Representantforslag om en 16-årsgrense for sosiale medier med krav om innlogging med BankID eller tilsvarende løsninger

De siste drøyt ti årene har en psykisk helseepidemi uten sidestykke brutt ut i en rekke land og rammet barn og unge. Utbruddet skjedde samtidig med at unge begynte å bruke mye tid på sosiale medier. Er det en sammenheng?

Å knytte folk sammen er bra. Sosiale medier er altså ikke internett generelt, e-post, videokommunikasjon som Zoom, dataspill, blogger eller smarttelefoner. Sosiale medier er digitale tjenester som har som forretningsmodell å motivere folk til å legge ut innhold på plattformen deres, dette innholdet får andre til å bli med, og personene på plattformen er produktet som selges til annonsører. Modellens pionér var Facebook, og senere har tjenester som Instagram, Tumblr, Twitter/X, Snapchat og TikTok kommet til.

Kraftig økning i psykiske lidelser blant unge

Økningen i unges psykiske problemer er stor i en rekke land fra rundt 2010, tross ulike sosiale og kulturelle forhold. I Norge viser UngHUNT-undersøkelsen at 44 pst. av jenter rapporterer om angst og depresjonssymptomer, mot 16 pst. av guttene, med en kraftig forverring fra 2006–2008 og fremover. På 1990-tallet meldte rundt 20 pst. av jentene og 10 pst. av guttene om psykiske plager. Hos voksne over 50 år derimot, viser tallene en bedring i den psykiske helsen. Tidligere var det motsatt, fordi aldring henger sammen med sykdom og helseplager. Noe har med andre ord skjedd med barn og unges oppvekstvilkår.

Noen mener dette bare handler om at det har blitt mindre stigma knyttet til å rapportere om psykiske plager. Begreper som «angst» og «depresjon» er riktignok blitt mer allmenne, men det er ikke disse begrepene UngHUNT benytter i spørreskjemaene. Her stilles spørsmål om engstelse, anspenthet, bekymringer, tristhet og håpløshet. At fortolkningen av spørsmålene har endret seg, er ikke dokumentert, og kvalitative studier viser at ungdom ikke misoppfatter spørsmålene eller overdriver i måten de svarer på.

Dessuten er det ikke bare selvrapportering som tyder på svekket psykisk helse blant unge. Her til lands vet man at antallet unge jenter som blir diagnostisert med en psykisk lidelse, har økt vesentlig siden 2010. Forekomsten av selvskading har økt, og det samme har angst, depresjon og spiseforstyrrelser.

Sterk vekst i bruken av sosiale medier

Den voldsomme veksten i unges psykiske problemer faller nøyaktig sammen i tid med fremveksten av sosiale medier. Fra 2009 til 2012 ble «liker»- og «dele»-knappene på Facebook introdusert, Apple kom med sin første telefon med frontkamera og Instagram ble etablert. I dag er ni av ti 9–18-åringer i Norge på sosiale medier og halvparten av alle ni- og tiåringer, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022.

Barne- og ungdomstiden er en sårbar utviklingsfase. I 10–19-årsalderen får jenter, i mye større grad enn gutter, forsterket selvbevissthet om sin egen kropp og økt usikkerhet om hvordan de passer inn i sitt sosiale nettverk. Sosiale medier, og spesielt Instagram, motiverer jenter til å legge ut bilder av seg selv, for så å bli gjenstand for den nådeløse dommen av antall likerklikk og kommentarer fra andre. Popularitet blir et nummer som alle kan se.

Sosiale mediers algoritmer, som skal gjøre at brukerne bruker mest mulig tid på plattformene, kan også være problematiske. De kan bidra til polarisering ved at de leder til stoff som omhandler flere av de samme standpunktene og tankene som man i utgangspunktet har. Sosiale medier kan dermed skape ekkokammer og mangel på forståelse for andre synspunkter i den offentlige debatten. Algoritmene premierer meninger som er sterke og skarpe, fordi det skaper «engasjement» og oppmerksomhet. Moderate stemmer drukner. Dette problemet forsterkes av at terskelen for å opptre sterkt kritisk og mobbende er mye lavere i digital kommunikasjon, fordi man ikke sitter overfor mottakeren av budskapet ansikt til ansikt.

