Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til forslaget om styrking av norsk matberedskap.
Komiteen viser videre til at sikring av norsk matberedskap er et viktig hensyn. Spesielt i lys av endrede geopolitiske forhold og sårbarheter slik som pandemi og klimaendringer.
Komiteen mener videre at kontinuerlig norsk matproduksjon og velfungerende handelssystemer spiller en sentral rolle i matberedskapen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kontinuerlig produksjon, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og velfungerende handelssystemer er grunnpilarene for matsikkerheten i Norge. Disse medlemmer viser til at matsikkerhet er en av hovedbegrunnelsene for den betydelige satsingen på norsk jordbruk siden 2021.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg behovet for å styrke den nasjonale evnen til beredskapslagring innenfor alle områder som er relevante i krise og krig. Representantforslaget peker på viktige områder hvor man må styrke den nasjonale beredskapen, men matberedskap handler om veldig mange flere elementer enn forslaget tar opp. Det har gått mer enn fire år siden den fullskala invasjonen av Ukraina, og langt mer av det nasjonale beredskapsbehovet burde vært innfridd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at alle aktørene i hele verdikjeden fra jord til bord har en samfunnskritisk rolle i krise og krig. Regjeringen har ansvar for å sørge for at alle leddene i kjeden ivaretas. Tidligere ble personell med nøkkelfunksjoner i verdikjeden fritatt fra militærtjeneste og mobilisert i nøkkelrollene, bekreftet gjennom krigstjenestekortene (KTK) som ble tilsendt årlig. I dag risikerer man at samme person kan ha flere krigsviktige funksjoner dersom det blir krig. Matberedskap handler også om hele verdikjeden – fra råvaretilgang og foredling til lagring, transport og distribusjon. Sårbarhet i ett ledd kan få konsekvenser for hele systemet. Regjeringen har ansvar for en helhetlig tilnærming til matberedskap.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti meiner at den beste matberedskapen er lokal lagring, fleire bønder med kunnskap, jord i drift med god jordhelse og korte forsyningslinjer over heile landet som gjer ein i stand til å få mat frå jord til bord basert på eigne ressursar. Noreg har ingen fleire bønder å mista, og då er betre lønsemd og velferdsordningar for bøndene avgjerande.
Desse medlemene viser til at Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har peika på mangel på heilskaplege scenario- og sårbarheitsanalysar for matsikkerheit. Regjeringa har varsla ei nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for mat og matforsyning, men eit slikt arbeid har så langt ikkje materialisert seg. Fordi det vil ta lang tid å betra matberedskapen, må kunnskapen på plass så raskt som mogleg for å kunna bidra til gode prioriteringar. Ein slik analyse må dekka heile verdikjeden inkludert
-
primærproduksjon (jordbruk, fiskeri og havbruk),
-
tilgang til kritiske innsatsfaktorar (fôr, gjødsel, såfrø, energi og arbeidskraft),
-
foredling, distribusjon og handel,
-
importavhengigheit og internasjonale forsyningslinjer,
-
omstillingsevne ved krise, konflikt og krig.
Desse medlemene fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa gjennomføra ein heilskapleg nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for matsikkerheit og matforsyning i Noreg.»
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti viser til at norsk matberedskap er svært sårbar med låg sjølvforsyning og ein matproduksjon som er sterkt avhengig av importerte innsatsfaktorar. Det hastar å auka produksjonen av lokal mat basert på lokale ressursar. Dette vil raskast kunna gjennomførast ved å bruka eksisterande bygningsmasse med tilpassing til dagens dyrevelferd, og å gjenoppta bruk av jord- og beiteareal som er gått ut av drift. Slike beredskapsbruk vil ha ein meir kostnadskrevjande produksjon enn det ordinære volumjordbruket som produserer mykje og billeg mat, men vil i større grad bidra til sjølvforsyning og oppfylling av dei andre måla i jordbrukspolitikken, i tillegg til å vera svært berekraftige og bidra til god beredskap. Beredskapsbruka vil vera gode kunnskapsarenaer som utviklar kompetanse som vil ha overføringsverdi til landbruket elles. Fleire gardsbruk i drift over heile landet og folk som har kunnskap om matproduksjon, er det viktigaste enkelttiltaket for å styrka matberedskapen. For å få dette til å skje, trengst det restaurering av nedlagde fjøs, jordteigar og beiteområde, og tilgang til lokale rådgivarar.
