post 50 foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å gi støtte til Den Norske Kirke på Svalbard.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 70 foreslås økt med 7 mill. kroner for å gjennomføre en forsøksordning med økt pasientreisestønad i Helse Nord.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1400 post 76 foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å gi støtte til Verdensarvspelet – Verdensarven Rjukan–Notodden 10 år.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 327 post 71 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til Kystpilegrimsleden, Smøla.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1150 post 50 foreslås økt med til sammen 5 mill. kroner for å gi henholdsvis 3 mill. kroner til oppfølging av strategien for lokalmat og 2 mill. kroner til utdanningstilbud innen håndverksysting i regi av Fagskulen Vestland.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 917 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke kontrollen med turistfiske.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 118 post 74 foreslås økt med 4 mill. kroner for å øke støtten til EU-opplysning. Midlene skal fordeles med henholdsvis 2 mill. kroner til Nei til EU og 2 mill. kroner til Europabevegelsen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner for å gi støtte til Opera Østfold.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Museumssenteret i Hordaland, Vestnorsk utvandringssenter i forbindelse med jubileumet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 923 post 01 foreslås økt med 1 mill. kroner i driftsstøtte til Havforskningsinstituttet Matre/Masfjorden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 79 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til feltstasjonen Mausunds arbeid med plastsøppel.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 1 mill. kroner for å sikre Castberg-komiteen midler til videre drift og til å utrede permanent senter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 2 mill. kroner i støtte til nasjonalt senter for distriktsrettet FOU på Nesna.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Musikkspillet Elden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Lasskjørere på Rørosmartnan.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner for å forberede sikring av verdensarven Gjellestad-skipet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås økt med 4 mill. kroner for å gi mellomfinansiering til molo til molo-prosjektet i Vardø.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Voss gamle kino.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 225 post 69 foreslås økt med 15 mill. kroner for å opprette tilskudd til fleksible og desentraliserte tilbud innenfor yrkesfaglig videregående opplæring.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi støtte til Ås gård, senter for husdyrforsøk ved NMBU.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Valdres Sommersymfoni.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 226 post 65 foreslås økt med 10 mill. kroner for å øke bevilgningen til ordningen med beredskapsteam. Flertallet viser til at det er enighet om å utvide ordningen tematisk for at den skal kunne benyttes til å ta tak i problemer knyttet til narkotikakriminalitet blant barn og unge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 334 post 73 foreslås økt med 7 mill. kroner for å etablere regionalt filmfond Indre Østfold.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1320 post 73 foreslås økt med 67 mill. kroner for å redusere bompengene i Ryfastsambandet med 33 pst.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi driftsstøtte til Aukrust-senteret.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1320 post 30 foreslås økt med 10 mill. kroner for å starte byggingen av kollektivknutepunkt i Holmestrand.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 3 mill. kroner for å gi støtte til anbudsprosessen for et besøkshus ved Gulating i Gulen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1313 post 1 foreslås økt med 4 mill. kroner for å dekke behovet for midler til fly-operative ressurser hos Luftfartstilsynet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 634 post 78 foreslås økt med 16 mill. kroner for å øke bevilgningen til arbeids- og utdanningsreiser.

Flertallet viser til Stortingets behandling av Innst. 535 L (2024–2025), jf. Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger, hvor Stortinget ba regjeringen om å sette forbrukstaket for Norgespris til 5 000 kWh for husholdninger i måneden og 1 000 kWh for fritidsboliger i måneden. Stortinget ba også regjeringen om å sette forbrukstaket for strømstøtten til 5 000 kWh i måneden. Flertallet viser til at bevilgningene på kap. 1820, post 75 Strømstønadsordning og kap. 1820, post 77 Norgespris for strøm er overslagsbevilgninger som i budsjettene rundes av til nærmeste 100 mill. kroner. Med strømprisanslagene benyttet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har ikke Stortingets vedtak konsekvenser for bevilgningsbehov for Norgespris og strømstønad på nåværende tidspunkt, selv om utbetalingene vil kunne øke. Flertallet viser videre til Stortingets vedtak om å sette forbrukstak for Norgespris og strømstønadsordningen for fjernvarme til 4 500 kWh i måneden for husholdninger. Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1820, post 78 Norgespris for fjernvarme er overslagsbevilgning som i budsjettet er avrundet. Med strømprisanslagene benyttet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har ikke Stortingets vedtak konsekvenser for bevilgningsbehov for Norgespris for fjernvarme på nåværende tidspunkt, selv om utbetalingene vil kunne øke. Ettersom den gjennomsnittlige fjernvarmeprisen i oktober og november ikke antas å overstige terskelverdien på 75 øre/kWh eksklusive avgifter, antas det ikke utbetaling av strømstønad til fjernvarmekunder i 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025).

Skatt

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5543 post 70 foreslås redusert med 15 mill. kroner for å redusere avfallsforbrenningsavgiften til svensk nivå fra 1. august 2025.