Algoritmene leder også i mange tilfeller til ekstreme varianter av temaer som man har vist interesse for. Unge gutter som har sett på ordinære treningsvideoer på sosiale medier, kan for eksempel ende opp med å få feeden full av videoer av ekstreme muskler og dopingbruk. Fellesnevneren for mye av det man får se, er ofte sosiale sammenlikninger som brukeren kommer ugunstig ut av.

Sammenhengen mellom sosiale medier og psykiske problemer

Mange studier har sett på sammenhengen mellom skjermbruk og unges psykiske problemer. Konklusjonen er at den er forsvinnende liten. Den mest kjente av disse studiene kom i 2019 med en stor mengde data fra Storbritannia og USA, og viste at sammenhengen mellom skjermbruk og psykiske problemer ikke var større enn sammenhengen mellom psykiske problemer og å spise poteter. Meta viser til denne studien.

Problemet er at disse studiene ser på alle former for skjermbruk, inkludert tv-titting, skolearbeid på nettbrett og sending av tekstmeldinger til venner. Når forskere i stedet zoomer inn på sammenhengen mellom sosiale medier og unges mentale helse, blir den stor. Og når de kun ser på sammenhengen for jenter, blir den enda større (r=.20), større enn for eksempel sammenhengen mellom å bli utsatt for bly som barn og svekkede kognitive evner som voksen. Bly er strengt regulert for å unngå kontakt med barn, så hvorfor er ikke barns bruk av sosiale medier regulert?

De færreste foreldre ville med viten og vilje la barna sine bli hyppige brukere av noe som var så høyt korrelert med mentale lidelser som sosiale medier. Og effektene kan være enda større for de yngste jentene i 11–13-årsalderen som akkurat har kommet i puberteten, ifølge en ny studie.

Mye tyder på at sosiale medier ikke bare er sterkt korrelert med psykiske lidelser, men at de er en viktig årsak til det. Flere naturlige eksperimenter som sammenlikner personer som i en viss periode ikke bruker sosiale medier, med folk som bruker dem, viser negative effekter på psykisk helse av å bruke sosiale medier. I en slik studie ble tilfeldig valgte kvinnelige studenter bedt om å bruke Facebook, Instagram eller å gjøre en følelsesmessig nøytral oppgave på et nettbrett. De som brukte Instagram, viste lavere kroppstilfredshet, lavere positiv affekt og høyere negativ affekt.

En annen studie har sett på effekten av utrulling av Facebook på ulike universiteter i USA, sammenliknet med universiteter som ikke fikk Facebook på samme tid. Studentene som fikk Facebook, fikk en negativ utvikling i psykisk helse: økte symptomer på dårlig psykisk helse, særlig depresjon, og økt bruk av psykisk helsetilbud. Dette gjorde at karakterene også ble dårligere, ifølge studentene. Forskerne mener at årsaken til de psykiske problemene var at Facebook førte til ufordelaktige sosiale sammenlikninger.

Det er også flere studier som har sett på hva som skjer når områder som tidligere ikke har hatt høyhastighetsbredbånd, som er en forutsetning for å kunne ha velfungerende sosiale medier på en smarttelefon, får det. De viser at når denne bredbåndstilgangen kommer, svekkes den mentale helsen i området, særlig for jenter.

Instagram er verstingen, ifølge unge selv

I en britisk studie fra 2017 ble 1 500 tenåringer bedt om å vurdere hvordan de store sosiale mediene påvirket dem når det gjelder angst, ensomhet, syn på kropp og søvn. Instagram ble utpekt som versting, etterfulgt av Snapchat og Facebook.

