Representantforslag om en uførereform som gir personer med gradert uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet

Arbeidskraften er landets viktigste ressurs og utgjør hele to tredjedeler av nasjonalformuen. Samtidig er andelen av befolkningen i alderen 18–66 år som mottar uføretrygd, betydelig høyere enn på begynnelsen av 1990-tallet og mye høyere enn i Norges nordiske naboland. Særlig har det vært en bekymringsfull økning blant de yngre.

Sysselsettingsutvalget (NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting) peker på at arbeid i mange tilfeller kan være helsebringende, bl.a. for personer med rygg- og skjelettplager og psykiske lidelser. Mange helseproblemer er plagsomme enten man er i arbeid eller ikke, samtidig som arbeid kan gi positive virkninger gjennom aktivisering, sosial kontakt og bedre selvbilde.

Utvalget viser til forskning som indikerer at tap av arbeid gir en kraftig økning i risikoen for å bli uføretrygdet, og at risikoen er større jo vanskeligere det er å skaffe nytt arbeid. Dette tyder på at det er en betydelig arbeidsevne hos mange som mottar uføretrygd. Likevel får bare en av fire nye mottakere av uføretrygd en gradert ytelse.

Riksrevisjonen viser til at det ikke er særlig mange flere nye med gradert uføretrygd etter at uførereformen ble innført. Sysselsettingsutvalget mener at hovedproblemet med dagens ordning er at den legger for liten vekt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Til tross for ønske om jobb og betydelig restarbeidsevne, er det ofte vanskelig for personer med helseproblemer å nå fram i konkurransen om jobber i det ordinære arbeidsmarkedet.

Sysselsettingsutvalget foreslår derfor en ny uførereform for å gi personer med gradert uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet. Personer med helseproblemer som gir nedsatt arbeidsevne, har i mange tilfeller lavere produktivitet også i den tiden de kan jobbe. Utvalget foreslår en ordning inspirert av Norges naboland, der et uførevedtak kan gi et anslag på reduksjonen i produktivitet per time, og arbeidsgiverne, kan betale en helsejustert lønn som tar høyde for redusert produktivitet. Uføretrygden gis da som kompensasjon for redusert timelønn, og eventuelt også for redusert arbeidstid. Dette vil øke de uføres attraktivitet på jobbmarkedet og gi dem større jobbmuligheter.

Parallelt med en slik endring må det gjøres en innsats i Nav med tilrettelegging, oppfølging og bistand for å finne jobber til den enkelte i privat eller offentlig sektor. I tillegg foreslår utvalget en inntektssikring ved arbeidsledighet for de som får arbeidsorientert gradert uføretrygd, noe som trolig vil kunne øke bruken av gradering ytterligere.

Dette vil kreve økte ressurser til Nav, men i sum vil gevinstene langt overstige disse kostnadene: Den uføre får bruke restarbeidsevnen sin og oppleve glede og mening, virksomhetene vil få sårt tiltrengt arbeidskraft og samfunnet får flere i arbeid og sparte utgifter. Sysselsettingsutvalget anslår grovt en samlet innsparing for det offentlige på rundt 17 mrd. kroner som følge av færre uføretrygdede og flere på gradert uføretrygd.

Liknende reformer har gitt gode resultater i Sverige og Danmark. I Danmark kom hele 83 pst. av deltakerne i arbeid to år etter at de kom inn i «fleksjobb-ordningen». I Sverige er det svært få under 30 år som får uføretrygd.

Utvalget foreslår at reformen innføres gradvis, i første omgang for tre målgrupper:

• Ordningen gjøres fullt ut gjeldende for nye, yngre søkere av uføretrygd.

• Det gjøres forsøk for personer med helseproblemer som gir nedsatt arbeidsevne i den jobben de har, men der det ikke vurderes at personen har bedre arbeidsmuligheter i andre jobber.

• På frivillig basis skal også personer med uførevedtak under dagens trygdeordning etter hvert få muligheten til å søke arbeid med helsejustert lønn.

Sysselsettingsutvalgets andre del (NOU 2021:2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting), der partene i arbeidslivet var med, foreslo å starte med kun det første forslaget for nye mottakere under 30 år.

Forsøket skulle være klart avgrenset og etterfølges av en evaluering organisert som et forskningsprosjekt. Partene i arbeidslivet skulle involveres i utformingen av både forsøket og evalueringskriteriene og delta i en referansegruppe som skulle følge prosjektet fra start til ferdigstillelse.

