Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Anita Lindkvist Holmgren og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Christian Torset, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 11 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Sylvi Listhaug og Alf Erik Bergstøl Andersen om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand.
Komiteen viser til at bakgrunnen for forslaget er bompengenivået på E39 mellom Kristiansand og Mandal, som ble åpnet i 2022, og at bompengesatsene ble oppjustert med 30 pst. i februar 2024. Komiteen merker seg at samlet bompengebelastning på strekningen nå utgjør 101,60 kroner med og 127 kroner uten Autopass-avtale for fossile personbiler. For elbiler utgjør samlet belastning 50,80 kroner med og 127 kroner uten Autopass-avtale.
Komiteen viser til statsrådens svarbrev, der det framkommer at Stortinget i 2023 vedtok endringer i trasé, kryssløsninger og bomstasjonsplassering etter at Nye Veier hadde kortet inn strekningen og ellers gjort endringer som ga en økonomisk besparelse, jf. Prop. 89 S (2022–2023) og Innst. 384 S (2022–2023). Komiteen merker seg at endringen medførte at det ble en bomstasjon mindre, og at takstene derfor måtte økes tilsvarende i de øvrige bomstasjonene for å sikre den forutsatte bompengeandelen i utbyggingen. Det ble også lagt til grunn noe lavere trafikk på strekningen enn opprinnelig forutsatt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Stortinget i behandlingen vedtok foreløpige grunntakster på 101 2023-kroner for takstgruppe 1. Statsråden viser i sitt brev til at etter en ny gjennomgang av økonomi, trafikk og kjøretøysammensetning de siste ni måneder i 2023 var grunntakstene i Prop. 89 S (2022–2023) for lave til å oppnå fastsatt gjennomsnittstakst. Flertallet merker seg at grunntakstene derfor ble oppjustert for å oppnå den vedtatte gjennomsnittstaksten fra Prop. 89 S (2022–2023). Gjennomsnittstakst i Prop. 89 S (2022–2023) per km er 5,7 2023-kroner. Grunntakstene i takstgruppe 1 ble 127 2023-kroner fra 8. februar 2024. Flertallet merker seg at statsråden understreker at oppgitte grunntakster i bompengeproposisjonene er foreløpige anslag, og at økonomien skal gjennomgås før oppstart av innkreving.
Flertallet merker seg at det ved behandling i 2017 og 2023 var lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegget, og at Agder fylkeskommune er garantist for bompengeselskapets gjeld, som per 30. september 2024 utgjør 5,55 mrd. kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at strekningen E39 Kristiansand–Mandal er en delstrekning i den helhetlige utbyggingen av E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest, jf. Prop. 135 S (2016–2017) og Innst. 469 S (2016–2017). Dette flertallet viser videre til at innkrevingen av bompengene ble påbegynt i 2021 og utvidet i 2022 etter hvert som delstrekninger ble åpnet.
Dette flertallet mener det er viktig for legitimiteten til bompengeordningen at bilistene opplever at bompengene går til tilbudsforbedring på veiene våre. Dette flertallet forstår at nytteverdien i et bompengeprosjekt kan fremstå uklar all den tid prosjektet ikke er ferdigstilt og de trafikale utfordringene ikke er løst. Dette flertallet merker seg at Nye Veier skal velge entreprenør på ny E39 fra Mandal til Blørstad i Agder tidlig i 2025. Dette flertallet mener det er viktig at veiselskapet får bygge veien ferdig, og er glad Nye Veier holder god fremdrift i arbeidet.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner videre grunn til å påpeke at bompengefinansiering av strekningen E39 Kristiansand–Mandal ble foreslått av Fremskrittspartiets samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, jf. Prop. 135 S (2016–2017). Dette flertallet viser likeledes til at Fremskrittspartiets bompengeforslag fikk støtte i transport- og kommunikasjonskomiteen, hvor for øvrig Fremskrittspartiets Åse Michaelsen var saksordfører for saken, jf. Innst. 469 S (2016–2017).
Dette flertallet påpeker den historiske veksten i bompengeinnkreving, den historiske økningen i antallet bomstasjoner og den historiske veksten i bompengegjeld nettopp i den tiden Fremskrittspartiet satt i regjering og styrte landet med både finansminister og samferdselsminister.
Dette flertallet bemerker at lånegjelden for bomselskapene ved utgangen av 2019 var på 61,2 mrd. kroner sammenlignet med 35,5 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Veksten i bompengeselskapenes lånegjeld skjedde med Fremskrittspartiet i regjering.
Dette flertallet viser til at bilistene betalte om lag 12,1 mrd. kroner i bompenger i 2019, sammenlignet med om lag 8 mrd. kroner i 2013. Veksten i bompengeinnkreving skjedde i Fremskrittspartiets regjeringstid.