Ifølge Metas egne interne undersøkelser, som ble lekket til Wall Street Journal, svarer de unge det samme:

«Tenåringer legger skylden på Instagram for økningen i angst og depresjon […] Denne reaksjonen var uprovosert og konsistent blant alle grupper.»

TikTok er en nyere tjeneste som det foreløpig foreligger få undersøkelser om, men det er grunn til å tro at effektene av TikTok tilsvarer effektene av Instagram.

Oppsummert tyder mye på at sosiale medier er en viktig årsak til den kraftig forverrede psykiske helsen blant unge. Timingen peker mot sosiale medier, studier viser en sterk sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykiske problemer, og naturlige eksperimenter og spørreundersøkelser blant de unge selv peker på sosiale medier som en årsak til psykiske problemer.

Noen forskere mener at det er for tidlig å konkludere, men selv de mest skeptiske vil heller ikke utelukke at sosiale medier er en årsak. Ettersom dette er et folkehelsespørsmål, mener forslagsstillerne at det er god grunn til å være føre var og agere på den informasjonen en har, og ikke vente på at årsakssammenhengen eventuelt blir enda tydeligere.

Et sosialt dilemma

Meta hevder at det bare er høyt forbruk av sosiale medier som er skadelig, og at hvis man bare kutter litt ned på tiden man er på plattformene, så er de uproblematiske for barn. Men dette stemmer ikke. Sosiale medier har endret barne- og ungdomstiden fullstendig. Har man først lagt ut en post, tenker man på hvilke reaksjoner man vil få, også når man ikke er online. Dette gjelder ikke minst unge jenter som legger ut bilder av seg selv. Legger man ut et uheldig bilde eller en klønete formulert tekst, kan man bli gjenstand for netthets og mobbing i etterkant. Og de som velger å ikke være på sosiale medier, blir utestengt av klassekameratene sine.

Meta forstår dette. I en intern presentasjon om Instagrams helseeffekter står det på et av lysarkene at

«foreldre forstår ikke og vet ikke hvordan de kan hjelpe. Dagens foreldre vokste opp i en tid før smarttelefoner og sosiale media, men sosiale media har fundamentalt forandret ungdomsårenes landskap.»

Kunstig intelligens kan gjøre sosiale medier verre

Kunstig intelligens har bredt om seg på rekordtid, enten det er i form av såkalte chatbots eller kunstige bilder av for ekspempel Donald Trump som blir arrestert av et aggressivt politi. Videoene som vil komme, vil trolig være enda mer overbevisende. De vil bli vanskelige å ikke tro på, ettersom hjernen vår er laget for å stole på sansene. Det krever ingen spesielle ferdigheter, ei heller penger, å lage bilder eller videoer som ser realistiske ut. Jo flere slike bilder og videoer som vil sirkulere, jo vanskeligere vil det bli å ha tillit til noe som helst. Kunstig intelligens vil også kunne frembringe såkalte superinfluensere, avatarer som ser ut som og oppfører seg som mennesker, og som kan gjøre attraktiviteten og avhengigheten av sosiale medier enda sterkere.

Barn er særlig utsatt for avhengighetsskapende og manipulerende internettplattformer. Det skyldes deres høye bruk av sosiale medier og deres uutviklede prefrontale korteks, den delen av hjernen som er mest ansvarlig for å ta beslutninger og kontrollere impulser. TikTok har blitt så populær blant barn bl.a. fordi deres kunstig intelligensdrevne algoritme er så god til å gjøre brukernes feed personlig. Andre plattformer kopierer TikTok, og en kan forvente at mange av dem blir enda mer avhengighetsskapende etter hvert som utviklingen av kunstig intelligens skyter fart.

