Representantforslag om å si opp baseavtalen med USA

Sittende president i USA, Donald J. Trump, har uttalt at det er «absolutt nødvendig» for USA å tilegne seg Grønland, og at det vil være en «svært uvennlig handling» om Danmark motsetter seg dette. Både før og etter innsettelsen har presidenten forsøkt å så tvil om Danmarks legale rett på Grønland.

Til pressen gjentok han 26. januar 2024 at Grønland må bli en del av USA:

«Jeg vet ikke hva slags krav Danmark har på det, men det ville være en svært uvennlig handling hvis de ikke lar det skje, fordi det er for å beskytte den frie verden.»

På en pressekonferanse 7. januar 2024 nektet Trump å utelukke at USA kan bruke militær eller økonomisk makt for å ta kontroll over Grønland. På direkte spørsmål svarte Trump:

«Jeg kommer ikke til å forplikte meg til det. Nei. Det kan være at man må gjøre noe.»

Trump har ikke trukket disse truslene etter at han ble USAs president.

Grønland er en delvis selvstyrt del av kongeriket Danmark og har vært anerkjent av FN som en del av Danmark siden 1954. Å true med makt for å tilegne seg en del av en annen stats anerkjente territorium er i strid med FN-paktens artikkel 2.4, som lyder:

«Alle medlemmer skal i sine mellomfolkelige forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.»

Det er bred enighet på Stortinget om at respekt for folkeretten er et sentralt spørsmål for norsk sikkerhet. I sin redegjørelse til Stortinget om Midtøsten 24. oktober 2024 uttalte utenriksminister Espen Barth Eide følgende:

«Vi kan ikke overdrive betydningen for Norges velferd og sikkerhet at vi har en verdensorden basert på folkeretten. (…) Vi kan aldri akseptere folkerettsbrudd. Uavhengig av hvem, hva og hvorfor.»

Det er en eksistensiell trussel for Norge når Russland i øst undergraver respekten for folkeretten i sin brutale invasjon av Ukraina, samtidig som USA i vest gjør det samme ved å ikke respektere nordiske lands suverenitet.

Truslene fra USA mot Danmark strider videre mot artikkel 1 i Traktat for det nordatlantiske området (Atlanterhavspakten), stiftelsesdokumentet for NATO:

«Partene forplikter seg til, som fastslått i De forente nasjoners pakt, å bilegge enhver mellomfolkelig tvist som de måtte bli innblandet i, ved fredelige midler på en slik måte at mellomfolkelig fred og sikkerhet og rettferd ikke blir satt i fare, og i sine mellomfolkelige forhold å avholde seg fra trussel om eller bruk av makt på noen måte som ikke er i samsvar med formålene for De forente nasjoner.»

USA har allerede militær tilstedeværelse på Grønland i form av Pituffik-basen (tidligere kalt Thule), som huser ca. 150 amerikanske soldater. Trumps uttalelser gjør det tydelig at militære baser ikke er nok til å tilfredsstille USAs geopolitiske ambisjoner, samt at amerikansk militær tilstedeværelse bidrar til å gjøre vertsnasjonen sårbar for press.

Norge inngikk nylig en baseavtale med USA som legger til rette for 12 amerikanske militærbaser på norsk grunn, som gjør Norge sårbart for det samme presset som Trump-administrasjonen allerede utøver mot Norges nære naboland Danmark. Regjeringen Solberg underskrev for første gang en egen baseavtale med USA i 2021, kalt Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid (SDCA), som stortingsflertallet samtykket til i 2022. Denne avtalen gir USA rett på egne militære områder på Rygge, Sola, Evenes og Ramsund. I 2023 bad regjeringen om, og fikk, stortingsflertallets samtykke til å utvide avtalen til å omfatte ytterligere åtte baser: Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Haakonsvern orlogsstasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg. Disse 12 basene er en del av totalt 49 planlagte, amerikanske baser i Norden inkludert de eksisterende basene Pituffik på Grønland og Keflavik på Island.

Avtalen med Norge gir USA eksklusiv rett til å stasjonere tropper, lagre materiell og, om de ønsker, nekte Norge innsyn på den amerikanske delen av basene.

Avtalen er tuftet på at begge parter

«erkjenner de rettigheter og forpliktelser som følger av traktaten for det nordatlantiske område»,

herunder ovennevnte artikkel 1 i denne traktaten om at medlemmene skal avstå fra trusler og maktbruk mot hverandre. Videre at begge parter

«anerkjenner at amerikanske styrkers tilstedeværelse bidrar til å styrke sikkerheten og stabiliteten i Norge og regionen».

I en situasjon hvor Danmarks regjering har jevnlige krisemøter med Folketinget om hvordan de skal forholde seg til USAs press, er det ikke forsvarlig å gå ut fra at USA vil erkjenne forpliktelsene som følger av Traktat for det nordatlantiske området, eller at amerikanske styrkers tilstedeværelse bidrar til å styrke sikkerheten og stabiliteten i vår region.