Inndekninger

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 258 post 21 foreslås redusert med 3 mill. kroner, som vil redusere bevilgningen til modulstrukturert voksenopplæring.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 285 post 1 foreslås redusert med 20 mill. kroner grunnet kutt i driftsutgifter hos Norges forskningsråd.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 553 post 71 foreslås redusert med 35 mill. kroner i tilskudd til investeringstilskudd for store grønne investeringer.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2445 post 24.2 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet kutt i driftsutgifter i Statsbygg.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 77 foreslås redusert med 20 mill. kroner grunnet nedjusterte refusjoner for analyser ved laboratorier (offentlige sykehus) med 1 pst. fra 1. juli 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2711 post 76 foreslås redusert med 8 mill. kroner grunnet nedjusterte refusjoner for analyser ved laboratorier (private virksomheter) med 1 pst. fra 1. juli 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 940 post 70 foreslås redusert med 25 mill. kroner grunnet kutt i bevilgningen til Hele Norge eksporterer.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 30 foreslås redusert med 4,8 mill. kroner grunnet avlyst kjøp av bygg.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2711 post 72 foreslås redusert med 15 mill. kroner for å kutte avsetning til fellesformål til tannleger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 3950 post 50 foreslås redusert med 1 232 mill. kroner grunnet bortfall av behov for tapsavsetning til hybridlån til Norwegian.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2421 post 50 foreslås redusert med 27 mill. kroner grunnet redusert bevilgning til petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge og nedskalere Innovasjon Norges tilbud til etablerere og bedrifter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2421 post 71 foreslås redusert med 3 mill. kroner grunnet redusert bevilgning til petroleumsprosjekter i Innovasjon og nedskalere Innovasjon Norges klyngeprogram.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2421 post 76 foreslås redusert med 1,9 mill. kroner grunnet redusert bevilgning til petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge og nedskalere Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1710 post 47 foreslås redusert med 50 mill. kroner grunnet omdisponering fra investeringer i personrelatert eiendom, bygg og anlegg til trening og øving.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 275 post 21 foreslås redusert med 2 mill. kroner grunnet overførte midler.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5541 post 70 foreslås redusert med 725 mill. kroner grunnet at reduksjonen av elavgiften utsettes til 1. oktober, slik at den trer i kraft samtidig med innføringen av Norgespris.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 915 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner grunnet avvikling av regelrådet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 226 post 65 foreslås redusert med 10 mill. kroner som følge av økt bevilgning til kommunerammen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 100 post 21 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet en reduksjon i UDs spesielle driftsutgifter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1352 post 21 foreslås redusert med 4 mill. kroner grunnet omdisponeringer i Jernbanedirektoratet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 701 post 21 foreslås redusert med 100 mill. kroner grunnet endret periodisering.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 540 post 85 foreslås redusert med 179 mill. kroner grunnet redusert tapsavsetning i garantiordningen for små og mellomstore bedrifter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1149 post 73 foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet kutt til støtte for klima- og skogtiltak.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 575 post 60 foreslås redusert med 1187 mill. kroner grunnet nye anslag på pensjonspremie i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5615 post 80 foreslås redusert med 1 mill. kroner grunnet utvidelse av lånerammen til Husbanken med 1 000 mill. kroner.

Forslag

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring en ordning med beboerbevis for å sikre lokalbefolkningen bedre tilgang til ferger og FOT-ruter. Utredningen skal foreligge innen utlysningen av neste konkurranse om FOT-ruter i Sør-Norge våren 2026.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding etter at Fødselstallsutvalgets utredning er levert.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2026 med forslag om krav til utnyttelse av overskuddsvarme i industrien, datasenter og nye virksomheter.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kampanje overfor elever på ungdomsskolen og videregående skoler for å redusere bruken av narkotika i tråd med prinsippene om kunnskapsbasert forebyggende arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med kommunale beredskapsteam med 10 mill. kroner. Ordningen utvides tematisk for å kunne benyttes til å ta tak i problemer knyttet til narkotikakriminalitet blant barn og unge.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et kart over grått areal i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med rapporteringen på langtidsplanen våren 2026. Sørreisa skal fortsatt være en operativ lokasjon for Forsvaret også i fremtiden.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompetanse og etablerte fagmiljøer innen Cyberforsvaret styrkes ved Jørstadmoen. Det utredes hvordan Jørstadmoen kan styrkes og videreutvikles som hovedkvarter for Cyberforsvaret.»

«Stortinget ber regjeringen påse at utlendingsmyndighetene sammen med politiet foretar en gjennomgang av mulighetene for en strengere og mer effektiv praksis for bortvisning, utvisning og utsendelse av utlendinger uten lovlig opphold og uten sterk familietilknytning, som politiet har konkrete holdepunkter for at også er involvert i kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen påse at utlendingsmyndighetene prioriterer utvisning av personer som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hjemler i løpet av 2026 for at kommuner kan forby kortidsutleie i hele eller deler av kommunen samt at borettslag og sameier bedre kan begrense og håndheve reglene om kortidsutleie.»

«Stortinget ber regjeringen i 2026 fremme en ny tiltaksplan med økonomiske og andre virkemidler som bidrar til en renere Oslofjord.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i å skaffe til veie et nytt lokomotiv til Nordlandsbanen, med sikte på at det skal komme i drift så raskt som overhodet mulig.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2026 med en klargjøring av skattereglene for elev- og ungdomsbedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 sende på høring et forslag om å innføre et forbud mot fossil fyring, avgrenset til indirekte fyring i kvotepliktig industri i 2030, med mulighet for utsettelse hvis NVE mener det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet i området eller i tilfeller der forbudet vil innebære svært høye kostnader målt opp mot nytteverdien eller andre åpenbart urimelige konsekvenser. Det tas sikte på innføring i 2030, et iverksettelsestidspunkt vil vurderes i lys av høring.»

«Stortinget ber regjeringen ta særlig hensyn til kommuner hvor vertskommunetilskuddet utgjør en betydelig del av det totale helse- og omsorgstjenestebudsjett ved eventuelle fremtidige endringer i tilskuddordningen, samt gjøre en konkret vurdering av disse kommunenes økonomiske situasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette en hurtigarbeidende partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede hvordan innføre gratis barnehageplass for alle barn i Norge. Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i at gratisprinsippet skal være styrende i barnehagesektoren på linje med resten av utdanningssektoren. Arbeidsgruppen skal som en del av oppdraget vurdere konsekvenser innføring av gratis barnehage kan ha for barnehagesektoren og samfunnet for øvrig, herunder tilgjengelighet og deltakelse, sosial utjevning, bemanningssituasjon, rekruttering til barnehagelærerutdanningene, opptak av barn og rett til plass, hvilke samfunnsmessige og økonomiske besparelser en universell ordning vil gi og eventuelt andre forhold arbeidsgruppen anser relevante.