Snapchats nye chatbot «My AI» er laget for å opptre som en venn av brukeren. En journalist og en forsker utga seg for å være barn og fikk chatboten til å gi dem svar på hvordan man kunne hindre lukten av hasj og alkohol, hvordan man kunne flytte Snapchat til en enhet foreldrene ikke visste om, og hvordan man kunne planlegge et seksuelt møte med en 31 år gammel mann. Korte forsiktighetsregler ble etterfulgt av munter støtte.

Snapchat sier at de jobber med å forbedre My AI, og det er godt mulig at den mest outrerte adferden til chatboter med kunstig intelligens vil bli redusert. Samtidig konkurrerer sosiale medier hardt for å hekte unge bruker stadig kraftigere. De økonomiske incentivene vil trolig drive selskapene til å utvikle overbevisende kunstige venner som tilfredsstiller og hengir seg til brukerne, uten å holde dem ansvarlige og uten å kreve noe av dem, ut over at de bruker tid på plattformen. Problemet er at vennskap er noe helt annet enn dette. Slike kunstige venner hjelper ikke unge til å lære seg de nødvendige ferdighetene til å håndtere kompleksitetene i sosiale relasjoner med andre mennesker.

Barna må beskyttes på nettet

Dagens samfunn beskytter barn på mange arenaer: Det er påbud om bilbelter og forbud mot blyholdig maling, det er aldersgrenser for alkohol, tobakk og pornografi, for å komme inn på kasinoer og for å jobbe som stripper eller som gruvearbeider. Men for barnas liv på internett er det få restriksjoner. Barn har nå tilgang til og ser på hardporno, de blir med i grupper som promoterer selvmord, de spiller pengespill eller de får betaling for å utføre seksuelle handlinger ved å lyve om alderen. Noen av barna som tar livet sitt, gjør det etter å ha blitt fanget inn i noen av disse farlige aktivitetene.

Forslagsstillerne mener det er på tide å gi foreldrene verktøyene de trenger for å slå tilbake. I USA la personvernloven for barn på nettet («Children’s Online Privacy Protection Act») i 1998 opp til at barna skulle være fylt 16 år før de kunne tillates å gi bort sine data og sitt privatliv. Men teknologiselskapene klarte å drive en vellykket lobbykampanje som gjorde at internetts voksenalder ble satt til 13 år.

Denne aldersgrensen gjelder for sosiale medier i dag. Regjeringen har foreslått å øke denne grensen til 15 år, men problemet er at dette er en papirbestemmelse som verken håndheves av selskapene eller andre i særlig grad.

I USA er beskyttelse av barn på sosiale medier noe av det eneste som forener republikanere og demokrater for tiden: To senatorer fra hvert parti har gått sammen for å fremme et forslag i senatet om en reell nedre aldersgrense på 13 år for å åpne kontoer og kommunisere med andre på sosiale medier.

Australia har vedtatt et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år som skal blokkere deres tilgang til appene. Den praktiske gjennomføringen utredes nå.

Forslagsstillerne foreslår at man også her i Norge stiller krav om aldersverifisering av brukerne på sosiale medier gjennom registrering og innlogging med BankID eller en tilsvarende løsning, og at aldersgrensen settes til 16 år, slik at barn skjermes i sin mest sårbare fase tidlig i puberteten.

Selv om det mot formodning skulle vise seg at sosiale medier ikke har noen direkte negativ effekt på unges psykiske helse i det hele tatt, kunne man trolig oppnådd flere positive effekter ved disse endringene: Når alle brukere må identifisere seg med korrekt alder, vil man kunne redusere problemet med at voksne overgripere lyver på alderen sin og kommer i kontakt med barn på sosiale medier som er i den tro at den voksne er et jevnaldrende barn. Dessuten vil barn med slike regler i større grad skjermes fra å dele privat informasjon på nettet som de senere kan komme til å angre på.