Regjeringen Støre fremmet forslaget om dette i statsbudsjettet for 2023 og satte av 35 mill. kroner til administrative kostnader. I budsjettforliket i Stortinget med Sosialistisk Venstreparti ble imidlertid forslaget droppet.

Forslagsstillerne er positive til alle forslagene fra sysselsettingsutvalgets første del, men vil for unge under 30 år ta utgangspunkt i det mer avgrensede forslaget som Støre-regjeringen fremmet i 2023-budsjettet, i håp om å samle et flertall i Stortinget

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år, som innebærer tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og at det avtales mellom partene i arbeidslivet at lønnen i disse tilfellene kan settes lavere enn lønn fastsatt på ordinære vilkår (helsejustert lønn).

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for personer med helseproblemer som gir nedsatt arbeidsevne i den jobben de har, men der det ikke vurderes at personen har bedre arbeidsmuligheter i andre jobber.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at personer med uførevedtak under dagens trygdeordning på frivillig basis etter hvert skal få muligheten til å søke arbeid med helsejustert lønn.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen ba i brev av 18. mars 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 1. april 2025 følger vedlagt. Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlige innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 122 S (2024–2025) fra Kristelig Folkeparti om en uførereform som gir personer med gradert uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet.

Komiteen viser til at forslaget innebærer å innføre en ordning med arbeidsorientert uføretrygd og såkalt helsejustert eller trygdejustert lønn. Forslagsstillerne viser til forslag som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen fremmet i 2023-budsjettet. Der ble det foreslått å utvikle et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge. Forsøket skulle innebære to virkemidler. Personer som ville få vedtak om arbeidsorientert uføretrygd, skulle få tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Etter avtale med partene i arbeidslivet skulle det åpnes for at lønnen i disse tilfellene kunne settes lavere enn lønn satt på ordinære vilkår, såkalt trygdejustert eller helsejustert lønn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets mål er full sysselsetting. Arbeidskraften er vår mest verdifulle ressurs, og vi trenger hele folket i arbeid for å løse de store utfordringene vi står overfor, og å sikre et verdiskapende næringsliv og en bærekraftig velferdsstat.

Disse medlemmer mener det er et felles politisk ansvar å legge til rette for at færrest mulig blir uføre.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å inkludere flere i arbeid, inkludert ungdomsgarantien i Nav for å sikre tett, tidlig og tilpasset oppfølging av unge brukere som står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser videre til Meld. St. 33 (2023–2024) – En forsterket arbeidslinje – Flere i jobb og færre på trygd. Meldingen legger frem flere nye grep for å øke overgangen til jobb og utdanning for unge og samtidig forebygge og begrense tilstrømningen til helserelaterte ytelser. Meldingen peker blant annet på langvarige lønnstilskudd for å bistå unge som står langt unna arbeidslivet og i større grad benytte varig lønnstilskudd som et alternativ til uføretrygd. Videre viser disse medlemmer til at Arbeids- og velferdsdirektoratet i tildelingsbrevet for 2025 har fått i oppdrag å bistå uføre som henvender seg til Nav, og det vurderes hvordan en best kan få på plass en ordning for å gi unge med uføretrygd målrettet informasjon om mulighetene for arbeidsrettet oppfølging. I meldingen foreslås det også utprøving av et nytt, arbeidsorientert ungdomsprogram og en rekke tiltak for å styrke bruken og effekten av arbeidsmarkedstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener tiltakene foreslått i Meld. St. 33 (2023–2024) vil være en mer hensiktsmessig måte å arbeide for målet om full sysselsetting, og støtter derfor ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at arbeidsorientert uføretrygd kan være en effektiv måte å gi mennesker med uføretrygd muligheter til å komme tilbake til arbeidslivet helt eller delvis. Disse medlemmer viser til at også Sysselsettingsutvalget foreslo dette, og at regjeringen Solberg fulgte opp utvalgets anbefalinger for å gi flere muligheten til å lykkes i arbeidslivet til tross for helseutfordringer.

Disse medlemmer beklager at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket for 2024 snudde og kom til enighet om å kutte bevilgningen til arbeidsorientert uføretrygd.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre og de som er på vei til å bli uføre under 30 år, som innebærer tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for personer med helseproblemer som gir nedsatt arbeidsevne i den jobben de har, og der det ikke vurderes at personen har bedre arbeidsmuligheter i andre jobber.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at personer med uførevedtak under dagens trygdeordning på frivillig basis skal få muligheten til å søke arbeid med helsejustert lønn.»