Arbeidsgruppen kan også peke på behov for andre tiltak som bør iverksettes parallelt med innføring av gratis barnehage. Arbeidsgruppen bes også vurdere modell for innføring av gratis barnehage for alle. Arbeidsgruppen skal levere første delrapport innen utgangen av oktober 2025 og endelig rapport innen medio mai 2026. Det settes av 5 mill. kroner til arbeidet på kap. 231 post 21.»

«Stortinget ber regjeringen være positiv til at rv. 9 i Setesdal kan gjøres til nasjonal turistvei forutsatt at dette hovedsakelig er finansiert med lokal finansiering.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere et passeringstak for bom på E6 Hofstad i Melhus dersom det kommer et initiativ om dette fra lokale myndigheter.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette byggingen av ‘Stiklestad for nye tusen år’ slik at prosjektet gis en framdrift som sikrer ferdigstillelse til nasjonaljubileet i 2030.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre forberedelser slik at en reduksjon i matmomssatsen kan gjennomføres raskt dersom Stortinget vedtar det i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen frem til 1. november 2025 utrede hvilken betydning en redusert sats for merverdiavgift på næringsmidler kan få for blant annet matvarepriser, grensehandel, grad av prisnedgang og fordelingseffekter av et slik tiltak. Utredningen skal også gi en oversikt over hvordan matvarer er avgiftsbelagt i andre land.»

«Stortinget ber regjeringen gi føringer om å øke maksimal årlig støtteramme per butikk under Merkur-ordningen til 800 000 kroner.»

«Stortinget ber regjeringen raskt avgjøre klagen på avslag på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viken AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en forsøksordning der Helse Nord kan refundere et høyere beløp for nødvendig overnatting.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en kombinasjon av virkemidler som kan redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler, herunder vurdere tydeligere merking av plast i klær.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 sette et nytt mål for når alle nye varebiler skal være nullutslipp. Målet skal innebære en styrking av dagens ambisjonsnivå.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre Enova-avgiften og foreslå å redusere elavgiften med tilsvarende proveny som Enova-avgiften i 2026.»

«Stortinget ber regjeringen redusere grensen for inntektsføring i jordbrukskonto fra 85 til 80 prosent fra 1. januar 2026.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at vekst i frie inntekter til kommunesektoren for 2026 skal regnes fra vedtatt nivå i revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med toppet bemanning i alle ordinære barnehager. Den toppede bemanningen skal enten bidra til å styrke grunnbemanningen eller avlaste grunnbemanningen. Styrking må skje enten gjennom ekstra årsverk barnehagelærer/fagarbeider/assistent som del av grunnbemanningen som arbeider med barna, eller til merkantilt/kjøkkenassistent som kan avlaste grunnbemanningen. Det skal gis tilskudd etter en modell hvor det tilføres midler til å dekke ekstra årsverk ut fra eksisterende årsverk, og dermed forholdsmessig ut fra barnehagens størrelse. De ekstra årsverkene skal ikke inngå i barnehagens oppfyllelse av den lovfestede bemanningsnormen eller pedagognormen, men komme som ekstra årsverk utover normene.»

«Stortinget ber regjeringen ta utgangspunkt i at administrative stillinger og lederfunksjoner med direkte tilknytning til operative enheter som hovedregel lokaliseres til relevante operative enheter rundt om i landet, med mindre det er særlige grunner til å lokalisere dem andre steder.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et tilskudd til fleksible og desentraliserte tilbud innenfor yrkesfaglig videregående opplæring i områder med store avstander og lave befolkningstall.»

«Stortinget ber regjeringen bistå slik at det i samarbeid med Indre Østfold kommune, Østfold fylkeskommune og eventuelle private aktører opprettes et regionalt filmfond med plassering i Indre Østfold.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre KS2 for prosjektet Borg havn og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen tilføre Ryfast-prosjektet midler som sikrer en reduksjon i takstene på 33 pst. fra 1. juli 2025 til 31. desember 2026, og i statsbudsjettet for 2027 komme med en vurdering av effekten på trafikken og inntjeningen og om takstreduksjonen bør videreføres.»

«Stortinget ber regjeringen tilføre utdanningstilbudet innen håndverksysting i regi av fagskolen Vestland 2 mill. kroner for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for, ved bygging av nye eller utvidelse av eksisterende sykehus, at det legges til rette for god drift og godt arbeidsmiljø. Dette inkluderer gode garderobefasiliteter med mulighet for oppbevaring av sko og personlige eiendeler. Løsningene skal utarbeides i nært samarbeid med tillitsvalgte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt bransjeprogram for ansatte i barnehagesektoren, som får en varighet på tre år og innrettes for ansatte i barnehage. Målet med bransjeprogrammet skal være å styrke fagskoleutdanningen i sektoren, sikre høy kvalitet i tjenestene og møte de spesifikke behovene til barnehagebarn.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at reduksjonen på kap. 118 post 72 på 11 mill. kroner ikke vil ramme støtten til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning.»

Forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om revidert nasjonalbudsjett 2025 fordelt på kap/post

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Flertallet viser videre til forslag til romertallsvedtak LIII, LIV, LV, LVI, LVII og LVIII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Merknader til forliket

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti konstaterer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nok en gang viderefører sin uheldige praksis med store forsinkelser og fristbrudd i budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at enigheten om RNB kommer langt på overtid og blir lagt inn i innstillingen i det formelle avgivelsesmøtet uten at opposisjonen har mulighet til å gi tilsvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringens budsjettforslag inneholder få tiltak som vil styrke hverdagsøkonomien til befolkningen. Disse medlemmer er derimot, gitt utviklingen i folks privatøkonomi under denne regjeringen, positive til regjeringens forslag om å redusere el-avgiften. Dette er et tiltak som i noen grad kompenserer for virkingene av regjeringens politikk, men dessverre på langt nær nok.