Det er en godt dokumentert sammenheng mellom utstrakt skjermbruk og bruk av sosiale medier på den ene siden, og lite søvn på den andre. Mangel på søvn henger i sin tur sammen med økt risiko for psykiske problemer og mindre læring på skolen. Så om en aldersgrense kan gi barn mer søvn, kan det bidra til bedre psykisk helse blant unge, uavhengig av hvordan innholdet i sosiale medier i seg selv virker på brukerne.

Til slutt kan mindre tid på sosiale medier gi muligheter for mer fysisk aktivitet og mer kontakt ansikt til ansikt, som barn trenger for å få en sunn utvikling, både fysisk og mentalt.

For barnas skyld må det gis mer makt til foreldrene og mindre til selskapene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om 16-årsgrense for sosiale medier med krav om registrering og innlogging med BankID eller tilsvarende løsninger.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen inviterte til å sende skriftlig høringsinnspill, og har mottatt 10 innen fristen 3. april 2025. Disse er publisert på komiteens nettside på stortinget.no.

Komiteen har forelagt representantforslaget for barne- og familieminister Lene Vågslid. Hennes vurdering av 1. april 2025 er vedlagt innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fungerende leder Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til representantforslaget om en 16-årsgrense for sosiale medier, med krav om innlogging med BankID eller tilsvarende løsninger.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at det har vært en kraftig økning i psykiske lidelser blant unge, og også stiller spørsmål om dette kan ha en sammenheng med at unge begynte å bruke mye tid på sosiale medier. Forslagsstillerne viser til at i dag er ni av ti 9–18-åringer samt halvparten av alle 9–10-åringer i Norge på sosiale medier. Det vises til undersøkelser og studier som kan peke mot at det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykiske lidelser, og også til at selv om noen forskere mener at det er for tidlig å konkludere med dette, så vil selv de mest skeptiske forskerne ikke utelukke at sosiale medier kan være en årsak til psykiske lidelser. Forslagsstillerne mener at barn og unge må beskyttes bedre på nett, og at det er på tide å gi foreldrene verktøyene de trenger for å slå tilbake.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at andre land har vedtatt forbud og nå utreder den praktiske gjennomføringen. I representantforslaget foreslås det at man her i Norge stiller krav om aldersverifisering av brukerne på sosiale medier gjennom registrering og innlogging med BankID eller tilsvarende løsning, og at aldersgrensen settes til 16 år.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for at man i dag ikke godt nok klarer å beskytte barn og unge fra skadelig innhold på sosiale medier og digitale plattformer, og at det er grunn til å se på hvordan man bedre kan sørge for at barn og unge har en trygg digital hverdag. Det er imidlertid flere ulike forhold som må veies opp mot hverandre for å komme frem til hvordan dette best kan løses.

De fleste høringsinnspillene er imot eller skeptiske til aldersverifisering, spesielt bruk av BankID som teknologisk løsning. De som er imot en aldersverifisering, mener at dette medfører en rekke risikoer for barn og voksnes rettigheter, kan øke det digitale utenforskapet og kan føre unge ut på mer risikable plattformer, og også at det er lett å kunne omgå systemer for aldersverifisering. De som er skeptiske til aldersverifisering, peker blant annet på at valg av teknologisk løsning må ivareta personvernet, ikke må føre til økt digitalt utenforskap og ikke må være avhengig av foreldrenes godkjenning.

Høringsinnspillene er noe mer positive til innføring av en myndighetsbestemt aldersgrense, men flere mener at en 15- eller 16-årsgrense er for høy. Det vises til at fastsetting av en aldersgrense må basere seg på konkrete, kunnskapsbaserte og faglige vurderinger, og at det er avgjørende at det finnes en riktig balanse mellom barn og unges rett til samfunnsdeltakelse og informasjons- og ytringsfrihet og deres rett til beskyttelse og personvern. Flere av høringsinnspillene peker også på viktigheten av at Norge implementerer EUs Digital Services Act og AI Act som et ledd i beskyttelsen av barn og unge på nett.

