Representantforslag om å be det internasjonale atomenergibyrået foreta en gjennomgang av forutsetningene for å etablere kjernekraft i Norge

Den 21. juni 2024 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som fikk i mandat å utrede kjernekraft som en mulig energikilde i Norge. Utvalget har fått et konkret, men bredt mandat. De skal blant annet vurdere hvordan kjernekraft passer inn i det norske kraftsystemet, regulatoriske rammebetingelser, avfallsløsninger, kompetansebehov, atomsikkerhet, beredskap, sikring, ikke-spredning, relevante innsatsfaktorer og krav for egnede lokasjoner.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er en uavhengig internasjonal organisasjon som er tett knyttet til FN. Organisasjonen har siden sin oppstart i 1957 arbeidet for at atomteknologi skal brukes trygt til sivile formål, samtidig som de har kontrollert at kjernefysisk materiale ikke skal brukes til å lage atomvåpen. I 2005 vant de Nobels fredspris for sitt arbeid på dette området.

Norge er blant landene som har vært medlemmer av IAEA siden deres oppstart. IAEA tilbyr sine medlemsland en tjeneste kalt Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR). Dette er en gjennomgang av landets forutsetninger for å etablere kjernekraftverk.

En INIR-revisjon vil skape et nøytralt faktagrunnlag som kan legges til grunn for både kjernekraftutvalgets arbeid og behandling av de tre konkrete prosjektene som Norsk Kjernekraft har meldt inn til Energidepartementet.

Energidebatten er i betydelig grad drevet av aktører som kjemper for sine særinteresser. En INIR-revisjon er derfor en unik mulighet til å få en nøytral beskrivelse av fakta, utarbeidet av internasjonale eksperter som ikke har noen form for bindinger til kommersielle eller politiske aktører i Norge.

En INIR-rapport vil kunne danne grunnlaget for videreutvikling av det juridiske rammeverket for kjernekraft. Den vil også belyse mulighetene for industriutvikling gjennom utnyttelse av norsk industrikompetanse i leverandørnæringen for kjernekraftverk. Norske selskaper har omfattende kompetanse innen bygging og drift av kompliserte anlegg som oljeplattformer, skip og prosessanlegg. Dette er kompetanse som på sikt kan komme til sin rett i kjernekraftbransjen, og IAEA kan hjelpe Norge med finne ut hvordan det kan gjøres.

Det vil også være en positiv kunnskapsrapport som kjernekraftutvalget kan ha stor nytte av i sitt arbeid. Rapporten vil gi utvalget et godt faktagrunnlag som kan hjelpe dem å svare ut sitt eget mandat. Departementet uttalte ved oppnevningen av kjernekraftutvalget følgende:

«det er behov for å fremskaffe et oppdatert og solid kunnskapsgrunnlag om kjernekraft som mulig energikilde i det norske kraftsystemet.»

Ved oppnevningen av kjernekraftutvalget uttalte departementet at kjernekraft er en «kompleks energikilde, som berører en rekke samfunnsområder».

Dette indikerer et bredt spekter av hensyn som krever en omfattende utredning.

En INIR-rapport vil gi en apolitisk vurdering fra eksperter i tråd med internasjonal beste praksis og kan gjennomføres på kort tid. Sett vekk fra for- og etterarbeid, gjennomførte Polen nylig sin INIR-revisjon på under to uker.

Kjernekraft har blitt en viktig del av energidebatten og ligger an til å bli et stort tema i valgkampen i 2025. Et solid faktagrunnlag vil bidra til en faktabasert og minst mulig polarisert debatt, og derfor er det viktig å få gjennomført en INIR-revisjon så raskt som mulig.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sende en forespørsel til IAEA om å foreta en gjennomgang av Norges forutsetninger for å etablere kjernekraft (en INIR-revisjon), med mål om å presentere resultatet fra revisjonen innen juni 2025.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har i brev av 4. februar 2025 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 10. februar 2025. Komiteen har invitert til og mottatt to skriftlige høringsinnspill i saken. Komiteen har ved brev av 12. februar og 5. mars 2025 stilt spørsmål til statsråden i forbindelse med saksbehandlingen. Svarbrev fra statsråden datert 14. februar og 10. mars er vedlagt innstillingen. Sakens dokumenter, inkludert skriftlige høringsinnspill, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 57 S (2024–2025) om å be det internasjonale atomenergibyrået foreta en gjennomgang av forutsetningene for å etablere kjernekraft i Norge.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener en slik gjennomgang vil lede til en kunnskapsrapport som også det regjeringsoppnevnte Kjernekraftutvalget, utnevnt den 21. juni 2024 og som skal utrede ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge, kan ha stor nytte av i sitt arbeid. Komiteen viser til regjeringen sin uttalelse ved oppnevning av utvalget:

«Det er behov for å fremskaffe et oppdatert og solid kunnskapsgrunnlag om kjernekraft som mulig energikilde i det norske kraftsystemet.»

Komiteen viser til at en INIR består av to faser. Fase 1 dreier seg om de grunnleggende forberedelsene et land må gjøre for å vurdere om kjernekraft skal innføres som en del av energisystemet. Fase 2 skjer først etter at landet har besluttet å gå videre med kjernekraft, og innebærer en grundigere gjennomgang av hvordan dette skal implementeres, inkludert teknologivalg og plassering av kraftverk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til energiministerens svarbrev til komiteen, der det vises til at før IAEA gjennomfører en INIR-gjennomgang forutsettes det at medlemslandet har gjennomført en selvevaluering av de 19 problemstillingene om infrastruktur tilknyttet kjernekraft som er inkludert i IAEAs «Milestone approach».

