Lov om infrastruktur for alternativt drivstoff

Samferdselsdepartementet foreslår i proposisjonen en ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff. Forslaget gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1804 om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff (heretter AFIR eller forordningen) i norsk rett. I tillegg inneholder lovforslaget nasjonale bestemmelser for å sikre en effektiv gjennomføring av kravene i forordningen, og en nasjonal bestemmelse som gir hjemmel til å fastsette nasjonale tilleggsbestemmelser om krav til betalingsløsninger.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til at proposisjonens lovforslag behandles i denne innstilligen. Proposisjonens samtykkedel behandles i Innst. 349 S (2025–2026).

Komiteen viser til at forslaget til ny lov gjennomfører AFIR i norsk rett. Videre inneholder forslaget nasjonale bestemmelser for å sikre en effektiv gjennomføring av kravene i forordningen samt hjemmel til å kunne fastsette nasjonale tilleggsbestemmelser om krav til betalingsløsning.

Komiteen merker seg at forordningen fastsetter obligatoriske nasjonale krav for utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff til transportmidler og innebærer en vesentlig styrking av regelverket om slik infrastruktur sammenlignet med tidligere regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg at kostnadsveksten gjennomføringen av AFIR gir, og inflasjonseffekten dette vil få for hele økonomien med tap av kjøpekraft og høyere rente, omtales i svært beskjeden grad i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forordningen fastsetter obligatoriske nasjonale mål for utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff i motsetning til tidligere regelverk som la opp til stor grad av nasjonal handlefrihet. Disse medlemmer mener det er uheldig at det nasjonale handlingsrommet på området innskrenkes blant annet begrunnet i EUs klima- og miljøpolitikk.

Disse medlemmer mener det er en betydelig mangel at forordningen ikke hensyntar tilgangen til energien det skal legges til rette infrastruktur for å gjøre bruk av, eller de økte kostnadene som utbyggingen det legges opp til, vil innebære.

Disse medlemmer viser til at høringsinstanser påpeker betydelige utfordringer til både strømnett og kapasitet, og at kravene som følge av forordningen forutsetter store investeringer i både kraft og nettutbygging. Disse medlemmer vil bemerke at dette er kostnader som vil måtte bæres av både folk og næringsliv på toppen av den store prisveksten samfunnet allerede har vært igjennom. Disse medlemmer viser videre til at proposisjonen legger til grunn at økningen i CO₂-avgiften skal fortsette for å gjøre alternative energikilder mer attraktive.

Disse medlemmer mener at hvert enkelt land selv må få bestemme behov for utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff, og støtter derfor ikke forslaget om å gi samtykke til at AFIR-forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Disse medlemmer vil legge til rette for et fortsatt teknologimangfold, effektiv utnyttelse av tilgjengelig energi samt lave transportkostnader som kan bidra til lav inflasjon og lave renter. Disse medlemmer legger videre til grunn at både tilgang til et mangfold av energiformer og kjøretøyteknologi er viktig for samfunnets beredskap.

Disse medlemmer er videre kritiske til bruk av fullmaktslovgivning som svekker Stortinget som lovgiver og i dette tilfellet flytter det meste av beslutningsmyndigheten innenfor rammen av forordningen til regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Prop. 71 LS (2025–2026) sendes tilbake til regjeringen.»

Disse medlemmer kan ikke støtte anmodningen om å gi forhåndssamtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om å innlemme AFIR-forordningen i EØS-avtalen, jf. Innst. 349 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter lovforslaget og anmodning om å gi Stortingets forhåndssamtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av AFIR i EØS-avtalen, jf. merknader om dette i Innst. 349 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til proposisjonen om ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff, som gjennomfører EU-forordning 2023/1804 (AFIR) i norsk rett. Disse medlemmer støtter hovedmålet med forordningen, som er å sikre en forutsigbar og sammenhengende utbygging av lade- og fylleinfrastruktur for el, hydrogen og andre alternative drivstoff. Dette er avgjørende for å nå klimamålene i transportsektoren og for å sikre sømløs transport på tvers av landegrensene i EØS.

Disse medlemmer understreker at Norge allerede ligger langt fremme når det gjelder ladekapasitet langs veinettet. Dette er et resultat av en villet politikk og et velfungerende marked. Det er positivt at AFIR nå setter felles tekniske spesifikasjoner og krav til brukerinformasjon, noe som vil gjøre det enklere å være elbilist i hele Europa.

Når det gjelder betalingsløsninger, er disse medlemmer opptatt av en fornuftig balanse mellom brukervennlighet og kostnadseffektivitet. Høyre har tidligere støttet krav om kortbetaling på nye ladestasjoner for å sikre enkel tilgang. Disse medlemmer vil imidlertid advare sterkt mot å innføre krav om ettermontering av kortlesere på eksisterende, eldre ladestasjoner.

Disse medlemmer påpeker at kostnadene ved ettermontering kan bli så høye at operatører ser seg nødt til å legge ned ladestasjoner fremfor å oppgradere dem. Dette vil i så fall føre til et dårligere ladetilbud, særlig i distriktene, noe som er stikk i strid med målet om bedre infrastruktur. Disse medlemmer forventer at regjeringen Støre i det videre arbeidet med forskriftene legger avgjørende vekt på å unngå unødvendige kostnader som svekker det samlede tilbudet.

Disse medlemmer merker seg videre at Svalbard i første omgang holdes utenfor lovens virkeområde, men at departementet gis fullmakt til å inkludere øygruppen senere. Dette fremstår som en fornuftig tilnærming gitt de spesielle forholdene på Svalbard.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne merker seg at formålet med forordningen er å sikre raskere overgang til el- og hydrogenkjøretøy på tvers av landegrenser. Dette medlem mener at selv om ladenettverk har blitt betraktelig bedre i Norge gjennom årene, gjenstår det flere løft for å gjøre nullutslippskjøretøy like enkle å tanke som fossile kjøretøy. For privatbilismen gjelder dette særlig brukervennlighet hva gjelder betalingsterminal og prisinformasjon.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner på lik linje med prisinformasjon som oppgis for bensin og diesel.»

Dette medlem merker seg at det fremdeles finnes manglende ladeinfrastruktur på enkelte strekninger i Finnmark. Dette er uheldig, både for næringslivet og av beredskapshensyn. For lastebiler og andre tyngre kjøretøy finnes det også andre hindringer, blant annet tilgjengelig effekt i strømnettet. Det bør vurderes bruk av større batteripakker i kombinasjon med ladeplasser for å sikre et tilfredsstillende ladenettverk.

Dette medlem er spesielt bekymret for manglende tilgjengelighet på strøm i Nordland, Troms og Finnmark og hvordan dette vil påvirke mulighetene for at både befolkning og næringsliv i denne delen av landet skal kunne ha mulighet til å omstille seg vekk fra fossile drivstoffer.