Komiteen viser til at også statsråden i sitt svarbrev deler forslagsstillernes bekymring og ønske om å beskytte barn og unge på nett. Statsråden beskriver at både det å innføre en aldersgrense i seg selv og aldersverifisering for å sikre at den er effektiv, er komplisert. Statsråden viser også til de avveininger som gjøres. Regjeringen utreder for tiden mulighetene for å innføre en aldersgrense for sosiale medier og aldersverifisering og arbeider også med å heve aldersgrensen i personopplysningsloven for når man kan samtykke til at informasjonssamfunnstjenester behandler personopplysninger. Statsråden er uenig i å sette grensen til 16 år og mener at vi må se hen til og harmonere aldersgrensen for sosiale medier med andre aldergrenser i lovverket. Statsråden viser til en rekke rettigheter en 15-årig har, og mener at det vil være urimelig for en 15-åring å kunne straffes og ta arbeid, men ikke kunne bruke sosiale medier. Statsråden peker også på det arbeidet som gjøres i EU på dette området.

Komiteen viser for øvrig til representantforslaget og statsrådens redegjørelse for regjeringens vurderinger i statsrådens svarbrev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillers intensjon om å beskytte barn og unge på nett og sette en høyere aldersgrense for sosiale medier. Disse medlemmer deler bekymringen om at barn og unge blir utsatt for mye skadelig innhold på ulike plattformer, og mener det må tas grep for å beskytte barn og unge i en veldig sårbar fase av livet. Alle barn skal ha rett på en trygg oppvekst og skal vernes mot skadelig innhold på nett.

Disse medlemmer viser til at mye av forslagsstillers begrunnelse for representantforslaget samsvarer med grunnlaget for at regjeringen er i en prosess med å innføre høyere aldersgrense for sosiale medier. Statsrådens svarbrev til representantforslaget viser til at det jobbes med å heve aldersgrensen i personopplysningsloven for når man kan samtykke til at informasjonssamfunnstjenester behandler personopplysninger, fra 13 til 15 år.

Disse medlemmer vil trekke frem at det i bakgrunnen for forslaget argumenteres med at fremveksten av sosiale medier med funksjoner og algoritmer som oppfordrer oss til å sammenligne oss selv med andre mennesker, henger tett sammen med veksten i psykiske lidelser blant unge. Disse medlemmer deler forslagsstillers oppfatning av at det er en sammenheng mellom unges bruk av sosiale medier og psykisk uhelse.

Når det gjelder fastsetting av en myndighetsbestemt aldersgrense, viser disse medlemmer til at regjeringen har foreslått at den bør ligge på 15 år. Disse medlemmervil påpeke at å alene innføre en aldersgrense vil ikke løse alle utfordringer, men det er ett av flere tiltak for at barn og unge skal bruke mindre skjerm, være tryggere på nett og oppleve mindre innhold som er skadelig for utviklingen deres. Disse medlemmer mener at aldersgrensen for sosiale medier bør henge sammen med andre relevante aldersgrenser og relevante lovverk. Regjeringens forslag om å sette aldersgrensen til 15 år begrunnes med at det samsvarer med aldersgrenser som strafferettslig lavalder, religiøs myndighetsalder og retten til å velge utdanning, inngå arbeidsavtaler og bestemme over egne penger.

