Innst. 529 L (2024–2025)
Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven)
Presidentskapets tilråding
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Vedtak til lov
om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål
Loven skal bidra til å sikre at alle som er valgt inn på Stortinget, har mulighet til å utøve stortingsvervet på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet og livssituasjon. Loven skal legge til rette for at representantene får ytelser som kompenserer for kostnader og dekker behov som følger av vervet. Loven skal videre bidra til en god forvaltning av ytelsene.
§ 2 Definisjoner
Fast møtende vararepresentanter er representanter som møter for
-
stortingsrepresentanter som er utnevnt til statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere i regjeringen
-
stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget fordi de ikke lenger er valgbare etter Grunnloven § 62 første ledd.
Innkalte vararepresentanter er personer som møter for representanter som har fått innvilget permisjon.
Med ytelser menes i denne loven utbetalinger, refusjoner og naturalytelser.
§ 3 Utfyllende retningslinjer
Stortingets presidentskap kan gi utfyllende retningslinjer om ytelsene som reguleres i loven.
§ 4 Delegering av beslutningsmyndighet
Stortingets presidentskap kan delegere sin beslutningsmyndighet etter loven til Stortingets direktør.
Kapittel 2 Godtgjøring
§ 5 Stortingets godtgjøringsutvalg
Stortingets presidentskap oppnevner en leder og to andre medlemmer til Stortingets godtgjøringsutvalg. Utvalget fungerer i fire år. Utvalget er beslutningsdyktig når alle medlemmene er til stede. Stortingets presidentskap kan fastsette nærmere retningslinjer for utvalgets virksomhet.
Stortingets godtgjøringsutvalg skal årlig vurdere nivået på godtgjøringene og legge sin tilråding frem for Stortingets presidentskap.
§ 6 Stortingsrepresentanters godtgjøring
Stortinget fastsetter godtgjøring for stortingsrepresentantene, statsministeren og regjeringens medlemmer. Godtgjøringen fastsettes som et årlig beløp.
Stortingets president har samme godtgjøring som statsministeren.
De andre stortingsrepresentantene har lik godtgjøring, med tilleggene som fremgår av § 8.
Den årlige godtgjøringen utbetales med en tolvtedel hver måned. Dette gjelder også for fast møtende vararepresentanter i den perioden de møter.
§ 7 Innkalte vararepresentanters godtgjøring
Innkalte vararepresentanter har samme godtgjøring som stortingsrepresentantene for de dagene eller periodene de er innkalt til å møte. Innkalte vararepresentanter får også godtgjøring for hver dag eller del av dag på mer enn seks timer som er nødvendig for reise til og fra Stortinget, og som faller utenom de dagene vararepresentanten møter i Stortinget.
Stortingets presidentskap kan etter søknad bestemme at vararepresentanter får beholde godtgjøringen i perioder de ikke er innkalt, i følgende tilfeller:
- a
i perioder uten møter i plenum når vararepresentanten møter for en representant som må antas å fortsette sitt fravær også etter den aktuelle perioden.
- b
ut kalenderåret etter siste innkallingsdag før jul hvis vararepresentanten har møtt minst to måneder i sesjonen og ikke har annen inntekt i den perioden han eller hun søker om å beholde godtgjøringen for.
- c
i andre særlige tilfeller.
Godtgjøringen blir utbetalt minst én gang per måned.
§ 8 Tilleggsgodtgjøring
Stortingets første visepresident har en tilleggsgodtgjøring på 14 prosent av den årlige godtgjøringen. De øvrige visepresidentene har en tilleggsgodtgjøring på sju prosent.
Lederne for Stortingets fagkomiteer har en tilleggsgodtgjøring på sju prosent av den årlige godtgjøringen. Den som fungerer som komitéleder ut over fem dager, har tilsvarende tilleggsgodtgjøring som komitélederen for den tiden fungeringen varer.
§ 9 Forskudd på godtgjøring
Stortingets presidentskap kan etter søknad bestemme at en representant i særskilte tilfeller kan få inntil to måneders godtgjøring utbetalt på forskudd. Vilkårene for rett til forskudd og reglene for tilbakebetaling er de samme som for ansatte i staten.
§ 10 Godtgjøring ved permisjoner
Representanter som har permisjon fra Stortinget, beholder godtgjøringen i inntil 14 dager med mindre de gir avkall på den.
Stortingets presidentskap kan etter søknad bestemme at en representant får beholde godtgjøringen ut over 14 dager hvis representanten har fått permisjon
- a
på grunn sykdom eller skade. Representanten må fremlegge sykmelding enten sammen med permisjonssøknaden eller snarest mulig etter at permisjonen er innvilget. Dersom representanten ikke gjør dette, kan Stortingets presidentskap bestemme at godtgjøringen skal falle bort for den resterende delen av permisjonen.
- b
for å delta på reise som medlem av en delegasjon oppnevnt av Stortinget eller Stortingets presidentskap.
- c
for å delta i møter eller utføre andre oppdrag etter oppnevning av Kongen, Stortinget eller et departement.
- d
av velferdsgrunner. Godtgjøringen kan bare innvilges i særlige tilfeller og i en tidsavgrenset periode.
Ved svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, adopsjonspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom beholder representantene godtgjøringen etter tilsvarende regler som for ansatte i staten, så langt reglene passer. Dette gjelder også for innkalte vararepresentanter i den perioden innkallingen gjelder.
Kapittel 3 Dekning av utgifter til reiser
§ 11 Definisjon av reisetyper
Med tjenestereiser menes reiser som representantene gjennomfører som ledd i utøvelsen av vervet. Arbeidsreiser og pendlerreiser regnes ikke som tjenestereiser.
Med arbeidsreiser menes representantenes reiser mellom hjemsted eller pendlerbolig og Stortinget.
Med pendlerreiser menes reiser representanter som pendler, foretar mellom hjemsted og Stortinget eller pendlerbolig, jf. kapittel 4 om ytelser til representanter som pendler.
Med familiereiser menes reiser mellom hjemsted og Oslo for representantenes familiemedlemmer.
§ 12 Generelt om reiser
Alle reiser som skal dekkes av Stortinget, må ha sammenheng med utøvelsen av vervet som stortingsrepresentant. Representantene skal dokumentere at reisen har sammenheng med vervet.
For å få dekket reisekostnader må representantene levere reiseregning snarest mulig etter at reisen er gjennomført. Hvis Stortinget har dekket kostnader direkte, skal representantene levere reiseregning innen tre måneder.
Reisen skal etter en samlet vurdering foretas på den for Stortinget hurtigste, rimeligste og mest miljøvennlige måten så langt dette er forenlig med en effektiv og forsvarlig gjennomføring av reisen. Hvis vektlegging av miljøhensyn gir merkostnader, må representanten redegjøre for dette i reiseregningen.
§ 13 Tjenestereiser
Stortinget dekker utgiftene til representantenes tjenestereiser innenlands eller utenlands etter bestemmelsene i eller i medhold av denne loven.
Skal en tjenestereise dekkes av Stortinget, må representanten dokumentere at reisens formål og innhold i hovedsak er tjenesterelatert.
For utgifter til overnatting på tjenestereiser utenlands dekkes bare legitimerte utgifter.
Tjenestereiser utenlands i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjonenes virksomhet skal være godkjent av delegasjonslederen. Alle andre tjenestereiser utenlands skal være godkjent av Stortingets presidentskap.
Stortinget dekker som hovedregel ikke reiseutgifter for ledsagere. Når det er nødvendig å ha med ledsager på reisen, kan Stortingets presidentskap likevel beslutte at ledsagers reiseutgifter skal dekkes helt eller delvis.
Når en representant må ha barn under ett år med på reisen, kan Stortingets presidentskap beslutte at nødvendige merutgifter til barnetilsyn eller reise- og oppholdsutgifter for én barnepasser skal dekkes. Dersom det er særlige grunner til det, kan tilsvarende utgifter dekkes selv om barnet er over ett år.
Deltakelse ved gravferder anses som tjenestereiser hvis deltakelsen har tilknytning til vervet som stortingsrepresentant.
Stortinget kan gi forskudd til dekning av utgifter til tjenestereiser etter tilsvarende regler som for ansatte i staten.
§ 14 Arbeidsreiser
Stortinget anses som fast arbeidssted for representantene. Utgifter til reiser mellom Stortinget og hjemstedet eller en pendlerbolig dekkes som hovedregel ikke.
Representanter som har sitt hjemsted mer enn 40 kilometer fra Stortinget, får dekket reisekostnader til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse og ved sesjonsåpning og sesjonsavslutning.
Ved dokumentert sykdom eller skade kan representantene få dekket særlige utgifter til transport til og fra Stortinget.
Ved permisjon på grunn av sykdom eller skade eller permisjon av velferdsgrunner kan representantene få dekket utgifter til én reise fra Stortinget eller pendlerboligen til hjemstedet eller annet innenlands oppholdssted og derfra tilbake til Stortinget igjen.
Utgifter til andre arbeidsreiser kan dekkes i tilfeller der det er fastsatt av presidentskapet i retningslinjer.
Ved bruk av egen bil får representantene kilometergodtgjøring etter satsene for tjenestereiser i staten.
§ 15 Familiereiser
Representanter kan få dekket utgifter til reise mellom hjemstedet sitt og Oslo for medlemmer av husstanden. Som medlemmer av husstanden regnes ektefelle, samboer og hjemmeboende barn til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. I tillegg dekkes utgifter til reise for representantens egne barn som ikke er medlemmer av representantens husstand, mellom barnets hjemsted og Oslo til og med kalenderåret barnet fyller 18 år.
Representantene har krav på inntil to familiereiser i året per berettiget person for representanter som bor mer enn 40 kilometer fra Oslo. Representanter som har foreldreansvar for barn alene, kan i tillegg få dekket reiseutgifter til ledsager for barnet til og med det kalenderåret barnet fyller tolv år.
Innkalte vararepresentanter som har gjort tjeneste i til sammen seks måneder eller mer i løpet av tolv måneder, har rett til å få dekket familiereiser etter første og andre ledd.
Kapittel 4 Ytelser til representanter som pendler
§ 16 Pendlerboliger
Representanter som har skattemessig bosted minst 40 kilometer fra Stortinget, jf. skatteloven § 3-5, kan etter søknad tildeles pendlerbolig.
Representanter som disponerer annen bolig innenfor avstandskravet i første ledd, kan ikke tildeles pendlerbolig. En representant anses å disponere en bolig dersom han eller hun gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til daglig å bruke hele eller deler av boligen. En representant anses ikke å disponere en bolig dersom den i sin helhet er leid ut og leieforholdet er etablert på søknadstidspunktet. Stortingets presidentskap kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om at leieforholdet må være etablert på søknadstidspunktet.
Stortingets presidentskap kan stille nærmere vilkår for disponering av pendlerbolig.