Norge må videre kartlegge sårbarheter i landets nasjonale forsvarsevne som springer ut fra avhengighet av informasjonssystemer, logistikk, våpenkomponenter eller andre leveranser kontrollert av stormakter med geopolitiske ambisjoner i Arktis, enten de er Russland, Kina eller USA.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen si opp Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring som ivaretar dette.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen kartlegge øvrige sårbarheter i det nasjonale forsvaret knyttet til avhengighet av systemer kontrollert av stormakter med ekspansjonistiske ambisjoner i Arktis.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen, Trine Lise Sundnes og Bente Irene Aaland fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om å si opp baseavtalen med USA.

Komiteen viser også til utenriksministerens uttalelse om saken datert 28. februar 2025 samt innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om samtykke til inngåelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 (Innst. 395 S (2021–2022)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til at siden Norge gikk inn i NATO i 1949, har forsvaret av Norge vært basert på å kunne motta alliert støtte i krise og krig og at forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte.

Flertallet viser til at tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021 – «Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA) handler om å ivareta norsk sikkerhet og norske interesser, og at avtalen bidrar til å styrke Norges forsvarsevne og vårt samarbeid med vår nærmeste allierte, inkludert våre nordiske naboland.

Flertallet viser til at SDCA ikke innebærer permanent utplassering av utenlandske styrker på norsk jord, og at avtalen fastslår at norsk base-, anløps- og atompolitikk ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at baseavtalen er en avtale kun mellom USA og Norge, hvor ingen andre land inngår som avtaleparter. Avtalen gir eksklusive rettigheter til USAs militære styrker og ikke til styrker fra noe annet land – det være seg Sverige, Finland eller Storbritannia. Avtalen utgjør dermed ikke et rammeverk for mottak av eller samvirke med allierte, men overgir kontroll over militær aktivitet på norsk territorium til USA. Disse medlemmer mener Norge i stedet må ta mer ansvar for egen sikkerhet og samarbeide direkte med demokratiske land nær oss, uten å la USA legge premissene for dette samarbeidet.

Disse medlemmer viser til at USA under president Trump har blitt tydeligere på at landet vil sette sine egne interesser først, ubundet av andre lands suverenitet eller det regjeringene deres har oppfattet som amerikanske sikkerhetsgarantier.

Siden representantforslaget ble fremmet, har USA gjentatt sine trusler om å annektere Canada og Grønland. Både Canada og Grønland, sistnevnte gjennom riksfellesskapet med Danmark, er i likhet med Norge medlemmer av NATO med strategisk relevans i Arktis. USA har et utstrakt, bilateralt forsvarssamarbeid med Canada, i tillegg til en militær base og utvidede rettigheter for sine styrker på Grønland. President Trump viste til dette da han i et pressemøte med NATOs generalsekretær Mark Rutte 13. mars gjentok sine planer om å annektere Grønland:

«Du vet, vi har noen baser på Grønland allerede, og vi har en hel del soldater, og kanskje du vil se flere og flere soldater dra dit.»

Disse medlemmer understreker at å gi baser og eksklusive rettigheter til amerikanske styrker ikke tjener til å binde USA til forsvar av vertslandet, men fungerer som USAs verktøy for å utøve politisk og militært press på vertslandet. USA utøver i skrivende stund press på Ukraina for å imøtekomme illegitime russiske krav, krav som USA uttrykker stor forståelse for. Det er uforsvarlig å gi USA uhindret tilgang til og bruk av militære områder på norsk jord.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen si opp Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring som ivaretar dette.»

Disse medlemmer viser til at andre land ser et umiddelbart behov for å sikre seg strategisk og industriell autonomi fra et uforutsigbart og ustabilt USA. USAs våpeneksport stod ifølge Stockholm International Peace Research Institutes (SIPRI) tall for 64 pst. av NATO-landenes våpenkjøp i fjor, noe som innebærer avhengighet av amerikansk understøttelse for å opprettholde egen operative evne. Portugal revurderer nå anbefalingen fra sitt eget luftforsvar om å anskaffe kampflyet F-35, mens den kanadiske provinsen Ontario har kansellert en kontrakt om satellittsystemet Starlink. EU har på sin side utestengt amerikanske våpenselskaper fra å delta i unionens nye forsvarsfond på 150 mrd. euro.

Disse medlemmer viser til at Norge har basert sitt luftforsvar på amerikanske F-35, Norges NASAMS luftvernssystemer er basert på amerikanskdesignede missiler, og regjeringen vurderer å anskaffe amerikanske fregatter til Sjøforsvaret. Å verne Norge mot strategisk og industriell avhengighet av USA vil ta flere år og kreve politisk handlekraft som sikkerhetsloven ikke er dimensjonert for. Disse medlemmer mener første steg må være at Stortinget får fullstendig oversikt over sårbarheter i den norske forsvarsevnen knyttet til eventuelle systemer og verdikjeder som USA, Kina eller Russland kontrollerer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge sårbarheter i det nasjonale forsvaret knyttet til avhengighet av systemer kontrollert av stormakter med ekspansjonistiske ambisjoner i Arktis.»