Disse medlemmer peker på at aldersverifisering er en komplisert oppgave å realisere, og at den derfor må jobbes godt med før man lander på en løsning. Regjeringen Støre har vært opptatt av å ta politiske grep for at barn skal begrense skjermbruken, og for å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på sosiale medier og digitale plattformer. Grepene som har vært varslet, har vært mye omdiskutert, blant annet det som omhandler aldersverifisering og hva slags løsning man skal innføre. Disse medlemmer viser til diverse høringsinnspill og svarbrevet fra statsråden som er skeptiske eller negative til bruk av BankID som verifiseringsløsning. Det pekes på at det ikke er alle som har tilgang til BankID, noe som kan gjøre at det oppstår et skille eller digitalt utenforskap ved å benytte dette som løsning for aldersverifisering. Svarbrevet fra statsråden peker på prosesser i EU som har betydning for våre ambisjoner om en løsning for digital aldersverifisering. Det vises til at det jobbes med å utvikle en app som skal gi mulighet for aldersverifisering. Det pekes også på at det jobbes med å implementere Digital Services Act (DSA) i norsk lov. DSA skal beskytte barn og unge på nett blant annet ved å forby markedsføring spesifikt rettet mot barn og unge basert på personopplysninger.

Komiteen mener at barn og unge har rett på en trygg digital oppvekst, og at man må sørge for at barn og unge beskyttes mot skadelig innhold på nett og i sosiale medier. Komiteen deler derfor forslagsstillernes bekymring for at man i dag ikke godt nok klarer å beskytte barn og unge fra skadelig innhold på sosiale medier og digitale plattformer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i stortingsvalgsprogrammet for kommende stortingsperiode har vedtatt at Høyre vil innføre en myndighetsbestemt aldersgrense på 15 år for sosiale medier og kreve at norske brukere verifiserer sin alder, for eksempel med elektronisk ID. Det er imidlertid flere ulike forhold som må veies opp mot hverandre for å komme frem til hvordan dette best kan løses.

Disse medlemmer har merket seg at de fleste høringsinnspillene i denne saken er imot eller skeptiske til aldersverifisering, spesielt bruk av BankID som teknologisk løsning. Disse medlemmer er enige i at bruk av feil teknologi kan medføre en rekke risikoer for barn og voksnes rettigheter, kan øke det digitale utenforskapet og kan føre unge ut på mer risikable plattformer, og også at det er lett å kunne omgå en del systemer for aldersverifisering. Det er viktig at valg av teknologisk løsning ivaretar både barn, unge og voksnes person- og forbrukervern og retten til ytringsfrihet, kommunikasjon og informasjonsinnhenting og ikke medfører at de unge må være avhengig av foreldrenes godkjenning. Det er videre et behov for å gjøre en vurdering av hvordan man skal definere hva som er et sosialt medium, ikke minst med tanke på den stadige utviklingen av nye plattformer og de utfordringer dette medfører.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil også peke på viktigheten av at Norge implementerer EUs Digital Services Act (DSA) og AI Act, som et ledd i beskyttelsen av barn og unge på nett. Det er behov for å samordne dette arbeidet med EUs arbeid på området og se det i lys av det pågående arbeidet med å heve aldersgrensen i personopplysningsloven og behandlingen av dette spørsmålet i forslaget til ny barnelov.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor at det er behov for en grundig utredning av spørsmålet om innføring av aldersgrense og aldersverifisering for sosiale medier før det kan fattes et vedtak om dette, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en myndighetsbestemt 15-års aldersgrense på sosiale medier og krav til aldersverifikasjon. Utredningen må blant annet gjøre rede for hvordan et sosialt medium skal defineres, hvordan man best avveier behov for beskyttelse opp mot andre personlige rettigheter, og hva slags teknologiske løsninger som kan sikre en effektiv gjennomføring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2025.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Framstegspartiet deler forslagsstillarane si uro for dei digitale utfordringane barn og unge står overfor, og desse medlemene meiner det er heilt avgjerande å sikre betre vern mot skadeleg innhald og styrke personvernet i sosiale medium. Samstundes meiner desse medlemene at ei aldersgrense på 16 år er for høg.

Desse medlemene viser til at 15-åringar etter gjeldande lovverk har fleire sjølvstendige rettar og plikter, som mellom anna å kunne velje religion og politisk tilhøyrsle, inngå arbeidsavtalar og bli strafferettsleg ansvarlege. Det er derfor lite rimeleg at ein ungdom skal kunne bli halden strafferettsleg ansvarleg og kunne arbeide, men ikkje få bruke sosiale medium.