§ 17 Pendlerreiser
Representanter som har sitt hjemsted mer enn 40 kilometers kjørelengde fra Stortinget og har pendlerbolig, kan få dekket utgifter til reise til og fra Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted inntil én gang per uke. Representanter får dekket inntil én ekstra hjemreise per uke til og med kalenderåret barn i husstanden fyller 18 år. Frem til og med kalenderåret barnet fyller 20 år, kan det i særlige tilfeller gjøres unntak fra aldersgrensen. Vararepresentanter som er innkalt for en kortere periode enn en hel uke, får ikke dekket reiseutgifter etter dette leddet.
I uker med helligdag på tirsdag, onsdag eller torsdag, dekker Stortinget ytterligere én pendlerreise til og fra hjemstedet og Stortinget eller pendlerboligen. Stortinget dekker inntil to pendlerreiser i slike uker.
Presidentskapet kan i særlige tilfeller utvide antall pendlerreiser per uke.
Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder så langt de passer.
§ 18 Utgifter til flytting
Stortinget kan dekke nødvendige utgifter til én flytting fra hjemstedet til en pendlerbolig og én flytting fra pendlerbolig til hjemstedet. Pendlerboligen må ligge innenfor 40 kilometers kjørelengde fra Stortinget.
Stortinget dekker ikke flyttekostnader for innkalte vararepresentanter.
Stortinget dekker ikke kostnader ved flytting mellom pendlerboliger, med mindre representanten må bytte pendlerbolig etter krav fra Stortinget.
Kapittel 5 Andre ytelser
§ 19 Feriepenger til innkalte og fast møtende vararepresentanter
Innkalte vararepresentanter og fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. januar og 30. juni, får feriepenger etter satsene i hovedtariffavtalene i staten på siste ordinære utbetalingsdag før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni. Feriepengene beregnes på grunnlag av godtgjøringen representantene mottok i det foregående kalenderåret.
For valgte stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget utenom valg, eller som har permisjon ut valgperioden, gjelder samme regler som for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget.
Innkalte vararepresentanter som etter beslutning av Stortingets presidentskap beholder godtgjøringen i perioden etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene i juni, får ikke feriepenger på siste ordinære utbetalingsdag før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni. Disse får først feriepenger i januar det påfølgende året etter satsene fastsatt i hovedtariffavtalene i staten. Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av godtgjøringen utbetalt i siste kalenderår, inkludert eventuell fratredelsesytelse etter § 25.
Stortingsrepresentanter som trer inn i regjeringen, har ikke krav på feriepenger.
§ 20 Sykepenger til fratrådte stortingsrepresentanter
Stortingets presidentskap kan etter søknad innvilge sykepenger til stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som er sykmeldte på tidspunktet de trer ut av Stortinget etter valg. Det samme gjelder for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget.
Sykepenger gis etter tilsvarende regler som for ansatte i staten så langt reglene passer. Sykepenger fra folketrygden og arbeidsgiver skal trekkes fra sykepengene fra Stortinget.
Representantene må dokumentere arbeidsuførheten med legeerklæring. Sykepengene kan falle bort dersom arbeidsuførheten ikke blir tilfredsstillende dokumentert.
§ 21 Innkalte vararepresentanters utgifter til barnepass
Innkalte vararepresentanter kan i særlige tilfeller få dekket nødvendige og dokumenterte utgifter til barnepass. Tapt arbeidsinntekt for barnepasseren dekkes ikke.
§ 22 Ytelser til etterlatte ved dødsfall
Hvis en stortingsrepresentant eller en fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden, skal ektefelle eller samboer, eller barn under 18 år dersom representanten ikke hadde ektefelle eller samboer, få utbetalt representantens godtgjøring for måneden representanten døde, og de tre påfølgende månedene.
Hvis en stortingsrepresentant eller en fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden, dekkes inntil 1 ganger grunnbeløpet i folketrygden til gravferden og minnesamvær. Det samme gjelder hvis en innkalt vararepresentant dør på reise til eller fra Stortinget eller i perioden innkallingen gjelder.
En stortingsrepresentant eller en fast møtende vararepresentant skal ha gruppelivsforsikring tilsvarende som for ansatte i staten. En innkalt vararepresentant skal ha forsikring for den perioden innkallingen gjelder. Dette leddet gjelder også for stortingsrepresentanter som er i regjering.
§ 23 Yrkesskadeforsikring og andre forsikringer
En stortingsrepresentant eller en fast møtende vararepresentant har rett til ytelser ved yrkesskade tilsvarende som for ansatte i staten. En innkalt vararepresentant har samme rett for den perioden innkallingen gjelder. Dette leddet gjelder også for stortingsrepresentanter som er i regjering.
Stortinget kan tegne andre forsikringer for representantene enn det som følger av denne bestemmelsen.
§ 24 Dekning av reise- og overnattingsutgifter for innkalte vararepresentanter
Vararepresentanter som er innkalt til å møte og har sitt hjemsted mer enn 40 kilometer fra Stortinget, får dekket utgifter til reise til og fra Stortinget og til overnatting i innkallingsperioden. Ved overnatting på hotell dekkes også trekkfri sats for merutgifter til mat tilsvarende som for bolig uten kokemuligheter.
Kapittel 6 Fratredelsesytelse og omstillingsytelse
§ 25 Fratredelsesytelse
Formålet med ytelsen er å sikre inntekt for stortingsrepresentanter som ufrivillig blir stående uten inntekt i en overgangsperiode.
Stortingets presidentskap kan etter søknad fra stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som ikke fortsetter på Stortinget etter valg, innvilge fratredelsesytelse i inntil tre måneder. Det samme gjelder fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget i løpet av valgperioden, og innkalte vararepresentanter som har møtt sammenhengende i minst tolv måneder i én valgperiode. Stortingets presidentskap kan i særlige tilfeller etter søknad fra en innkalt vararepresentant innvilge fratredelsesytelse i inntil én måned også ved kortere møtetid.
Ytelsen tilsvarer ordinær godtgjøring etter § 6. Tilleggsgodtgjøring og forhøyet godtgjøring til stortingspresidenten etter § 6 andre ledd og § 8 inngår ikke i ytelsen.
Fast møtende og innkalte vararepresentanter kan ikke få innvilget fratredelsesytelse for mer enn til sammen tre måneder i løpet av én og samme valgperiode.
En fratrådt stortingsrepresentant som tidligere har mottatt sykepenger etter § 20, kan søke Stortingets presidentskap om fratredelsesytelse. Perioden med fratredelsesytelse forkortes med det antallet dager representanten har mottatt sykepenger.
§ 26 Omstillingsytelse
Formålet med ytelsen er å sikre inntekt for stortingsrepresentanter som ufrivillig blir stående uten inntekt i en overgangsperiode.
Stortingets presidentskap kan etter søknad fra stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, innvilge inntil seks måneders omstillingsytelse i tillegg til ytelsen etter § 25. Det er krav om å aktivt søke arbeid, starte egen virksomhet eller heve sin kompetanse.
For å få omstillingsytelse må representanten ha vært valgt inn eller møtt fast på Stortinget sammenhengende i minst to valgperioder. Fast møtende vararepresentanter oppfyller kravet om å ha møtt fast i minst to valgperioder dersom varaperioden begynte i forbindelse med utnevning av regjering i direkte sammenheng med et stortingsvalg. I særlige tilfeller kan kravet om ansiennitet fravikes.
Ytelsen tilsvarer 66 prosent av godtgjøringen etter § 6. Tilleggsgodtgjøring og forhøyet godtgjøring etter § 6 andre ledd og § 8 inngår ikke i ytelsen.
En fratrådt stortingsrepresentant som tidligere har mottatt sykepenger etter § 20, kan søke Stortingets presidentskap om omstillingsytelse. Perioden med omstillingsytelse forkortes med det antallet dager representanten har mottatt sykepenger.
§ 27 Bortfall og avkorting av ytelsene
Fratredelsesytelse og omstillingsytelse bortfaller dersom mottakeren har bruttoinntekt fra stilling på minst 30 timer per uke.
Ytelsene skal ellers avkortes mot annen inntekt, men først når inntekt opptjent i ytelsesperiodene samlet overstiger 0,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det avkortes deretter krone for krone mot følgende skattepliktige inntekter opptjent i ytelsesperioden:
-
brutto arbeidsinntekt,
-
netto virksomhetsinntekt og
-
kapitalinntekter i form av netto leieinntekter fra fast eiendom og utbytte fra aksjer og andre selskapsandeler.
Andre ledd gjelder tilsvarende for brutto pensjon som er utbetalt for ytelsesperioden.
Ytelsene skal ikke avkortes mot feriepenger.
Inntekt som opptjenes i utlandet eller i Norge fra internasjonal organisasjon, regnes som inntekt etter andre ledd selv om inntekten er skattefri i Norge.
Mottakere av fratredelsesytelse og omstillingsytelse som blir kjent med at det er lagt til grunn for lav inntekt, må umiddelbart informere Stortinget og dokumentere den faktiske inntekten.
Kapittel 7 Administrative bestemmelser
§ 28 Representantenes opplysningsplikt
Den som søker om ytelser fra Stortinget, skal legge frem de opplysningene som er nødvendige for at Stortinget skal kunne vurdere om han eller hun har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, skal underrette Stortingets administrasjon om endringer som kan ha avgjørende betydning for hans eller hennes rett til å fortsette å motta ytelsen, eller som Stortingets administrasjon må kjenne til for å kunne kontrollere ytelsens størrelse. Opplysningsplikten gjelder også den som tidligere har mottatt ytelser fra Stortinget.
§ 29 Innhenting av opplysninger fra andre enn representanten selv
Opplysninger fra andre enn representanten skal om mulig innhentes i samråd med representanten selv, slik at han eller hun har kjennskap til innhentingen.
Stortingets administrasjon kan innhente de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for ytelser som er mottatt fra Stortinget, er eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Opplysningene kan innhentes fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, pensjonsordninger, utdanningsinstitusjoner, finansinstitusjoner, regnskapsførere, folketrygdens organer, Folkeregisteret og skattemyndighetene.
Den som blir pålagt å utlevere opplysninger, skal utlevere dem uten godtgjøring og uten hinder av taushetsplikt.
§ 30 Behandling av personopplysninger
Stortinget kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å kunne utføre oppgaver i eller i medhold av loven her.
§ 31 Taushetsplikt for ansatte i Stortingets administrasjon
Ansatte i Stortingets administrasjon har taushetsplikt om opplysninger om personlige forhold og om drifts- eller forretningshemmeligheter som omtalt i forvaltningsloven § 13. Taushetsplikten gjelder også etter at den ansatte har avsluttet arbeidsforholdet. Han eller hun kan heller ikke benytte slike opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Reglene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 f gjelder tilsvarende.
Tilrådingen er lang. Resten står i originaldokumentet.
Forslag fra mindretall
Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.
tredje visepresident, Morten Wold,, femte visepresident, Ingrid Fiskaa
- Forslag 1
I forslag til representantytelseslov skal § 14 andre ledd lyde:
Representanter som har sitt hjemsted mer enn 50 kilometer fra Stortinget, får dekket reisekostnader til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse og ved sesjonsåpning og sesjonsavslutning.
