Representantforslag om å styrke ofrenes stilling og øke bruken av omvendt voldsalarm

Altfor mange blir utsatt for vold i nære relasjoner. Særlig kvinner og barn er utsatt for dette. Kampen mot vold i nære relasjoner er en viktig frihetskamp for forslagsstilerne. Én av ti kvinner har opplevd alvorlig vold fra en partner. Vold ødelegger menneskers liv, og vold og dårlige oppvekstforhold gir dårligere helse og høyere risiko for å bli rekruttert inn i annen kriminalitet.

Ifølge Menon Economics (2023) forårsaker vold utgifter for 92,7 mrd. kroner. Vold i nære relasjoner er et forvarsel på det mest alvorlige utfallet.

Den nasjonale drapsoversikten for 2024 (Politiet 23.01.25. Nasjonal drapsoversikt for 2024) viser det høyeste antallet drap i nære relasjoner de siste ti årene. Av 37 ofre ble 24 drept av noen de hadde en nær relasjon til. I 2024 var 21 ofre kvinner, og med det var 2024 det året i den siste tiårsperioden med den høyeste andelen kvinnelige drapsofre, hvor nesten 6 av 10 drepte var kvinner.

I 2024 registrerte politiet 3 545 meldinger om vold i nære relasjoner. Det utgjør en økning på nesten 13 prosent sammenlignet med året før. Ifølge politiet er det en økning i nesten alle politidistrikt (Politidirektoratet 06.03.25. Pressemelding: Vold i nære relasjoner er en vedvarende samfunnsutfordring).

Samtidig som antall saker om vold i nære relasjoner går opp, går oppklaringsprosenten ned. Oppklaringsprosenten pr. 2. tertial 2024 er på 24,4 prosent (Politidirektoratet: Politiets 2. tertialrapport 2024).

Forslagsstillerne mener disse tallene viser at innsatsen mot vold i nære relasjoner må trappes opp. Forslagsstillerne mener det trengs en forsterket innsats for å forebygge vold i nære relasjoner, og for å etterforske og stille voldsutøvere til ansvar. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å beskytte ofrene for kriminalitet bedre. Hensynet til ofrene skal veie tyngre.

Forebygging av vold i nære relasjoner må starte tidlig. God oppfølging av familier gjennom helsestasjon, barnevern, barnehage og skole er viktig. Forslagsstillerne mener at alle kommuner bør ha en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Politiets kapasitet til å etterforske saker om vold i nære relasjoner må opp. De siste årene har antall politifolk i politidistriktene blitt redusert, samtidig som kriminaliteten har økt. Forslagsstillerne viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en kraftig styrking av politiet, og viser særlig til Høyres forslag om å styrke påtalekapasiteten for å øke bruken av omvendt voldsalarm.

RISK (risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner) er et viktig prosjekt for å forebygge vold i nære relasjoner. Forslagsstillerne mener RISK-enheter må etableres i alle politidistrikter.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig å plassere ansvaret for å bære voldsalarm på voldsutøveren. Selv om Stortinget har vedtatt nødvendige lovendringer, og bruken av omvendt voldsalarm går opp, er det ikke tilstrekkelig. Omvendt voldsalarm bør være hovedregelen. Dette kan også innebære at voldsutøvere må flytte fra sine nærområder. Det vil være et inngripende tiltak, men forslagsstillerne mener det er voldsutøveren som bør leve med inngripende tiltak, ikke offeret.

Kontaktforbud er et forbud mot å oppholde seg et sted eller mot å ha kontakt med bestemte personer. Kontaktforbud kan fastsettes for inntil fem år eller for alltid. Forslagsstillerne mener at flere eksempler den siste tiden viser at terskelen for evigvarende besøks- og kontaktforbud er for lav. Forslagsstillerne mener at terskelen bør senkes for å ivareta hensynet til offeret. Personer som blir dømt for vold i nære relasjoner eller andre alvorlige voldshandlinger, skal som hovedregel ilegges evigvarende kontaktforbud mot voldsoffer og relevante pårørende.

Personer som har blitt utsatt for vold, og deres pårørende skal ikke trenge å se seg over skulderen i frykt for å møte voldsutøveren på butikken. Kriminalomsorgen varsler ofte ved løslatelse og permisjoner, men det trengs klare rutiner for varsling slik at det ikke blir ulik praktisering i ulike deler av landet, selv for saker med lik alvorlighetsgrad. Det må etableres rutiner for automatisk varsling til etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner.

