Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 120 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal, Roy Steffensen, Dagfinn Henrik Olsen og Bengt Rune Strifeldt om statlig overtakelse av fylkeskommunale ferjesamband.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne legger til grunn at det er en betydelig underfinansiering når det gjelder statlig kompensasjon til fylkeskommunenes drift av ferjene, og at det i dag er mangelfull sammenheng mellom behovet på de enkelte strekningene og den frekvensen og kapasiteten på ferjene som legges til grunn for standarden. Komiteen merker seg at forslagsstillerne ber om at staten overtar ansvaret for dagens fylkeskommunale ferjer, under forutsetning av at det er sikret finansiering som dekker reelt ferjebehov og med nødvendig standard, kapasitet og frekvens.
Komiteen viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at hovedprinsippet for styringen av kommunesektoren er økonomisk rammestyring, og at kostnadene til fylkesveiferjene dekkes etter kriteriet «normerte kostnader». Komiteen merker seg at statsråden peker på behovet for en standard på servicenivå for å gi et felles referansegrunnlag uavhengig av fylkeskommunenes eget servicenivå, selv om det ikke er nasjonale krav eller føringer for standarden på tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at gratis ferjer for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse, samt alle samband med under 100 000 passasjerer, har vært en suksess. Ordningen har redusert avstandsulemper for folk og næringsliv, og har mange steder bidratt positivt til økt aktivitet hele året. Disse medlemmer mener det er viktig at denne ordningen fortsetter for å understøtte en positiv utvikling i kystsamfunnene.
Komiteens medlemmer fra Høyre anerkjenner forslagsstillernes problembeskrivelse og at det er krevende å få «ferjenøklene» til fullt ut å imøtekomme de behov ferjefylkene har. Fylkeskommunene peker på at ferjedriften er underfinansiert og at dimensjonering av samband er ytterligere vanskeliggjort med innføring av gratis ferjer til enkelte øysamfunn, noe som har gitt økt trafikk og innstramming av hviletider for mannskap i beredskapssamband. Dette har ført til økte kostnader og mannskapsmangel. Fylkeskommunene bruker i dag midler ut over det som blir gitt gjennom kostnadsnøkler, noe som går ut over øvrige fylkeskommunale tjenester. Disse medlemmer merker seg også at det har vært stor usikkerhet hos fylkeskommunene når det gjelder kompensasjon for innføring av nullutslipp, og at regjeringen har gitt uklare signal på hvordan dette skal kompenseres.
Likevel mener disse medlemmer at en overføring av de fylkeskommunale ferjesambandene fra fylkeskommunen til staten må inngå i en større helhetsvurdering av oppgavefordeling mellom de forskjellige forvaltningsnivåer. Kollektivtrafikk, der ferjer inngår som del av rutetilbudet, er en stor oppgave som dagens fylkeskommune har ansvar for. Dersom kun ferjer tas ut, vil dette skape grensesnitt som nøye må vurderes.
Disse medlemmer mener at det gjennom et større arbeid bør vurderes om strukturen for de fylkeskommunale kollektivselskapene er en rett måte å organisere transportsektoren på, ettersom også denne organiseringen skaper uheldige grensesnitt og fører til dobbeltarbeid, og at denne organiseringen etter hvert bør bli gjenstand for en evaluering. Dette også med tanke på den teknologiutviklingen vi har sett de siste årene. Disse medlemmer mener det er viktig at det sikres god interaksjon mellom beslutningstakere og de som er brukere av tjenestene, slik at dimensjonering av transporttjenestene blir best mulig.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er riktig med tre forvaltningsnivåer i Norge. Fylkeskommunene sikrer demokrati på et regionalt nivå med forvalteransvar for regionale oppgaver med lokal kunnskap og forankring. Fremfor å frata fylkeskommunene ansvar for ferjedriften bør den fylkeskommunale økonomien styrkes, slik at de lokale transportbehovene kan løses på en måte som kommer næringsliv og folk langs kysten til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i regjering som et ekstraordinært grep høsten 2024 fikk økt overføringene til fylkeskommunene for 2024 og 2025 med 700 mill. kroner, en varig økning i de frie inntektene som øker det fylkeskommunale handlingsrommet. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være fylkeskommunene som forvalter ferjesambandene på fylkesveiene slik at man får større lokal forankring og tilpasning av tilbudet.