- Forslag 2
I forslag til representantytelseslov skal § 15 andre ledd første punktum lyde:
Representantene har krav på inntil to familiereiser i året per berettiget person for representanter som bor mer enn 50 kilometer fra Oslo.
- Forslag 3
I forslag til representantytelseslov skal § 16 første ledd lyde:
Representanter som har skattemessig bosted minst 50 kilometer fra Stortinget, jf. skatteloven § 3-5, kan etter søknad tildeles pendlerbolig.
- Forslag 4
I forslag til representantytelseslov skal § 17 første ledd første punktum lyde:
Representanter som har sitt hjemsted mer enn 50 kilometers kjørelengde fra Stortinget og har pendlerbolig, kan få dekket utgifter til reise til og fra Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted inntil én gang per uke.
- Forslag 5
I forslag til representantytelseslov skal § 18 første ledd lyde:
Stortinget kan dekke nødvendige utgifter til én flytting fra hjemstedet til en pendlerbolig og én flytting fra pendlerbolig til hjemstedet. Pendlerboligen må ligge innenfor 50 kilometers kjørelengde fra Stortinget.
femte visepresident, Ingrid Fiskaa
- Forslag 6
I forslag til representantytelseslov skal § 10 fjerde ledd lyde:
Ved permisjon på grunn av sykdom eller skade, jf. andre ledd bokstav a, reduseres godtgjøringen etter tolv måneder til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. En representant som har hatt permisjon på grunn av sykdom eller skade i tolv måneder eller mer, må fungere i vervet i 26 uker før han eller hun igjen kan få full godtgjøring ved en ny permisjon på grunn av sykdom eller skade.
- Forslag 7
Forslag til representantytelseslov § 26 Omstillingsytelse vedtas ikke. Forslagets § 27 blir § 26 osv.
- Forslag 8
I forslag til representantytelseslov skal § 26 lyde:
§ 26 Bortfall og avkorting av ytelsen
Fratredelsesytelse bortfaller dersom mottakeren har bruttoinntekt fra stilling på minst 30 timer per uke.
Ytelsen skal ellers avkortes mot annen inntekt, men bare hvis inntekt opptjent i ytelsesperioden samlet oversiger 0,05 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det avkortes krone for krone mot følgende skattepliktige inntekter opptjent i ytelsesperioden:
-
brutto arbeidsinntekt,
-
netto virksomhetsinntekt og
-
kapitalinntekter i form av netto leieinntekter fra fast eiendom og utbytte fra aksjer og andre selskapsandeler.
Andre ledd gjelder tilsvarende for brutto pensjon som er utbetalt for ytelsesperioden.
Ytelsen skal ikke avkortes mot feriepenger.
Inntekt som opptjenes i utlandet eller i Norge fra internasjonal organisasjon, regnes som inntekt etter andre ledd selv om inntekten er skattefri i Norge.
Mottakere av fratredelsesytelse som blir kjent med at det er lagt til grunn for lav inntekt, må umiddelbart informere Stortinget og dokumentere den faktiske inntekten.
-
Hele dokumentet 18 kapitler
Bakgrunn Stortingets presidentskap legger med dette frem forslag til lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven). Loven skal erstatte lov 20. …
Innledning
Stortingets presidentskap legger med dette frem forslag til lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven). Loven skal erstatte lov 20. desember 2016 nr. 106 om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven).
Lovforslaget er utformet i tråd med de føringer for ny lov som presidentskapet la frem for Stortinget i Innst. 499 S (2022–2023) fra Stortingets presidentskap om økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter og Innst. 522 L (2024–2025) fra finanskomiteen om Endringer i folkeregisterloven og skatteloven (særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv.).
Ved stortingsvedtak 856 fra 15. juni 2023 vedtok Stortinget:
«Stortinget ber presidentskapet følge opp Representantordningsutvalgets rapporter i tråd med merknadene i Innst. 499 S (2022–2023), herunder å legge et frem forslag til ny stortingsgodtgjørelseslov som kan tre i kraft etter stortingsvalget i 2025.»
Stortingsrepresentanter har et verv, ikke et ansettelsesforhold. Stortingsvervet har ikke grunnlag i arbeidsavtale, men er basert på valg og ombudsplikt etter Grunnloven. Rettigheter som følger av arbeidsmiljøloven, ferieloven, statsansatteloven og tariffavtaler gjelder ikke for representantene.
Stortingsrepresentantene har ikke regulert arbeidstid. I tillegg til oppgavene knyttet til møtevirksomheten i Stortinget og komiteene, deltar representantene aktivt i partiet, i media og i andre fora i representantenes valgdistrikter. I periodene uten møter i plenum på Stortinget gjennomføres blant annet komité- og delegasjonsreiser, og representantene utfører arbeid i sine valgdistrikter.
Stortingsrepresentantene er valgt inn fra hele landet, og trer inn i vervet med ulik bakgrunn. Ytelsene til stortingsrepresentantene skal sikre at alle som blir valgt inn på Stortinget får mulighet til å utøve vervet på like vilkår uavhengig av bosted, bakgrunn og livssituasjon. Stortinget må derfor ha ordninger som dekker reelle behov for representantene, slik som boliger som stilles til disposisjon for representanter som pendler fra andre deler av landet til Oslo, og ordninger som kompenserer for kostnader som følger av vervet, for eksempel dekning av reiseutgifter. Samtidig er det viktig for innbyggernes tillit til stortingsrepresentantene at ytelsene er rimelige sammenliknet med ytelser og velferdsordninger ellers i samfunnet. Ytelsene må ha en begrunnelse som er mulig for folk flest å forstå.
Forslaget viderefører dagens regler på de fleste punkter, men inneholder også noen nye bestemmelser og noen endringer sammenliknet med gjeldende rett. Presidentskapet foreslår at regler om pendlerbolig, som i dag kun reguleres i retningslinjer, tas inn i loven. Presidentskapet har også lagt vekt på å legge frem et forslag til en mer moderne, brukervennlig og systematisk oppbygd lov.
Representantordningsutvalget
Høsten 2021 satte media søkelys på pendlerboligordningen, og uheldige enkeltsaker kom frem i offentligheten. På denne bakgrunn oppnevnte Stortingets presidentskap i november 2021 et utvalg til å gjennomgå reglene for Stortingets pendlerboliger («Pendlerboligutvalget»). I desember 2021 utvidet presidentskapet mandatet til å gjelde «alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene». For å reflektere det utvidede mandatet ble navnet på utvalget endret til Utvalget for ekstern gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter («Representantordningsutvalget»). Utvalgets mandat og sammensetning er nærmere omtalt i Innst. 499 S (2022–2023) fra Stortingets presidentskap om økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter.
Utvalget leverte 2. mai 2022 «Delrapport til Stortingets presidentskap fra Utvalget for ekstern gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter», Dokument 18 (2021–2022). I delrapporten la utvalget frem forslag til seks overordnede og styrende hovedprinsipper utvalget mente burde gjelde for stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Utvalget presiserte at de seks prinsippene skulle ligge til grunn for gjennomgangen av ordningene i den endelige rapporten. I tillegg ble ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for avtroppende representanter foreslått avviklet.
Utvalget leverte sin endelige rapport – Dokument 18 (2022–2023) – 31. januar 2023. Som et utgangspunkt var utvalget av den oppfatning at de økonomiske ordningene ikke er for omfattende eller sjenerøse. På en rekke områder foreslo derfor et enstemmig utvalg å videreføre gjeldende regelverk, for eksempel reglene om forsikringer ved yrkesskade og økonomiske ytelser ved dødsfall. Blant endringsforslagene utvalget fremmet, var strengere krav til tilknytning til boligen på hjemstedet for å få pendlerbolig og innstramminger i etterlønnsordningen.
Høring av rapportene
Representantordningsutvalgets rapporter ble lagt ut på Stortingets nettsider 6. februar 2023 med frist for å inngi skriftlig høringsinnspill 20. mars 2023. Partigruppene på Stortinget, regjeringen, Riksrevisjonen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet fikk i tillegg tilsendt høringsbrev direkte. Høringsinnspillene fulgte som vedlegg til Innst. 499 S (2022–2023) fra Stortingets presidentskap om økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter, se nærmere i punkt 1.4 under.
Stortingets tidligere behandling av rapportene fra Representantordningsutvalget
Presidentskapet la i juni 2023 frem Innst. 499 S (2022–2023) om økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter. Presidentskapet inviterte her Stortinget til å ta stilling til innretningen på de ulike representantordningene og hvilke prinsipper som bør være styrende for den rettslige reguleringen av ordningene. Stortinget vedtok i stortingsvedtak nr. 855 den 15. juni 2023:
«Stortinget ber presidentskapet legge frem forslag til endringer i gjeldende stortingsgodtgjørelseslov høsten 2023 som innebærer at ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget, avvikles i inneværende stortingsperiode.»
Stortinget vedtok i tillegg i stortingsvedtak 856 og 857:
«Stortinget ber presidentskapet følge opp Representantordningsutvalgets rapporter i tråd med merknadene i Innst. 499 S (2022–2023), herunder å legge et frem forslag til ny stortingsgodtgjørelseslov som kan tre i kraft etter stortingsvalget i 2025.
Stortinget ber regjeringen vurdere Representantordningsutvalgets forslag til endring av folkeregisterloven § 5-4 og skatteloven § 3-1, herunder klargjøre aktuelle tolkningsspørsmål samt utrede forslag til regler for grupper som har særlige behov for unntak eller overgangsordninger.»
Presidentskapet fremmet i november 2023 Innst. 39 L (2023–2024) om lov om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (avvikling av ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for avtroppende representanter). Stortinget vedtok deretter 28. november 2023 å oppheve ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for faste stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget etter valg og fast møtende vararepresentanter som trer ut mellom 1. juli og 31. desember. Endringene trådte i kraft 1. januar 2024.
Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets økonomiske ordninger
Presidentskapet vil i tillegg til rapportene fra Representantordningsutvalget vise til Dokument 3:10 (2022–2023) Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets økonomiske ordninger. Rapporten ble overlevert Stortinget 27. april 2023 og sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen for behandling, jf. Innst. 493 S (2022–2023). Komiteen uttalte i denne forbindelse:
«Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen vil understreke viktigheten av at funnene som er avdekket, følges opp på en tillitvekkende måte, og forutsetter at Stortingets presidentskap raskt følger opp dette. Komiteen viser videre til at oppfølgning av rapporten bør ses i sammenheng med Dokument 18 (2022–2023) Rapport fra Utvalget for ekstern gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter (Representantordningsutvalget). Komiteen vil påpeke at det er avgjørende at Stortinget har klare regler for de ordninger som gjelder for stortingsrepresentantene, for at de skal kunne utføre det verv de er valgt til. Det er også avgjørende for tilliten til ordningene at det er gode rutiner rundt oppfølgingen av ordningene, og at det er etablert hensiktsmessige kontrollrutiner som kan fange opp eventuelle misforståelser eller feil.»