Ifølge Statens vegvesen økte antallet bomstasjoner fra 170 i 2013 til 251 i 2018, en vekst på 47,6 pst., noe dette flertallet konstaterer skjedde i Fremskrittspartiets regjeringstid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg det sterke lokale engasjementet i saken og vil berømme alle som bruker stemmen sin og engasjerer seg i viktige politiske spørsmål.
De siste års prisøkninger, spesielt innen bygg- og anleggssektoren, skaper usikkerhet for de økonomiske kostnadene i større samferdselsprosjekter. Selv om Nye Veier har vist at det er mulig å gjøre endringer og tilpasninger underveis som igjen reduserer kostnadene, mener disse medlemmer at man ikke kan legge til grunn at den forventede samlede kostnaden skal bli vesentlig lavere enn hva de siste anslagene tilsier. Disse medlemmer merker seg samtidig at det legges til grunn en lavere trafikk enn opprinnelig forutsatt da utbyggingen ble vedtatt. Økonomisk forutsigbarhet vil være viktig fremover for både utbygger og Agder fylkeskommune som garantist for bompengeselskapets gjeld. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det frem til ferdigstillelse ikke gjøres endringer i bompengeopplegget som kan påvirke fremdrift i prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bompengefinansieringen for E39 Mandal–Kristiansand og snarest komme tilbake til Stortinget med forslag som vil redusere bompengebelastningen i veiprosjektet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg den pågående prosessen mellom Agder fylkeskommune og departementet for å finne gode løsninger for de høye bompengetakstene – et initiativ igangsatt av Agder fylkeskommune. Det er gjort faglige beregninger som fylkeskommunen mener vil være et godt grunnlag for å gjøre en samlet gjennomgang av takststrukturen på den gjeldende veistrekningen av E39.
Fylkeskommunen mener at det overordnede målet om å få redusert bompengetrykket for bilister og næringstransporter kan nås gjennom en kombinasjon av tiltak, og er positive til at det utredes alternativ til gjeldende takststruktur. Disse medlemmer merker seg at det pekes spesielt på forlenging av innkrevingstid, og at det ikke er ønskelig med sideveisbom på fv. 439.
Videre merker disse medlemmer seg at forutsetningene for hvor bilistene prioriterer å kjøre når hele strekket er ferdig utbygd i 2028, vil endre seg, og det bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig å se på hvordan kjøremønsteret og dermed betalingsviljen endrer seg før og etter full utbygging. Disse medlemmer støtter derfor den pågående prosessen for å finne gode og omforente løsninger som bidrar til å få mer trafikk over på ny og trafikksikker vei.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev datert 5. november 2024, der det blant annet fremkommer at oppdaterte trafikkprognoser med lavere trafikk medfører at det blir høyere gjennomsnittstakst og grunntakster. Disse medlemmer mener at dette viser et av bompengesystemets uholdbare utslag; trafikksikkerheten taper. Bompengene flytter trafikken bort fra nye, sikrere veier med god kapasitet. Disse medlemmer viser til at veiprosjektet fortsatt er i utbyggingsfasen, og det er grunn til å tro at redusert trafikk som følge av allerede høye bomtakster kan gi behov for ytterligere takstøkninger som vil gjøre at belastningen på andre deler av veinettet med dårlig sikkerhet og kapasitet øker videre. Disse medlemmer mener at å innføre bompenger også på andre deler av veinettet må avvises. Oppmerksomheten må konsentreres om å redusere bompengebelastningen på den nye veien. Disse medlemmer viser til at også Agder fylkeskommune har engasjert i seg i saken om bompengeopplegget på strekningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti stemte mot vegprosjektet E39 Kristiansand vest–Lyngdal da det ble behandlet i Stortinget i Prop. 135 S (2016–2017), jf. Innst. 469 S (2016–2017), og heller foreslo å nedskalere prosjektet til 2/3-felts vei med midtdeler, på grunn av usikkerheten rundt forventet trafikkmengde og fare for overdimensjonering. Dette medlem viser til at trafikkmengden på veien er vesentlig lavere enn det som ble lagt til grunn da prosjektet ble vedtatt, og at overdimensjoneringen av prosjektet er en stor del av grunnen til at bompengesatsene har økt på strekningen.
Dette medlem erkjenner at det kan oppstå utfordringer og trafikkfarlige situasjoner dersom tungtrafikk og annen trafikk velger alternative, lokale veier fremfor ny vei, og at tiltak for å redusere trafikk på lokalveiene derfor blir viktig. Dette medlem viser til at Agder fylkeskommune har tatt flere initiativ i saken, og at det pågår arbeid lokalt for å vurdere tiltak som kan utbedre situasjonen, bl.a. forlenget innkrevingstid og styrking av kollektivtilbud.
Videre vil dette medlem vise til statsrådens svarbrev til komiteen 5. november 2024, hvor det fremgår at Samferdselsdepartementet i brev 22. oktober 2024 har bedt Statens vegvesen om å gjøre en faglig vurdering av bompengeopplegget på strekningen, på bakgrunn av henvendelse fra Agder fylkeskommune.