Forslagsstillerne har merket seg at regjeringen har sendt på høring et forslag om å endre regelverket slik at det blir innført varslingsplikt der domfelte har overtrådt lovbrudd med strafferamme på fengsel inntil 6 år eller høyere mot den personlige frihet og fred, voldslovbrudd og seksuallovbrudd, med mindre det foreligger fare for domfeltes liv eller helse. For øvrige lovbrudd videreføres gjeldende rett, der varslingsplikten beror på en skjønnsmessig vurdering av om visse vilkår er oppfylt. Det foreslås også å utvide området for varsling i forhold til gjeldende rett. Forslaget har høringsfrist 1. april 2025.

Forslagsstillerne mener regjeringen raskt må komme til Stortinget med et lovforslag, og at det i lovforslaget må legges til grunn at kriminalomsorgen også har plikt til å varsle om korte permisjoner.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for å senke terskelen for å ta i bruk evigvarende kontaktforbud, herunder vurdere om det som hovedregel skal ilegges evigvarende kontaktforbud der personer er dømt for mishandling i nære relasjoner.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest innen 1. oktober 2025 komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer plikt til å varsle etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner av domfelte.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg om forslaget i brev av 28. mars 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og M arte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, vil understreke at en av statens viktigste oppgaver er å beskytte sine innbyggere, herunder sikre at rettssystemet ivaretar hensynet til ofrene for voldskriminalitet i nære relasjoner. Volden skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd, og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for en aktiv samfunnsdeltakelse. Dessverre er det mange tilfeller der volden i ytterste konsekvens fører til tap av liv.

Komiteen mener det derfor er bekymringsfullt at antallet anmeldelser om vold i nære relasjoner i fjor økte med rundt 13 pst. sammenlignet med året før – til tross for at politiet de senere årene har iverksatt flere tiltak. Dessverre har oppklaringsprosenten av slike saker sunket.

Komiteen viser til at Norge er forpliktet gjennom internasjonale menneskerettighetskonvensjoner til å forebygge og bekjempe slik kriminalitet. Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er i tillegg et stort samfunns- og folkehelseproblem som vi som fellesskap har et ansvar for, og som krever økt oppmerksomhet og et tverretatlig samarbeid.

Komiteen viser til at regjeringen i desember 2023 fremmet en egen proposisjon for Stortinget med en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (Prop. 36 S (2023–2024)) og Stortingets behandling av denne i Innst. 259 S (2023–2024). Opptrappingsplanen skal legge til rette for å forebygge vold og overgrep, beskytte og hjelpe voldsutsatte, ansvarliggjøre, straffeforfølge og tilby behandling til voldsutøvere.

Komiteen viser til representantforslaget, der forslagsstillerne tar til orde for en gjennomgang av regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, innføring av evigvarende kontaktforbud, samt et initiativ om innføring av plikt til å varsle etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner av domfelte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe med mandat om å utrede en lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Arbeidet skal ferdigstilles våren 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til brev fra Justis- og beredskapsdepartementet datert 28. mars 2025, hvor det bekreftes at arbeidet med å sikre ofre for vold i nære relasjoner og en effektiv strafforfølgelse av slike saker er høyt prioritert, både av regjeringen og tilhørende etater.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har lagt fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (Prop. 36 S (2023–2024)). Planen inneholder over 120 tiltak for å forebygge og avdekke vold og overgrep i større grad, gi bedre oppfølging til voldsutsatte, øke kompetansen, styrke samarbeidet mellom tjenester og sektorer, samt legge til rette for at saker om vold og overgrep prioriteres høyere i hele straffesakskjeden.