Riksrevisjonens funn og Stortingets etterfølgende behandling av rapporten har på denne bakgrunn vært et supplement til Representantordningsutvalgets rapporter i arbeidet med å belyse behovet for å klargjøre regelverket, forvaltningsrutiner og kontrollordninger for de økonomiske ordningene for representantene.
Lovens tittel. Innledende bestemmelser Dagens stortingsgodtgjørelseslov har ingen bestemmelse som gir uttrykk for lovens formål. Loven har bestemmelser om virkeområde, og den definerer hvem som regnes som fast møtende …
Gjeldende rett
Dagens stortingsgodtgjørelseslov har ingen bestemmelse som gir uttrykk for lovens formål. Loven har bestemmelser om virkeområde, og den definerer hvem som regnes som fast møtende vararepresentanter og innkalte vararepresentanter.
Den nåværende loven har ingen felles hjemmel for presidentskapet til å gi retningslinjer, men den har spesifikke hjemler for retningslinjer i de ulike bestemmelsene. Den har heller ikke bestemmelser om at Stortingets presidentskap utøver den myndigheten som loven legger til Stortinget eller om delegasjon av myndighet fra presidentskapet til Stortingets direktør.
Utvalgets forslag
Representantordningsutvalget foreslår å sammenfatte hovedformålet med loven i en formålsbestemmelse. Utvalget viser til at en formålsbestemmelse vil ramme inn loven og være veiledende i tolkningen av de øvrige bestemmelsene. På den måten mener utvalget at bestemmelsen kan bidra til at begrunnelsen for ordningene blir tydeligere i regelverket, som føring for praktiseringen av det. Videre foreslår utvalget å videreføre dagens virkeområdebestemmelse (med noen justeringer) og dagens definisjoner av fast møtende vararepresentanter og innkalte vararepresentanter. I tillegg foreslår utvalget å definere begrepene «hjemsted» og «kjørelengde».
Utvalget foreslår å videreføre modellen i den nåværende loven med fortløpende hjemler for å gi retningslinjer til de enkelte ordningene, samt en generell hjemmel for presidentskapet til å gi retningslinjer om andre ytelser enn de som reguleres i loven. Utvalget kommer også med forslag til en bestemmelse som klargjør at Stortingets presidentskap utøver den myndigheten som loven legger til Stortinget og om at presidentskapet kan delegere sin myndighet etter loven til Stortingets direktør.
Presidentskapets merknader
Presidentskapet foreslår at loven endrer tittel fra lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven) til lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven). Den nye loven regulerer langt flere ytelser enn representantenes faste godtgjøringer, og lovens tittel bør reflektere dette. Ordet «ytelse» dekker, i tillegg til rene utbetalinger (for eksempel godtgjøring og fratredelsesytelse), også refusjoner (for eksempel for utgifter til reiser) og naturalytelser med økonomisk verdi (for eksempel pendlerbolig).
Presidentskapet er enig med utvalget i at loven bør ha en formålsbestemmelse, og foreslår å lovfeste utvalgets forslag med noen små språklige justeringer. I tillegg foreslås det presisert at det også er et formål med loven å bidra til at Stortingets administrasjon kan forvalte ytelsene på en god måte. Bestemmelsen vil være klargjørende for lovens brukere og et hjelpemiddel ved tolkingen av de øvrige reglene i loven.
Både den nåværende loven og utvalgets forslag har en bestemmelse som avgrenser lovens virkeområde til valgte stortingsrepresentanter og til fast møtende og innkalte vararepresentanter, med mindre det er fastsatt noe annet. Slik bestemmelsen er formulert, synes den likevel ikke å ha noen annen funksjon enn å opplyse om det som allerede følger av andre bestemmelser, nemlig at loven regulerer godtgjøring og andre ytelser til de som er valgt inn på Stortinget, med nærmere regler for valgte representanter, faste møtende vararepresentanter og innkalte vararepresentanter. Presidentskapet mener at bestemmelsen er overflødig, og den foreslås derfor ikke videreført.
Presidentskapet foreslår noen endringer i definisjonen av «fast møtende vararepresentanter» sammenlignet med den nåværende loven for å bringe lovteksten bedre i samsvar med Stortingets praksis. Presidentskapet mener at definisjonen bør synliggjøre at også vararepresentanter som møter fast for representanter som trer ut av Stortinget fordi de ikke lenger er valgbare etter Grunnloven § 62 første ledd, regnes som fast møtende vararepresentanter. På den annen side bør representanter som møter for representanter som «er avgått ved døden», tas ut av definisjonen. Når en representant avgår ved døden, tar vararepresentanten formelt sete som stortingsrepresentant. En slik definisjon vil også harmonere med valglovens regler om kåring av representanter og fullmakter.
Presidentskapet foreslår videre en språklig justering i utvalgets forslag til definisjon av «innkalte vararepresentanter», for å få frem at innvilgelse av permisjon for en stortingsrepresentant er en forutsetning for å innkalle en vararepresentant.
Presidentskapet er enig med utvalget i at loven bør definere ordene «hjemsted» og «kjørelengde», men foreslår at definisjonene inntas i det kapitlet ordene brukes, det vil si i kapitlet om ytelser til representanter som pendler.
Presidentskapet mener det er bedre med én felles hjemmel for å gi retningslinjer i lovens innledende kapittel, enn fortløpende hjemler knyttet til de enkelte ytelsene. Sett i lys av at presidentskapet allerede har hjemmel i Stortingets forretningsorden § 9 a til å gi retningslinjer om andre ytelser enn de som reguleres i loven, mener presidentskapet det er unødvendig at loven får en bestemmelse om det. Presidentskapet går derfor ikke videre med utvalgets forslag på dette punktet.
Slik presidentskapet ser det, bør loven få en bestemmelse som klart slår fast at presidentskapet kan delegere sin myndighet etter loven til Stortingets direktør. Selv om det allerede går frem av Stortingets forretningsorden § 9 a tredje ledd at det generelt er adgang til delegasjon i administrative saker, er det av pedagogiske årsaker fordelaktig at det fremgår direkte av loven at myndighet etter loven kan delegeres. I motsetning til utvalget, som foreslo at bestemmelsen skulle plasseres i det avsluttende kapitlet om administrative bestemmelser og reaksjoner, foreslås bestemmelsen plassert i det innledende kapitlet.
Presidentskapet går ikke videre med utvalgets forslag om å lovfeste at Stortingets presidentskap utøver den myndigheten som er tillagt «Stortinget» i loven. Presidentskapet ser ikke behov for at det tas inn en generell bestemmelse i loven om at presidentskapet utøver denne myndigheten. Innenfor de rammene som er vedtatt av Stortinget, har presidentskapet et overordnet ansvar for administrative saker i samsvar med Stortingets forretningsorden § 9 a første ledd. I de tilfeller hvor det er særlig behov for å presisere hvor myndigheten ligger, foreslås dette presisert i tilknytning til de aktuelle bestemmelsene.
Representantenes godtgjøring Grunnloven § 65 andre ledd fastsetter at representantene skal ha godtgjørelse for «deltagelse i Stortinget», og at godtgjørelsen skal bestemmes «ved lov».Bestemmelser om …
Gjeldende rett
Grunnloven § 65 andre ledd fastsetter at representantene skal ha godtgjørelse for «deltagelse i Stortinget», og at godtgjørelsen skal bestemmes «ved lov».Bestemmelser om godtgjørelse er gitt i den nåværende loven kapittel II.
Det følger av § 2 at Stortingets presidentskap oppnevner en leder og to andre medlemmer til Stortingets godtgjøringsutvalg, og at disse fungerer i fire år. Stortinget fastsetter etter innstilling fra Stortingets presidentskap godtgjørelse for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer. Presidentskapet skal innhente tilråding fra Stortingets godtgjøringsutvalg. Godtgjørelsen fastsettes som et årlig beløp.
Det følger av § 3 at Stortingets president tilkommer samme godtgjørelse som statsministeren. Alle øvrige stortingsrepresentanter har i utgangspunktet likt nivå på godtgjørelsen, men noen representanter har tilleggsverv som gir høyere godtgjørelse etter § 5. Innkalte vararepresentanters godtgjørelse reguleres i § 4. Disse tilkommer samme godtgjørelse som stortingsrepresentantene for de dagene eller den perioden de er innkalt til å møte. I tillegg til godtgjørelse for å møte i Stortinget, får de på visse vilkår godtgjørelse for nødvendige reisedager.
I særskilte tilfeller kan representantene få inntil to måneders godtgjørelse utbetalt på forskudd, jf. § 6.
Representantene har etter § 7 rett til å beholde godtgjørelsen i inntil 14 dager når de har permisjon fra sitt verv. Stortingets presidentskap kan etter søknad beslutte at en representant får beholde godtgjørelsen utover 14 dager.
Utvalgets forslag
Det lå utenfor Representantordningsutvalgets mandat å vurdere nivået på selve godtgjøringen til stortingsrepresentantene eller ordningen med Stortingets godtgjøringsutvalg. Utvalget har derfor ikke fremmet forslag til endringer i stortingsgodtgjørelsesloven kapittel II.
Presidentskapets merknader
Presidentskapets flertall, alle unntatt femte visepresident Ingrid Fiskaa, foreslår at kapitlet om godtgjøring får en bestemmelse som fastslår at det er presidentskapet som har myndighet til å avgjøre søknader knyttet til godtgjøringen. Ut over dette kan ikke flertallet se at det er behov for å gjøre materielle endringer i kapitlet om godtgjøring. Flertallet foreslår likevel noen omstruktureringer og språklige justeringer.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til egne merknader og mindretallsforslag i de årlige behandlingene av nivået på godtgjøringene, der Sosialistisk Venstreparti blant annet foreslår å avvikle Stortingets godtgjøringsutvalg og redusere godtgjøringene. Da disse spørsmålene ikke var en del av Representantordningsutvalgets mandat og rapport, tar dette medlem heller ikke opp forslagene i denne innstillingen, men vil komme tilbake til disse når Stortinget behandler godtgjøringene. Spørsmålet om godtgjøring for representanter som er langtidssykmeldte ut over ett år, behandles under punkt 7 i denne innstillingen.
Dekning av utgifter til reiser Å være stortingsrepresentant forutsetter omfattende reisevirksomhet, for eksempel komité- og delegasjonsreiser og reiser i egen valgkrets. I tillegg vil representantene kunne ha …
Gjeldende rett
Definisjon av reisetyper
Å være stortingsrepresentant forutsetter omfattende reisevirksomhet, for eksempel komité- og delegasjonsreiser og reiser i egen valgkrets. I tillegg vil representantene kunne ha behov for reiser til hjemmet og at eventuell familie reiser til Oslo på besøk. De ulike typene reiser som kan dekkes etter stortingsgodtgjørelsesloven, er i dag ikke særskilt definert i loven.