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke arbeidslinjen og bidra til at flere med restarbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Disse medlemmer vil påpeke at flere tiltak er vedtatt igangsatt og derfor burde få virketid før man implementerer store nye reformer.

Disse medlemmer vil også understreke at det må legges vekt på individuell tilrettelegging, og at nye tiltak ikke må gjøre det mer krevende for arbeidsgivere og arbeidssøkere å finne praktiske løsninger.

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2024 var satt av midler til et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, og at forsøket var under utvikling i samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er uheldig at prosjektet ble lagt på is som følge av budsjettforliket mellom daværende regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener at innsatsen heller bør rettes mot å videreføre og realisere dette forsøket fremfor å starte nye prosesser med nye føringer og nye runder med utredning.

Disse medlemmer viser til at det allerede er fremmet forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 150 S (2024–2025), jf. Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, om å gjenoppta forsøket med arbeidsorientert uføretrygd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at likelønnsprinsippet i norsk arbeidsliv er viktig, og at forslagene i Representantforslag 122 S (2024–2025) utgjør en trussel mot dette prinsippet. Disse medlemmer ønsker ikke et arbeidsliv der utbetalt lønn avhenger av arbeidsinnsats og arbeidsevne fra dag til dag. Et slikt system vil bety større lønnsforskjeller på arbeidsplassen, et A- og B-lag på jobb. Disse medlemmer er bekymret for byråkratiet som kreves for å kontinuerlig vurdere og justere utbetalinger som følge av forslagene som fremmes.

Disse medlemmer viser til skriftlig innspill fra Parat Nav, som gjenspeiler tidligere innspill om arbeidsorientert uføretrygd fra arbeidstakerorganisasjonene som organiserer de ansatte i Nav.

Disse medlemmer ønsker å understreke at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjennom budsjettenigheten for statsbudsjettet 2024 ikke ønsket et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at trygdejustert lønn – eller arbeidsorientert uføretrygd som det omtales som i representantforslaget, innebærer at uføretrygdede personer får lavere timelønn enn kolleger for utføring av samme type arbeid. Dette vil ikke være mulig å praktisere uten et komplisert regelverk og et tilhørende omfattende byråkrati. Det vil kontinuerlig føre til gnisninger på arbeidsplassene om hvem som er berettiget til tarifflønn, kontra de som skal ha trygdejustert lønn. Størrelsen på den trygdejusterte lønnen blir også et tilbakevendende tema om arbeidsevnen til den uføretrygdede endres. Det er også uenighet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden om hvorvidt trygdejustert lønn kan innføres i bedrifter både med og uten tariffavtale.

Dette medlem viser videre til at arbeidsorientert uføretrygd som begrep også er misvisende, da det tilslører det faktum at det er betalingen for arbeidet – altså lønn for arbeidet – som er forskjellig. Begrepet må derfor skrotes.

Dette medlem viser til romertall V i komiteens tilråding i Innst. 150 S (2024–2025) om En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, jf. Meld. St. 33 (2023–2024), som fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som skiller ut ’Varig lønnstilskudd’ som en egen budsjettpost i statsbudsjettet.»

Dette medlem mener det er riktig og viktig at bruken av lønnstilskudd økes, og at varig lønnstilskudd vurderes som et alternativ til varig uføretrygd. Statlig lønnstilskudd til bedrifter som sysselsetter arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, er et langt bedre alternativ enn trygdejustert lønn.

Dette medlem vil også sitere følgende fra statsrådens svarbrev, hvor statsråden omtaler forsøket med trygdejustert lønn:

«Jeg vil i den sammenheng også understreke at selv om vi hadde startet et forberedende arbeid sammen med partene i arbeidslivet om et slikt forsøk, gjensto det en rekke vanskelige spørsmål som ikke var endelig på plass. Et slikt forsøk kan ikke gjennomføres utelukkende basert på politiske vedtak, da det blant annet krever tilpasninger i tariffavtaler, arbeidsgivere som er interessert i å bidra med nye arbeidsplasser og tilpasninger i både lovverk og ikt-systemer.»

Dette medlem støtter på denne bakgrunn ikke noen av forslagene i representantforslaget.