Resultatene av regjeringens politikk rammer nå folk flest, langt ut over det som historisk har vært definert som vanskeligstilte og utsatte grupper i befolkningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i kapittel 3.2.4 i denne innstillingen, hvor forslag til en kraftig forbedret strømstøtte, avgiftskutt på mat og drivstoff, en betydelig satsning på eldreomsorg og samferdsel blir redegjort for. Disse medlemmer understreker at dette er grep som vil bedre folks hverdagsøkonomi betydelig, og som treffer bredt.

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2024–2025)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Usikre tider krever trygg styring. Regjeringen vil skape trygghet for folks og landets økonomi gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og god forvaltning av fellesskapets ressurser. Vi vil bidra til bærekraftig økonomisk vekst, høy sysselsetting, lavere prisvekst og at folk får bedre råd.

Etter mange tiår med fred og fremgang er det krig i Europa. Økte tollmurer og økonomisk uro truer i tillegg tryggheten for næringsliv og arbeidstakere.

Regjeringen er på jobb for Norge. Regjeringen slår ring om og garanterer for EØS-avtalen, og arbeider for å beskytte norske arbeidsplasser mot økte tollsatser, blant annet gjennom tett kontakt mot EU for å komme innenfor eventuelle beskyttelsestiltak.

I møte med økende usikkerhet skal vi føre en ansvarlig politikk som bidrar til økonomisk vekst og høy sysselsetting. Regjeringens mål er at folk skal få det bedre gjennom en kombinasjon av reallønnsvekst, rettferdig fordeling og gode velferdstjenester. Etter ti år der folk knapt har hatt reallønnsvekst, steg lønningene igjen mer enn prisene i fjor. Samtidig har regjeringen gjort skattesystemet mer omfordelende og redusert skatten på lave og middels inntekter. Flere av regjeringens velferdsreformer får nå full effekt, slik som lavere barnehagepris.

I tillegg til å håndtere konsekvensene av en urolig verden, skal vi gjennom store omstillinger i norsk økonomi som følge av knapphet på arbeidskraft, voksende omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning, overgang til lavutslippssamfunnet, samt utvikling og bruk av ny teknologi. Dette er nærmere omtalt i perspektivmeldingen.

Regjeringen jobber for at Norge kommer gjennom omstillingen på en rettferdig måte, som tar vare på det sterke fellesskapet, de små forskjellene og den høye tilliten i vårt samfunn. Omstilling gir samtidig nye muligheter for arbeid, verdiskaping og inkludering. Regjeringen vil at folk og næringsliv skal ha rammevilkår som bidrar til økt verdiskaping og til å få flere ut i arbeid.

I de siste budsjettene har det vært nødvendig med betydelig økte utgifter til forsvar, mottak av ukrainske fordrevne og støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Denne våren har et enstemmig Storting samlet seg om en ytterligere kraftig styrking av Nansen-programmet, til i alt 85 mrd. kroner for inneværende år.

I revidert budsjett er det i tråd med Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk for å sikre at den positive utviklingen i økonomien kan fortsette. Forslaget til revidert nasjonalbudsjett viser at regjeringens fremste prioritering er å videreføre trygg styring i den økonomiske politikken. Vi følger kursen fra budsjettet som ble vedtatt i fjor høst. De nødvendige utgiftsøkningene er prioritert innenfor en ansvarlig ramme hvor bruken av fondsmidler ligger godt under den forventede realavkastningen av fondet. Sett bort fra den økte støtten til Ukraina på 50 mrd. kroner er pengebruken på samme nivå som i det vedtatte budsjettet fra i høst. Den økte støtten til Ukraina vil gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.

Til tross for uro ute er aktiviteten i norsk økonomi på vei opp. Prisstigningen er redusert, arbeidsledigheten er lav, og Norges Bank har varslet at renten mest sannsynlig settes ned i løpet av året. Ansvarlige budsjetter, sterke og ansvarlige parter i arbeidslivet, og et trygt og velorganisert arbeidsliv har bidratt til denne utviklingen, med utsikter til fortsatt økt kjøpekraft for husholdningene og god konkurranseevne for næringslivet.

Økt aktivitet i norsk økonomi, men stor usikkerhet om de internasjonale utsiktene

Verdensøkonomien har endret seg betydelig siden i høst, med kraftig økte tollsatser og handelspolitiske spenninger mellom USA og andre land. Kombinasjonen av handelskonflikter og økt usikkerhet kan føre til lavere økonomisk vekst og høyere inflasjon. Virkningen varierer mellom land. Den vil trolig bli størst for de landene der tollsatsene øker mest, og for land som er tett integrert i amerikanske verdikjeder. Europeiske land ser så langt ut til å rammes mindre. Høyere forsvarsutgifter vil i noen grad motvirke de negative effektene av tolltiltakene på den økonomiske aktiviteten i Europa. Sammenlignet med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2025 er vekstanslaget for våre handelspartnere noe lavere, mens prisveksten anslås litt høyere. Risikoen for et økonomisk tilbakeslag i verdensøkonomien har økt, og mange land vil bli rammet dersom handelskonfliktene internasjonalt varer ved.

Her hjemme tilsier lav arbeidsledighet, fortsatt sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst at aktivitetsveksten vil ta seg opp fremover. Anslaget på veksten er lavere enn til nasjonalbudsjettet på grunn av svakere utvikling ute, men også fordi oppgangen i boliginvesteringene ventes å komme litt senere. For norsk økonomi kommer virkningen av økte tollsatser og usikkerheten om handelspolitikken internasjonalt først og fremst gjennom svakere vekst i verdensøkonomien, og spesielt europeiske økonomier, som er vårt største eksportmarked. BNP-veksten i fastlandsøkonomien anslås til 1,8 pst. i år, ned fra et anslag på 2,3 pst. i høst. Anslaget for sysselsettingsveksten er lite endret, mens arbeidsledigheten er anslått litt lavere, med en registrert ledighet på om lag 2 pst. også fremover.