Generelt om dekning av reiser
Stortingsgodtgjørelsesloven § 8 bestemmer at alle reiser som skal dekkes av Stortinget skal gjennomføres på den mest kostnadseffektive måten, så langt det er forenelig med reisens formål. Videre er det regulert at reiser skal dokumenteres, også om de er helt eller delvis dekket av andre enn Stortinget. Dokumentasjon er nødvendig for å få utgifter dekket skattefritt og skal gjøre det mulig å etterprøve berettigelsen av kravet. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at reiseregninger skal gjøres opp snarest. Med hjemmel i fjerde ledd har Stortingets presidentskap gitt retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter (heretter «retningslinjene»), vedtatt 1. juni 2017 og revidert 8. desember 2022. Av retningslinjene § 1 fremgår det at lov og retningslinjer utfylles av statens alminnelige reiseregulativer.
Når det gjelder kravet til kostnadseffektivitet, fremgår det av Innst. 51 L (2016–2017) fra Stortingets presidentskap om ny stortingsgodtgjørelseslov at det i vurderingen er avgjørende hva som er kostnadseffektivt for Stortinget, ikke for representanten selv. Det må tas hensyn til både pris og tidsbruk i vurderingen. Det følger av retningslinjene § 3 første ledd at det kan tas klima- og miljøhensyn ved bestilling og gjennomføring av reiser. Klima-/miljøgevinsten må stå i et rimelig forhold til merkostnaden ved å benytte miljøvennlige alternativer. Der vektlegging av miljøhensyn gir merkostnader, må det redegjøres for dette i reiseregningen.
Den alminnelige foreldelsesfristen på tre år i foreldelsesloven gjelder for representantenes reiseutlegg. Det følger av stortingsgodtgjørelsesloven § 20 fjerde ledd at det kan gjøres trekk i godtgjøring eller andre ytelser dersom utlegg betalt direkte av Stortinget ikke er dokumentert innen tre måneder. Kravet frafalles eller tilbakebetales ved dokumentasjon av utlegget.
Tjenestereiser
Stortingsgodtgjørelsesloven § 9 gir hjemmel for dekning av reiseutgifter på tjenestereise. Første ledd gir bestemmelser om at reiseutgifter i forbindelse med tjenestereiser innenlands og utenlands dekkes etter reglene i statens alminnelige reiseregulativer og Stortingets retningslinjer om reisedekning. Det slås i andre ledd fast at for tjenestereiser som skal dekkes av Stortinget, må reisens formål og innhold i hovedsak være relatert til vervet.
Stortingsgodtgjørelsesloven § 9 tredje og fjerde ledd har bestemmelser om utenlandsreiser. Delegasjonsleder må godkjenne reiser i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjoners virksomhet, mens presidentskapet må godkjenne alle andre utenlandsreiser. På utenlandsreiser dekkes bare legitimerte utgifter til overnatting.
Det fremgår av § 9 femte ledd at det som hovedregel ikke dekkes reiseutgifter for ledsager. Presidentskapet kan unntaksvis beslutte at slike kostnader skal dekkes når det er nødvendig for å ivareta Stortingets representative funksjoner. I sjette ledd gis det bestemmelser om at presidentskapet kan beslutte dekning av nødvendige merutgifter til barnetilsyn på tjenestereise. I bestemmelsens sjuende ledd reguleres forskudd til utgifter til tjenestereise.
Det fremgår av retningslinjene om reisedekning § 7 at representantenes deltakelse ved begravelser eller bisettelser skal behandles som tjenestereiser. Det er representantene selv som må vurdere om deltakelse er knyttet til vervet som stortingsrepresentant. Ved innlevering av reiseregning bekrefter representanten at denne vurderingen er gjort.
Arbeidsreiser
Stortingsgodtgjørelsesloven § 10 første ledd gir bestemmelser om at Stortinget anses som representantenes faste arbeidssted. Med mindre annet er særskilt bestemt, anses arbeidsreiser mellom Stortinget og privat bolig eller pendlerbolig som privatreiser, som dekkes av representantene selv. Loven og retningslinjene har imidlertid enkelte unntak fra hovedregelen:
I stortingsgodtgjørelsesloven § 10 første ledd fjerde punktum fremgår det at representantene kan få dekket særlige utgifter til transport til og fra Stortinget ved sykdom eller skade.
Representanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget, kan få dekket reiser til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse, sesjonsåpning og avslutning, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 10 andre ledd. Representanter kan også få dekket reiseutgifter for én reise tur/retur Stortinget og hjemsted eller annet innenlands oppholdssted ved permisjon på grunn av sykdom, skade eller velferdsgrunner, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 10 femte ledd.
Det er presisert i § 10 sjette ledd at ved bruk av egen bil til reiser dekkes kilometergodtgjøring etter satsene for tjenestereiser i staten.
I retningslinjene om reisedekning § 5 første ledd bokstav a er det åpnet for dekning av arbeidsreiser mellom hjem eller pendlerbolig og Stortinget der reisen skjer i sammenheng med en tjenestereise. Forutsetningen er at oppholdet på Stortinget er kort og at representanten ikke utfører alminnelig arbeid. Formålet med oppholdet må ha direkte tilknytning til den påfølgende tjenestereisen i form av for eksempel å hente materiell eller personer.
Et annet unntak fra hovedregelen om at arbeidsreiser dekkes av representantene selv, finnes i retningslinjene § 5 første ledd bokstav b. Her fremgår det at nødvendige taxiutgifter til hjemreise ved møter i Stortinget eller komiteene som varer lenger enn til kl. 22.00, også kan dekkes. Representanter som har pendlerbolig eller privat bolig i Oslo, får dekket reisen dit.
Det er også gitt unntak fra hovedregelen når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet, jf. retningslinjene § 5 første ledd bokstav c. Nærmere regler om dette er gitt i Finansdepartementets forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 5-15-5 sjette ledd.
Til slutt følger det av retningslinjene § 5 andre ledd at representantene kan få dekket reisekostnader ved hasteinnkalling i plenumsfrie perioder hvis de befinner seg mer enn 40 km fra Stortinget.
Besøksreiser for familie
Stortingsgodtgjørelsesloven § 12 gir regler om besøksreiser for representantens familie. Disse er utdypet i retningslinjene § 8. Representanter kan få dekket reiseutgifter mellom hjemsted og Oslo for medlemmer av representantens husstand samt egne barn under 18 år med annet bosted. Som medlemmer av husstanden menes ektefelle, samboer og barn under 18 år. Ordningen omfatter inntil to besøksreiser per berettiget person per år for representanter som bor mer enn 40 km fra Oslo. Representanter som har foreldreansvar for barn alene, kan i tillegg få dekket reiseutgifter til ledsager for barnet inntil det fyller tolv år. Innkalte vararepresentanter som har vært innkalt sammenhengende i seks måneder eller mer i løpet av et kalenderår, har også rett til dekning av besøksreiser.
Utvalgets forslag
Definisjon av reisetyper i loven
Utvalget foreslår å definere ulike begreper i lovens innledende bestemmelser, men omtaler ikke hvorvidt det er hensiktsmessig å innta en egen definisjonsbestemmelse for de ulike typene reiser som stortingsrepresentanter foretar.
Generelt om reiser
Utvalget foreslår noen mindre språklige endringer i forslag til ny bestemmelse «generelt om reiser». Utvalget mener det bør være mulig å velge et mer miljøvennlig alternativ selv om det ikke er billigst. Videre mener utvalget det er i samsvar med utviklingen i samfunnet ellers at miljøhensyn legges inn som et kriterium i loven ved vurderingen av valg av transportmiddel, sammen med vurderingen av kostnadseffektivitet.
Tjenestereiser
Utvalget foreslår mindre justeringer i reglene for dekning av tjenestereiser.
Utvalget foreslår også å innføre en regel om at representanter må være minst 50 kilometer borte fra sitt hjemsted for å ha rett til hotellovernatting og diett, med unntak for komitéreiser og andre organiserte arrangement direkte forbundet med utøvelse av vervet. Unntak kan også gis der overnatting nærmere enn 50 km fra hjemstedet inngår i en lengre reise, slik at en retur til hjemstedet underveis vil gjøre reisen urimelig lang.
Videre foreslår utvalget at det innføres en regel i retningslinjene om at overnatting på Gardermoen dekkes ved tjenestereiser til og fra utlandet dersom det er mindre enn tolv timer mellom ankomst til Gardermoen og oppsatt avgangstid for flyet neste dag.
Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen om at Stortinget kan dekke reiseutgifter til ledsager der det er nødvendig for å ivareta Stortingets representative funksjoner. Utvalget foreslår å utvide bestemmelsen til også å gjelde der ledsager er nødvendig for representanter med funksjonsnedsettelse som har behov for assistanse for å kunne gjennomføre reisen.
Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen om at det kan dekkes nødvendige merutgifter til barnetilsyn eller reise- og oppholdsutgifter for én barnepasser.
Utvalget mener at regulering av dekning av reisekostnader for deltakelse ved begravelser eller bisettelser bør flyttes fra retningslinjene til lov, og foreslår at det presiseres at deltakelse må være knyttet til vervet som stortingsrepresentant.
Arbeidsreiser
Utvalget foreslår å videreføre hovedregelen om at representanten selv dekker kostnader knyttet til arbeidsreiser mellom bosted (pendlerbolig eller privat bolig) og Stortinget.
Utvalget foreslår at ordningen med dekning av utgifter til reise tur/retur Stortinget ved tiltredelse og fratredelse skal opprettholdes, men at avstandskravet endres fra mer enn 40 km til mer enn 50 km fra Stortinget.
Utvalget viser til at det kan være behov for fleksibilitet ved syke- eller velferdspermisjon, og mener ordningen med dekning av utgifter til én reise knyttet til permisjonen bør opprettholdes.
Slik utvalget ser det, bør ordningen med dekning av transport til og fra Stortinget ved sykdom eller skader bestå, men det bør være krav om at legeerklæring legges frem.
Utvalget foreslår at det synliggjøres i loven at presidentskapet kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til arbeidsreiser i særlige tilfeller. Forslaget innebærer blant annet at stortingsgodtgjørelsesloven § 10 første ledd fjerde punktum, som hjemler at representanter kan få dekket særlige utgifter til transport til og fra Stortinget ved sykdom eller skade, flyttes fra lov til retningslinje.
Utvalget foreslår at bestemmelsen om arbeidsreiser og pendlerreiser fastslår at det ved bruk av egen bil til reiser, dekkes kilometergodtgjøring ved et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med én krone per kilometer. Forslaget innebærer en reduksjon i satsen sammenliknet med stortingsgodtgjørelsesloven § 10 sjette ledd, hvor det fremgår at kilometergodtgjøringen dekkes etter satsene for tjenestereiser i staten.
Besøksreiser for representantenes familie
Utvalget viser til at formålet med ordningen med besøksreiser for familien er at stortingsrepresentanter skal kunne ha samvær med familien når de er i Oslo for å utøve vervet. Samtidig viser utvalget til at det de senere årene har skjedd endringer i måten stortingsmøtene legges opp: I en normal uke starter møtene tirsdag kl. 10 og avsluttes torsdag ettermiddag. Dette gjør at representanter som pendler langveis fra, kun er i Oslo om lag halvparten av uken. De som bor nærmere kan også reise hjem de dagene det er møte i Stortinget. Slik utvalget ser det, er begrunnelsen for ordningen sterkt redusert, og utvalget foreslår derfor å avvikle ordningen.