Når det gjeld forslaget om krav til innlogging via BankID eller tilsvarande løysingar, meiner desse medlemene dette er ei lite treffsikker og urettferdig løysing. BankID er i dag primært tilgjengeleg for personar over 13 år med samtykke frå foreldra, men det er store forskjellar i praksis, og ikkje alle ungdommar – eller vaksne, for den del – har tilgang til slike verktøy. Eit slikt krav vil difor kunne skape digitalt utanforskap og ekskludere grupper som av ulike grunnar ikkje har, eller kan få, BankID. Det gjeld både unge utan foreldre med digital kompetanse, personar utan bankforhold og nykomne flyktningar.

Desse medlemene meiner det er rett å vente på den varsla stortingsmeldinga Trygg digital oppvekst som regjeringa skal leggje fram før sommaren. Meldinga vil gi eit breiare og meir kunnskapsbasert grunnlag for å ta stilling til spørsmål om både aldersgrenser og aldersverifisering i digitale tenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at flertallet av høringsinstansene er negative til bruk av BankID for verifisering av alder. Det er flere usikkerhetsmomenter som ikke er godt utredet, når det gjelder bruk av BankID i denne sammenhengen og andre måter å verifisere alder på. Disse medlemmer vil understreke at innføring av en slik verifisering vil omfatte hele befolkningen og vil medføre omfattende mulighet for sporing av enkeltmenneskers bruk av sosiale medier, og dermed vil være svært utfordrende med tanke på personvern og privatliv for landets innbyggere. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke støtte innføring av aldersverifisering med bruk av BankID, og mener det er så store utfordringer med aldersverifisering for bruk av sosiale medier at dette trenger omfattende utredning før det kan vurderes på nytt.

Når det gjelder aldersgrense for å bruke sosiale medier, mener disse medlemmer det er en viktig avveining mellom å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning og å ivareta de unges rett til privatliv. Aldersgrensen som foreslås i dette representantforslaget, gjenspeiler ikke en 15-årings rettigheter og plikter ellers i samfunnet. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev hvor hun fremhever at 15-åringer kan ta seg arbeid og bli straffet. Det fremstår urimelig at de samme 15-åringene ikke skulle ha tilgang til sosiale medier. Mye i samfunnet foregår i dag via ulike sosiale plattformer. Disse brukes i stort omfang som informasjons- og administrasjonskanal for ulike aktiviteter både i idretten og i andre frivillige organisasjoners tilbud til barn og unge. Disse medlemmer viser også til at sosiale medier er viktig for en del unge som ikke får god og nødvendig informasjon om ulike sider av livet og samfunnet av sine foresatte, og at et forbud vil slå ekstra hardt ut for unge som utsettes for negativ sosial kontroll.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre er i utgangspunktet ikke imot at det fastsettes en nedre aldersgrense for bruk av sosiale medier. De fleste plattformene har i dag en nedre aldersgrense på 13 år, og mye ville vært bedre hvis man sørget for at denne ble overholdt. Det er skremmende når det vises til at over halvparten av 9- og 10-åringene bruker sosiale medier. Det er stor forskjell på mental utvikling og motstandskraft hos 9-åringer og 13-åringer, og de yngste barna er de aller mest sårbare. Ut over det mener disse medlemmer at det bør stilles langt strengere og tydeligere krav til de store teknologigigantenes regulering av innhold på de sosiale plattformene. Norge bør snarest implementere og ta i bruk det lovverket som er utarbeidet i EU på dette området. Skadelig innhold på internett og markedsføring rettet mot barn er et samfunnsproblem som må løses av samfunnet og ikke overlates til hvert enkelt individ eller hver enkelt familie alene.