Selv om Norge ikke innfører høyere tollsatser, kan tollmurer i andre land øke den importerte prisveksten. Økt tilbud av varer til det europeiske markedet, for eksempel fra Asia, kan trekke i motsatt retning. Sammenlignet med nasjonalbudsjettet er anslaget på prisveksten for i år og neste år omtrent uendret, på henholdsvis 2,8 og 2,6 pst. De siste årene har prisveksten kommet ned uten at arbeidsledigheten har blitt høy. Det er likevel fortsatt usikkerhet om hvor lang tid det tar før prisveksten kommer ned til målet. Prisveksten ventes å avta gradvis videre, men fortsatt høy prisvekst på norske varer og tjenester bidrar til at den holder seg noe over inflasjonsmålet.

God inntjening i store deler av industrien, sammen med høy etterspørsel etter arbeidskraft og lav arbeidsledighet, bidrar til høy lønnsvekst. I fjor endte årslønnsveksten på 5,6 pst., fire tideler mer enn ventet i nasjonalbudsjettet, og reallønnsveksten ble på 2,4 pst. Det er den høyeste veksten i kjøpekraften siden 2012. For i år legges det til grunn en årslønnsvekst på 4,4 pst., i tråd med de tariffoppgjørene hvor det er kommet til enighet. Det tilsier god reallønnsvekst også i år. I sum forventes lønningene å øke nominelt med 10 pst. i 2024 og 2025.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen fremover er uvanlig stor. Omfanget av og tidspunktet for økte tollsatser er fremdeles uklart. Usikkerhet om hvordan økte tollsatser vil påvirke vekst og inflasjon skaper i tillegg usikkerhet om sentralbankenes rentesetting fremover, både ute og hjemme. Den store usikkerheten kan i seg selv virke negativt på den økonomiske utviklingen ved å bidra til utsatte beslutninger om investeringer og konsum, samt gjennom uro i finansmarkedene. Handelsavtaler som tar tollsatsene ned igjen, slik som avtalen mellom USA og Kina, vil være positivt, men usikkerheten er likevel ikke borte. Det er risiko for at verdensøkonomien kan rammes mer enn lagt til grunn i denne meldingen, og dermed også at veksten blir svakere i Norge. Uro i finansmarkedene kan gi endringer i priser på verdipapirer, valutakurser og finansieringskostnader. Et langvarig fall i fondsverdien svekker det finanspolitiske handlingsrommet. Finansiell uro kan også påvirke tilgangen på finansiering for norske banker, som henter store deler av sin gjeldsfinansiering i utlandet. Samtidig er norske banker solide og lønnsomme blant annet som følge av høyere krav til kapitaldekning og likviditet de siste årene. Det gjør det norske finanssystemet godt rustet mot økonomiske tilbakeslag og forstyrrelser, se omtale i Meld. St. 26 (2024-2025) Finansmarkedsmeldingen 2025.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Trygg økonomisk styring i en urolig tid

Regjeringen legger vekt på trygg styring i en urolig tid. Handlingsregelen ligger til grunn for budsjettpolitikken. Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien. I lys av utsiktene for økonomien og renten har regjeringen lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.

Samlet sett innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2025 en økning i fondsuttaket, målt ved den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen, på 50 mrd. kroner sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok før jul. Økningen skyldes i sin helhet at Nansen-programmet er styrket med 50 mrd. kroner. Dette er midler som uavkortet går til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.

Regjeringens forslag til budsjettrevisjon innebærer et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,7 pst. Det er uendret fra budsjettet Stortinget vedtok før jul, til tross for den økte støtten til Ukraina. Det må ses i lys av at fondsverdien ved inngangen til året ble høyere enn lagt til grunn i budsjettet i fjor høst. Fondet falt imidlertid markert i mars og april, særlig da USA økte tollsatsene kraftig. På det laveste var verdien under 18 000 mrd. kroner, nær 2 000 mrd. kroner lavere enn ved årsskiftet, men har i det siste steget noe igjen. Utslagene i fondsverdien gjennom våren viser at vi må være forberedt på å håndtere store og brå fall. Både hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og risikoen for et stort fall i fondsverdien taler for at fondsuttaket i normale tider bør ligge godt under 3 pst. av fondskapitalen.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen frem oppdaterte anslag for utgifter og inntekter og foreslår nødvendige utgiftsendringer, slik som nye anslag for folketrygden. De strukturelle skatteinntektene anslås noe høyere enn i fjor høst. Regjeringen foreslår også enkelte tilleggsbevilgninger som følger opp tidligere varslede og vedtatte saker, som økt støtte til Ukraina og Norgespris på strøm.

For 2025 anslås bruken av fondsmidler å utgjøre 12,9 pst. av BNP for Fastlands-Norge, en økning fra 10,3 pst. i 2024. Sett utenom den økte støtten til Ukraina på 50 mrd. kroner er fondsuttaket som andel av BNP for Fastlands-Norge (trend) og budsjettimpulsen uendret fra budsjettet Stortinget vedtok før jul, på henholdsvis 11,7 pst. og 1,3 prosentenheter.

Ulike offentlige inntekter og utgifter har forskjellig virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Beregninger med de makroøkonomiske modellene Finansdepartementet benytter, tyder på at budsjettopplegget for 2025 øker BNP for Fastlands-Norge med 0,5 pst. i år. Siden finanspolitikken virker med et tidsetterslep, bidrar også tidligere års budsjetter ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i år. Den vedtatte økningen i støtten til Ukraina, som uavkortet vil gå til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri, ventes ikke å påvirke aktiviteten i norsk økonomi.