Andre bestemmelser
Utvalget mener den alminnelige foreldelsesfristen på tre år fortsatt skal gjelde for krav om dekning av reiseutgifter. Utvalget foreslår å opprettholde Stortingets mulighet til å trekke i fremtidige ytelser der utlegg betalt direkte av Stortinget ikke er dokumentert innen tre måneder.
Presidentskapets merknader
Definisjon av reisetyper i loven
Presidentskapet mener pedagogiske hensyn tilsier at loven definerer de ulike reisetypene som stortingsrepresentanter kan få dekket kostnader til. Presidentskapet foreslår derfor å ta inn en egen bestemmelse som definerer de ulike reisetypene; tjenestereiser, arbeidsreiser, pendlerreiser og familiereiser.
Tjenestereiser for stortingsrepresentanter skiller seg fra tjenestereiser for statlige ansatte. I statens reiseavtale innenlands er en tjenestereise enten en «pålagt eller godkjent reise av ikke fast karakter (tjenestereise)» eller «rutinemessig fast tjenesteoppdrag som inngår i arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver». Stortingsvervet har ikke grunnlag i arbeidsavtale, men er basert på valg og ombudsplikt etter Grunnloven. Hva som er tjenestereiser for stortingsrepresentanter, må derfor defineres i lys av representantenes særlige uavhengige stilling. Presidentskapet foreslår på denne bakgrunn å definere tjenestereiser som reiser representantene gjennomfører som ledd i utøvelsen av vervet, og at det presiseres at arbeidsreiser og pendlerreiser ikke regnes som tjenestereiser. Presidentskapet foreslår å lovfeste at alle reiser som skal dekkes av Stortinget må ha sammenheng med utøvelsen av vervet som stortingsrepresentant.
Presidentskapet foreslår at arbeidsreiser defineres som representantenes reiser mellom hjemsted eller pendlerbolig og Stortinget.
Presidentskapet foreslår at pendlerreiser defineres som reiser mellom hjemsted og Stortinget eller pendlerbolig for representanter som pendler. Presidentskapet foreslår for øvrig å samle alle bestemmelsene som gjelder ytelser til pendlere i et eget kapittel i loven. For sammenhengens skyld, foreslås det likevel at definisjonen av pendlerreiser inntas i samme bestemmelse som definerer de andre typene reiser. Presidentskapet foreslår at bestemmelsen som definerer begrepet «pendlerreiser», henviser til lovens kapittel om ytelser til representanter som pendler.
Presidentskapet foreslår at besøksreiser for representantenes familie heretter heter «familiereiser». Bruken av ordet «besøksreiser» medfører etter presidentskapets oppfatning en risiko for at de forveksles med pendlerreiser, som i skattelovgivningen omtales som «besøksreiser til hjemmet for pendlere».
Generelt om reiser
Presidentskapet foreslår å endre bestemmelsens navn fra «generelt om reiseutgifter» til «generelt om reiser» for å bedre reflektere bestemmelsens innhold. Bestemmelsen er ment å tydeliggjøre krav som gjelder for alle reisetyper. Enkelte temaer som i dag er regulert i retningslinjene foreslås flyttet til lov.
Presidentskapet foreslår at bestemmelsen slår fast at alle reiser som skal dekkes av Stortinget, skal ha sammenheng med utøvelsen av vervet. Tidligere har kravet fremkommet i lovens bestemmelse om tjenestereiser. Det er praktisert at også pendleropphold i Oslo må ha sammenheng med utøvelsen av vervet for at reiseutgifter mellom Oslo og hjemsted skal dekkes av Stortinget. Denne endringen er ment å tydeliggjøre at kravet om sammenheng med utøvelsen av vervet gjelder for alle reiser som Stortinget dekker.
Videre foreslår presidentskapet at dokumentasjonskravet, som i dag er regulert både i loven og i retningslinjene, samles i loven. Reiser dekket av Stortinget skal være etterprøvbare, slik at formålet med reisen er mulig å kontrollere. For enkelte reiser vil det ikke være mulig å dokumentere formålet, for eksempel der formålet er konfidensielt. I slike tilfeller skal det redegjøres for årsaken til at formålet med reisen ikke kan dokumenteres i reiseregningen.
Presidentskapet foreslår å videreføre dagens krav til levering av reiseregning snarest mulig. I tillegg foreslår presidentskapet at kravet flyttes fra retningslinjene til loven.
Presidentskapet foreslår en frist på tre måneder for å levere reiseregning der Stortinget har dekket kostnader direkte, for eksempel gjelder dette flyreiser. Dette representerer en innstramming sammenliknet med i dag, hvor det ikke er satt en siste frist for dette. Formålet med innstrammingen er å bidra til at det leveres reiseregning der Stortinget har hatt direkte utlegg. Forslaget kan ses i sammenheng med hjemmelen til å gjøre trekk i godtgjøringen eller andre ytelser dersom slike utlegg ikke er dokumentert innen tre måneder.
Presidentskapet foreslår å videreføre realiteten i kravet om at reiser skal foretas på den mest kostnadseffektive måten, men med en annen ordlyd. Presidentskapet foreslår at ordet «kostnadseffektivitet» tas ut og at bestemmelsen i stedet formuleres i tråd med tilsvarende bestemmelse i statens reiseavtaler, slik at det kommer tydelig frem at det i tillegg til pris også kan tas hensyn til en effektiv og forsvarlig gjennomføring av reisen for den som reiser. Forarbeidene til dagens bestemmelse (som fremhever at det er kostnadseffektiviteten for Stortinget som er gjenstand for vurdering, ikke for den som reiser) har ført til en nokså streng praksis, som i for liten grad tar hensyn til for eksempel reisetid og representantenes behov for hvile. Videre er presidentskapet enig med utvalget i at miljøhensyn skal inngå som et kriterium ved valg av transportmiddel og foreslår at kriteriet flyttes fra dagens retningslinje til loven.
Tjenestereiser
Presidentskapet foreslår at loven slår fast at Stortinget dekker utgiftene til representantenes tjenestereiser innenlands eller utenlands etter bestemmelsene i eller i medhold av den nye representantytelsesloven.
Presidentskapet foreslår å videreføre at for tjenestereiser som dekkes av Stortinget, må reisens formål og innhold i hovedsak være tjenesterelatert. Hovedregelen er at alle reiser som har sammenheng med vervet som stortingsrepresentant og som ikke er arbeidsreiser eller pendlerreiser, er tjenestereiser. Reiser som ikke har sammenheng med vervet som stortingsrepresentant, dekkes ikke. Presidentskapet viser til at den enkelte representant ved innsending av reiseregningen selv bekrefter at reisen er av en slik art at den gir rett til utgiftsdekning. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om reisens formål og innhold i hovedsak er tjenesterelatert.
Presidentskapet foreslår at reiser utenlands i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjoners virksomhet fortsatt skal godkjennes av delegasjonslederen. Videre foreslår presidentskapet å videreføre bestemmelsen om at Stortingets presidentskap skal godkjenne alle andre tjenestereiser utenlands. Godkjenning av komitéreiser er regulert i Stortingets forretningsorden § 28.
Presidentskapet foreslår å videreføre hovedregelen om at Stortinget ikke dekker reiseutgifter for ledsager. Slike utgifter kan likevel dekkes helt eller delvis når det er nødvendig å ha med ledsager. Det kan for eksempel være for å ivareta Stortingets representative funksjoner. Presidentskapet foreslår å endre ordlyden i bestemmelsen, slik at den åpner for at utgifter til ledsager kan dekkes også for representanter med funksjonsnedsettelse som har behov for assistanse for å kunne gjennomføre reisen.
Presidentskapet foreslår å videreføre bestemmelsen om at Stortingets presidentskap kan beslutte at representanter på tjenestereise får dekket nødvendige merutgifter til barnetilsyn eller reise- og oppholdsutgifter for én barnepasser. Det er en forutsetning at reisen er nødvendig for at representanten skal kunne utføre sine kjerneoppgaver som stortingsrepresentant.
I tråd med utvalgets forslag foreslår presidentskapet å flytte bestemmelsene om dekning av reiseutgifter ved deltakelse ved begravelser og bisettelser fra retningslinjene til loven, samtidig som begrepet gravferd brukes som en felles betegnelse for begravelser og bisettelser.
Presidentskapet foreslår at muligheten til å få forskudd på utgifter til tjenestereiser videreføres, og at dette følger tilsvarende regler som for ansatte i staten.
Presidentskapet viser til at utvalget foreslår å innføre en kilometersgrense for dekning av diett og overnatting på reiser med hjemstedet som utgangspunkt, med unntak for enkelte reiser og arrangementer. Med henvisning til ønsket om enkle og lett forståelige regler mener presidentskapet dette må følge statens regler for innenlandsreiser.
Presidentskapet er enig i utvalgets forslag om å utvide muligheten til å få dekket utgifter til overnatting på Gardermoen, og mener ordningen også bør gjelde ved innenlandsreiser og også omfatte overnatting ved flyplass generelt, ikke bare Gardermoen. Presidentskapet mener dette best reguleres i retningslinjer.
Arbeidsreiser
Presidentskapet foreslår å tydeliggjøre bestemmelsene som gjelder reiser til og fra Stortinget gjennom å samle disse i en egen bestemmelse.
Presidentskapet er enig med utvalget i at hovedregelen om at representanten selv dekker kostnader knyttet til arbeidsreiser mellom bosted og Stortinget, bør videreføres.
Presidentskapet viser til at det i dag er ulike unntak fra hovedregelen, som fremgår av både loven og retningslinjene. Dagens skille mellom hva som er regulert i loven og i retningslinjene er etter presidentskapets syn hensiktsmessig.
Presidentskapet er enig med utvalget i at bestemmelsen om å dekke utgifter til reise tur/retur Stortinget ved tiltredelse og fratredelse, sesjonsåpning og avslutning, bør videreføres.
Presidentskapet er enig med utvalget i at bestemmelsen som innebærer at representanter ved sykdom eller skade kan få dekket særlige utgifter til transport til og fra Stortinget, videreføres, men foreslår i motsetning til utvalget at denne bestemmelsen fortsatt skal fremgå av loven. Presidentskapet slutter seg til utvalgets syn om at det bør kreves legeerklæring i slike saker, og foreslår å presisere i lovbestemmelsen at sykdom eller skade skal dokumenteres.
Presidentskapet foreslår også å videreføre lovbestemmelsen om dekning av utgifter til én reise tur/retur Stortinget og hjemsted eller annet oppholdssted innenlands knyttet til syke- eller velferdspermisjon.
Videre foreslår presidentskapet at loven presiserer at det kan dekkes utgifter til andre typer arbeidsreiser, nærmere fastsatt av presidentskapet i retningslinjer. Dette kan for eksempel gjelde sene møter, hasteinnkalling til møter som ledd i den parlamentariske virksomheten eller når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet.