Flertallet viser videre til at Kjernekraftutvalget startet sitt arbeid i september 2024 og skal levere sin utredning innen 1. april 2026. Formålet med utredningen er å skaffe til veie et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kjernekraft. Flertallet viser til at statsråd Terje Aasland i sitt svar til komiteen påpeker at problemstillingene utvalget skal vurdere, etter regjeringens syn sammenfaller med flere av IAEAs 19 problemstillinger om infrastruktur tilknyttet kjernekraft.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er positive til å utvide kunnskapsgrunnlaget om potensialet for fremtidig kjernekraftproduksjon i Norge. Det vil være viktig å kartlegge hvilken rolle kjernekraft kan spille i det norske kraftsystemet, og hvilket behov vi har for det. For å få en ryddig og realitetsorientert politisk debatt om kommersielle kjernekraftverk må både nytten, kostnadene og utfordringene belyses på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre mener at det er viktig og riktig med en kunnskapsbasert debatt om kjernekraft i Norge, og at en INIR-rapport kunne bidratt til det. Disse medlemmer mener likevel at det ikke er hensiktsmessig å hverken endre mandatet til Kjernekraftutvalget eller å ha en parallell INIR-prosess så lenge Kjernekraftutvalgets arbeid pågår. Kjernekraftutvalgets rapport kan trolig benyttes i selvevalueringsdelen til Norge i forbindelse med arbeidet for en INIR-revisjon. Disse medlemmer viser til Polens tidkrevende prosess for gjennomføring av INIR-gjennomgangen fase 1 (IAEA, Mission Report on the Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR) Warsaw, Poland 18 to 22 March 2013). I desember 2009 anmodet Polen IAEA om å gjennomføre et INIR-oppdrag. Polen startet i 2009 også på selvevalueringsprosessen for fase 1. I september 2012 ble det endelig avtalt mellom Polen og IAEA at INIR-oppdragets fase 1 skulle gjennomføres i mars 2013. Polen og IAEA avholdt møte før oppstart av INIR-gjennomgangen i Warszawa fra 6. til 7. februar 2013. Selve INIR-oppdraget ble utført fra 18. til 22. mars 2013 i Warszawa.

Disse medlemmer viser videre til IAEAs rapport etter INIR-gjennomgangen av Estland (IAEA, Mission Report on the Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR) – Phase 1, Tallinn, Estonia 23–30 October 2023). Her fremkommer det at prosessen med gjennomføring av INIR-gjennomgangens fase 1 tok omkring 18 måneder. Disse medlemmer mener at dette viser at tidsforløpet forslagsstillerne viser til, ikke er det som i praksis må til for å gjennomføre en slik revisjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Kjernekraftutvalgets rapport vurdere å sende en forespørsel til IAEA om å foreta en gjennomgang av Norges forutsetninger for å etablere kjernekraft (en INIR-revisjon).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen satte ned Kjernekraftutvalget, som er i gang med å gjøre et omfattende arbeid for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for kjernekraft og belyse rollen kjernekraft kan spille i det norske kraftsystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til en utredning fra IAEA om forutsetningene for å etablere kjernekraft i Norge. Disse medlemmer mener kjernekraft kan bli en viktig del av energimiksen i fremtiden, og har ved flere anledninger både etterspurt utredninger og ønsket fremgang på feltet. Disse medlemmer viser til Representantforslag 107 S (2022–2023), jf. Innst. 307 S (2022–2023), som ett av flere tidligere forslag. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet har vært en pådriver for kjernekraft i lang tid. Det er positivt at flere partier nå ser ut til å ha endret syn på kjernekraft.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget fra Kristelig Folkeparti naturligvis må forstås som en forespørsel om en INIR i fase 1, ettersom dette er den relevante fasen for Norge. Det ville vært urimelig å bestille en fase 2-revisjon før fase 1 er gjennomført.

Disse medlemmer viser til erfaringer fra Estland med denne første fasen, hvor selvevalueringen ble gjennomført i løpet av om lag tre til fire måneder, og INIR-gjennomgangen med tilhørende rapportering tok ytterligere om lag tre måneder. Erfaringene tyder dermed på at hele prosessen kan gjennomføres innenfor en tidsramme på seks til syv måneder. Det er videre kjent at IAEA stiller krav om at selvevalueringen oversendes senest seks uker før selve INIR-revisjonen, og at vurderingsrapporten ferdigstilles ved avslutningen av revisjonen.

Disse medlemmer påpeker at Polen har hatt lignende erfaringer, hvor de avtalte med IAEA å gjennomføre en INIR fase 1 i september 2012, og at revisjonen ble gjennomført seks måneder senere, i mars 2013.

Disse medlemmer merker seg at det er fullt mulig for Norge å gjennomføre en INIR-revisjon innen inneværende år, i god tid før Kjernekraftutvalget skal levere sin anbefaling. Dette vil gi utvalget anledning til å inkludere IAEAs vurderinger i sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sende en forespørsel til IAEA om å foreta en gjennomgang av Norges forutsetninger for å etablere kjernekraft (en INIR-revisjon), med mål om å presentere resultatet fra revisjonen innen juni 2025.»