Regjeringen foreslår å innføre en ordning for fastpris på strøm på 40 øre/kWh ekskl. merverdiavgift og andre avgifter fra 1. oktober 2025 (Norgespris), samt støtteordninger for fjernvarme. Regjeringen foreslår også lavere avgift på strøm, se omtale nedenfor. Forsvarsbudsjettet er økt vesentlig i 2025, og regjeringen foreslår en ytterligere økning til etablering av midlertidig luftoperasjonssenter for NATO. Regjeringen foreslår også å øke overføringene til kommunene for å dekke økte pensjonsutgifter som følge av ny offentlig AFP. Videre anslås økte utgifter under folketrygden, hvor det særlig er utgiftene til uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger som trekker opp. I motsatt retning er utgifter til mottak og integrering av flyktninger nedjustert fordi det antas å komme færre flyktninger til landet. Kostnadsanslaget for strømstøtteordningen er også nedjustert fordi strømprisene er lavere.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i meldingen, og en nærmere oversikt over utgifts- og inntektsendringer gis i Prop. 146 S (2024–2025).

Hovedutfordringer i årene fremover

I tillegg til usikkerheten knyttet til fremtidig handelsregime og sikkerhetssituasjon, står norsk økonomi overfor flere utfordringer i årene fremover. Disse ble det redegjort for i perspektivmeldingen, og de er et utgangspunkt for flere av Arbeiderparti-regjeringens viktigste politiske prioriteringer. Viktigst er:

• – Kamp om arbeidskraften:

  Arbeidsmarkedet er stramt, arbeidsledigheten er lav, og det er flere næringer og offentlige virksomheter som har utfordringer med å få tak i kompetent arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft vil forsterkes i takt med at befolkningen eldes. Samtidig står for mange utenfor utdanning eller arbeid. Sammenlignet med andre land har vi lavere yrkesdeltakelse i aldersgruppen 40–59 år og for mange unge som mottar helserelaterte ytelser. Regjeringen har som mål å øke andelen sysselsatte. Siden arbeidsledigheten allerede er lav, må en økning i sysselsettingen fremover i hovedsak komme ved at frafallet fra arbeidslivet reduseres eller ved økt deltagelse fra grupper som i dag står utenfor arbeidsmarkedet.

• – Lav produktivtetsvekst:

  Omstilling er ofte nøkkelen til økt produktivitet og økonomisk fremgang. Produktivitetsnivået i Norge er høyt, og høyere enn i de fleste andre land, men veksten har avtatt både i Norge og andre land og vært lav i årene etter finanskrisen. Det pågår diskusjoner både i EU og i Norge om tiltak for å løfte produktiviteten, herunder hvordan omfattende regelverk på ulike områder kan begrense mulighet til vekst og effektiv ressursbruk.

• – Fortsatt god fordeling:

  Små forskjeller og stabil tilgang på velferdstjenester må bevares i møte med omstillingene og at mange lever lenger. God fordeling er også en forutsetning for at alle skal få del i gevinstene ved internasjonal handel, og dermed en forutsetning for fortsatt velstand og vekst.

Norge har en sterk økonomi, stor finansformue, høy sysselsetting og en kompetent arbeidsstyrke. Det gir et godt utgangspunkt for å ta tak i utfordringene vi står overfor. Samtidig må vi unngå at formuen i pensjonsfondet står i veien for tiltak som kan virke effektiviserende eller produktivitetsfremmende her og nå. Regjeringen mener det er viktig at vi tar tak i de langsiktige utfordringene, og ikke utsetter nødvendig omstilling, som ville svekke velferden på sikt. Derfor fører regjeringen en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig økonomisk vekst og høy sysselsetting.

Regjeringen har blant annet nedsatt en kommunekommisjon som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren.

I møte med klimautfordringen har landene gjennom Parisavtalen blitt enige om felles innsats for å begrense den globale oppvarmingen. I henhold til avtalen skal landene melde inn nye eller oppdaterte klimamål hvert femte år. Regjeringen foreslår i Prop. 129 L (2024–2025) Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), at Norges nye klimamål for 2035 er å redusere utslippene med minst 70–75 pst. sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Det vil være et rettferdig og ambisiøst bidrag i tråd med å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. For å kunne sette et høyt ambisjonsnivå for det nye Parismålet vil Norge bruke en kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS. Målet skal i hovedsak nås gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeid med EU. Regjeringen har også lagt frem Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, som legger rammene for regjeringens klimapolitikk mot 2035.

Kommuneøkonomien

Kommunesektoren (som består av kommuner og fylkeskommuner) utgjør en stor andel av offentlig sektor og har ansvaret for noen av de viktigste tjenestene i innbyggernes hverdag. Hver femte av de sysselsatte i Norge jobber i kommunesektoren. Regjeringen er opptatt av at kommunene har en forutsigbar økonomi som sikrer felles velferd, og som bidrar til trygghet, vekst og bosetting i hele landet.

Etter en lang periode med god kommuneøkonomi, gjenspeilet i gode netto driftsresultater og sparing i disposisjonsfond, står nå mange kommuner i en utfordrende situasjon. Kommunesektoren fikk i fjor en skattesvikt på 8,5 mrd. kroner sammenlignet med anslaget som forelå da kommunene vedtok sine 2024-budsjetter, etter mange år med høyere skatteinntekter enn ventet (merskattevekst). Det meste av merskatteveksten har vært midlertidig inntekter, og det kan ha skjult underliggende utfordringer i sektoren som har bygget seg opp over flere år. I lys av ny informasjon om den krevende situasjonen i kommuneøkonomien sluttet Stortinget seg i fjor høst til regjeringens forslag om å gi kommunesektoren økte bevilgninger på 5 mrd. kroner i 2024 og 2025. Sammen med en ventet bedring i skatteinntektene anslås det å løfte de frie inntektene betydelig i 2025.