Når det gjelder godtgjøring for bruk av egen bil, foreslo presidentskapet i Innst. 499 S (2022–2023) å videreføre eksisterende ordning, som innebærer at det gis kilometergodtgjøring etter satsene for tjenestereiser i staten. Presidentskapet viste til at stortingsrepresentanter i realiteten har to arbeidssteder, Stortinget og valgdistriktet. Presidentskapet mente også at hensynet til et regelverk som er enkelt å forvalte og kontrollere tilsier at statens satser innenlands fortsatt bør gjelde.
Familiereiser (tidligere besøksreiser for representantenes familie)
På bakgrunn av Innst. 499 S (2022–2023) vedtok Stortinget 15. juni 2023 å videreføre gjeldende ordning med besøksreiser for familien. Som det fremgår av presidentskapets merknader i innstillingen, er dette særlig begrunnet i likebehandlingshensyn, jf. utvalgets prinsipp 1 om at alle som har blitt valgt inn på Stortinget, skal gis mulighet til å utøve stortingsvervet på like vilkår uavhengig av geografisk tilhørighet. Presidentskapet viste også til at representanter ikke har samme rett til velferdspermisjon knyttet til fravær og permisjon ved barns og barnepassers sykdom som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.
Som det fremgår av avsnittet over om definisjon av reiser, foreslår presidentskapet at besøksreiser for representantenes familie heretter skal betegnes som familiereiser. Dette for å tydeliggjøre at disse reisene er noe annet enn pendlerreiser, som i skattelovgivningen omtales som «besøksreiser til hjemmet for pendlere».
Presidentskapet viser til at det for pendlerreiser er foreslått å endre aldersgrensen fra «under 18 år» til «kalenderåret barnet fyller 18 år» og «under 12 år» til «kalenderåret barnet fyller 12 år», jf. nærmere omtale under kapittel 5 «Ytelser til representanter som pendler». Presidentskapet foreslår at samme aldersgrense anvendes i bestemmelsen om familiereiser, slik at «under 18 år» endres til «kalenderåret barnet fyller 18 år» og «inntil det fyller 12 år» endres til «kalenderåret barnet fyller 12 år».
Presidentskapet foreslår å videreføre bestemmelsen om at innkalte vararepresentanter som har gjort tjeneste i til sammen seks måneder eller mer i løpet av et kalenderår, har rett til dekning av familiereiser etter bestemmelsen. Presidentskapet foreslår imidlertid å endre «et kalenderår» til «tolv måneder». Begrunnelsen for forslaget er å bedre ivareta formålet med bestemmelsen, da et vilkår knyttet til kalenderår kan få uheldige utslag.
Ytelser til representanter som pendler Gjeldende pendlerboligordning er ikke regulert i stortingsgodtgjørelsesloven, men i Retningslinjer for tildeling av Stortingets pendlerboliger, vedtatt av Stortingets …
Gjeldende rett
Pendlerboliger
Gjeldende pendlerboligordning er ikke regulert i stortingsgodtgjørelsesloven, men i Retningslinjer for tildeling av Stortingets pendlerboliger, vedtatt av Stortingets presidentskap 14. desember 2017, og sist endret 11. desember 2021.
Retningslinjene fastslår at stortingsrepresentanter som under sin funksjonstid har behov for bolig i Oslo for å kunne ivareta vervet som representant, kan søke om pendlerbolig stilt til rådighet av Stortinget. Slikt behov for pendlerbolig skal begrunnes og dokumenteres.
De nærmere vilkårene for tildeling av pendlerbolig er i retningslinjene avgrenset negativt. Representanter som er folkeregistrert, faktisk bosatt eller selv disponerer bolig innenfor 40 km i kjørelengde fra Stortinget, har ikke rett til pendlerbolig.
Representantenes folkeregistrerte bosted følger av reglene i folkeregisterloven kapittel 5. Folkeregisterloven har i § 5-4 en særregel om stortingsrepresentanter som gjør det lettere for representanter å opprettholde folkeregistrert bosted på hjemstedet enn det som følger av de alminnelige reglene. Bestemmelsen åpner for at representantene kan forbli registrert på det stedet de bodde før de tiltrådte vervet som representant, så lenge representanten kan disponere en bolig til privat bruk når han eller hun oppholder seg i hjemkommunen.
Begrepet «faktisk bosatt» er ikke nærmere definert i retningslinjene. «Disponere bolig» er definert som at representanten gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til å bruke hele eller deler av en bolig på daglig basis. Retningslinjene oppstiller et unntak for en enhet som vedkommende eier innenfor 40 km kjørelengde fra Stortinget dersom denne i sin helhet er leid ut. Retningslinjene presiserer at leieforholdet må være etablert på det tidspunktet det søkes om pendlerbolig.
Avstandskravet på 40 kilometers kjørelengde omfatter reise på vei. Strekning over vann med rutebåt eller ferje anses ikke som kjørelengde, selv om slik reisemåte kan gi kortere reisevei.
Pendlerreiser
Stortingsgodtgjørelsesloven § 10 tredje ledd bestemmer at representanter som er pendlere kan få dekket reiseutgifter mellom hjemstedet og Oslo. Dette innebærer at representanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget kan få dekket reiseutgifter mellom Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted inntil én gang tur/retur per uke. Representanter med barn under 20 år som bor på hjemstedet, kan få dekket utgifter til inntil én ekstra hjemreise per uke. Stortingets presidentskap kan i særlige tilfeller utvide antall pendlerreiser per uke. Retten til å få dekket utgifter til pendlerreiser gjelder ikke innkalte vararepresentanter som er innkalt for en kortere periode enn én hel uke.
Dekning av pendlerreiser mellom hjemstedet og Oslo er unntatt fra beskatning. Dette følger av en særregel etter skattelovforskriften § 6-44-13 om at pendlerreiser skal anses som yrkesreiser.
Det kan søkes presidentskapet om fast endring av pendlerreise til og fra annet sted enn hjemsted. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis familien flytter til et annet sted, men representanten fortsatt disponerer bolig til privat bruk på hjemstedet. Dekning av slike reiseutgifter er ikke skattefrie.
I uker med helligdag tirsdag, onsdag eller torsdag dekkes ytterligere én pendlerreise tur/retur Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted. I slike uker dekkes inntil to pendlerreiser tur/retur, også for representanter med barn under 20 år.
Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter § 6 fastslår at dersom antallet pendlerreiser per uke overstiger det representanten har krav på etter loven, er reisen å anse som en privat reise, med mindre reisen er gjennomført i tjenestesammenheng og dekkes som tjenestereise.
Representanter kan få dekket reiseutgifter mellom hjemsted og Stortinget eller pendlerbolig ut over det antall pendlerreiser representanten har krav på etter loven, i de tilfeller representanten blir innkalt til møte som ledd i den parlamentariske virksomheten på så kort varsel at deltakelse utløser en ekstra pendlerreise.
Det følger av lovens § 10 sjette ledd at ved bruk av egen bil på reiser etter bestemmelsen, inkludert pendlerreiser, dekkes kilometergodtgjøring etter satsene for tjenestereiser i staten. Det følger av retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter § 6 tredje ledd at det kun er reelle reiseutgifter som dekkes ved pendlerreise, ikke kosttillegg.
Dekning av utgifter til flytting
Stortingsgodtgjørelsesloven § 11 fastsetter at representantene kan få dekket nødvendige utgifter til én flytting fra hjemstedet til Oslo og én flytting fra Oslo til hjemstedet. Bestemmelsen gjelder ikke for innkalte vararepresentanter. Representantene må selv bekoste flytting mellom pendlerboliger. Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter fastsetter nærmere vilkår for dekning av flytteutgifter, herunder at man som hovedregel skal bruke det flyttebyrået Stortinget har avtale med og at egen bil kan benyttes i stedet for flyttebyrå.
Utvalgets forslag
Pendlerboliger
Utvalget foreslår at vilkårene for tildeling av pendlerbolig lovfestes, og at vilkårene skal bygge på særregelen om bosted for representanter i folkeregisterloven. Utvalget foreslår som hovedvilkår at stortingsrepresentanter med folkeregistrert og faktisk bosted mer enn 50 km fra Stortinget skal ha rett til pendlerbolig. Utvalget foreslår samtidig å endre særregelen i folkeregisterloven § 5-4 ved å knytte registeringen til faktisk bosted og kreve at representanten gjennom et eie- eller leieforhold disponerer hele eller deler av en privat bolig på daglig basis. Representanter som bor gratis i foreldrehjem eller kårbolig omfattes dermed ikke av utvalgets forslag. Leie av et rom i foreldres eller bekjentes bolig vil heller ikke omfattes, da det kreves at leieforholdet er reelt og gjelder en fullverdig bolig. Siden skatteloven § 3-1 sjette ledd om skattemessig bosted har en lignende særregel som den i folkeregisterloven, foreslår utvalget en tilsvarende endring i skatteloven.
I forbindelse med at utvalget foreslår at avstandskravet økes fra dagens 40 til 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget, foreslås det også at kjørelengde skal omfatte strekning over vann hvor rutebåt eller ferje kan benyttes på regelmessig basis.
Utvalget mener at både representanter som flytter mellom kommuner utenfor avstandskravet, og representanter som flytter ut av Oslo-området etter tiltredelse, bør omfattes av særreglene i folkeregisterloven og skatteloven. Utvalget viser til at representanter kan være i ulike livsfaser og økonomiske situasjoner, og at reglene ikke bør motvirke innflytting til eget valgdistrikt eller annet sted i landet i løpet av stortingsperioden. Utvalget foreslår å presisere reglene slik at representanter som flytter ut av en kommune (utenfor avstandskravet) til nytt bosted utenfor avstandskravet, har rett til bostedsregistrering etter særreglene. Utvalget foreslår også å utvide de samme bestemmelsene, slik at også representanter som ved tiltredelse i vervet er bosatt innenfor avstandskravet, men som i løpet av funksjonstiden etablerer seg i en bolig på et sted utenfor avstandskravet, vil omfattes.
Når det gjelder øvrig regulering av pendlerboliger, foreslår utvalget å videreføre regelen om at representanter som disponerer bolig innenfor avstandskravet ikke kan tildeles pendlerbolig. At utleie som er etablert før det søkes om pendlerbolig ikke er til hinder for tildeling av pendlerbolig, foreslås også videreført. Det foreslås også en særregel om at pendlerboliger kan tildeles representanter som har særlige behov på grunn av funksjonsnedsettelse eller andre tungtveiende grunner. Utvalget foreslår at nærmeste families adgang til å bo i pendlerboligen videreføres, og åpner også opp for at andre kan bo sammen med representanten over en periode. Andres opphold skal etter forslaget rapporteres til Stortingets administrasjon, som skal kreve et vederlag basert på antall overnattingsdøgn.
Pendlerreiser
Utvalget foreslår at ordningen med dekning av pendlerreiser videreføres, men at avstandskravet økes fra 40 til 50 km. Utvalget foreslår at Stortingets dekning av utgifter til pendlerreiser fortsatt skal gjelde til og fra bostedsregistrert adresse, og at dette må gå frem av loven.
