Representantforslag om teknomaritime studier og forsvarssamarbeid

Norge har en lang sjøfartstradisjon, og norske sjøfolk har vært på alle verdens hav i generasjoner. Norsk skipsfart er fortsatt stor, og den sivile flåten trenger mange nye folk. I dag er det flere 57-åringer enn 27-åringer i den norske flåten. Noe som kan være en alvorlig utfordring, er at det er ca. 2 000 russere, inkludert over 100 sjøkapteiner, på norske skip.

I 2024 var det til sammen 245 planlagte studieplasser innen teknomaritim utdanning på universitets- og høyskolenivå, mens det var 2 689 kvalifiserte søkere. Det høye antallet kvalifiserte søkere viser at antallet studieplasser kan økes betydelig. Dette er særlig aktuelt når man ser at etterspørselen etter kvalifisert, norsk arbeidskraft i sektoren er høy og forventes å øke, ifølge rapporten «Maritime karriereveier 2024» (Menon Economics, Menon-publikasjon nr. 94/2024).

Rapporten påpeker at for liten tilgang på kompetanse er en av de største barrierene for videre vekst i den maritime næringen. Den norske maritime klyngens globale lederposisjon avhenger av kontinuerlig satsing på utdanning, videreutdanning og kompetanseutvikling, og det er nødvendig med utdannings- og forskningsinstitusjoner som leverer nødvendig kompetanse til sjøs og på land. Det må derfor opprettes flere studieplasser innen teknomaritim utdanning.

Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig vekst. Det skal satses milliarder på Forsvaret i årene som kommer, og mye av satsingen skal skje i maritim sektor. Bare i Sjøforsvaret skal det skje en historisk oppbemanning med minst 1 300 nye sjøfolk i tråd med Forsvarets langtidsplan for 2025–2036, som Stortinget vedtok i 2024. Det innebærer at det må utdannes flere offiserer, spesialister og annet personell.

Anskaffelsen av nye ubåter er i gang, og snart skal nye fregatter anskaffes. Derfor haster det å få på plass nok studieplasser. Sjøkrigsskolen er, slik forslagsstillerne forstår, allerede utnyttet maksimalt kapasitetsmessig. Ansatte i Sjøforsvaret får i dag etter- og videreutdanning ved en rekke maritime fag- og høgskoler. Dette mener forslagsstillerne er positivt og gir grunnlag for å utvide og utvikle samarbeidet mellom Forsvaret og sivile utdanningsinstitusjoner.

Forslagsstillerne vil blant annet vise til NTNU, som har flere samarbeidsavtaler med Forsvaret, spesielt innen teknologiske og maritime fagområder, Universitetet i Innlandet (INN), som har en intensjonsavtale med Hæren for å sikre gjensidig kunnskaps- og kompetanseutvikling, og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), som også har flere samarbeidsavtaler med Forsvaret.

Med hensyn til behovet for maritim kompetanse spesielt oppfatter forslagsstillerne at Forsvaret er i dialog med en rekke aktører, herunder NTNU i Ålesund, for å sikre at Forsvaret får tilgang på relevant maritim kompetanse. Forslagsstillerne mener et langsiktig samarbeid mellom Forsvaret og NTNU i Ålesund er en god mulighet for å sikre Sjøforsvaret kompetanse på relevante områder. Ved NTNU i Ålesund har man over hundre års erfaring innen maritim utdanning. På campus er det en komplett verdikjede for maritim kompetanse med videregående skole, fagskole, universitet og en verdensledende maritim klynge. Dette miljøet kan også bidra til å rekruttere flere til tjeneste i Forsvaret og sikre videreutdanning over tid. Etter det forslagsstillerne kjenner til, ønsker man i Ålesund å bidra med utdanning for Sjøkrigsskolen. For å sikre Forsvaret studieplasser må finansieringen på plass. Forslagsstillerne mener det er naturlig at Forsvaret kjøper plassene direkte for en avtalt langsiktig periode. På den måten har både NTNU i Ålesund og Forsvaret forutsigbarhet for utdanningskapasiteten.

Forslagsstillerne vil videre vise til at Høgskulen på Vestlandet (avdeling Haugesund) og Universitet i Sørøst-Norge (avdeling Vestfold) har teknomaritime studier. Også ved disse institusjonene må det tilrettelegges for opprettelse både av flere sivile studieplasser og av studieplasser tilpasset Forsvaret.