I Kommuneproposisjonen 2026 legger regjeringen opp til en fortsatt styrking av det kommunale tjenestetilbudet neste år, og det varsles et intervall for realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 4,2 og 4,9 mrd. kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Samlet anslås nye forslag til endringer i skatter og avgifter å redusere provenyet med om lag 1,8 mrd. kroner påløpt i 2025 sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Den bokførte virkningen av forslagene er et provenytap på om lag 1 mrd. kroner i 2025. Medregnet provenyvirkninger i senere år gir forslagene et provenytap på om lag 3,7 mrd. kroner årlig.

I januar varslet regjeringen tiltak for å redusere nettleien. Regjeringen presenterte en reduksjon i merverdiavgiftssatsen på nettleie til 15 pst. som et tiltak for å oppnå dette. Det vil dempe kostnadsøkninger som følge av nødvendige investeringer i strømnettet. Dette formålet kan en også oppnå ved å redusere elavgiften. Redusert elavgift skiller seg fra redusert merverdiavgift ved at det også kommer næringsdrivende til gode. I tillegg treffer redusert elavgift mer enn 80 pst. av befolkningen i Nord-Norge. Regjeringen foreslår derfor å redusere nettleien ved å redusere elavgiften med 4,4 øre per kWh i alle måneder fra 1. juli 2025. Forslaget anslås å gi et bokført provenytap på 725 mill. kroner i 2025. Helårsvirkningen av forslaget er et provenytap på 3,1 mrd. kroner. Regjeringen tar også sikte på å fjerne Enova-avgiften med virkning fra 1. januar 2026.

Det foreslås å innføre en delingsordning for fornybar kraft tilpasset næringsområder. Det tas sikte på innføring fra 1. juli 2025. Formålet er å gi insentiver til etablering av ny fornybar kraftproduksjon i tilknytning til næringsområder, først og fremst solcelleanlegg på tak av næringsbygg. Forslaget anslås å gi et bokført provenytap på 8 mill. kroner i 2025. Helårsvirkningen av forslaget er et provenytap på 30 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å innføre en kontoordning for jordbruket etter modell av tømmerkontoen for skogbruket fra 1. januar 2025. Det gjør det mulig å fordele inntektene utover flere år og dermed få en jevnere skattebelastning mv. Forslaget anslås å gi et påløpt og bokført provenytap på 570 mill. kroner i 2025. På sikt anslås forslaget å gi et årlig provenytap på 40 mill. kroner.

I tillegg foreslår regjeringen enkelte andre mindre justeringer på skatte- og avgiftsområdet. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 145 LS (2024–2025) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har foreslått et revidert nasjonalbudsjett som prioriterer trygghet for folk og for landet. Det reviderte budsjettet bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett og budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Statsbudsjettet prioriterte gode velferdstjenester i hele landet, trygghet og beredskap i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og at Norge tar ansvar i en mer urolig verden. Enigheten på Stortinget inkluderte flere viktige grep, inkludert en økning av barnetrygden på 202 kroner i måneden fra 1. mai, billigere tannhelse for 25–28-åringer og økt låneramme i Husbanken. Disse medlemmer peker på at forslaget til revidert nasjonalbudsjett inkluderer Stortingets enighet om å gi 50 mrd. kroner mer til Ukraina i 2025. Revideringen inneholder også midler til å innføre Norgespris på strøm for husholdninger og fritidsboliger fra 1. oktober 2025 for å gi nordmenn trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Ser man bort fra den økte støtten til Ukraina er uttaket fra Statens pensjonsfond utland (SPU) omtrent uendret sammenlignet med det vedtatte budsjettet. Disse medlemmer viser til at unormalt høy prisvekst og økt uro i verden har økt behovet for å gjennomføre større revideringer av budsjettet de siste årene. At uttaket fra SPU er omtrent uendret sammenlignet med saldert budsjett, illustrerer at den generelle konsumprisindeksen og den underliggende prisveksten nå begge er langt lavere enn den var for noen år siden. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til revidert budsjett er trygg økonomisk styring i praksis, gir trygghet for morgendagen og tro på framtida. Disse medlemmer viser for øvrig til pkt. 1.1 i denne innstillingen.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge må rustes for økte krav og større utfordringer. Vi skal styrke Forsvaret og bygge økonomien sterkere i møte med større konflikter og usikkerhet. Vi skal omstille oss for å opprettholde velferden med flere eldre, et grønt skifte og færre oljeinntekter. Norge har alle muligheter for å lykkes. Da må det lønne seg mer å jobbe, skape og investere. Det som haster minst, må vike for det som betyr mest. Norge skal være et land der barna lærer mer på skolen, der pasienter får hjelp i tide, og der trygghet og rettssikkerhet preger samfunnet. Politikken må gjøre det enklere å lykkes og gi folk større frihet til å forme sin egen fremtid. Bare gjennom arbeid, kunnskap og trygghet kan vi bygge et samfunn som holder sammen over tid, der neste generasjon får større muligheter.

Disse medlemmer viser til at statens utgifter må holdes på et nivå landet kan bære over tid, uten at neste generasjon må øke skattene betydelig eller kutte kraftig. Dette er kjernen i ansvarlig økonomisk politikk. Regjeringen Støre har økt oljepengebruken med 220 mrd. kroner fra regjeringen Solbergs siste budsjettforslag for 2022 til regjeringens forslag ved revidert nasjonalbudsjett 2025. I samme periode har regjeringen reelt tatt inn 130 mrd. kroner i økte skatter.

Regjeringen har ikke lagt frem langsiktige reformer for å øke vekstkraften i norsk økonomi eller for å gjøre offentlig sektor mer effektiv. Statens utgifter øker nå langt raskere enn hva som er bærekraftig, samtidig som grunnlaget for verdiskaping og velferd i fremtiden svekkes.

