Innst. 82 S (2024–2025)
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2024 under Utanriksdepartementet
Komiteens tilråding
Fremmet av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
I
I statsbudsjettet for 2024 blir det gjort følgjande endringar:
Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.
Forslag fra mindretall
Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.
Fremskrittspartiet
- Forslag 1
I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner 117 EØS-finansieringsordningene 77 EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres, reduseres med 378 000 000 fra kr 1 584 500 000 til kr 1 206 500 000 78 Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres, reduseres med 505 000 000 fra kr 2 018 000 000 til kr 1 513 000 000 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres, reduseres med 4 000 000 fra kr 142 860 000 til kr 138 860 000 73 FN og globale utfordringer, kan overføres, reduseres med 50 000 000 fra kr 298 138 000 til kr 248 138 000 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn, kan overføres, reduseres med 85 000 000 fra kr 719 504 000 til kr 634 504 000 159 Regionbevilgninger 70 Midtøsten, kan overføres, reduseres med 102 000 000 fra kr 621 311 000 til kr 519 311 000 72 Afghanistan, kan overføres, reduseres med 50 000 000 fra kr 401 241 000 til kr 351 241 000 75 Afrika, kan overføres, reduseres med 80 000 000 fra kr 2 517 022 000 til kr 2 437 022 000 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner 73 Styresett og offentlige institusjoner, kan overføres, reduseres med 39 000 000 fra kr 526 423 000 til kr 487 423 000 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel, kan overføres, reduseres med 40 000 000 fra kr 229 536 000 til kr 189 536 000 72 Fornybar energi, kan overføres, reduseres med 100 000 000 fra kr 744 358 000 til kr 644 358 000 163 Klima, miljø og hav 70 Miljø og klima, kan overføres, reduseres med 150 000 000 fra kr 1 780 571 000 til kr 1 630 571 000
Venstre
- Forslag 2
Stortinget ber regjeringen om å sette av inntil 300 mill. kroner av den humanitære støtten til Ukraina til HMM Helsehjelp Ukraina og andre private initiativ.
Hele dokumentet 2 kapitler
Sammendrag Under programområde 02 Utanriksforvaltning blir det gjort framlegg om å auke løyvingane med om lag 865 mill. kroner. Auken har i hovudsak samanheng med høgare utgifter under kap. …
Under programområde 02 Utanriksforvaltning blir det gjort framlegg om å auke løyvingane med om lag 865 mill. kroner. Auken har i hovudsak samanheng med høgare utgifter under kap. 117 EØS-finansieringsordningane i år.
Under programområde 03 Internasjonal bistand blir det gjort framlegg om auka sivil støtte til Ukraina med 1,5 mrd. kroner som ein del av ei styrking av Nansen-programmet på 5 mrd. kroner. Det blir gjort framlegg om auka militær støtte under Forsvarsdepartementet med 3,5 mrd. kroner. Dermed vert Noreg sitt totale bidrag gjennom Nansen-programmet for Ukraina på 27 mrd. kroner i 2024. Med det nye forslaget vil den sivile støtta auke til 10 mrd. kroner, og den militære støtta til 17 mrd. kroner.
Nye overslag tilseier at flyktningutgiftene i Noreg som kan godkjennast som internasjonal bistand (ODA) blir lågare i år enn budsjettert etter revidert nasjonalbudsjett for 2024 (RNB 2024). Det blir gjort framlegg om å redusere løyvinga med 928,6 mill. kroner som omprioriterast til anna bistand, mellom anna til Palestina, helse, utdanning, fornybar energi og natur.
Styrkinga av Nansen-programmet gjer at bistandsbudsjettet aukar med 1,5 mrd. kroner samanlikna med revidert nasjonalbudsjett 2024, til 55,5 mrd. kroner i 2024. Dette utgjer 1,01 pst. av BNI-anslaget lagt til grunn for 2024-budsjettet.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Prop. 24 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet for 2024 under Utenriksdepartementet.