Utvalget mener det er naturlig at aldersgrensen som grunnlag for en ekstra pendlerreise i uken er myndighetsalder, og foreslår å senke aldersgrensen fra 20 år til «til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år». Utvalget understreker samtidig at det i særlige tilfeller kan gjøres unntak fra aldersgrensen.
Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til pendlerreiser, herunder dekning av utgifter til ekstra pendlerreise ved innkalling på kort varsel. Utvalget mener at representanter ved ekstraordinære innkallinger og møter knyttet til den parlamentariske virksomheten fortsatt bør få dekket reiseutgifter, forutsatt at innkallingen kommer etter at pendlerreisen(e) den aktuelle uken er benyttet eller bestilt.
Utvalget mener at det spesielt for bilgodtgjøring er uheldig at kjøregodtgjøring etter statens sats for tjenestereiser stimulerer til bruk av egen bil fremfor offentlige transportmidler. I tillegg finner utvalget det urimelig at representanter får dekket bruk av egen bil fullt ut etter statens satser, ettersom reisene både har et privat og tjenstlig formål. I stedet for å benytte satsene i statens reiseavtale innenlands foreslår utvalget at Stortinget bruker en sats som ligger mellom kjøregodtgjøringen for statens tjenestereiser og fradragssatsen mellom hjem og arbeid. En mulighet er at Stortinget dekker utgifter til bruk av egen bil ved et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med én krone per kilometer, det vil si for tiden totalt kr 2,76 per kilometer.
Dekning av utgifter til flytting
Utvalget mener at dekning av flyttekostnader følger av vervet og bidrar til like vilkår mellom representantene. Utvalget foreslår å utvide bestemmelsen geografisk, slik at den åpner for at dekning av nødvendige utgifter til flytting ikke begrenses til pendlerbolig i Oslo kommune, men pendlerbolig som er innenfor 50 kilometer fra Stortinget.
Regjeringens forslag i Prop. 62 L (2024–2025) og finanskomiteens behandling av denne
Som en oppfølgning av Innst. 499 S (2022–2023) og stortingsvedtak 857 foreslo regjeringen i Prop. 62 L (2024–2025) endringer i folkeregisterloven og skatteloven (særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv.) nye bostedsregler og pendlerregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor. Lovforslaget stiller strengere vilkår for å anses bosatt på hjemstedet sammenliknet med dagens regler. Regjeringen foreslo å endre reglene om skattemessig bosted i ny § 3-5 i skatteloven og tilsvarende endring av reglene om bostedsregistrering i folkeregisterloven § 5-4.
Regjeringen foreslo å lovfeste et krav om at det skal være minst 50 kilometer mellom boligen på hjemstedet og arbeidsstedet, uten noen adgang til å gjøre unntak fra avstandskravet. Flertallet i finanskomiteen mener imidlertid i Innst. 522 L (2024–2025) at «hensynet til at personer med ulik livssituasjon, helse og bosted kan utøve verv på Stortinget og i regjeringsapparatet på en god måte, tilsier at dagens avstandskrav på 40 kilometer bør beholdes når adgangen til å søke unntak tas bort». Flertallet viser til at det fortsatt er «betydelige variasjoner i reisetid og kollektivdekning i det aktuelle området» og at representanter må regne med «uforutsigbart arbeid kvelder og helger, hvor transportmulighetene kan være begrenset». Finanskomiteens mindretall fremmet forslag om å øke avstandskravet til 50 kilometer, med mulighet til å søke presidentskapet om unntak i særskilte tilfeller.
Ut over dette, slutter finanskomiteens flertall seg i Innst. 522 L (2024–2025) i hovedsak til regjeringens forslag i Prop. 62 L (2024–2025):
-
bostedskravet ved tildeling av pendlerbolig knyttes til skattemessig bosted
-
strengere krav til å disponere egen privat bolig på hjemstedet enn det som følger av gjeldende særregler. Representanten med husstand må disponere en «fullverdig bolig» på hjemstedet gjennom et reelt eie- eller leieforhold på «alminnelige vilkår»
-
kravet om «alminnelige vilkår» innebærer at representanter som bor vederlagsfritt eller leier til åpenbart gunstige betingelser, ikke vil ha rett til bosted etter særregelen. Ektefelles tjenestebolig og bolig med grunnlag i kårkontrakt likestilles med eie- eller leieforhold på alminnelige vilkår, som vil gi rett til bosted etter særregelen
-
kravet om «fullverdig bolig» innebærer at boligen må oppfylle visse objektive vilkår, blant annet må boenheten være på minst 35 kvadratmeter, være låsbar og ha innlagt vann og avløp. Som hovedregel må representanten disponere boenheten eksklusivt alle ukens dager
-
-
etablering av to særordninger for representanter som på tiltredelsestidspunktet har bodd en bestemt tid i en mindre bolig eller i et rom i et bokollektiv
-
videreføring av muligheten for familiemedlemmer til å bo sammen med representanten i pendlerboligen uten at det har betydning for pendlerstatusen
-
lovfesting av gjeldende adgang til å flytte fra opprinnelig til ny bolig utenfor avstandskravet og fortsatt være omfattet av særregelen. Representanter som er bosatt innenfor avstandskravet, kan på nærmere vilkår etablere seg i en annen bolig mer enn 50 kilometer fra arbeidsstedet og bli omfattet av særreglene om bosted
-
krav om besøkshyppighet gjennom minst tre hjemreiser i året
-
lovregulering og klargjøring av vilkårene for skattefritak for fri bruk av pendlerbolig til representanter i ny § 5-16 i skatteloven. Skattefritak forutsetter at representanten har en annen bolig som utgjør bosted etter særregelen i § 3-5. Etter forslaget vil det være adgang til å leie ut inntil halvparten av boligen på hjemstedet etter reglene i skatteloven § 7-2 bokstav a, uten at tildelt pendlerbolig regnes som skattepliktig.
Presidentskapets merknader
Pendlerboliger
Innledning
Presidentskapet foreslår – i tråd med utvalgets forslag – at ordningen med pendlerboliger flyttes fra dagens retningslinjer og i stedet reguleres i et eget kapittel i representantytelsesloven om ytelser til representanter som pendler. Presidentskapet viser til hovedgrepet i utvalgets forslag og Stortingets tilslutning til dette gjennom behandlingen av Innst. 499 S (2022–2023), som går ut på å stille strengere krav til tilknytning til hjemstedet for tildeling av pendlerbolig.
Presidentskapet viser til at regjeringens forslag til særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv. i folkeregisterloven og skatteloven er lagt frem i Prop. 62 L (2024–2025) Endringer i folkeregisterloven og skatteloven (særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv.). Stortingets behandling av dette lovforslaget er et viktig premiss for reguleringen av pendlerboligtildeling til stortingsrepresentanter i representantytelsesloven.
I Innst. 499 S (2022–2023) om de to rapportene fra Representantordningsutvalget ga presidentskapet uttrykk for at det var enig i Representantordningsutvalgets forslag om å heve avstandskravet fra 40 til 50 km. Stortinget sluttet seg enstemmig til presidentskapets merknader på dette punktet og vedtok å be presidentskapet følge opp i tråd med det i arbeidet med ny representantytelseslov:
«Presidentskapet viser videre til at utvalget har foreslått å øke avstandskravet fra 40 km til 50 km. Presidentskapet slutter seg til utvalgets forslag og viser til at dagens grense på 40 km har eksistert i ulike varianter siden 1950-talllet. Siden den gang har det skjedd store endringer i både veinettet og kollektivtilbudet. En ordning med mulighet for å søke presidentskapet om unntak fra avstandskravet vil bli vurdert.»
Presidentskapets flertall, president Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke og fjerde visepresident Kari Henriksen, tar til etterretning at flertallet i finanskomiteen i innstillingen mener at en rekke hensyn taler for å videreføre dagens krav til avstand på 40 kilometer mellom hjemsted og Stortinget for at en stortingsrepresentant kan ha skattemessig bosted som pendler. Ettersom det bør være parallellitet mellom Stortingets regler for tildeling av pendlerboliger og reglene om skattemessig bosted, vil flertallet som følge av finanskomiteens behandling foreslå at avstandskravet i representantytelsesloven settes til 40 km.
Presidentskapets mindretall, tredje visepresident Morten Wold og femte visepresident Ingrid Fiskaa, står fast ved Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 499 S (2022–2023) om at avstandskravet økes til 50 kilometer, både i bostedsreglene i skatteloven og folkeregisterloven og i den nye representantytelsesloven. Et avstandskrav på 50 kilometer vil bringe kravet nærmere det som normalt gjelder for andre pendlere.
For at ordningen med pendlerbolig skal være i tråd med formålet, mener presidentskapet at representantytelsesloven dessuten bør videreføre kravet om ikke å disponere en annen bolig innenfor avstandskravet.
Grunnvilkår om skattemessig bosted
Presidentskapet viser til at Representantordningsutvalget foreslo at stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som har «bostedsadresse i Folkeregisteret og faktisk bosted mer enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget», kan tildeles pendlerbolig. Presidentskapet har imidlertid merket seg at Finansdepartementet i Prop. 62 L (2024–2025) s. 18 viser til at den skattemessige vurderingen av pendlerbolig og pendlerstatus bygger på det skattemessige bostedet, ikke på bostedsadresse i Folkeregisteret, og at dette ikke alltid er sammenfallende i praksis. I høringsnotatet til endringer i skatteloven s. 44 uttaler departementet videre: «Stortingets kriterier for tildeling av pendlerbolig bør derfor, etter departementets syn, ikke baseres automatisk på bostedsadressen i Folkeregisteret, men knyttes til vilkårene i den særlige bostedsregelen i skatteloven (og folkeregisterloven).»
Presidentskapet slutter seg til denne vurderingen, og mener det bør være full parallellitet mellom vilkårene for å få pendlerbolig og vilkårene for å få den skattefritt. Skattebyrden ved å måtte skatte av pendlerboligen er såpass stor at det for alle praktiske formål neppe vil være aktuelt for noen å ta imot pendlerbolig med mindre det kan gjøres skattefritt.
Presidentskapet foreslår på denne bakgrunn at grunnvilkåret for tildeling i representantytelsesloven knyttes til at representanten har sitt skattemessige bosted utenfor avstandskravet.
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
Fratredelsesytelse og omstillingsytelse
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Sykepenger ved permisjon ut over ett år
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Sykepenger for fratrådte stortingsrepresentanter
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Yrkesskadeforsikring. Ytelser til etterlatte ved dødsfall
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Andre ytelser
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Representantens opplysningsplikt
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Behandling av personopplysninger
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Hjemmel for innhenting av opplysninger
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Hjemmel for å kreve tilbakebetaling
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Taushetsplikt for ansatte i Stortingets administrasjon
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Ikrafttredelsestidspunkt og overgangsregler
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Merknader til lovbestemmelsene
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Dokumentet er langt, og ikke alt vises her. Hele teksten finner du i originalen på stortinget.no.