Representantforslag om en nasjonal standard for ferjetilbudet

Ferjetilbudet i landet er svært viktig for folk flest og for næringslivet og er en vesentlig del av vegnettet langs hele kysten. Fylkeskommunene har ansvaret for et betydelig antall ferjestrekninger, som i det siste har fått kutt i rutetilbudet grunnet i særlig grad prisveksten som regjeringen dessverre har møtt med handlingslammelse. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen skryter voldsomt av kutt i ferjepriser og innføring av gratis ferjer til enkelte øysamfunn. Det er imidlertid vanskelig å forstå at regjeringen legger til grunn store kutt innen samferdsel og velger å ikke redusere avgiftene for å dempe de sterkt negative samfunnsmessige konsekvensene av de skyhøye drivstoffprisene, som igjen medfører kutt i ferjerutetilbudet. Forslagsstillerne mener at man nå er vitne til et av tidenes politiske mageplask der fylkeskommunene tvinges til å kutte i ferjetilbudet. Hva skal en med gratis ferjer når ferjene ikke går?

I alle andre deler av vegsystemet, slik som fylkes- og riksveger, blir ikke vegen stengt eller ferdselen hindret grunnet budsjettkutt. Det er åpent for trafikk hele døgnet. Når det imidlertid kuttes i ferjerutene, betyr dette at «vegen» langs kysten og til øysamfunn blir stengt eller det er redusert frekvens i tida den er åpen. Regjeringen burde sørget for at ferjerutene unngikk kutt grunnet innføring av gratisferjer eller av hensyn til fylkeskommunenes økonomi eller prioriteringer. Resten av vegnettet av både fylkes- og riksveg er åpent hele døgnet og blir ikke regulert av årlige budsjett.

Forslagsstillerne vil ha regularitet og forutsigbare åpningstider for ferjedriften over hele landet. Når enkelte ferjesamband til øysamfunn har blitt gratis, er det bra og i tråd med også Fremskrittspartiets politikk. Det er imidlertid uakseptabelt at ferjesamband først blir gratis for så at regjering og fylkeskommuner sørger for rutekutt på både disse sambandene og flere andre. Det hjelper lite med gratis ferje eller halvert ferjepris når ferjesambandene blir stengt gjennom kutt i rutetilbudet.

Forslagsstillerne mener det må være stabilitet rundt ferjetilbudet som skal leveres for både riks- og fylkessamband. Ferjetilbudet skal kunne bedres, men ikke kuttes uten videre. Det må være den samme forutsigbarheten som for vegnettet ellers i landet, og det bør være en nasjonal standard for dette.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om en nasjonal standard for ferjetilbudet som gir forutsigbarhet for både folk og næringsliv langs kysten.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 143 S (2022–2023) om en nasjonal standard for ferjetilbudet, samt statsrådens svarbrev av 21. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen valgte å ha en skriftlig høring i saken, og det kom inn høringssvar fra NHO Reiseliv og NHO Sjøfart innen høringsfristen.

Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 i tabell 6.8 er oppgitt en standard for ferjedriften. Standarden benytter antall fraktede personbilenheter (PBE), veitype og sambandslengde for å fastsette standard for frekvens, åpningstid, servicenivå m.m. Selv om ikke ferjestandarden ble videreført, så blir en revidert utgave av denne benyttet ved beregning av normert ferjekostnad i inntektssystemet til fylkeskommunene, men da for å fordele en gitt økonomisk ramme.

Komiteen viser videre til ekspertutvalget for inntektssystemet for fylkeskommunene, som i sin rapport fra desember 2022 har en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene fra 2024, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av utvalgets tilrådinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at den gjeldende ferjedriftsstandarden i dag brukes veiledende for riksveiferjesamband og fylkesveiferjesamband som et grunnlag, både for de statlige overføringene og som mal for hvordan rutefrekvensen på de forskjellige sambandene skal være. Flertallet merker seg videre at nye krav til materiell samt svært svingende energikostnader har gitt spesielt fylkeskommunene utfordringer med å holde oppe rutefrekvensen på enkelte strekninger. Videre merker flertallet seg utvalget som har avgitt rapport om inntektsfordeling til fylkene. Flertallet merker seg at regjeringen skal forelegge Stortinget forslag om fordelingsnøkkel til fylker og kommuner. Videre viser flertallet til at regjeringen vil legge frem ny NTP til behandling for Stortinget våren 2024.

Flertallet mener at en avklaring om innføring av en ferjestandard ikke bør skje løsrevet fra disse to pågående prosessene.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, mener det er et viktig prinsipp at det er forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne, som skal prioritere hva frie midler skal brukes til, da de kjenner sine samband best og er nærmest til å vurdere hva tilbudet skal være på sambandene.

Dette flertallet viser videre til at en oppfølging av ekspertutvalgets rapport for inntektssystemet for fylkeskommunene snart kommer til behandling i Stortinget, og mener regularitet og forutsigbare åpningstider for ferjedriften bør være en del av det en da diskuterer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er likevel bekymret for utfallet av begge de to pågående prosessene – inntektsfordeling til fylkene og Nasjonal transportplan – og vil i fortsettelsen følge nøye med på hvordan regjeringen har til hensikt å innrette inntektssystemet slik at fylkene vil være i stand til å kunne tilby et rutetilbud som er hensiktsmessig for næringsliv og privatpersoner. Dette må også innebære at teknologiutvikling og overføring til et grønt skifte blir ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens nasjonale ferjestandard ikke fanger opp dagens reelle behov for frekvens og kapasitet i ferjetrafikken eller næringslivets behov som sådan. Disse medlemmer mener at nasjonal ferjestandard må løftes betydelig slik at denne er i tråd med trafikkbehovet, og bør finansieres deretter. Disse medlemmer viser til en situasjon der kutt i fylkeskommunale budsjett medfører reduksjoner i ferjetilbudet. Dette har store konsekvenser for mange, og særlig for næringslivet som er avhengig av et stabilt ferjetilbud for sin egen produksjon. Disse medlemmer viser til at praksisen medfører at enkelte veisystem stenger ned i perioder. Dette er ikke akseptert på andre deler av det norske veinettet som er åpent hele året og ikke blir regulert av årlige budsjett. Disse medlemmer viser til at mange ferjesamband langs hele kysten er langt over nasjonal ferjestandard både i frekvens og kapasitet. Det er ikke reelt at slike ferjesamband kan reduseres til dagens nasjonale ferjestandard, noe som i praksis viser at den nasjonale ferjestandarden med finansiering må innrettes etter den reelle minimumssituasjonen i de ulike ferjesambandene.

Disse medlemmer mener det skal være rammevilkår som sørger for regularitet og forutsigbare åpningstider for ferjedriften over hele landet. Ferjetilbudet skal kunne forbedres, men ikke reduseres uten videre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om en nasjonal standard for ferjetilbudet som gir forutsigbarhet for både folk og næringsliv langs kysten.»