Komiteen viser til at det under programområde 02 Utenriksforvaltningen blir gjort framlegg om å øke bevilgningene med 865 mill. kroner, og at dette i hovedsak skyldes økning i utgifter knyttet til kap. 117 EØS finansieringsordningene. Det har blitt gjort mange tiltak for å sikre at mottakerlandene kan fullføre og avslutte prosjektene i tråd med programavtalene.
Komiteen viser til at det under programområde 03 Bistand blir foreslått å øke internasjonal bistand med 1,5 mrd. kroner. Dette er en del av den foreslåtte totale styrkingen av Nansen-programmet på 5 mrd. kroner. Dermed blir det totale bidraget til Nansen-programmet 27 mrd. kroner for 2024.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at flyktningutgiftene som kan godkjennes som ODA-midler, blir 928,6 mill. kroner lavere enn budsjettert for. Det er foreslått å omdisponere dette beløpet til annen bistand. Det er blant annet foreslått 102 mill. kroner til Palestina, 100 mill. kroner til helse, 100 mill. kroner til utdanning og 150 mill. kroner til miljø og klima.
Komiteen viser til at med det økte bistandsbudsjettet vil totalen for 2024 være 55,5 mrd. kroner, og at dette utgjør 1,01 pst. av BNI-anslaget for 2024 budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til humanitær nødhjelp i Somalia med 25 mill. kroner, humanitær nødhjelp på Gaza med 100 mill. kroner og til humanitær nødhjelp gjennom verdens matvareprogram (WFP) i Sudan med 90 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 150 post 70 med til sammen 215 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke støtten til menneskerettighetsforkjempere i Russland med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at bevilgningen skal dekke norske miljøorganisasjoners samarbeid med russiske organisasjoner om atomsikkerhet og miljø. Det er gjennom et langvarig samarbeid bygget opp mye russlandskompetanse i norske miljøorganisasjoner som disse medlemmer ønsker å bevare og styrke. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 118 post 70 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke deler av regjeringens forslag til endringer i statsbudsjett 2024 under Utenriksdepartementet. Disse medlemmer ønsker i stedet å prioritere andre områder.
Disse medlemmer ønsker å prioritere norsk velferd og skole. De eldre opplever at kostnadsnivå går utover deres hverdag. Høye strømpriser og matpriser merkes, mange velger å fryse og spise mindre for å få økonomien til å gå opp. Skolene har dårlig økonomi og elevresultatene skiller seg negativt ut i forhold til land det er naturlig å sammenlikne seg med. Det er derfor nødvendig å styrke skolenes økonomi og heve kvaliteten på undervisningen, slik at elevenes resultater styrkes.
Disse medlemmer ønsker å omdisponere midler fra støtte til Midtøsten, bistand til Afrika og andre regioner. I Riksrevisjonens siste rapport om risikoen for økonomiske misligheter i forvaltningen av bistanden, er konklusjonen:
«Det er kritikkverdig at Utenriksdepartementets og Norads arbeid med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter ikke er i samsvar med hva bistandsforvaltningens egenart, risiko og vesentlighet skulle tilsi.
Samlet sett er forvaltningens håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i bistanden ikke så effektiv som den kunne og burde ha vært.
Svakhetene øker risikoen for at økonomiske misligheter i tilknytning til norske bistandsmidler begås og ikke avdekkes eller stoppes på et tidlig tidspunkt.»
Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å redusere overføringene til bistand. Disse medlemmer vil omdisponere midler fra miljøsatsinger og klimatiltak. Disse medlemmer oppfatter at det er lite målbare resultater av midlene som benyttes. Disse medlemmer viser til tabellen nedenfor hvor de enkelte kutt fremkommer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Ukraina har stort og akutt behov for økonomisk støtte. Det finnes i dag mange private initiativ som enkelt kan oppskalere, men som har behov for ytterligere finansiering. Et av disse er Stiftelsen HMM Helsehjelp, som opererer under navnet HMM Helsehjelp Ukraina, som kjøper inn medisinske kjøretøy og medisinsk utstyr til bruk i Ukraina. Disse ressursene er etterspurt av og skal leveres til The Ukrainian Medical Forces (det ukrainske forsvarets sanitet) for å møte kritiske behov.