Under regjeringen Støre har budsjettene ofte sprukket med store beløp gjennom året. Styringen har vært svak. Budsjettbehandlingen på Stortinget har vært preget av økt pengebruk for å dekke over politisk uenighet og forslag utarbeidet og fremsatt i siste liten.

Norsk økonomi preges fortsatt av unormalt høy prisvekst og ekspansiv finanspolitikk. Budsjettene for 2023–2025 bidrar ifølge Finansdepartementets økonomimodell KVARTS til å øke aktiviteten i økonomien med 2,8 pst. Det meste av dette skyldes at budsjettene i 2023 og 2024 hadde langt høyere utgifter enn opprinnelig planlagt.

I flere av våre naboland er inflasjonen nå nær det langsiktige målet. Sentralbankene i Sverige, Sveits, Danmark, Finland og resten av euroområdet har satt ned styringsrenten flere ganger. Norges Bank har derimot måttet utsette sine planlagte reduksjoner i styringsrenten flere ganger.

Høyres alternative budsjetter har hatt lavere oljepengebruk enn vedtatt budsjett denne stortingsperioden. Samtidig har budsjettene prioritert det viktigste først: Forsvaret, politi, lavere skatter for næringslivet, bedre privat økonomi og kunnskap i skolen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025. Revidert nasjonalbudsjett er en justering av vedtatt budsjett, hvor det er begrenset hvilke endringer som kan gjøres midt i året. Høyres vil omprioritere for å styrke Forsvaret, redusere ventetidene i sykehusene, bekjempe kriminalitet og kutte strømregningen for folk og bedrifter.

Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det fremlagte reviderte nasjonalbudsjettet baserer seg på statsbudsjettet for 2025 som ble lagt frem med Senterpartiet i regjering, og inngått budsjettavtale mellom Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2025 hadde som mål å bidra til trygghet for folk og land i ei urolig tid og å utvikle hele Norge videre. Inn i 2025 så vi tydelige tegn til vekst i økonomien, med en prisstigning på vei ned, lav ledighet og et norsk næringsliv med gode resultater. Det fremlagte reviderte budsjettet følger i all hovedsak retningen som ble lagt med statsbudsjettet for 2025.

Disse medlemmer viser til forhandlingene mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om revidert nasjonalbudsjett, og viser til omtale av disse medlemmers hovedprioriteringer i avsnitt 3.2.3 i denne innstillingen.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i liten grad fremmer forslag som hensyntar de problemstillingene samfunnet står overfor, dette gjelder både for innbyggerne og næringslivet.

Disse medlemmer viser til at det på flere områder har vært en negativ utvikling under dagens regjering, og som regjeringen ikke har evnet å forbedre. Disse medlemmer viser til at den norske styringsrenten fremdeles er på 4,5 pst., samtidig som sentralbankene i våre naboland ved flere anledninger har senket renten. Disse medlemmer viser blant annet til Sverige, hvor styringsrenten er 2,25 pst., altså 2,25 prosentpoeng lavere enn i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved gjentatte anledninger har trukket frem det faktum at majoriteten av jobbveksten etter 2021, har kommet i privat sektor. Mye av grunnen til dette skyldes ettervirkningene av pandemien. Tallene viser at det siden 4. kvartal 2023, har kommet betydelig flere jobber i offentlig sektor, enn i privat sektor. Disse medlemmer viser til tall fra SSB og Finans Norge, som viser at 86,5 pst. av sysselsettingsveksten i perioden 2. kvartal 2024 til 1. kvartal 2025 har skjedd i offentlig sektor. Dette er en tydelig negativ trend, som disse medlemmer er bekymret for.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen skryter av lav arbeidsledighet i Norge, sammenlignet med andre europeiske land. Disse medlemmer vil understreke at dette er riktig, om man ser på arbeidsledigheten isolert sett. Legger man sammen arbeidsledigheten og de som går på AAP og uføretrygd i Norge, er tallet betydelig høyere. Disse medlemmer viser til at det totale utenforskapet i Norge er stort, og er svært bekymret for den negative utviklingen, spesielt blant unge mennesker. Disse medlemmer understreker at dette er arbeidskraft samfunnet trenger, samtidig som de offentlige utgiftene stiger i takt med økt utenforskap.

Disse medlemmer viser til at høye drivstoffpriser og strømpriser har blitt den nye normalen under dagens regjering. Dette har bidratt til at vanlige folk sliter med å få endene til å møtes. Med drivstoffpriser over 20 kroner, har disse medlemmer sett behovet for avgiftslettelser og foreslår i revidert budsjett å fjerne veibruksavgiften. Disse medlemmer viser til at det under strømkrisen ble vedtatt en strømstøtteordning. Denne ordningen mener disse medlemmer på langt nær er god nok, og har derfor foreslått en makspris på 50 øre inkl. mva. Disse medlemmer viser videre til kapittel 3.2.4 for nærmere omtale av veibruksavgiften og strømstøtte.

Under dagens regjering er det blitt innført skatter over natten, økning i formueskatt og utbytteskatt og generelt en uforutsigbar skatte og avgiftspolitikk. Disse medlemmer viser til at dette har hatt store konsekvenser for Norge. Det har ført til at flere hundre kapitalsterke nordmenn har flyttet ut av landet, men også at utenlandske investorer vegrer seg for å investere i Norge. Frem til 1. kvartal 2025 hadde utenlandske investorer nettosolgt norske aksjer på børsen i ti kvartal på rad. Disse medlemmer mener dette er en negativ trend, som viser hvordan utenlandske investorer ser på Norge som et land å investere i. I tillegg til dette har man sett en rekordsvak kronekurs, som har falt brutalt under dagens regjering.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.