Dagens situasjon viser tydelig at det er økende behov for både militær maritim utdannelse og sivil maritim utdannelse. Med hensyn til både trygghet, beredskap og verdiskaping er det viktig å sørge for at studieplasser på det maritime feltet prioriteres, og at synergier mellom høyere utdanningsinstitusjoner og Forsvaret utnyttes.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen inngå en avtale om kjøp av plasser med NTNU i Ålesund og eventuelt andre utdanningsinstitusjoner som kan tilby teknomaritime studieplasser for Forsvaret med oppstart høsten 2025, for å avlaste de begrensede kapasitetene ved Forsvarets egne skoler.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for en fordobling av sivile teknomaritime studieplasser på universitets- og høyskolenivå i 2025.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for studieplasser på teknomaritim utdanning på universitets- og høyskolenivå tilpasset Forsvaret og en opptrappingsplan for ordinære teknomaritime studieplasser for sivil sektor for perioden 2026–2036.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Jan Grønningen, Margret Hagerup og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Lars Vegard Fosser og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har uttalt seg om forslaget i brev av 24. mars 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken, og det har kommet fem innspill. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at maritim høyere utdanning er svært aktuelt i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Høy maritim kompetanse er en forutsetning for et sterkt sjøforsvar og gir den norske maritime næringen et viktig konkurransefortrinn. Flertallet deler derfor forslagsstillernes bekymring for de betydelige kompetanseutfordringene sektoren står overfor i årene som kommer, og er enig i at det er et økende behov for både militær maritim utdannelse og sivil maritim utdannelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker betydningen av maritim utdanning både for den sivile og militære sektoren, særlig i lys av den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi står overfor.

Dette flertallet viser til Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehov i Norge, hvor et av hovedbudskapene er behovet for bedre samsvar mellom samfunnets kompetansebehov og utdanningstilbudene. Dette flertallet understreker at utdanningsinstitusjonene har et tydelig ansvar for å tilby relevante og fremtidsrettede utdanninger som svarer til disse behovene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, viser til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet, hvor det fremheves at forsvarssektoren trenger en langsiktig strategi for å dekke sitt kompetansebehov på prioriterte områder. Denne strategien skal etter planen være ferdigstilt innen utgangen av 2025. Det vil da være avgjørende at Forsvaret står fritt til å velge samarbeidspartnere som best kan møte sektorens kompetansekrav.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at maritim kompetanse ble vektlagt som en av tre hovedprioriteringer, sammen med skipsfart og digitalisering, i den maritime politikken under Solberg-regjeringen.

Disse medlemmer støtter intensjonen om en bedre koordinering mellom Forsvaret og sivile utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer viser til at det er avgjørende at Forsvaret kan velge sine samarbeidspartnere innen utdanning basert på faglig relevans, geografisk plassering, utdanningens innretning og muligheten for gjensidig utbytte. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslagene.

Disse medlemmer mener det er viktig å dekke Forsvarets kompetansebehov og sikre rekrutteringen av viktig fagfolk i tråd med forsvarsløftet. Disse medlemmer viser til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet, som redegjør for kompetansebehovet som skal dekkes gjennom Forsvarets egne utdanninger, og hvilke behov som må dekkes gjennom samarbeid med sivile sektorer. I proposisjonen vises det til et strategiarbeid for å sikre en systematisk tilnærming til kompetansebehov som skal være klar innen utgangen av 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre mener kompetansebehov fra sivile sektorer må ses i en helhet og i sammenheng. Derfor er det viktig at strategiarbeidet som skal adressere kompetansebehov, systematisk bør være klart før det inngås avtaler om kjøp av studieplasser for Forsvaret.

Disse medlemmer er positive til at det utarbeides en opptrappingsplan for studieplasser på teknomaritim utdanning etter at strategiarbeidet er klart. Dette for å sikre et utdanningstilbud som bidrar til å imøtekomme kompetansebehovet i Forsvaret og i tråd med forsvarsløftet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av et sterkt forsvar og effektiv ressursutnyttelse. I arbeidet med å utvikle et høykompetent forsvar er det utviklet et godt samarbeid mellom Forsvaret og flere sivile utdanningsmiljøer. Dette er det viktig å bygge ut videre, og på denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå en avtale om kjøp av plasser med NTNU i Ålesund og eventuelt andre utdanningsinstitusjoner som kan tilby teknomaritime studieplasser for Forsvaret med oppstart høsten 2025, for å avlaste de begrensede kapasitetene ved Forsvarets egne skoler.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for en fordobling av sivile teknomaritime studieplasser på universitets- og høyskolenivå i 2025.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for studieplasser på teknomaritim utdanning på universitets- og høyskolenivå tilpasset Forsvaret og en opptrappingsplan for ordinære teknomaritime studieplasser for sivil sektor for perioden 2026–2036.»