Desse medlemene fremmar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa settja i gang eit pilotprosjekt med beredskapsbruk i eit nordnorsk fylke. Beredskapsbruka skal ha fritak for botnfrådraget i produksjonstilskotet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at staten burde sikre fysiske beredskapslagre, etter modell fra Finland, som Fremskrittspartiet lenge har trukket frem som forbilledlig. En desentralisert lagringsstruktur for såkorn, matkorn og dagligvarer gir mer robust beredskap enn prosentkrav til innkjøp og store sentraliserte lager.
Disse medlemmer understreker at statens ansvar for totalberedskap ikke erstatter den enkeltes ansvar for egenberedskap, og forventer at DSB kontinuerlig informerer befolkningen om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre beredskapslagre for såkorn og matkorn i en desentralisert modell på gårdene rundt om i landet.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan det kan etableres beredskapslagre med kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon etter den finske modellen i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at geopolitisk uro gjør at Norge i dag står overfor et mer uforutsigbart og krevende beredskapsbilde, der sårbarheten i globale forsyningskjeder har blitt tydeligere. Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor at selvforsyningsgraden er for lav og at Norge har begrensede beredskapslagre. Videre vil disse medlemmer understreke risikoen ved å være for avhengig av import, dette i lys av samfunnsansvaret man har for å sikre befolkningens tilgang på mat og innsatsfaktorer.
Disse medlemmer mener matberedskap er grunnleggende for den nasjonale beredskapen, og at staten må intensivere arbeidet med å bygge opp robust matsikkerhet og beredskap i hele landet.
Beredskapslagring av såkorn og såfrø
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener beredskap for såkorn er et sentralt element i matvareberedskapen, og viser til at det per i dag bevilges 15,5 mill. kroner for ordningen med beredskapslagring av såkorn over jordbruksavtalen. Disse medlemmer merker seg at det har vært for lite norsk såkorn tilgjengelig til tross for at ordningen med tilskudd til beredskapslagring av såkorn har blitt styrket de siste årene, og at det derfor har vært nødvendig med reduserte tollavgifter og økt import av såkorn.
Disse medlemmer viser til at det gjennom ordningen tilskudd til frøavl ble bevilget 26,56 mill. kroner i 2026 gjennom jordbruksavtalen. Disse medlemmer viser til at formålet med ordningen er å fremme dyrking og forsyning av frø av klimatilpassa sorter av blant annet gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker. Disse medlemmer viser til at ordningen ble styrket med 3,5 mill. kroner i fjorårets oppgjør.
Disse medlemmer mener at det er viktig å opprettholde fokus på beredskap for blant annet såkorn og såfrø. Disse medlemmer viser imidlertid til at dette er et tema som vil bli drøftet under årets jordbruksforhandlinger, og mener at partene i jordbruket er best egnet til å finne frem til løsninger og helhetlige prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at en løpende norsk matproduksjon er helt avhengig av stabil tilgang på såkorn og såfrø. Disse medlemmer mener det er en stor svakhet at lagringen av disse innsatsfaktorene i dag i stor grad er overlatt til markedet. Det gjør systemet sårbart i møte med kriser, importstans eller svikt i avlinger.
Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at staten i større grad tar ansvar for å sikre bøndenes tilgang til grunnleggende innsatsfaktorer. Uten tilgang på såkorn og såfrø vil matproduksjonen raskt stoppe opp, med store konsekvenser for både selvforsyning og matsikkerheten til hele den norske befolkningen.
Derfor mener disse medlemmer at det er nødvendig å etablere et nasjonalt system for beredskapslagring av såkorn og såfrø.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt system for beredskapslagring av både såkorn og såfrø, slik at landets bønder sikres tilgang ved avlingssvikt, importstans eller andre ekstraordinære situasjoner.»
