Representantforslag om å gjøre representantordningene på Stortinget rimelige, sammenlignet med ordningene i samfunnet ellers

Representantordningsutvalget, som fra november 2021 til januar 2023 gjennomgikk økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter, tok utgangspunkt i en rekke prinsipper, hvorav et var at «Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal være rimelige sammenlignet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet for øvrig». Dette prinsippet gjentok et samlet presidentskap i behandlingen av saken (Innst. 499 S (2022–2023)).

Samtidig ser man at dette prinsippet ikke er ivaretatt i praksis i de gjeldende ordningene, og heller ikke i de føringene stortingsflertallet la til grunn for fremtidige endringer i representantordningsloven som er under utarbeidelse. Forslagsstillerne ønsker derfor å gjøre noe med dette.

Sykepenger

Representantordningsutvalgets flertall anbefalte å redusere nivået på godtgjørelsen ved langtidssykefravær over ett år, tilsvarende ordningen med at langtidssykemeldte i samfunnet ellers får sykepenger i maksimalt 52 uker.

I forbindelse med at enkelte partier og andre aktører i samfunnsdebatten har tatt til orde for å kutte i den generelle sykelønnsordningen i samfunnet, har det fått økt oppmerksomhet at stortingsrepresentanter på dette punktet har vesentlig gunstigere vilkår enn det som gjelder i samfunnet ellers. På bakgrunn av at det gjelder andre vilkår for stortingsrepresentanter enn for mange arbeidstakere, som for eksempel at det ikke er mulig med gradert sykemelding og at representantene er valgt for en fireårsperiode, er det ikke sikkert at ordningen skal være identisk. Men for at ordningen skal være rimelig sammenlignet med sykelønnsordningen ellers, må det etter forslagsstillernes syn i alle fall innføres en likebehandling ved at nivået på ytelsen reduseres ved langtidssykefravær over ett år.

Lønn ved fratredelse

Representantordningsutvalgets mindretall gikk også inn for å avvikle Stortingets særegne etterlønnsordning, mens stortingsflertallet har gått inn for å opprettholde den i form av en omstillingsytelse i inntil 9 måneder, som etter tre måneder reduseres til 66 prosent av godtgjørelsen. Forslagsstillernes syn er at tre måneders godtgjørelse etter fratredelse, tilsvarende normal oppsigelsestid i en tariffavtale/arbeidskontrakt, må være maksimum. Det kan også diskuteres hva som er rimelig nivå på godtgjørelsen i en slik periode, siden nivået på godtgjørelsen er begrunnet i vervets innhold, men det spørsmålet berører forslaget ikke i denne omgang.

I Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets økonomiske ordninger til representanter (Dokument 3:10 (2022–2023)) anbefalte kollegiets medlem Arve Lønnum at «Stortinget gjør en fornyet vurdering av om det er hensiktsmessig at Stortinget har egne former for ytelser knyttet til kortvarig eller lengre bortfall av arbeidsinntekt enn dem som ellers følger av folketrygdloven».

Forslagsstillerne er av den oppfatning at hvis velferdsstaten skal være god nok for folk flest, må den også være god nok for avgåtte toppolitikere, og foreslår derfor at avgåtte stortingsrepresentanter så snart som mulig skal følges opp av Nav, som alle andre.

Avkorting av dagpengeperioden ved overgangsytelser fra Stortinget

For dagpengemottakere ellers reduseres dagpengene med tilsvarende beløp ved mottak av ulike ytelser, herunder etterlønn, jamfør folketrygdloven § 4-26 første ledd bokstav e.

Representantordningsutvalget omtaler derimot hvordan Stortingets overgangsytelser kommer i tillegg til ordningene for alle andre i samfunnet:

«Avgåtte stortingsrepresentanter vil derfor kunne motta dagpenger i inntil 24 måneder etter at ytelsen fra Stortinget opphører, etter både flertallets og mindretallets foreslåtte ordninger.»

Forslagsstillerne mener derfor det er rimelig at dagpengeperioden avkortes tilsvarende eventuelle overgangsytelser fra Stortinget.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber presidentskapet fremme forslag til lovendringer som reduserer nivået på godtgjørelsen for stortingsrepresentanter ved langtidssykefravær over ett år, på linje med at langtidssykemeldte i samfunnet ellers får sykepenger i maksimalt 52 uker.

2. 2

   Stortinget ber presidentskapet fremme forslag til lovendringer som gjør at etter maksimalt tre måneders ytelse ved fratredelse overtar Nav oppfølgingen av avgåtte stortingsrepresentanter.

3. 3

   Stortinget ber presidentskapet fremme forslag til lovendringer som gjør at stortingsrepresentanter som har fått overgangsytelse(r) i en periode og deretter mottar dagpenger, får avkortet dagpengeperioden tilsvarende.

4. 4

   Stortinget ber presidentskapet gjennomgå representantordningene og vurdere om det er behov for endringer for å unngå urimelige ordninger sammenlignet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet for øvrig.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Presidentskapet viser til at det var en del av representantordningsutvalgets mandat å gjøre en samlet gjennomgang av alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Ved vurderingen av de ulike ordningenes innretning og omfang – og det samlede nivået på ordningene – skulle utvalget særlig legge vekt på at:

• det skal være mulig å utøve vervet som stortingsrepresentant på tilnærmet like vilkår uavhengig av representantenes bakgrunn og bosted

• ordningene har et formål og en begrunnelse som gir grunnlag for legitimitet i befolkningen

• ordningene er rimelige sett opp mot tilsvarende ordninger for andre grupper i samfunnet.

Presidentskapets forslag til oppfølging av utvalgets rapporter (Dokument 18 (2021–2022) og Dokument 18 (2022–2023)) ble, etter å ha vært på høring blant annet hos samtlige partigrupper på Stortinget, lagt frem for Stortinget i Innst. 499 S (2022–2023). Stortinget vedtok i den forbindelse å be presidentskapet følge opp representantordningsutvalgets rapporter i tråd med merknadene i innstillingen, herunder å legge frem et forslag til ny lov som kan tre i kraft etter stortingsvalget i 2025.

Presidentskapet legger i tråd med Stortingets vedtak også frem et forslag til ny lov om representantytelser for Stortinget denne våren. Stortinget vil i den forbindelse få anledning til å drøfte hvilke økonomiske ordninger som skal gjelde for stortingsrepresentantene, i en helhetlig sammenheng. Presidentskapet tilrår på denne bakgrunn at forslaget ikke vedtas.