Disse medlemmer vil understreke at det har vært en sterk prisvekst på hurtigbåt- og ferjedrift som langt har oversteget den generelle prisveksten, noe som gir fylkeskommunene ekstra store utfordringer ved inngåelse av nye anbud eller anskaffelse av nytt ferjemateriell. Konsekvensen er en situasjon der mange samband går med underdimensjonert eller utdatert materiell som ikke møter behovene til de reisende. Disse medlemmer påpeker at dette er en generell utfordring knyttet til ferjedriften og at innføring av gratis ferjer ikke utgjør den største faktoren i den forbindelse.
Disse medlemmer vil legge til rette for videre vekst og aktivitet langs kysten. Et av de viktigste tiltakene for å bygge opp om den positive utviklingen vil være å øke ferjekapasiteten, og disse medlemmer mener derfor at fylkeskommunene må sikres full kompensasjon for de reelle kostnadsøkningene knyttet til økt aktivitet og prisvekst på ferjedriften.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkeskommunene sikres full kompensasjon for økte utgifter til drift av fylkesveiferjene som følge av behov for økt kapasitet og for å dekke generell kostnadsvekst.»
Disse medlemmer viser til at det overfor fylkeskommunene stilles krav om omstilling til nullutslipp på ferjedriften. Omstillingen er kostbar, og flere fylkeskommuner sliter med å gjennomføre anskaffelsene innen de eksisterende økonomiske rammene. Disse medlemmer merker seg statsrådens svarbrev, der det vises til at det er satt av 50 mill. kroner i statsbudsjettet for 2025 til økonomisk kompensasjon for omstillingen, som fordeles over tabell C. Disse medlemmer viser til at de samlede kostnadene knyttet til omstillingen er vesentlig høyere, og at fordelingsnøkkelen ikke kompenserer de fylkeskommunene som har lyktes med omstillingen forut for innføringen av økonomisk kompensasjon. Årsakene til at omstillingen tar tid er sammensatte. Disse medlemmer viser til at varighet på eksisterende anbud, økonomisk handlingsrom og tilgang på ny teknologi kan være blant årsakene. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at endringer i ferjekriteriene ikke medfører endringer i de samlede overføringene til ferjedrift, og at de generelle kostnadsnøklene i inntektssystemet ikke kompenserer de som prioriterer et bedre ferjetilbud. Disse medlemmer mener at det må gjøres en særskilt innsats for å lette den økonomiske byrden fylkeskommunene påføres gjennom krav om utslippsfrie skip, og at de som har gått foran i omstillingen også skal bli inkludert i kompensasjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkeskommunene fullt ut kompenseres for kostnader knyttet til krav om nullutslipp på ferjer og hurtigbåter. Fylkeskommuner som allerede har gjennomført omstillinger til nullutslippsfartøy skal også kompenseres for ekstrakostnadene knyttet til anskaffelsene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens struktur og driftsansvar for ferjedriften tilrettelegger for et A- og B-lag som rammer innbyggerne og næringslivet på en uholdbar måte. Disse medlemmer merker seg at den statlige finansieringen av fylkesveiferjedriften mangler tilknytning til de reelle behovene, holdbar standard, trafikkmengde og kostnadsnivå. Midler til fylkesveiferjedriften er heller ikke øremerket.
Disse medlemmer viser til at det bare for Møre og Romsdal er beregnet underfinansiering av den fylkeskommunale ferjedriften på minst 230 mill. kroner per år. Finansieringsmodellen fører til betydelig tilbudsforskjeller mellom fylkeskommunale og statlige ferjetilbud av samme trafikk/passasjermengde. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, som problematiserer at et statlig ansvar for kun ferjedriften vil kunne føre til uklare ansvarsforhold med hensyn til ferjekaier og veitilførsel. Disse medlemmer legger til grunn at dette ikke er holdbare innvendinger mot å samle ansvaret for selve ferjedriften hos staten. Dagens ordning med så stor forskjell i finansieringsgrunnlag mellom statlige og fylkeskommunale ferjestrekninger kan ikke fortsette. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets primærstandpunkt er nedleggelse av fylkeskommunen som forvaltningsnivå og at fylkeskommunens oppgaver overføres til stat og kommuner.
Disse medlemmer legger videre til grunn at et samlet ansvar for all ferjedrift i hele landet vil gi en mer rasjonell drift med bedre utnyttelse av ferjemateriell samt mer effektive anskaffelsesprosesser med positive økonomiske gevinster. Dette vil komme både innbyggere og næringsliv til gode igjennom et styrket ferjetilbud.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at staten overtar ansvaret for alle dagens fylkeskommunale ferjesamband. Det forutsettes sikret finansiering som dekker reelt ferjebehov og med nødvendig standard, kapasitet og frekvens, slik at lokalsamfunn kan fungere godt for både folk og næringsliv.»