Beredskapslagring av matkorn
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ordningen for statlig beredskapslagre for matkorn ble avviklet av Bondevik II-regjeringen i 2003. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i 2024 besluttet å reetablere ordningen. Ordningen skal være ferdig i 2029 med lagre tilsvarende tre måneders forbruk på 82 500 tonn mathvete.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det har vært grunnleggende viktig å sette i gang gjenoppbyggingen av beredskapslagre for matkorn, men mener dagens ambisjonsnivå må justeres opp gitt det skjerpede trusselbildet og økende uro i verden.
Disse medlemmer mener Norge må ha en langt større beredskap for å sikre befolkningens tilgang til grunnleggende matvarer over tid. Erfaringer fra de senere årene viser at forsyningssikkerheten ikke kan tas for gitt, og at avhengigheten av import innebærer en betydelig risiko også på dette området.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med beredskapslagring av matkorn til seks måneders lagring innen 2030.»
Beredskapslagring av nødvendige matvarer hos dagligvarekjedene
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dagens organisering av beredskapen for matvareberedskap i stor grad er knyttet til distribunalene. Dette er gjort på bakgrunn av ROS-analyser av forsyningskjedene. Disse medlemmer mener at denne ordningen gir stor grad av fleksibilitet for næringen og myndighetene i en krise, da man gjennom dette leddet kan omfordele og prioritere varer innad i hver grossistsammenslutning, og i verste fall også mellom sammenslutninger ved at en distribunal leverer varer til en annen sammenslutnings dagligvarekjede.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at en stor del av lagrings- og distribusjonskapasiteten for dagligvarer i dag er konsentrert på det sentrale Østlandet. Dette skaper betydelig sårbarhet i andre deler av landet dersom transportlinjer brytes eller vareflyten stopper opp. De siste årene har man sett flere eksempler på hvor sårbar deler av infrastrukturen i landet er, flertallet mener dette er tydelige eksempler som underbygger behovet for å bygge opp en mer desentralisert struktur.
Flertallet mener det er nødvendig å gå i dialog med dagligvarekjedene, slik at de inntar en større rolle i totalberedskapssammenheng. Næringslivet spiller en avgjørende rolle i å sikre befolkningens tilgang på mat også i krisesituasjoner, og dette ansvaret må i større grad forankres og forpliktes.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide avtaler med dagligvarekjedene, kommunene og Forsvaret om hvordan man kan etablere beredskapslagre for mat i hele Norge.»
Desentralisert lagringskapasitet i verdikjeden for mat
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det finnes rundt 4 000 matvarebutikker i Norge, i tillegg til at matvarer selges i andre butikker, kiosker og bensinstasjoner. Disse medlemmer viser til logistikk- og distribusjonssystemene er robuste og fleksible, hvor det er store mengder matvarer tilgjengelig i alle delene av forsyningskjeden.
Disse medlemmer viser til at dagligvarekjedene, og deres lager- og logistikkfunksjon, er spredt over store deler av landet. Disse medlemmer vil også vise til at det er kjøpt inn mobile lagerhaller for å kunne utvide lagringskapasiteten ved enkelte distribunaler i kriser.
Disse medlemmer viser videre til at det er etablert et tett samarbeid mellom myndigheter og næringsliv, blant annet gjennom beredskapsorganisasjonen Rådet for matvareberedskap. Disse medlemmer viser til at Rådet for matberedskap gir stor handlekraft i kriser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at dagens struktur for lagring og distribusjon av mat i stor grad er sentralisert. Disse medlemmer mener en mer desentralisert lagringskapasitet vil kunne redusere sårbarheten og bidra til å sikre forsyninger i hele landet.
Disse medlemmer mener det er et politisk ansvar å legge til rette for en mer robust og geografisk spredt infrastruktur i verdikjeden for mat. Dette kan ikke overlates til markedet alene, men må understøttes gjennom målrettede tiltak fra myndighetene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede insentiver eller reguleringer som kan styrke desentralisert lagringskapasitet i verdikjeden for mat, slik at sårbarheten ved dagens sentraliserte strukturer reduseres.»