Disse medlemmer peker på at regjeringen arbeider med å implementere RISK-modellen i alle politidistrikt, samt utvikle nasjonale kvalitetskriterier for modellen. En avgjørende suksessfaktor er at politiet har god tilgang på personell med helse- og sosialfaglig kompetanse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjennom statsbudsjettene for 2024 og 2025 har bidratt til en betydelig satsing på styrket fagledelse i den høyere påtalemyndighet, økt etterforskningskapasitet og kompetanse i politiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler problembeskrivelsen i representantforslaget og forslagsstillernes intensjon om at ofrenes stilling bør styrkes og at ansvaret bør plasseres hos voldsutøver. Disse medlemmer vil vise til at dette er en problematikk Fremskrittspartiet har satt fokus på over lengre tid, og fremmet flere forslag om å gjøre noe med. Senest ved representantforslag om å bedre ofrenes rettigheter ved vold i nære relasjoner og innføre permanent besøksforbud av 19. februar 2025, jf. Dokument 8:97 S (2024–2025) jf. Innst. 269 S (2024–2025). Dette forslaget ble debattert i Stortinget den 13. mai 2025.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte samtlige av representantforslagets tre forslagspunkter.

Omvendt voldsalarm

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre utelukker ikke at det på sikt kan være aktuelt å vurdere ytterligere justeringer av reglene om elektronisk kontroll, men at når nytt regelverk for bruk trådte i kraft for under et år siden og innføringen av bestemmelsen i straffeprosessloven § 222 g innebar en betydelig utvidelse i adgangen til å bruke elektronisk kontroll, er det naturlig å la den nye ordningen virke en tid før man vurderer behovet for endringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som rammes av flere ulike bestemmelser i straffeloven, og er blant lovbruddene som skal gis prioritet i straffesaksbehandlingen.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at elektronisk kontroll av kontakts- og besøksforbud er effektive kontrolltiltak som legger byrden over fra voldsofferet til voldsutøveren. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering foreslo endring i straffeprosessloven, § 222 g, som deretter ble vedtatt gjennom Stortingets lovvedtak i desember 2023. Lovendringen innebærer en betydelig utvidelse i adgangen til å ilegge elektronisk kontroll. Etter disse medlemmers vurdering legger derfor lovverket, og de føringene som er gitt av Riksadvokaten for påtalemaktens praktisering, allerede til rette for at elektronisk kontroll av besøksforbud og kontaktforbud kan benyttes i tråd med intensjonen i representantforslaget.

Evigvarende besøksforbud

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre understreker at kontaktforbud etter straffeloven § 58 som hovedregel ilegges for en bestemt tid, inntil fem år. Kontaktforbud kan likevel ilegges på ubestemt tid når «særlige grunner tilsier det».

Disse medlemmer viser til at kontaktforbud griper inn i bevegelsesfriheten, som er vernet av Grunnloven § 106 og EMKs tilleggsprotokoll 4 artikkel 2 nr. 3. Slike inngrep må være nødvendige og forholdsmessige ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Dette tilsier at kontaktforbud på ubestemt tid bør forbeholdes tilfeller hvor det foreligger et konkret og dokumentert behov, og at vilkåret om «særlige grunner» er godt egnet til å ivareta dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil påpeke at selv om kontaktforbud som hovedregel skal ilegges for en bestemt tid inntil fem år, kan det likevel ilegges på ubestemt tid når «særlige grunner tilsier det». Gjeldende bestemmelse gir dermed domstolene adgang til å foreta en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak, der hensynet til fornærmede og behovet for beskyttelse vil stå sentralt. Disse medlemmer avviser ikke at det kan være aktuelt å styrke hensynet til ofre og pårørende sterkere enn i dagens lovverk, blant annet for å redusere belastninger som følge av gjeldende tidsbegrensning for besøksforbud. Behovet for eventuelle endringer i vilkårene og varigheten av besøksforbud bør imidlertid vurderes nærmere i den videre oppfølgingen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Varsling av ofre og pårørende

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering sendte på høring et forslag om varsling av ofre og pårørende, i desember 2024. Høringsforslaget innebærer en innstramming i varslingsplikten for kriminalomsorgen uten dagens skjønnsmessige vurdering, ved permisjoner og løslatelse. Høringsfristen gikk ut 1. april 2025 og følges nå opp i departementet.

Disse medlemmer mener derfor at intensjonen i representantforslaget allerede er ivaretatt gjennom lovvedtak eller pågående lovarbeid, og viser for øvrig til statsrådens redegjørelse i svarbrevet til komiteen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for å senke terskelen for å ta i bruk evigvarende kontaktforbud, herunder vurdere om det som hovedregel skal ilegges evigvarende kontaktforbud der personer er dømt for mishandling i nære relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest innen 1. oktober 2025 komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer plikt til å varsle etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner av domfelte i saker om voldskriminalitet i nære relasjoner.»